«We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking» Albert Einstein

Hamar, 01.10.2015 NOTAT Anbefaling fra Norsk Vanns sluttbrukergruppe for teknologiutvikling «We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking» Albert Einstein «Å kjøre bil ved å se i bakspeilet går fint helt til veien svinger. Tør du bruke bakspeilet når det skal investeres for 50 år frem i tid?» Morten Finborud, HIAS «Sluttbrukere i vannbransjen må etterspørre innovative løsninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer» Sluttbrukergruppa Sammendrag og anbefalinger I løpet av våren 2014 ble det i ulike fora (VASK, IKS, fagkomiteer i Norsk Vann m.v.) diskutert hvordan sluttbrukerne i større grad skal koordinere sitt arbeid med teknologiutvikling. En sluttbrukergruppe ble nedsatt. Dette notatet beskriver anbefalingene fra gruppa. Vannbransjen skal levere nok vann og rent vann, fjerne og behandle avløpsvann på en hygienisk sikker måte og utnytte ressursene på et bærekraftig vis. Dette kan ikke oppnås ved å bruke gårsdagens teknologi. Vannbransjen må ha en bevist og aktiv holdning til teknologiutvikling for å kunne svare opp de forventninger samfunnet har til bransjen. Sluttbrukere må etterspørre innovative løsninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Mange barrierer forhindrer økt teknologiutvikling i vannbransjen. Disse er beskrevet i notatet. Det er ingen enkel vei forbi disse barrierene. Langsiktig systematisk arbeid, bevist holdning til behovet for teknologiutvikling, økt villighet til å ta risiko, økt fokus fra ledernivå, støtte til ildsjeler og tilrettelegging for økt samarbeid mellom aktørene i bransjen er noen hovedpunkter i arbeidet for å komme videre. Særlig kapasitet og ressurspersoner mangler, i tillegg til manglende bestillerkompetanse. Sluttbrukergruppa ser det som viktig at kommunene har mulighet til å etablere robuste ordninger som de selv har god styring på, og som setter sluttbrukerne i fokus knyttet til teknologiutvikling. Sluttbrukerne må sette seg konkrete mål innen teknologiutvikling for vannbransjen, og forplikte seg til å arbeide for å oppnå disse målene. Følgende mål og tilhørende handlingspunkter foreslås av sluttbrukergruppa; Mål 2018: Økt koordinering av teknologiutvikling hos sluttbrukerne o Øke kapasiteten i Norsk Vann; koordinatorfunksjon o Nødvendig kapasitet hos sluttbrukerne sikres o Etablere grupperinger knyttet til ulike deler av faget. Eksisterende strukturer og nettverk benyttes der hvor dette er mulig. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2321 Hamar Telefon: +47 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no Internett: www.norskvann.no Organisasjonsnummer: NO 986 273 026 MVA Bankgirokonto: 7162 05 19876

Side 2 av 10 Formidle bransjens behov for teknologiutvikling for derigjennom å øke bevisstheten hos, og mulighet for samhandling med leverandører og andre aktører Tilrettelegge for løpende oversikt over teknologiutviklingsaktiviteter inkludert aktiviteter av/hos sluttbrukerne. Etablere en norsk vannvisjon; en nasjonalt forankret strategisk forsknings- og innovasjonsagenda for vannsektoren i Norge. Støtte oppunder NCE og tilsvarende nettverk Mål 2023: Teknologiutvikling som gjenspeiler bransjens behov o Tilstrekkelig prioritering av midler til teknologiutvikling hos sluttbrukere o Sluttbrukere som kjenner til eget behov og kan formidle dette o Teknologiutvikling er en integrert del av målsettinger og strategier, og har nødvendig oppmerksomhet fra ledelsen o Utviklingen skjer i et Nordisk perspektiv (samarbeid med Svenskt Vatten og Finlands Vattenverksförening) Sterkere og bredere leverandørbransje o Utfordre leverandørene gjennom innovative innkjøp o Utfordre leverandørbransjen gjennom samarbeid med de som ønsker samarbeid for å løse vannbransjens identifiserte behov o Etablert testsenter OG stille anlegg til disposisjon for (langtids) uttesting Sterk instituttsektor og sterke universitetsmiljøer som arbeider med bransjens behov o Samarbeide om strategiske satsninger innen instituttene o Utveksling og hospitering Sluttbrukere som etterspør innovative løsninger o Bidratt til å ha gjennomført Leverandørutviklingsprogrammets nasjonale satsning på vannbransjen o Etablert FoU nettverk i bransjen gjennom eksisterende nettverk for å koordinere sluttbrukernes aktivitet Teknologiutviklingsfond for vannbransjen er etablert Sluttbrukergruppa mener at økt koordinering mellom kommuner best kan løses ved etablering av en heltidsansatt