J~ Forskningsetikk o Etiske komiteer o Fusk i forskning o Media ETKK Konsesjonspiktige og medepiktige prosjekter Hva er god forskning? Forskningsetikk. av Monica Martinussen F orskning hander ikke bare om A tifredsstie krav ti vitenskapeighet og artikkeskrivning. Den ska ogsa fuge regene for god fokeskikk. Med et fmere ord snakker vi om forskningsetikk. F orskningsetikk hander om at vi ikke behander fok respekt0st eer utibmig. Det gjeder bade dem vi forsker pa (om vi forsker pa mennesker) og dem vi meddeer oss ti, dvs. esere, koeger og forskningsssamfunnet generet. De som har det primrere ansvar for at at gar skikkeig for seg, er naturigvis prosjektedesen. Men ingen som detar i prosjektet kan unndra seg disse forpiktesene. Hvis en assistent tar betenkeigheter, er det hans!hennes pikt A ta det opp med prosjektedeme. Erman sev en de av et st0rre prosjekt og ser ting man ikke iker, kan man ikke unnskyde seg med at man var bare med pa noe som vie ga sin gang uansett. Forskere trenger i bant korrektiv eer rad fra en uavhengig instans nat det gjeder etiske sider ved prosjektet. Dette er en av oppgavene ti de forskningsetiske komiteer. Norge finnes det tre nasjonae forskningsetiske komiteer som bar sitt mandat fra KUF. Dette er komiteen for naturvitenskap og teknoogi (NENT), komiteen for samfunnsfag og humaniora (NESH) og komi teen for medisin (NEM). Komiteene ska drive oppysning og radgivningsvirksomhet i forskningsetikk. Komiteene bygger pa amenn-etiske normer og pa intemasjonae konvensjoner som feks Hesinkidekarasjonen (http://www.etikkom.no/nem/rek/deckaration96.htm). Sentrae momenter i Hesinkidekarasjonen er at forskningen rna forega i trad med anerkjente vitenskapeige prinsipper, utfmes av en vitenskapeig kompetent person, 19-06-05 01 :48 111 p://w ww. i sv.u i t.no/seksjon/psyk adrpbok e tikk.h tm #kom Page 1 of7
J;;ti)k 19-06-05 0 :48 f g at fors0kspersoners veferd, integritet og rett ti privativ er ivaretatt. LikesA at informert samtykke er innhentet fra fors0kspersonene fm studien tar ti. Tisvarende retningsinjer er formuert av APA (American Psychoogica Association) (http://www.etikkom.no/nem!rek/rek.htm). tiegg er det under NEM opprettet regionae komiteer i hver av de fern heseregionene i Norge. Disse regionae komiteene (REK) ska foreegges samtige biomedisinske prosjekter hvor fors0k pa mennesker inngar. Biomedisinsk har her en vid betydning og inkuderer psykoogisk forskning. Unntatt fra disse regene er forskning som regnes som en de av en vanig etabert behandingsprosedyre, feks evauering som skjer ved en institusjon som en de av kvaitetssikringsarbeidet. Et eksempe pa dette er kartegging av brukertifredshet ved en poikinikk. Komiteene er knyttet ti de medisinske fakutetene og hmer administrativt ti under disse. Komiteene bestar av to medisinske sakkyndige (eger), en fra PS (for tiden er dette Jan Rosenvinge), en sykepeier, ett medem fra sykehuseierne, en med fagkyndighet i etikk, en jurist og en ekrepresentant ti egg har de regionae komiteene en sekretrer. Forskningsprosjektet som framegges, ska ha en ansvarig eder som er vitenskapeig kompetent. Dette er minimum cand. med. eer cand. psycho. Komiteen kan om oodvendig stie krav ti heyere kompetanse, dvs. doktorgrad. Dette medfmer at studenter ikke kan sta som prosjektedere ved fremeggese for etisk komite. mandatet ti de regionae etiske komiteene, som sist be revidert 5/3-1999 Chttp://www.etikkom.no/NEMREK/mandat.htm), star det at aie biomedisinske prosjekter skai