Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte
RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å tilpasse den lokalt/regionalt på utvalgte områder
Mål for landbruks- og matpolitikken 1. Matsikkerhet og beredskap Økt matproduksjon; Økt matvareberedskap; Trygg mat; God dyre- og plantehelse; Dyrevelferd 2. Landbruk over hele landet Sikre bruk av jord- og beiteressurser; Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting; mangfoldig landbruk med variert bruksstruktur 3. Økt verdiskaping Konkurransedyktige og kostnadseffektive verdikjeder; Effektiv utnyttelse av gårdens ressurser; Sikre bondens inntekter 4. Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene; Sikre naturmangfoldet; Redusere forurensning og klimautslipp
Sentrale tema i tiden Stor produksjonsvilje i landbruket - På veg mot overproduksjon / markedsdekning for de fleste husdyrproduksjoner - Bortfall eksportsubsidier Klima Dyrevelferd Handelsavtaler Forbrukertrender Matmakt - konkurransebetingelser LULUCEF Skog, klima og EU
Bruttoprodukt i landbruket og øvrig industri. Norge 1985-2015 Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Landbruks- og matsektoren har respondert med sterk økning i produktivitet. Gårdsbrukene har blitt større etter alle mål bortsett fra arbeid 700 600 500 Areal, daa per bedrift Timer per bedrift (inkl. leid arbeid) Omsetning per bedrift, tusen 2013-kr Investering per bedrift, tusen 2013-kr 400 300 200 100 0
Hva og hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Mål: Skal mobilisere lokale fortrinn og ressurser, og bidra til å støtte opp om landbruket i regionen (Hedmark og Oppland), med de variasjoner og ulikheter som er innen regionen. Omfatter 3 delprogram: - Regionalt Næringsprogram (RNP) - Regionalt Miljøprogram (RMP) - Regionalt Skog og Klimaprogram (RSK) Legger føringer for bruken av i alt kr 255 mill. kr i Hedmark og Oppland (2017)
Mål for delprogrammene Regionalt næringsprogram (RNP) Programmet styrer bruken av investeringsvirkemidlene (IBU-midlene) i landbruket på et strategisk nivå samt midlene til Utredning- og tilrettelegging (UT-midlene), ut fra lokale/regionale mål og prioriteringer. Regionalt miljøprogram (RMP) Programmet styrer bruken av midlene til generelle miljø- og klimatiltak i jordbruket, med formål å løse regionale miljø-/klimautfordringer ut fra lokale/regionale mål og prioriteringer. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Programmet styrer tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger, ut fra regionale prioriteringer og sentralt fastsatt forskrifter. Programmet skal bidra til å forsterke skogens positive verdiskapings- og klimabidrag gjennom aktivt, bærekraftig skogbruk.
Oppdrag og rammer fra LMD Programmet skal gjelde for perioden 2019-2022 Felles program for fylker som er vedtatt sammenslått Skal følge opp nasjonal landbrukspolitikk, og inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling, og målrette miljø- og klimaarbeidet. Forutsettes god kobling mot regionalt/fylkeskommunalt planverk, planarbeid og utviklingsarbeid. Være en overordnet strategi der potensielle synergier mellom programmer skal synliggjøres.
Føringer for RNP (Regionalt næringsprogram) Skal gi strategisk retning for det regionale arbeidet med næringsutvikling i landbruket, og synliggjøre landbrukets muligheter og bidrag til det samlede næringsutviklingsarbeidet i regionen. Skal løfte frem potensialet for utviklingen innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer. Skal utarbeides innenfor rammene av nasjonale føringer. Det skal ikke utarbeides detaljerte føringer for bruken av IBU-midlene regionalt utover nasjonale føringer og forskrift.
Tidsløype Tidspunkt Mars 2018 Juni 2018 Oktober 2018 November 2018 Hva Innspillsmøter Prosess og organisering i Innlandet Førsteutkast til program RMP til utsjekk i Landbruksdirektoratet RBU vedtas Styringsgruppe Hvem Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune Hedmark Bondelag Oppland Bondelag Hedmark Bonde- og Småbrukarlag Oppland Bonde- og Småbrukarlag Mjøsen Skog Viken Skog Glommen Skog Norskog Innovasjon Norge Innlandet Arbeidsgrupper Program RNP RMP RSK Hvem Aktørene i styringsgruppa, men ikke nødvendigvis de samme personene Fylkesmennene, fylkeskommunene, faglaga i landbruket, Norsk Landbruksrådgivning, kommunal landbruksforvaltning Kontaktforum/-utvalg for skog
Innlandet - Landets største landbruksregion! Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Foto: Kristin Ø. Bryhn Foto: Torfinn Kringlebotn 12
Nøkkeltall landbruksbaserte verdikjeder Innlandet Ressursgrunnlaget: 20 % av landets produktive jordbruksareal (ca. 2 mill daa) 30 % av landets produktive skogareal 40 % av den årlige avvirkningen av skog i Norge Verdiskaping og sysselsetting: 10 mrd. kr i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder for jord- og skog, dvs. ca 8 % av samlet verdiskaping i regionen Grunnlag for 23.000 arbeidsplasser (13 % av samlet sysselsetting) Grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå (7 landbruksfaglige læresteder) Norges ledende bioøkonomiklynge er i Mjøsregionen
VERDISKAPING OPPLAND HEDMARK Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på litt over 4 mrd. kr, tilsvarende 7 % av samlet verdiskaping i fylket. Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på nær 6 mrd. kr, tilsvarende 9 % av samlet verdiskaping i fylket.