i Norsk Vann. Denne personen skal kun arbeide ut mot sluttbrukerne knyttet til prosjekter og delta aktivt i tilretteleggelse av disse; en katalysator. Personen skal ikke benytte tid på etablering av egne samlinger. Dette forutsettes ivaretatt av andre. Suksess/måloppnåelse bedømmes utfra antall prosjektinitiativ tatt av sluttbrukere. Imidlertid forutsetter dette at kommuner og IKSer sikrer nødvendig kapasitet i egen organisasjon. Bakgrunn I løpet av våren 2014 ble det i ulike fora (VASK, IKS, fagkomiteer i Norsk Vann m.v.) diskutert hvordan sluttbrukerne i større grad skal koordinere sitt arbeid med teknologiutvikling. Bakgrunnen for dette var et ønske om økt innsats og styrking av arbeidet med teknologiutvikling i vannsektoren. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende mandat; Mandat Utarbeide en rapport som - Beskriver sluttbrukernes behov for teknologiutvikling - Gir forslag til organisering av deltagelse i teknologiutvikling - finansiering - struktur/type samarbeid

Side 3 av 10 Arbeidsgruppa besto av følgende personer: Johnny Sundby (MOVAR), Martin Opdal (Bergen kommune), Leif Ydstebø (IVAR), Lars Hem (Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten) og Tor Gunnar Jantsch (Driftsassistansen i Østfold). Sekretær for gruppa var Kjetil Furuberg (Norsk Vann). Bjarne Paulsrud, AquateamCowi ble engasjert for å utarbeide rapporten. Dette notatet beskriver sluttbrukergruppas anbefaling. Notatet er basert på «Rapport fra sluttbrukergruppe for Forskning, innovasjon og teknologiutvikling innenfor VA-sektoren» (Paulsrud, B. 2015), notatet «Vedrørende finansiering av brukerstyrt FoU i vannbransjen» (Rostad, M. 2014), VAnnforsk rapport 01/2012 «Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren» (Ødegaard, H., 2012) og fortløpende dialog med bransjen. Hvorfor satse på teknologiutvikling? Vannbransjen skal levere nok vann og rent vann, fjerne avløpsvann på en hygienisk sikker måte, utnytte ressursene på en bærekraftig måte og redusere sitt fotavtrykk så mye som mulig. Dette kan ikke oppnås ved å bruke gårsdagens teknologi. Vannbransjen må håndtere og ta innover seg utfordringer som ligger utenfor sitt tradisjonelle «kjerneområde». Ivaretagelse av ressurser og etablering av bærekraftige løsninger vil bli sentralt fremover, og det forventes at vannbransjen bidrar til dette. Vannbransjen må finne sin plass i en sirkulær økonomi 1 og bidra til et grønt skifte. Klima- og miljødepartementet har omtalt grønt skifte på https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/grontskifte/id2076832/. Hovedbudskapet er at det må å skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag, slik at vi får et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Innovasjons og teknologiutvikling er sett på som en nøkkel til å lykkes, og blir omtalt på følgende vis: Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft. Det offentlige må sørge for riktige rammevilkår, en framtidsrettet infrastruktur, en bærekraftig naturressurs- og arealforvaltning og bidra til utvikling av markeder gjennom egne investeringer og bruk av egen markedsmakt. Investeringsbehovet er stort i både nye anlegg og eksisterende anlegg. I Norsk Vann rapport B17/2013 er det estimert et samlet investeringsbehov for kommuner og huseiere på om lag 200 mrd. kr for å oppnå akseptabel standard på vann- og avløpsanleggene i dag, og et ytterligere investeringsbehov på 290 mrd. kr frem til 2030. Følgelig er det viktig å velge riktige løsninger og teknologi for disse investeringene i lys av bransjens utfordringer. Tilsvarende ble det benyttet 6,8 mrd. kr. til drift av vann- og avløpstjenestene i 2014. Utvikling av mer kostnads effektiv teknologi vil gi store besparelser både ved investering og drift. Slike løsninger vil også være viktig for å kunne gjennomføre fornyelsen innenfor en kostnadsramme som ikke gir for høy belastning på abonnentene. Videre vil kostnadseffektiv teknologi være en forutsetning for salg internasjonalt. Ledningsnettet, som utgjør 90% av verdien på infrastrukturen, planlegges for en levetid på 100 år. Bedre rehabiliteringsmetoder, bedre tilstands- og kvalitetskontroll, mer effektiv drift og vedlikehold vil gi store besparelser. I det fremtidige arbeidet med teknologiutvikling er det naturlig at ledningsnett teknologi er en hovedsatsningen fordi dette området i mindre grad har 1 En økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast-økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall).

