Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et profesjonsperspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUMA300 Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Fagpersoner: Dag Husebø, Brit Hanssen, Inger Benny E. Tungland Introduksjon: Emnet bygger på nasjonale føringer for veilederutdanning av veiledere for nyutdannede lærere og på grunnstudiet Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv. Dette er et fordypningsemne som kan søkes innpasset i masterutdanninger. Emnet gir teoretiske og etiske perspektiver på profesjonskunnskap, veiledning og kollegial samhandling som redskap for læreres videreutvikling av lærerkompetansen. Læringsutbytte: Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i de fire hovedtemaene som er vist til under innhold. Fullført og bestått eksamen i emnet kvalifiserer for veiledningsoppgaver for nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Læringsutbytteformuleringer: I. Veiledning, kommunikasjon og samspill teoretiske og forskningsbaserte tilnærminger til veiledningsfeltet generelt og til profesjonell yrkesfaglig veiledning spesielt både på individ og gruppenivå profesjonsetiske dilemmaer og maktforhold i samspillsituasjoner og veiledning som moralsk virksomhet meta -kommunikasjon og meta - veiledning Studenten har ferdigheter i å: planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne ulike veiledningsmøter alt etter person, sak og situasjon analysere og diskutere praktiske veiledningssituasjoner i et meta-perspektiv utvikle kritisk bevissthet rundt egen kommunikasjons- og samspillskompetanse problematisere yrkesetiske spørsmål og argumentere for moralske valg 1
II. Læring og lærerarbeid læringsteorier og teorier for profesjonell utvikling- og identitet kompleksitet og dilemmaer i lærerarbeidet i barnehage og skole nyutdannede som grensekryssere Studenten har ferdigheter i å: analysere og fortolke ulike læringskontekster som grunnlag for profesjonell veiledning med nyutdannede lærere planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne veiledning for nyutdannede læreres profesjonelle utvikling ut fra sentrale læringsteoretiske prinsipper diskutere læring, profesjonell utvikling og veiledning i lys av profesjonsetiske og læringsteoretiske perspektiver vurdere egen og andres praktisering av veiledning og bidra med ulike typer tilbakemeldinger og konstruktive framovermeldinger diskutere ulike dilemmaer knyttet til lærerarbeidet og til veiledning som bidrag til profesjonell utvikling og identitet III. Organisasjon, kultur og utvikling ulike samarbeidskulturer i barnehage og skole og kulturens betydning for profesjonslæring i virksomheten nyutdannede lærere som ressurs i utviklingen av barnehage og skole om overgangen utdanning yrke som møte mellom ulike kunnskaps -og kulturmøter Studenten har ferdigheter i å: samhandle med kolleger, ledelse og andre aktører i barnehage/skole om profesjonslæring i virksomheten planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne profesjonslæring som går over tid her også utviklingsarbeid i virksomheten vurdere samarbeidskulturer i lys av teori og forskning om organisasjonskultur diskutere ulike spenningsfelt og dilemmaer knyttet til profesjonslæring i virksomheten IV. Profesjonskunnskap profesjon, profesjonskunnskap og profesjonskultur forskningsbasert kunnskap om vilkår, forutsetninger og redskaper når det gjelder å utvikle en profesjonell identitet evidensbaserte - og skjønnsmessige vurderinger i lærerarbeidet 2
Studenten har ferdigheter i å: planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne ulike kvalifiseringstiltak for nyutdannede lærere med tanke på deres profesjonsutvikling gjøre rede for og diskutere nyutdannede og erfarne læreres utvikling og vilkår for utvikling i lys av profesjonsteoretiske og profesjonsetiske perspektiv diskutere lærergruppens standarder og yrkets status i vår tid diskutere profesjoner, profesjonskunnskap og sammenligne særtrekk ved profesjonsgrupper reflektere over egen profesjonelle identitet Innhold: Innholdet i veilederutdanningen er formulert i fire hovedtemaer som står i uprioritert rekkefølge. I) Veiledning, kommunikasjon og samspill, II) Læring og lærerarbeid, III) Organisasjon, kultur og innovasjon og IV) Profesjonskunnskap. Temaene vil i hovedsak bli behandlet som sammenhengende deler. Progresjonen fra grunnstudiet viser seg ved et større abstraksjonsnivå. Analytisk evne, kommentatorkompetanse og distanse til praktiske erfaringer, teorier og litteratur blir vektlagt. Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: Søkerne må ha gjennomført og fått godkjent grunnemnet Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv eller tilsvarende grunnemner fra andre høgskoler/universiteter. Vurdering: Vurderingsmåtene speiler læringsutbytteformuleringene og er av både teoretisk og praktisk karakter. Vurderingsform Karakter/Vekting Varighet/omfang Hjelpemiddel Hjemmeeksamen Inidviduelt eller i grupper Praksis A-F 80 % Bestått/ikke bestått 20% 3 dager Alle 6 timer *Ved ikke-godkjent resultat gis ny og utsatt prøve i henhold til eksamensforskriften til UiS Obligatoriske aktiviteter som må være innfridd: I. Obligatorisk tilstedeværelse på samlinger, basisgrupper og praksis. II. Skriftlige arbeidskrav i samlemappe a) Koreografere og gjennomføre et veiledningsmøte med en nyutdannet lærer/kollega som følges av en læringslogg etter mottatt meta-veiledning med en kursdeltaker b) Koreografere og gjennomføre et meta-veiledningsmøte med kursdeltaker som følges av en læringslogg c) Basisgruppemøter der to er med referat og ett er gjennomført som fokusgruppesamtale 3