foreegges komiteen der det inngar fors0k pa mennesker, og at det gjeder bade terapeutisk og ikke terapeutisk forskning. kommentarene ti mandatet heter det at dette kan innbefatte bade psykoogisk og samfunnsfagig metodikk. Kriteriene for om deer sakat frameggesespiktige er at de ornhander menneskers fysiske og mentae hese, og at de anvender terapeutiske eer ikke-terapeutiske metoder pa mennesker. Dette er ikke spesiet avkarende, og deter mange forskningstemaer innen psykoogi der det ikke er ett A vite om disse faer inn under betegnesen "menta hese". Kategoriseringen terapeutiske og ikke-terapeutiske metoder rna jo sies A ornfatte det meste. Dr. Psycho utvaget ved PS har formuert en muig presisering av disse kriteriene og forsar at man oversender kiniske og hesepsykoogiske prosjekter samt -Aie typer prosjekter som invoverer umyndige personer. -Prosjekter som tar opp tema som kan medf0re en bevisstgj0fing av forhod som fors0kspersonene i utgangspunktet ikke har tenkt pa og som kan kreve oppf0ging. - Prosjekter der man enten feiinformerer eer hoder ti bake informasjon sik at debriefing er oodvendig. Disse retningsinjene er na bitt akseptert av REK i var heseregion (11111-1999) som ogsa anbefaer at de gjmes gjedende som en pmveordning, for aie de regionaie komiteene for medisinsk forskningsetikk. Dersom man er i tvi om et prosjekt bm framegges, kan man sp0te REK eer Dr. Psycho utvaget. Dersom man finner ut at prosjektet bm framegges for den forskningsetiske komjte fyer man ut et standard skjema som finnes pa (http://www.etikkom.no/nemrek/rek.htm). tiegg skai en prosjektbeskrivese vedegges, informasjon ti fors0kspersoner herunder samtykkeerkrering, sp0teskjema man tenker A bruke eer andre standardiserte maeinstrumenter, og evt. uttaeser fra andre instanser. S0knaden ska skrives pa norsk og pa en mate som gjm at ogsa ikke-eksperter kan forsta den. Veiedning ti utfying av en sik s0knad finnes pa nettet (h_ttp://www.etikkom.no/nemrek/vei.htm). Legg srerig merke ti hvordan tp://www.isv.ui.no/seksjon/psyk/a/drp/bok/etikk.htm#kom Page 2 of 7
19-06-05 01 :48 "informasjonsskrivet ti fors0kspersoner ska utfonnes. De erfaringer vi har sa angt med prosjekter som er oversendt REK, er at de feste kommentarer og innvendinger som komiteen har batt, er i forhod ti hviken infonnasjon som gies ti fors0kspersonene og hviken sprakig form denne har :tatt. S0knaden med ae vedegg ska sendes inn i 12 eksemparer. S0knaden ska sendes inn F0R prosjektet starter, og sa vi prosjekteder fa beskjed om prosjektet tirades eer frarades, evt hvike endringer som ska ti f0r prosjektet endeig kan tirades. Prosedyrene for saksbehanding finnes pa nettet, ikesa hvike tidsfrister som ti enbver tid gjeder og hvor s0knaden ska sendes (http://www.etikkom.no/nem/reksop.htm). Dersom prosjektet er finansiert fra NFR sa krever NFR ofte at prosjektet ska vurderes av REK. tiegg krever ogsa mange tidsskrifter at forskningen ska vrere utfurt i tract med gjedende forskningsetiske prinsipper (for eksempe APA), og at prosjektet ska vrere vurdert av en etisk komite i det andet hvor forskningen foregar. Fusk i forskning Nar prosjektet behandes av de forskningsetiske komiteer er det, som det bar fremgatt, forbodet ti dem vi forsker pa som star i fokus. Forhodet ti dem vi meddeer oss ti, amennheten og forskersamfunnet, kan de vanskeig uttae seg om pa forband. Men forskningsetikken gjeder ikke bare hva vi gj0r men ogsa hva vi sier. Har vi dekning for det som faktisk star i artikkeen ( eer