Side 4 av 10 vært fokusert tidligere, og investeringsbehovet utgjør hoveddelen av det totale investeringsbehovet i bransjen. Vannbransjen har et stort rekrutteringsbehov. Satsning på teknologiutvikling vil gi bransjen et økt omdømme; kloke hoder, spennende jobber og satsning på innovative løsninger bidrar til en mer attraktiv bransjen. Videre vil økt teknologiutvikling stimulere til et kompetanseløft for hele bransjen. VAnnforsk rapport 1/2012 (Ødegaard, 2012) peker på sju hovedgrunner til at en sterkere innsats innen VA-FoU er ønskelig og nødvendig: Klimaendringer gir store utfordringer for VA-sektoren Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap Bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 2 Organiseringen av VA-tjenestene bør forbedres og effektiviseres Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde Hvert av disse punktene ble diskutert i utredningsarbeidet, og det er pekt på hvilke særlige FoUbehov som framkommer dersom man skal møte disse hovedutfordringene. Rapporten peker på følgende områder som bør prioriteres høyest: Analyse av hva som er bærekraftige VA-system Håndtering av utfordringer knyttet til overvann og fremmedvann Håndtering av utfordringer knyttet til miljøgifter Håndtering av utfordringer knyttet til bruk av slam Håndtering av utfordringer knyttet til risiko, sikkerhet, sårbarhet og beredskap Utvikling av det energi- og karbonnøytrale renseanlegg for norske forhold Utvikling av systemer for styring, overvåking og kontroll i VA-sektoren. Barrierer for teknologiutvikling I rapport fra sluttbrukergruppe for Forskning, innovasjon og teknologiutvikling innenfor VAsektoren» (Paulsrud, B. 2015) pekes det på følgende barrierer hos sluttbrukerne; Selvkost-finansiering gir lite incitament til økt forskning og innovasjon for å oppnå en kostnads-effektivisering og kvalitetsheving av tjenestene som VA-sektoren yter til samfunnet. VA-sektoren er tradisjonelt en konservativ bransje, og teknologier og systemer kan ha en levetid på mange 10-år før de blir byttet ut som følge av at det kommer nye og bedre alternativer på markedet. Ett eksempel på dette er aktivslam-prosessen for rensing av avløpsvann som feiret 100-års jubileum i 2014, og som fortsatt er høyst aktuell i bransjen. De viktigste rammevilkårene for VA-sektoren (utover finansieringen) er myndighets-krav og krav/forventninger fra brukerne/kundene. Disse rammevilkårene endrer seg (skjerpes) relativt langsomt, og det er gjerne slik at kravene tilpasses den "best tilgjengelige teknologi" som er kjent i markedet. Kommunale etater og interkommunale selskaper innenfor VA-sektoren har ofte ikke kapasitet til å initiere og gjennomføre FoU- og innovasjonsprosjekter. Daglig drift må prioriteres. Videre kan det også være mangel på motivasjon og kompetanse. Det er for lav bestillerkompetanse hos de fleste sluttbrukere når det gjelder FoU og innovasjon. 2 Se også Norsk Vann rapport 205/2014 «Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene», spesielt tabell 6.1.

