Primære Responser kortisol

Like dokumenter
Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Fiskevelferd og slakteprosessen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Beste praksis, hva er det?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Status rensefiskbruk

Vintersår hos Atlantisk laks

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Forebygging av sykdommer

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

NRS Triploid-Prosjekt

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Håndtering av ILA i avlssammenheng

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Screening, rett for noen hvem har rett?

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Marine Harvest, Storstrompan

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Mestring og egenomsorg

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Helse- velferdsplan Dato

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Production of Atlantic salmon

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Transkript:

Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske endringer Hematologiske endringer Endringer i immunefunksjon. Psykiske stressorer Tertiære Responser Vekst Sykdomsmotstand Dødelighet Endret adferdsmønster 1

+ Stressor HYPOTHALAMUS - + CRH HYPOFYSEN (ADENO/FORLAPPEN) - + ACTH INTERRENALCELLER KORTISOL (PLASMA) - skilles ut av kroppen via lever -nyrer 1200 1000 800 Dødelighet Kontroll 1 % Vaksine & stress 44 % Stress & Vaksine 68 % #* #* Kortisol (nm) 600 400 200 0 #* #* * * før stress 1 2 3 4 5 6 Tid etter stress start (uker) 2

OD 450 nm 23.10.2018 5 0,60 kontroll 0,50 0,40 Vaksine+stress Stress+vaksine NC PC 0,30 0,20 0,10 0,00 0 dgr 245 dgr Døgngrader etter andre vaksinering 3

Hvorfor bekymre seg for stress i produksjonen? 1000 800 *# *# *# * * Control 4 mg/l Cortisol (nmol L -1 ) 600 400 * * *# 200 0 PS AL 0 1 2 4 6 12 24 48 72 96 168 Time after transport (h) 14 12 Stresset fisk Cumulative mortality (%) 10 8 6 4 2 Stress dreper Ustresset fisk Control 4 ppm 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Days 4

8 Magnesium (mmol L -1 ) 6 4 2 0 PS AL 0 1 2 4 6 12 24 48 72 96 168 Time after transport (h) 1200 control 1000 800 Cortisol (nm) 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h) 5

1200 1000 control 2 min. stress 800 Cortisol (nm) 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h) 1200 1000 control 2 min. stress 20 min. stress 800 Cortisol (nm) 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h) 6

Bagrunnsnivå fra et settefiskanlegg. Variasjonen i stressorer Teknisk problem. Temp. fall fra 8 til 2 o C Nitrogen overmetn. over 104 % Bagrunnsnivå fra et settefiskanlegg. Effekten av nitrogenovermetning 7

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og produksjonsresultatet Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og dødelighet Forhøyede bakgrunnsnivåer over tid i settefiskanlegget vil medføre i 77 % av tilfellene en dødelighet på over 5 % etter 90 dager i sjø (p> 0.0001). 8

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og dødelighet Coefficient Value ASE Z p-value 99 % Confidence Interval Kortisol (nm)(rows) by Dødelighet (%)(columns) Lower Upper Over 5 % dødelighet Under 5 % dødelighet Total Odds Ratio 16.000 Over 50 nm plasmakortisol Yule's Q 0.882 0.069 30 12.824 0.000 5 0.705 35 1.060 Yule's Under Y50 nm plasmakortisol 0.600 0.099 9 6.035 0.000 24 0.344 33 0.856 Relative Total Risk 3.143 39 29 68 Coefficient Risikoen er 3.1 større for å utvikle en dødelighet over 5 % ved bakgrunnsnivåer over 50 nm over tid i settefiskanlegget 17 Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og sykdomsdiagnose Coefficient Value ASE Z p-value 99 % Confidence Interval Diagnose(rows) by Kortisol (nm)(columns) Under 50 nm plasmakortisol Over 50 nm plasmakortisol Lower Total Upper Negativ diagnose 29 7 36 Odds Ratio 21.667 Yule's Q 0.912 0.107 8.519 0.000 0.702 1.122 Positiv diagnose 8 23 31 Yule's Y 0.646 0.185 3.499 0.000 0.284 1.008 Total Relative Risk Coefficient 4.875 37 30 67 Hvis hvilenivå av kortisol holdes over 50 nm under smolt produksjonen øker den relative risikoen for utvikle sykdom med 4.9 times (p=0.001) 18 9