det vi sier ti journaisten fra Nordys)? Etisk betenkeig presentasjon av resutatene kan dees ito hovedgrupper: Uredeige og diskutabe handinger. De f0rste er naturigvis de verste. en studie av fusk i forskning som de nasjonae forskningsetiske komiteene star bak (Egesem, D., Jasug at mnd, K. K., & Kaiser, M. 1997) beskrives uredeige handinger som feks det a fabrikere data, seektiv bruk av data eer metoder for at resutatet ska passe bedre med en teori eer en hypotese. Andre eksemper er pagiat av andres ideer eer data, eer bevisst destruering av datamateriae for a hindre at andre :far innsyn. Diskutabe handinger er bevisst feiaktig fremstiing av andres resutater, unnga a tibake trekke resutater nar de viser seg a vrere feiaktige, samt a unnga a rapportere vitenskapeig uredeighet. Bant diskutabe handinger h0rer ogsa reresforfatterskap, dvs at personer inkuderes i forfatteristen uten at vedkommende har bidratt substansiet ti artikkeen. Hva som ska ti for forfatterskap er ba spesifisert i APA's etiske reger og i Vancover-konvensjonen (http://www.etikkom.no/nem/rek/vancouv.htm). Likesa er uteatese av medforfattere fra isten a betegne som en diskutabe handing. Generet er det urt a avtae pa et tidig tidspunkt i prosjektet hvem som ska vrere medforfattere pa artikene, samt i hviken rekkef0ge. Svrert mange tidsskrifter krever na at ae forfatterne skriver under pa fugebrevet nar artikkeen sendes inn. Det bar ogsa vrert nevnt at dagens ensidige fokusering pa antaet pubikasjoner kan bidra ti en uhedig praksis med dobbetpubisering og "saamisering", dvs at et datamateriae dees opp i mange mindre pubikasjoner nar det egentig burde vrert en artikke. Bade dobbetpubisering og saamisering kan betegnes som diskutabe handinger. Etter at et prosjekt er avsuttet ska radata taes vare pa i minst 10 ar. Dette ska gj0res pa en sik mate at deter muig a fmne fram idem dersom noen trekker i tt p://www.isv.uit.no/seksjon/ psyka/drp/bok/etikk.htm#kom Page 3 of?
tvi funn eer konkusjoner fra prosjektet. 1 19-06-05 0 :4& Media Ofte vii forskere oppeve a bb utsatt fra press fra media om a presentere funn og prosjekter. Forskningsnytt er ofte godt stoff, ogjournaister eser arsrapporter fra universitetene og postister pajakt etter nyheter. Dvs. at dersom du sender brev ti offentbge institusjoner eier utvag sa er isten med oversikt over inn- og utgaende brev offentig. Sender du f.eks brev ti REK sa vii en driftigjournaist kunne finne ut at du panegger et prosjekt om et gitt tema. Som en genere rege, bm man vrere tibakehoden med a egge fram resutater fm det foreigger noe skriftig fra prosjektet. deet sett kunne man ooske at uttaeser ti media ikke skjedde fm etter at artikkeen var antatt i et tidsskrift med "peer review". Mao. etter at prosjektet hadde vrert utsatt for en sags kvaitetssikring. midertid kan pubikasjonsprossesen ta svrert ang tid, fere ar, og dette vi dermed vrere et for strengt kriterium. Noe skriftig bm det i det minste foreigge, f. eks at resutatene er presentert pa en konferanse og at man i den forbindese har skrevet en kort artikke (proceedings). Husk a insistere pa a ta ese det som skrives f0r det kommer pa trykk. Overskriften er det imidertid ite du kan gjme med, og den vii ofte vrere bare moderat korreert med innhodet. Dersom man bir bedt om a uttae seg ti media fm prosjektet starter, er det viktig at man ikke presenterer sine hypoteser som funn, eer at man sier ting som kan tenkes a pavirke fors0kspersonene pa en eer annen mate. Referanse