Side 5 av 10 De offentlige VA-instansene ønsker som oftest lav risiko og har sjelden noen motivasjon for å satse på nye produkter og systemer som ikke er godt utprøvd andre steder, og da blir det vanskelig for leverandørbransjen å skaffe seg de referanser som er nødvendig for å komme seg inn i markedet. Med noen få hederlige unntak er det liten eller ingen interesse hos norske teknologi- og systemleverandører som dekker vannbransjen, til å engasjere seg i FoU, innovasjon og teknologiutvikling. De aller fleste leverandører er bare forhandlere av utenlandske produkter, og har ingen budsjetter for utvikling i egenregi. I de siste 15 20 år har ikke VA-sektoren hatt nevneverdige finansieringsordninger med hovedfokus på egen sektor, mens man tidligere hadde mange og til dels store FoUprogrammer som var øremerket VA-sektoren og som bidro til en betydelig teknologiutvikling (Kaldnes Miljøteknologi og Cambi er eksempler på dette). I tillegg peker sluttbrukergruppa på følgende forhold: En bakenforliggende årsak til manglende kapasitet innen teknologiutvikling hos anleggseierne er et utilstrekkelig fokus fra ledere i bransjen på teknologiutvikling. Manglende samordning og koordinering hos kommunene. Både i egen organisasjon og utad mot andre i samme situasjon. Det er få insitamenter for ledere i bransjen til å ta risiko forbundet med utviklingsprosjekter. Det er vannbransjens plikt å forvalte samfunnets midler på best mulig måte. Følgelig ønsker bransjen en lav risiko i sine investeringer. Imidlertid må det skapes en forståelse for, i alle ledd i bransjen, at det er nødvendig å ta risiko for å skape nye løsninger som på lang sikt gir mulighet for en bedre forvaltning av samfunnets midler. Tidsaspekt i forskningsprosjekter kommer i strid med behov for fremdrift i investerings- /utbyggingsprosjekter. Det vil være vanskelig å gå inn i prosjekter som vil kunne kreve tid hvis dette inngår i et investerings-/utbyggingsprosjekt. Løsningene som benyttes, spesielt innen ledningsteknologi, skal ha en forventet levetid på 100 år. Følgelig har VA-sektoren tradisjonelt vært en konservativ bransje. Reduksjon av teknologiutsikkerhet knyttet til nye løsninger vil være en forutsetning for å kunne benytte disse. Dagens organisering av anleggseierne i mange mindre enheter vanskeliggjør arbeid med FoU og teknologiutvikling. Andre forhold om forutsetninger for teknologiutvikling I VASK (nettverk for store kommuner i vannsektoren) ble teknologiutvikling diskutert gjennom gruppearbeider på nettverkstreffet mai 2014. Følgende forhold ble trukket frem; Finansiering er ofte ikke den begrensende faktoren i dagens situasjon for kommunene. Ressurser i form av personell og tid er begrensende. Ut fra dette er det et behov for samarbeid mellom kommunene. Ved større aktivitet og økning i kapasitet innen teknologiutvikling vil økonomi bli en begrensende faktor. Det gjøres en betydelig mengde FoU og innovasjon i dag i kommunene. Imidlertid er ingen samlet oversikt over dette. Ideer og behov som oppstår havner til dels i prosjekter, men ofte ender de opp uten «eiere» som kan ta ideene videre. Viktig at man får et godt system for å distribuere eksisterende kunnskap og kunnskap som utvikles, slik at kunnskapen kan tas i bruk av kommunene i sin drift. Innen FoU og teknologiutvikling er det mange ulike organisasjoner å forholde seg til. En tydeliggjøring og avklaring av grensesnitt mellom de ulike arenaene er ønskelig. Under VASK-samlingen i Sandnes i mai 2015, holdt Sandnes kommune, Skjæveland og Multiblokk et felles foredrag om deres samarbeid innen et OFU-prosjekt. Avslutningsvis pekte de på følgende forutsetninger for å for å skape større aktivitet innen FoU og innovasjon; Innovasjon skapes best i samspillet mellom kommuner og leverandører Utgangspunktet er konkrete utfordringer Engasjerte ildsjeler Handlingsrom fra de overordnede Evne til å tenke utradisjonelt