Effekten av stressreduserende tiltak. Oppsummering av noen av tiltakene Økt predatorkontroll(nett og permanente telt over kar) Nye fiskepumper Økt diameter på uslippsrør Bedre kontroll og fokus på nitrogenovermetning Investeringer i ulike tekniske utstyr for bedre vannkvalitetskontroll: VarioStreamer, DeGasso etc. Effekten av stressreduserende tiltak. Generelt Økt fokus med tanke på stress ved alle gjennom hele produksjonssyklusen. Stort fokus på vaksinering og vaksinasjonsteam, - samspill mellom bedøvelse og vaksinasjonsteamets arbeidsmetode/tempo. Fokus på å avdekke ting som kan gi unødvendig belastning. Større forståelse for betydningen av stress hos fisk. Fokuserte og engasjerte røktere på anleggene. Fokus på karmiljø, - kontroll med vannparametere. Jobbet mye med miljømålinger. Gitt en bedre forståelse for de negative konsekvensene ved overskridelse av grenseverdier. Stort fokus på kontroll med N 2 10

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? 11

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? 12

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? Velferd Man har redusert stressnivåene på vårsmolt med ca. 65 % og dødeligheten med 67 % etter utsett i 2010 og 11 sammenliknet med 2009. Man har redusert stressnivåene på Høstsmolt med ca. 65 % og dødeligheten med 97 % etter utsett i 2010 sammenliknet med 2009. Disse endringene i stressnivå og dødelighet etter utsett er mot trenden i resten av oppdretts Norge, hvor dødeligheten holder seg stabilt på 14 til 15 %. Mainstream Norway AS sine interne settefiskanlegg produserer settefisk av høy kvalitet og driver innenfor god dyrevelferdsmessig praksis. Økonomi I 2010 og 2011 satt man igjen med 797.700 og 713.500 individer flere sammenliknet med 2009. Førstehåndsverdi smolt (smoltpris 8.67, FDIR 2010) 6,916,059.00 (2010) og 6,186,045.00 (2011). Resultat fortjeneste etter slakt (snittvekt 5 kg og 8.6 fortjeneste pr. kg, FDIR, 2010) 34,301,100.00 (2010) og 30,680,500.00 (2011). Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? Konklusjon De reduserte stressnivåene, dødelighet og den positive effekten på dyrevelferd i Mainstream Norway AS smolt produksjon har resultert i et solid økonomisk resultat, og kan bidra et bedre omdømme for selskapet og tilgang på vanskelige markeder for sine produkter. De stressredusernde tiltak som Mainstream Norway AS har gjort gjør at de nå produserer en frisk høykvalitetssmolt i tråd med god dyrevelferdspraksis. 13

Hva vet vi om stress i lakseproduksjonen 1. Det er en klar sammenheng mellom forhøyede stressnivå og dødelighet etter utsett. 2. Mye av grunnlaget for produksjonsresultatet legges i settefiskfasen. 3. All håndtering av fisk vil medføre stressreaksjon, hvor alvorlig denne blir avhenger av fisken sin toleranse, varighet og styrke på stressoren 4. Høyt stress er en viktig årsak til dødelighet etter stressfulle episoder i produksjonen og dermed betydelig innvirking på dyrevelferden 5. Transport og utsett er en av de største stressbelastningene i lakseproduksjonen noe som gjenspeiler seg i dødeligheten etter utsett 6. For at transportdelen skal være så skånsom mulig er samarbeidet mellom settefisk, brønnbåt og matfisk viktig. Alle ledd i produksjonen påvirker stressnivåene og det er summen av all belastningen (varigheten av stressnivåene) som tilslutt påvirker det endelige resultatet etter utsett 7. Laks utsatt for høyt og vedvarende stress før og under slakting synes å gi en filetkvalitet med bløtere tekstur, mer filetgaping, hurtigere igangsettelse av rigor mortis og lavere muskel ph Bruk av studier av endringer i hvilenivå av plasmakortsiol (sammerdrag) Studier av endringer i hvilenivå kan: Gi oss tidlig varsel på problem i produksjonen i henhold til: Vannkvalitet Sykdom (forvarsel på sykdomsutbrudd, muligheter for tidligere reaksjon fortere inn i behandlig hvis metoden brukes sammen med RT-PCR) Tekniske problem Biologiske problem dårlig management Hvis brukt riktig kan gi ledelsen og anleggene et viktig forebyggende verktøy for kontrollere og fobedre lakseproduksjonen Ved å holde stressnivåene under kontroll og således gi dyrene en god oppvekst vil gi en positiv effekt på dyrevelferden og the økonomiske resultat. 14

Takk for meg 15