Egesem, D., Jasund, K. K., & Kaiser, M. (1997). Fusk i forskning. En studie av uredeig og diskutabe forskning ved norske universiteter. Skriftserie m. 8. Oso: De nasjonae forskningsetiske komiteer. Man kan ese mer om uredeighet i forskningen veda s0ke i bibiografien som fmnes pa nettet (http://www.etikkom.no/nesh/bibiotekfusk.htm). Konsesjonspiktige og medepiktige prosjekter av ngunn Skre Ae prosjekt der personoppysningene navn, f0dsesdato og personnummer registreres kan vrere medepiktige ti Datatisynet. Man rna mede fra tiv s0ke konsesjon fra Datatisynet dersom deter aktuet 1) a opprette et persomegister innehodende sike oppysninger, eer 2) man 0nsker a hente ut oppysninger fra aerede eksisterende register, e1er 3) dersom man 00Sker a kobe oppysninger meom registre. Deter som rege unntak fra konsesjonspikten dersom man ska forske pa egen praksis, eer dersom en institusjon 00Sker a forske pa egne pasienter, ttp://www.isv.uit.no/seksjon/psyk/a/drp/bok/cikk.hm#kom Page 4 of7
19-06-05 OJ :48 m.ao. i ti feer der man henter oppysninger fra et register som aerede eksisterer og som man har ovig tigang ti. S0k:nader om konsesjon fra Datatisynet rettes ti NSD (Norsk samfunnsvitenskapeig datatjeneste). S0knadsskjema og adresse ti NSD finner du pa http://www.nsd.uib.no/personvern!skjema.htm. Dersom deter tvi om et prosjekt er medepiktig ti Datatisynet, b0r man kontakte NSD og s0ke rad. prosjekter der deter aktuet A gjennomga journamateriae, rna man s0ke Statens hesetisyn (http://www.hesetisynet.no) om dispensasjon fra taushetspikten. Kva er god forskning, og koreis bir den ti? av Magne Faten Det enk:aste svaret pa kva som er god forsking er A vise ti forsking pubisert i journaar med godt rykte, dvs. journaar som ofte bir siterte, dvs. med h0g "impact" faktor, og som bar h0ge krav ti den forsking dei pubiserer. Ein tar ikkje arbeid pubisert i sike journaar utan at arbeidet hoder h0g kvaitet. ettertid, etter at eit forskingsarbeid er pubisert, er det saeis reativt ett A bestemme om arbeidet var godt eer mindre godt. Dette svaret kan vere nyttig nat s0kerar ti stiingar eer s0knader om mider ska vurderast. For ein stipendiat, og for andre som star midt i eit forskningsprosjekt, er imidertid svaret heit utan nytte. Ein startar i fei ende ved A fokusere pa det A pubisere. Pubikasjonen er beskrivinga av eit angvarig arbeid. Pubikasjonen er ikkje forsking, den beskriver forsking. Det som fortener A vere i fokus er dei operasjonane som det a drive forsking bestar i: Lesing av itteratur, formuering av hypoteser, utarbeiding av design og prosedyrer, vurdering av forskningsetiske probemstiingar, utveging av detak:erar, praktiske spmsma omkring gjennomf0ring, anayse av data, og ti sutt pmver ein A forsta sine data i ys av det andre bar funne og dei hypoteser ein har formuert. Feire av dei nemnte punkta er spesifikke for den deen av psykoogien forskaren befinner seg innan, og spesiet retteiingsdeen i den organiserte forskarutdanninga bestar i opprering i disse operasjonane. Kursdeen i programmet ska gi ei breiare skuering. Rapportskriving er at ekskudert som forsking, og rapportskriving kan derfor ikkje vere god forsking. Kom.mentarane ti dei som vurderer eit manuskript for pubikasjon kan ogsa vere ein indikasjon pa kva som er god forsking, men ti tider spriker disse kommentarane vedig, anta referees er ofte 2-4 og deira meiningar er kanskje ikkje representative, dei arbeider ofte under tidspress fra redakt0ren og fra andre oppgaver, og dersom ein