Side 6 av 10 Må ha gjennomføringsevne Må våge å kjøre pilotprosjekter Må være villige til å ta risiko Støtteordninger er ikke det viktigste Sluttbrukergruppa påpeker videre at kompetente myndigheter er en viktig faktor innen teknologiutvikling. Myndigheter som har evne, kompetanse og vilje til å gå i dialog med bransjen om utfordringene, vil stimulere til utvikling av fremtidsrettet teknologi. Gjennom tydelige, godt gjennomtenkte og fornuftige krav, forutsigbarhet og en god forvaltning, vil kravene og forventningene til kommunene medføre behov for økt fokus på forbedring av eksiterende løsninger. Det presiseres at dette ikke betyr eller behøver å medføre strengere myndighetskrav. Mulige måter å organisere teknologiutviklingsaktiviteter innen vannsektoren Vurderinger i «Rapport fra sluttbrukergruppe for Forskning, innovasjon og teknologiutvikling innenfor VA-sektoren» (Paulsrud, B. 2015)» I kapittel 4 i «Rapport fra sluttbrukergruppe for Forskning, innovasjon og teknologiutvikling innenfor VA-sektoren» diskuterer Paulsrud to hovedalternativer for organisering. Alternativene er klyngesamarbeid og utvikling/supplering av Norsk Vanns prosjektsystem. Paulsrud gir følgende anbefalinger i kap. 5 (forkortet ned til punktliste, for fullstendig tekst se rapport); På grunnlag av de vurderinger som er gjort av de to hovedalternativene i kapittel 4.3, har jeg følgende anbefaling for en framtidig organisering av sluttbrukernes innsats for å oppnå en økt og mer målrettet aktivitet innenfor FoU, innovasjon og teknologiutvikling i vannbransjen: Satse på en kombinasjon av de to hovedalternativene, med basis i en videreutvikling/supplering av Norsk Vanns prosjektsystem o Med nær kontakt til et eventuelt framtidig NCE Water og mot VAnnforsk for å sikre tilstrekkelig kontakt mot hhv. teknologileverandørene og FoU-institusjonene. Etableringen av et "Norsk Vann Utvikling, NVU", hvor man bør inkorporere de mest hensiktsmessige elementene fra både Svenskt Vatten Utväckling (SVU) og Energi Norges FoU-virksomhet Det viktigste på kort sikt vil imidlertid være at Norsk Vann tar ansvaret for å få opprettet en full tids stilling som sekretær/leder for NVU, og at vedkommende med støtte i en styrings-komite kommer med forslag til en detaljert organisering av NVUs finansiering og virksomhet. Det er ikke nødvendig å ha på plass et nytt finansieringsopplegg iht Rostads utredning for å kunne starte opp et NVU, da det i en overgangsperiode vil være tilstrekkelig med FoU og innovasjonsmidler innenfor eksisterende ordninger. Lederen for NVU bør få som en første hovedoppgave å utarbeide en handlingsplan for hvordan man skal bidra til /sørge for å unngå/redusere de barrierene som sluttbrukerne har muligheter for å påvirke. En slik handlingsplan bør omfatte en rekke type aktiviteter, bl. a. oppsøkende virksomhet til kommuner og interkommunale selskaper, etablering av møteplasser for sluttbrukere med hovedfokus på FoU- og innovasjonsbehov, aktiv "koblingsvirksomhet" mellom sluttbrukere, teknologileverandører og FoU-institusjoner, bistand til formulering og finansiering av prosjekter, samt være pro-aktiv i forhold til finansieringskilder for FoU og innovasjon innenfor vannbransjen.

Side 7 av 10 Siden clustrene innenfor vannbransjen (Vannklyngen og Smart Water Cluster) er inne i fase med forberedelser til en søknad i 2016 om å bli et nytt Norwegian Center of Excellence for Water (NCE Water), er det viktig at Norsk Vann, ved etableringen av et NVU, relativt raskt kan starte diskusjoner med clustrene for å se på mulighetene for et formalisert samarbeid til nytte for begge parter. Det samme vil også gjelde for VAnnforsk med tanke på deres framtid innenfor et system hvor sluttbrukerne etablerer sin egen ordning for å fremme FoU, innovasjon og teknologiutvikling i vannbransjen. Om andre aktører I skrivende stund arbeides det med å forberede en søknad om NCE (Norwegian Center of Excellence) innen vann. Arena nettverkene Vannklyngen og Smart Water Cluster er drivkreftene i arbeidet. Søknadsfristen er april 2016. Et slikt NCE vil trenge støtte fra vannbransjen og/eller enkelt kommuner for å kunne realiseres. Det er imidlertid uklart hvordan partnerstrukturen i søknaden utformes. Videre vil det være usikkert om søknaden får støtte. Utfra dette mener sluttbrukergruppa at det er åpenbart at sluttbrukerne må støtte opp om et NCE. Hvordan det