Marspost 2011 BLÅ avdeling Refleksjoner rundt noe av det som har skjedd i forrige periode; UKE 3-10: Forskrift om rammeplan for barnehagen 2006: 2.3. Læring Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle læringssituasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er knyttet til hverdagsaktiviteter og her- og nå-situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Med dette utdraget fra rammeplanen i bakhodet, benytter jeg meg av situasjonen i garderoben til å lære Christian Frederik om høyre og venstre; Han viser meg høyre ben og venstre ben. Jeg sjekker ut om han kan vise meg høyre og venstre arm. Han nøler litt og bytter om i dette forsøket. Jeg peker på hva som er høyre og venstre øre, og peker på nesa midt i ansiktet. Så peker han selv på nesa og sier: Der er høyre nesebor. Og det stemmer.
Jeg er imponert og lurer på hvor han har lært dette. Han svarer: Det har jeg lært akkurat nå! Som dere kanskje har oppdaget, bruker vi slike praksisfortellinger når vi skal vurdere arbeidet vårt, (pedagogisk dokumentasjon)og samtidig beskrive hva som skjer i samspillet mellom barn og voksne. Denne situasjonen forteller meg hvilke muligheter vi har for læring spesielt i de uformelle her- og nå-situasjonene. Jeg var i en samtale med en lærer, og hun lurte på hvordan vi orket å kle på og av så mange barn. Hun så på denne situasjonen bare som en overgang til enten et friminutt eller til en ny klassetime. Garderoben er klasserommet vårt. Der finnes det nesten ubegrenset muligheter for læring. Karnevalet: Nok en gang har vi gjennomført en god periode. Alle klubbene har jobbet utrolig bra med forberedelser til karnevalet. Vi har lest, sunget, dramatisert, tegnet, modellert, klippet og limt, bilder. Vi var spent på hvordan vi skulle få synliggjort barns medvirkning i dette arbeidet. Det er lett å si det, men gjør vi det i praksis?
Vi opplevde at barna etter hvert tente på ideen om å lage en teaterforestilling av sangen Nå begynner vi av Andrè Bjerke. Barna fikk velge hvilken rolle de ville ha. Sammen reflekterte vi om hvordan kostymene kunne lages, og de var med på å lage dem. De ga uttrykk for at dette var spennende. Det virket som barna følte at de ble tatt på alvor, og fokusert på å få til et bra resultat. Barna er kanskje for unge til uttrykke hva de har lært. Men med mange slike erfaringer der deres tanker og ideer blir lyttet til, vil forhåpentligvis bygge opp en god selvfølelse hos barna. Dette ble sagt i samlingstund da barna ble spurt om hva de syntes var morsomst på karnevalet: Slå katta ut av sekken Morsomt å se på Trollgruppa som marsjerte rundt bordet Fikk godteri poser Å kle seg ut Å synge Veldig gøy å danse Gøy med musikken Gøy å danse med en voksen Syntes alt var morsomt Skidagen: Vi har hatt mange fine turer både i akebakken og på ski. Skidagen vår ble gjennomført på en
av de fineste vinterdagene. Først kom snøen, så sola, løypemaskinen og tilslutt alle barna. Jeg er imponert over skiferdighetene og innsatsen til barna. Rammeplanen, 2.4. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. I omsorg og lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Jeg er så uheldig å velte en hel eske med små puslespillbiter på golvet. Da kommer Kasper bort til meg og sier: Dette skal ikke du rydde alene. Her fikk jeg en bekreftelse på at barn virkelig kan vise omsorg og sette seg inn i en annens situasjon. Når vi opplever slike gode situasjoner, er det viktig å sette ord på hva som skjer slik at alle de andre barna hører det.(utviklingstøttende kommunikasjon) Det er viktig at barn har en god selvfølelse og opplever mestring. Vi voksne er opptatt av å rose barna hvor flinke de er til å tegne, løpe, hoppe osv.
Den beste tilbakemeldingen jeg har fått, fikk jeg da jeg hjalp et barn i garderoben: Jeg liker å ha deg her. Den kommentaren varmet godt i en travel hverdag. Gapatrostklubben: Starter alltid med en samling der et tema/begrep blir behandlet. Vi jobber mye med grunnleggende mattematiske begreper. Så deler vi oss i en formingsgruppe, spill og tegning. For at barna skal få best mulig oppfølging, har vi maks fire barn av gangen rundt formingsbordet. Det er en god stemning på klubben. Vi har mange morsomme og lærerike matte og språkspill som barna liker godt. De får lov til å velge selv, og det ser ut som de trives med å prøve ut nye oppgaver som å telle, sortere, osv. I høst valgte guttene å bygge med lego etter samlingstunden. De var slitne etter å ha sittet stille. Nå ser vi at de velger å tegne istedenfor. De lager flotte uttrykk samtidig som det er en fin samtale rundt bordet. Jentene er alltid ivrige ved tegnebordet, men på klubben velger de nå oftere mattespill/problemløsninger.
Troll klubben: har først en samling. Så deler de barna inn i tre grupper; forming, drama og spill. De voksne rullerer i gruppene når alle barna har vært innom en aktivitet. Barna virker fornøyde og det er også i denne gruppa en fin ro og mange ivrige barn. Vi ser at barna på tvers av Rød og Blå, leker godt sammen og viderefører denne leken ute. På FN-dagen i høst samlet vi inn penger på salget av barnas produkter, ca.1500 kroner. Vi valgte Kirkens bymisjon. I vinterferien dro åtte barn, Thorbjørn og Bodil til byen. Vi ble henvist til FRIMINUTTET, som blir drevet av Kirkens bymisjon. Der får barn som trenger litt ekstra hjelp, middag, hjelp til lekser og muligheten til å være med på mange aktiviteter. Pengene fra oss skulle de bruke til å kjøpe inn lego. Foreldremøtet: Det var godt oppmøte fra Blå avdeling. Det virket som tema Medvirkning engasjerte forsamlingen. Barns rett til å medvirke betyr at barn skal bli sett og hørt, barna har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på hverdagen sin, men i samsvar
med dets alder og modenhet. Det kan sies mye mer om medvirkning, og jeg håper at dere kommer og spør hvis det er noe dere lurer på. Det er ikke sikkert vi har fasit svaret, men vi kan reflektere sammen. Jeg regner med at vi kommer tilbake til dette temaet på foreldremøter, foreldresamtaler og i uformelle samtaler i hente og bringe situasjoner. HVA SKJER I NESTE PERIODE: Selv om det fortsatt er mye snø, skal vi konsentrere oss om begrepet VÅRTEGN.(halvårsålanen) Vi voksne har et klart bilde av hva det er, men hva tenker barna, og hva er VÅR? I denne perioden skal vi sammen med barna se på/forske på dette begrepet. Sanger som vi pleier å synge på denne årstiden: * Nå skinner sola i vinduskarmen * Sola er god, sola er toppen * Spurvelurven * Seks små ender kjenner jeg * Fløy en liten blåfugl
* Gul og fin som solen, det er jeg * Lille Hasse Hare * Se min kjole * En liten and med vinge * Jeg gikk en tur på stien * Alle fugler små de er * Det var en gang en hønemor med åtte gule små * Lille måltrost Filip Flue: Frekke Filip flue surrer i en stue. Au, der kom en smekk, og vips var Filip vekk. Straks er han tilbake, nå vil han ha kake. Saus og saft og slikk, is og leskedrikk. VIKTIGE DAGER Å MERKE SEG: 5.4: Påskefrokost, fra kl.7.30-9.00. Ta med ett pålegg, vi har brød, kaffe og te.