referee vurderer manuskriptet som godt, sa tar forfattaren kanskje ingen tibakemeding. Dersom ein ikkje kan uttrykke seg generet om kva som er god forsking kan dette bji eit kort manuskript. Det er muig A bruke hodd0ford som kvaitet, reevans, banebrytande, originat, sj0vstendig og ti og med geniat i denne samanhangen, og foreta ei omgrepsanayse av disse i denne samanhangen, men det bir generet og utan srerig nytte. Derfor gar vi ti fasiten. Omgrepet "surviva of the fittest" kan brukast i ei rekke samanhangar, og deter reevant ogsa her. Rapportar fra forskingsarbeider som etter ang tid frarneis bir siterte, bm ha h0g kvaitet, sj0v om kvaitet ikkje er den einaste grunnen ti at ein siterer ein pubikasjon. nokre tifee kan mange pa kvaitet vere np://www.isv.uit.no/seksjon/psyk/a/drp/bok/etikk.htm#kom Page 5 of 7
19-06-05 0 :48 grunnen ti at ein siterer, men det vi ikkje forega over ang tid. Det kan virke som eit paradoks A furst defmere pubikasjonen som "ikkje forskning", og deretter broken av samme som ein indikator pa kvaitet i forskning. Paradokset er imidertid kun tisyneatande. Schachter og Singer (1962) sin pubikasjon om effektene av fysioogisk aktivering og mij0messige forhod sin effekt pa oppevd emosjon er ein kassikar. Den refererast i ei rekke generee rereb0ker i psykoogi, og i rereb0ker i for eksempe bioogisk psykoogi og sosiapsykoogi. Grunnen ti at fors0ket er sa mykje sitert er i fmste rekke at Schachter og Singer pa ein tisyneatande enke mate operasjonaiserte og manipuerte to variabe som har stor betydning for emosjone oppeving, fysioogisk aktivering og emosjonens kvaitet. Dei brukte ogsa ei rekke kontrogrupper. Eksperimentet framstar som enket, ve kontroert, ett forstaeig, og samtidig med store teoretiske impikasjonar for eit sentrat tema innan psykoogien. Ein kan ikkje be om meir fra eit eksperiment. Ser ein nrermare pa designet, paden annan side, sa mangar ei av dei viktigaste gruppene (for dei interesserte: Gruppa som burde bitt feiinformert om effekten av injeksjonen og utsett for den sinte personen). NAT denne gruppa mangar svekkast designet. Resutata er svake, og konseptuee repikasjonar har ikkje gitt st0tte ti konkusjonane ti Schachter og Singer. Grunnen ti at Schachter og Singer er ein kassikar kan derfor vere det ambisi0se og teoretisk viktige prosjektet, og framgangsmaten som er tisyneatande enke men ikeve reevant. Mangar i design og svake resutater har hatt mindre betydning. Eit anria tema som har hatt stor betydning innan eksperimente psykoogi er forsterkningsskjema. B. F. Skinner (1956) forte at ban oppdaga effekten av intennitterande forsterkning ei heg nar han hadde for ta matbitar ti A forsterke dyra sin atferd, og det var umuig A skaffe feire matbitar. Han eyste probemet ved A gi rottene mat kun etter eit anta responsar, ikkje etter kvar respons. Dette er ein srers viktig kontro faktor for operant atferd, og den vart oppdaga ved eit tifee. Seinare er dette bitt tema for hundrevis av pubikasjonar, og forsterkningsskjema bir rutinemessig brukt i opprering av bade studentar. Forsterkningsskjema bir brukt i sam band med testing av egemider, studier pa frykt og angst, tom perseptuee prosessar kan studerast vha. denne prosedyren. Dette funnet bar batt vedig stor betydning, men kom som eit resutat av eit tifee. Schachter og Singer (1962) og Skinner (1956) dannar ytterpunkt mht. betydninga av teori og panegging for A gjere god forsking, og i Skinner sitt tifee sa kan det virke enket A gjere eit meget viktig