skal gjøres må avklares. NCE vil være et av flere verktøy og arenaer for kommunene. Den bakenforliggende koordineringen må ligge et annet sted. Følgelig ser ikke sluttbrukergruppa noen konflikt mellom å opprette en stilling ved Norsk Vann og en kommende NCE-prosess. VAnnforsk er en selvstendig forening med fokus på forskning innen vannbransjen som beskriver seg selv på følgende måte; VAnnforsk skal arbeide for å fremme forskning og utvikling (FoU) innen vann- og avløpsområdet i et helhetsperspektiv og i hele verdikjeden, herunder: Være drivkraft og kontaktpunkt for medlemmene overfor Forskningsrådet og andre offentlige organer Ta initiativ til forskningsprosjekter av felles interesse for aktører i vann- og avløpssektoren Formidle informasjon og gi veiledning om mulige finansieringskilder for medlemmenes arbeid innen FoU. Være en drivkraft i arbeidet med å styrke finansieringsmulighetene for VA-forskningen Hovedaktiviteten i VAnnforsk er å skape arenaer og muligheter for samarbeid mellom ulike aktører i VA-bransjen knyttet til forskning og innovasjon. Erfaringer med drift av VAnnforsk viser at påvirkningsarbeidet for bedring av rammevilkår har gitt gode resultater. Det er ingen andre nettverk innen vannbransjen som har tilsvarende bredde og kan representere helheten i bransjen. Etablering av prosjekter har derimot vært vanskelig. VAnnforsk har ikke hatt økonomiske rammer til å kunne arbeide aktivt, ved sekretær, inn i de enkelte prosjektene. Tanken har vært at nettverkstreff og tilrettelegging av arenaer ville medføre prosjektinitiativ. Dette har i liten grad vært resultatet. I hovedsak etableres forskningsprosjekter i dag ved at forskningsinstitusjoner tar kontakt med kommuner utfra et behov for å ha med sluttbrukere i forskningsprosjektene. Disse forskningsinstitusjonene har i liten grad benyttet VAnnforsk som en arena for å fremme prosjektene. Isteden henvender man seg direkte til aktuelle kommuner. Sluttbrukerne selv fremmer i liten grad rene forskningsprosjekter. Sluttbrukergruppa ser verdien av bredden i VAnnforsk og troverdigheten i påvirkningsarbeidet knyttet til rammevilkår for forskning i vannbransjen. Dette må ivaretas. Samtidig ser gruppa at det er mange aktører som alle arbeider med møteplasser for bransjen. Følgelig blir innsatsen ikke tilstrekkelig fokusert. Gruppa mener følgelig at færre aktører er ønskelig. VAnnforsk bør derfor søke samarbeid med arenanettverkene. I hvilken form og omfang er avhengig av pågående prosesser og resultatet av en NCE søknad. Hvor i utviklingsarbeidet er det naturlig for sluttbrukerne å gå inn i prosessen? Sluttbrukerens rolle vil naturlig ligge nær opp til investering og implementeringsfasen. I stor grad indentifiseres utviklingsbehov i prosesser knyttet til en investering. Gruppa ser behov for å styrke teknologiutviklingen «nær markedet» med basis i egne behov.

Side 8 av 10 Forskning og teknologiutvikling i tidlig fase hører naturlig til i forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, og må tilrettelegges fra Forskningsrådet (NFR) og Innovasjon Norge (IN). NFR og IN må ha programmer som gir mulighet for at ideer kan bli realisert og forsket på. Her bør det tas i betraktning at det kan være misforhold mellom bransjens behov og hva som er publiserbart. Følgelig er det viktig at vannbransjen er tilstede i dialogen med forskingsinstitusjonene og universitetsmiljøene slik at arbeidet kan styres mer mot bransjens behov. Det påpekes videre viktigheten av å ha fasiliteter for nødvendig uttesting av nye løsninger. Finansiering av teknologiutvikling Ulike modeller for finansiering av brukerstyrt FoU i vannbransjen er diskutert i notatet «Vedrørende finansiering av brukerstyrt FoU i vannbransjen» (Rostad, M. 2014) utarbeidet for VAnnforsk. Modellene som er omtalt er «Lokale eller regionale FoU fond», «Nasjonalt FoU fond», «Vannbransjens frivillige FoU fond» og «Ingen FoU fond». Notatet er et underlag for videre diskusjon, og det er følgelig ikke konkludert i dette notatet. Paulsrud påpeker i sin rapport at det etter hans vurdering ikke er nødvendig å opprette et nytt finansieringsopplegg iht Rostads notat