d) Presentasjon av kapittel eller artikkel fra pensum på en samling. Basisgruppene har ansvar e) Oppsummerende meta - kognitiv tekst med refleksjoner over egen profesjonelle kunnskap og praksis. Alle obligatoriske aktiviteter skal være innfridd for å få godkjent studiet. Aktiviteter som ikke er gjennomført må tas igjen ved neste ordinære studiegjennomføring De skriftlige arbeidskravene samles og leveres som en elektronisk samlemappe på itslearning ved studiets slutt. Åpent for privatister: Nei Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Søkere med annen veilederutdanning kan etter søknad få godkjent deler av tidligere studier som deler av dette studieemnet. Søknaden må inneholde dokumentasjon på tidligere oppnådd kompetanse. Studentevaluering: Fortløpende gjennom vurderingsdialoger og referater. Vurdering av studiet i forhold til læringsutbytte til slutt. Arbeidsformer: Det vil bli lagt til rette for varierte og deltakende arbeidsmåter som skal fremme læringsutbytteformuleringene. Forelesninger, diskusjoner, veiledningsøvelser, fokusgruppesamtaler, presentasjoner. Praksis: I dette studieemnet er praksis knyttet til meta-veiledning (altså veiledning på veiledningen) som et viktig medierende redskap for utvikling av egen og hverandres profesjonskompetanse. Det innebærer at studentene (kursdeltakerne) skal være veiledere i hverandres veiledning. Praksiskomponenten organiseres som 3 møter á 2 timer, med tilhørende koreografier og læringslogger Litteratur/pensum er satt opp under hovedtemaene. Artikler/kapitler merket med * blir trykket i kompendium som kan bestilles/kjøpes: Jan Ciekals, Invivo, Det humanistiske fakultet, medio juni 2012. janc@invivo tlf. 51833480. Veiledning, kommunikasjon og samspill Afdal, G. (2011) Veiledning som moralsk handling. I T. Karlsen (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. 4
Balzersen, Rolf K. (2008). Å samtale om samtalen, veiledning og kommunikasjon. Bergen. Fagbokforlaget. Bjørndal, C. (2011). Hva er kvalitet i veiledning? I T.Karlsen (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. *Løgstrup, K. (2000). Den etiske fordring (kap.1 og 3), Oslo: J. W. Cappelen forlag. Løw, O. (2009). Pædagogisk vejledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag. *Skagen, K. (2000). Modellæring og veiledning. I K. Skagen (red.). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Læring og lærerarbeid Bjørndal, C,R, P.(2011). Hva slags kompetanse trenger veilederen?. I Karlsen, T.(red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. *Engeström, Y. og Sannino, A. (2010). Studies of expansive learning: Foundations, findings and future challenges, Educational Research Review, EARLI, Vol.5 issue 1, s. 1-24 *Kvernbekk, T. (1995). Om erfaringstyranni og teorityranni. Et vitenskapsteoretisk perspektiv på forholdet teori praksis. Nordisk Pedagogik nr.15 Lahn, L.C. og Jensen, K. (2008). Profesjon og læring. I A. Molander og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. *Munthe, E. (2005). Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 431-445 Raasen, F.D. (2010). Læring i yrket i møtet mellom erfarne og nyutdannede. I T.L.Hoel, G. Engvik og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademiske forlag. *Raaen, F.D. og Aamodt, P.O. (2010). Samarbeidsrelasjoner i skolen og læreres kvalifikasjoner. I Haug, P. (red.) Kvalifisering til læraryrket, Oslo: Abstrakt forlag A/S. *Ziehe, T. (1989). Ambivalenser og mangfoldighed. (S. 37 73). København, Politisk Revy. Organisasjon, kultur og utvikling *Achinstein, B. (2006). New teacher and mentor political literacy: reading, navigating and transforming incuction contexts. Teachers and Teaching: theory and practice. Vol.12, No 2, s.123-138 Larsen, A.S. ( 2011). Mentorvirksomhet og kollektive læringsprosesser. I T. Karlsen, (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. 5
*Little, J.W.(2007). Teachers Accounts of Classroom Experience as a resource for Professional Learning and Instructional Decision Making. I P. A. Moss (red.) Evidence and Decision Making, NSSE Yearbook, Vol. 106, issue 1 *Raaen, F.D. og Aamodt, P.O. (2010). Samarbeidsrelasjoner i skolen og læreres kvalifikasjoner. I P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket, Oslo: Abstrakt forlag A/S. Profesjonskunnskap Grimen, H. og Terum, L.I. (2009). Profesjonsutøvelse kvalitet og legitimitet. I H. Grimen og L.I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, Oslo. Abstrakt forlag. Grimen, H.(2008). Profesjon og kunnskap. I H. Grimen og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier, Oslo: Universitetsforlaget. Heggen, K. (2008). Profesjon og identitet. I H. Grimen og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier, Oslo: Universitetsforlaget. Rønnestad, M. H. (2008). Profesjonell utvikling, I A. Molander og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier, Oslo: Universitetsforlaget. *Solbrekke, T.D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education. Vol. 33, no. 4 *Solbrekke, T. D. og Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic studies in education, Vol 31 (s.194-209) *Østrem, Sissel (2011). Veiledning på egne eller andres vilkår. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3 (228-238) 6