funn. Deter imidertid ikkje nok A ga inn i aboratoriet, gjere noko uvanig og sja kva som skjer. Skinner vie ikkje ba oppdaga effekten av forsterkningsskjema utan god kjennskap ti rotter sin atferd under kontinuerig forsterkning. Tifedige funn bir gjort av forskerar som kjenner sitt fet og dermed kan identifisere det som er uventa. Skinner gir som rm at dersom du oppdagar noko interessant, sa egg bort at anna og studer det du har oppdaga. Det kan ein gjere dersom ein har fridom ti det, men ofte yt ein ta hensyn ti eit prosjekt og ein retteiar. Robert Sternberg (1992), tidigare redakt0r for eit av dei mest innfytesesrike tidsskrifta innan psykoogi, Psychoogica Buetin, pubiserte ei iste over dei 10 mest siterte artikane fra dette tidsskriftet dei siste 40 Ara Det mest saande ved denne ista var at sju av artikane var metode-artikar. Dersom ein 0nsker at mange ska sitere forskninga ein rapporterer, og det gjer ve ae, sa er atsa dette ein muighet. Eit anna moment som er verdt A nemne her er at Lee Chronbacb var forfattar av fire av disse pubikasjonane, og derfor vart invitert av Sternberg ti m.a A gi rad ti unge forskerar om skriving av vitskapige artikar. Gitt Chronbacb sin suksess bm ein ve heer ese han (Chronbach, 1992) enn artikkeen du no eser (derfor nemner eg dette eit godt stykke ut i artikkeen). Det finnes sj0vsagt argurnenter mot bruk av anta siteringar og journa impact faktorar som indikatorar pa kvaitet pa pubikasjonar og forskerar. Segen (1997) har diskutert feire av disse. ttp://www.isv.ui.no/seksjonfpsykadrp/bokeikk.htm#kom Page 6 of 7
rikk ' ' 19-06-05 0 :48 Mitt rad ti unge forskerar er a konsentrere seg om dei operasjonane som skaper god forskning, og ikkje om pubikasjonen. Dette kan vere vanskeig, for det fokuserast i stor grad pa produktet og i mindre grad pa arbeidet bak. arsrapportar fra instituttet star pubikasjonane i forrige ar oppfurt, men ingenting om arbeidet bak. Det samme gjeder for S0knader ti Forskningsradet. For a disputere ma eit anta rapportar vere pubiserte eer under trykking. Det eksisterer eit press for a pubisere, og presset er st0rst tidig i karrieren. A pubisere kan samaniknast med a avegge eksamen eer a deta i eit idrettssternne. Deter resutatet som teer, deter det som :tar oppmerksomhet fra andre, men bak eit godt resutat igg angvarig og bardt arbeid. Det bar i mange ar vore popurert a broke anaogiar fra idretten, men i denne samhangen passar det ganske bra: Nar aktive idrettsmenn og -kvinner bir intervjua fm ein konkurranse sa spm den som intervjuer ofte om resutatet, for eksempe "kva kan vi forvente" eer "bir du skuffa om du ikkje vinner", medan svaret ofte er av typen "eg rna fokusere pa arbeidsoppgavene, sa :far vi sja kor angt det rekker". Det er ogsa mitt rad: F okuser pa forskninga, ikkje pa resutatet. Referanser Cronbach, L.J. (1992). Four Psychoogica Buetin artices in perspective. Psychoogica Buetin, 112, 389-392. Schachter, S., & Singer, J.E. (1962). Cognitive, socia, and physioogica determinants of emotiona state. Psychoogica Review, 69, 379-399. Segen, P.O. (1997). Citations and journa impact factors: questionabe indicators of research quaity. Aergy, 52, 1050-1056. Skinner, B.F. (1956). A case history in scientific method. American Psychoogist, 11, 221-233. Sternberg, R.J. (1992). Psychoogica Buetin's Top 10 "Hit Parade". Psychoogica Buetin, 112, 387-388. 1 1------------------ 1 Tibake ti innhodsfortegnesen p://www.isv.uit.no/seksjon/psyk/a/drp/bokctikk.htm#kom Page 7 of7