for å kunne starte opp med utvikling/supplering av Norsk Vanns prosjektsystem (Norsk Vann Utvikling). Det vil være tilstrekkelig med finansieringsmuligheter innen eksisterende ordninger. Sluttbrukergruppa har gjort følgende betraktninger; I forhold til de utfordringer bransjen står overfor er det nødvendig at omfanget og intensiteten av teknologiutvikling heves i bransjen. Det må skje gjennom aktiviteter ute hos hver enkelt sluttbruker. Midlene i Norsk Vanns prosjektsystem utgjør en svært liten, til dels ubetydelig andel av investering og driftsmidler i bransjen. Sluttbrukergruppa forventer følgelig at aktørene stiller med nødvendige midler for å øke egen aktiviteten. En satsning gjennom Norsk Vann vil kunne være et viktig og riktig virkemiddel for å skape merverdi av pågående aktivitet, stimulere til økt aktivitet og styrke bruken av de finansieringsmulighetene som allerede finnes. Norsk Vanns prosjektsystem vil ikke være en egen kilde til finansiering av teknologiutvikling. Erfaringsmessige er arbeid med å utvikle gode teknologiske løsninger som er velfundert i sluttbrukers behov og svarer på en konkret utfordring, ikke vanskelig å få finansiert av sluttbrukere. Det krever imidlertid at sluttbruker «vet hva de vil ha». Økt aktivitet innen teknologiutvikling krever økt bevissthet knyttet til finansiering hos den enkelte sluttbruker. Teknologiutvikling er kostnadskrevende. I den forbindelse er økonomisk risiko ved teknologiutvikling påpekt som en barriere. Et teknologiutviklingsfond vil kunne avlaste denne risikoen og stimulere til økt aktivitet. Oppsummering Sluttbrukergruppa mener det er svært viktig at kommunene/sluttbrukere er i stand til å etterspørre og bestille innovative løsninger. Dermed vil markedet og leverandører komme etter fordi det legges til rette for nye muligheter. Mye av midlene som foreligger ute i kommunene er investeringsmidler. En strategi i kommunene for å identifisere behov og ønske om å arbeide med nye løsninger er sentralt. Barrierene beskrevet i Paulsruds rapport (kap. 3.3) og gjengitt ovenfor, hindrer slik utvikling. Særlig kapasitet og ressurspersoner mangler, i tillegg til manglende bestillerkompetanse. Ressurspersoner blir «opphengt» i drift. Dette er også fremhevet av VASK-kommunene. Hva skal til for å koordinere kommunene og støtte de innen teknologiutvikling for å komme over barrierene? Sluttbrukergruppa ser det som viktig at kommunene har mulighet til å etablere

Side 9 av 10 robuste ordninger som de selv har god styring på, og som setter sluttbrukerne i fokus knyttet til teknologiutvikling. Det er åpenbart behov for bedre samarbeid mellom kommunene knyttet til; identifisering av felles teknologiutviklingsbehov synliggjøre teknologiutviklingsbehovet for leverandørindustrien pådriver og koordinering ved etablering av teknologiutviklingsprosjekter kunnskap/veiledning om regelverk og muligheter for kommunene som bestiller av innovative anskaffelser støtte til ildsjeler slik at disse kan få veiledning og coaching når de ønsker å gå i gang med prosjekter i egen kommune Større fokus fra ledere innen vannbransjen er nødvendig for å få økt innovasjon og teknologiutvikling. Innovasjon bør innarbeides som et strategisk verktøy for å nå virksomhetens mål. En slik satsning krever at behovet for utvikling, effektivisering og innovasjon settes på dagsorden og forankres i den politiske ledelsen lokalt. Økonomisk risiko ved teknologiutvikling er en av barrierene som er påpekt. Ved samarbeid mellom kommuner/sluttbrukere vil denne risikoen kunne fordeles og reduseres. Videre vil risiko også ligge på den private aktøren, som igjen kan få støtte fra offentlige ordninger. Sluttbrukergruppa mener at økt koordinering mellom kommuner best kan løses ved etablering av en heltidsansatt i Norsk Vann. Denne personen skal kun arbeide ut mot sluttbrukerne knyttet til prosjekter og delta aktivt i tilretteleggelse av disse; en katalysator. Personen skal ikke benytte tid på etablering av egne samlinger. Dette forutsettes ivaretatt av andre. Suksess/måloppnåelse bedømmes utfra antall prosjektinitiativ tatt av sluttbrukere. Imidlertid forutsetter