Fordeling av jordbruksareal i drift 2016 Oppland Hedmark Potet 4 % Frukt, bær, grønnsaker 1 % Grovfôr 44 % Korn 51 % Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad om produksjonstilskudd
Landbruksfylket Oppland - regionale variasjoner Nord-Gudbrandsdal Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark. Relativt stort frafall. Tamrein. Skjåk størst på svin. Lesja og Vågå store på mjølk Midt-Gudbrandsdal Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark. Relativt stort frafall. Ringebu stor på mjølk. Regionen stor på sau. Lillehammer Kombinasjonsbruk, aktivt husdyrmiljø (mjølk/kjøtt). Gausdal stor på mjølk og ammeku. Gjøvikregionen Skog, Flatbygder, kornproduksjon og lyse kjøttslag. Østre Toten er Norges største grønnsakskommune. «Potetlandet». Stor avvirkning (46% av hele Oppland i 2016). Gjøvik stor på mjølk. Valdres Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark. Aktiv setring. Relativt stort frafall. Hadeland Skog, husdyr og kornproduksjon. «Potetlandet». Gran stor på ammeku.
17 Landbruksfylket Hedmark - regionale variasjoner Nord-Østerdal Grovfôrbasert husdyrbruk hovednæringsvei i dag. Aktiv bruk av seterområdene og utmarka er vesentlig del av ressursgrunnlaget. Sør-Østerdal Landbruksmessig mest oppdelt. Skogsdrift og noen store husdyrbesetninger. Relativt stort frafall og lite nyinvesteringer. Hedmarken Typiske flatbygder, kornproduksjon og lyse kjøttslag. I norsk sammenheng fortrinn på alt. Men; også høyereliggende strøk! Glåmdalen Kombinasjonsbruk jord og skog. Stor avvirkning. «Potetlandet». Gode fagmiljø på planteproduksjon og skog.
Næringsmiddelindustriens (ekskl. fiskeforedling) betydning pr. fylke sammenlignet med landsgjennomsnittet (lokaliseringskvotienter). 2014. Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Antall sysselsatte innen næringsmiddelindustri (ekskl. fiskeforedling). 2010 og 2014 Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Bransjefordeling av sysselsatte i næringsmiddelindustrien i Innlandet. 2014 Oppland Hedmark Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Noen hovedutfordringer jordbruket i Innlandet Jordbruket En kapital- og kunnskapsintensiv næring Stor andel båsfjøs i mjølkeproduksjon i flere regioner Gjengroing / marginalisering Rekruttering og kompetanse Utbyggingspress mot dyrka/dyrkbar jord Bestandsmål for alle de store rovdyrslagene Verdikjeden Skjerpet konkurranse Press på foredlingsanlegg (eks. Elverum) Rekruttering og kompetanse Lav forsknings-/innovasjonsinteresse Bestillerkompetansen /-miljøene er generelt for lav/små Samarbeidet næring, FoU og offentlig sektor er antakelig for svakt
Muligheter i Innlandet 1. Et nasjonalt tyngdepunkt for produksjon og foredling av landbruksråvarer 2. Nær komplette verdikjeder for de fleste hovedproduksjoner 3. Et nasjonalt tyngdepunkt for grønn kompetanse, innovasjon og nyskaping 4. Landbruket har (stort sett) en solid posisjon i bevisstheten lokalt og regionalt 5. Nærhet til større markeder
Sentrale spørsmål vi ønsker synspunkter på Hvordan kan vi skape enda mer verdier fra landbruket i Innlandet? Hvilke rammevilkår må til for økt vekst? Satser vi nok på FoU? Hva er de viktigste tiltak for å stimulere til mer videreforedling? Hvilke prioriteringer er viktige for å møte klima- og miljøutfordringene landbruket står ovenfor?