dette at kommuner og IKSer sikrer nødvendig kapasitet i egen organisasjon. Rent organisatorisk foreslås en 2-årig midlertidig stilling med finansiering av Norsk Vanns prosjektsystem, VASK og IKS. Evaluering etter senest 1,5 år. Skal arbeidet lykkes forutsetter det at også at sluttbrukere i tillegg evner og ønsker å legge til rette for arbeid med teknologiutvikling. B. Paulsrud argumenterer for opprettelsen av et Norsk Vann Utvikling (NVU). Dagens Norsk Vann prosjektsystem (NVP) er organisatorisk likt Svensk Vatten Utveckling (SVU) sin struktur. Imidlertid fungerer SVU mer som et forskningsfond hvor man kan søke om midler til forskningsprosjekter. Midlene deles ut etter søknad og evalueres på samme måte som hos tilsvarende forskningsfond, f. eks. Forskningsrådet i Norge. En opprettelse av NVU etter mal fra SVU, uten ny finansiering/friske midler, vil følgelig i begrenset grad gi økt teknologiutvikling. På kort sikt er koordinering av aktiviteten hos sluttbrukerne og økt fokus på teknologiutvikling viktig. På noe lengre sikt vil opprettelsen av et teknologiutviklingsfond være nødvendig for å gi drahjelp til den økte aktiviteten som man forhåpentligvis vil se i bransjen. Hvordan et slikt fond skal finansieres bør drøftes i bransjen. En mulighet er å sette av en gitt prosentandel av selvkost som drøftet i notatet «Vedrørende finansiering av brukerstyrt FoU i vannbransjen». (Rostad, M. 2014). Erfaringer fra VAnnforsk viser at det er forskningsinstitusjonene som i stor grad kommer til kommunene med sine forskningsprosjekter, ikke omvendt. Skal FoU være mer brukerstyrt må det være tilstrekkelig med vilje til å fokusere på egne forskningsbehov i kommunene. Sluttbrukergruppa tror det i første omgang vil være hensiktsmessig å fokusere på teknologiutvikling via en egen stilling hos Norsk Vann, da kommunene har et tettere forhold til og mer eierskap til teknologiutvikling enn forskning. Konklusjon anbefaling fra sluttbrukergruppa Sluttbrukerne må i fellesskap sette seg konkrete mål innen teknologiutvikling for vannbransjen, og forplikte seg til å arbeide for å oppnå disse målene. Utfra drøftingene foreslår sluttbrukergruppa følgende mål og tilhørende handlingspunkter:

Side 10 av 10 Mål 2018: Økt koordinering av teknologiutvikling hos sluttbrukerne o Øke kapasiteten i Norsk Vann; koordinatorfunksjon o Nødvendig kapasitet hos sluttbrukerne sikres o Etablere grupperinger knyttet til ulike deler av faget. Eksisterende strukturer og nettverk benyttes der hvor dette er mulig. Formidle bransjens behov for teknologiutvikling for derigjennom å øke bevisstheten hos, og mulighet for samhandling med leverandører og andre aktører Tilrettelegge for løpende oversikt over teknologiutviklingsaktiviteter inkludert aktiviteter av/hos sluttbrukerne. Etablere en norsk vannvisjon; en nasjonalt forankret strategisk forsknings- og innovasjonsagenda for vannsektoren i Norge. Støtte oppunder NCE og tilsvarende nettverk Mål 2023: Teknologiutvikling som gjenspeiler bransjens behov o Tilstrekkelig prioritering av midler til teknologiutvikling hos sluttbrukere o Sluttbrukere som kjenner til eget behov og kan formidle dette o Teknologiutvikling er en integrert del av målsettinger og strategier, og har nødvendig oppmerksomhet fra ledelsen o Utviklingen skjer i et Nordisk perspektiv (samarbeid med Svenskt Vatten og Finlands Vattenverksförening) Sterkere og bredere leverandørbransje o Utfordre leverandørene gjennom innovative innkjøp o Utfordre leverandørbransjen gjennom samarbeid med de som ønsker samarbeid for å løse vannbransjens identifiserte behov o Etablert testsenter OG stille anlegg til disposisjon for (langtids) uttesting Sterk instituttsektor og sterke universitetsmiljøer som arbeider med bransjens behov o Samarbeide om strategiske satsninger innen instituttene o Utveksling og hospitering Sluttbrukere som etterspør innovative løsninger o Bidratt til å ha gjennomført Leverandørutviklingsprogrammets nasjonale satsning på vannbransjen o Etablert FoU nettverk i bransjen gjennom eksisterende nettverk for å koordinere sluttbrukernes aktivitet Teknologiutviklingsfond for vannbransjen er etablert