Strategi på landbruks- og matområdet for. Buskerud fylkeskommune
|
|
- Britt Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi på landbruks- og matområdet for Buskerud fylkeskommune Drammen,
2 Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2
3 Innhold 1. INNLEDNING Avgrensing og rolle NÆRINGEN, UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER FAKTADEL Sysselsetting Jordbruksareal Bosetting Husdyrproduksjon Frukt- og grøntproduksjon Korn Økologisk landbruk Skog Rekruttering og kompetanse Fjellandbruket MÅLSETTINGER Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats Styrke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken Styrke folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutvikingsarbeid i fylket PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER VED PRIORITERING AV TILTAK OG PROSJEKTER Regionale fortrinn Samarbeid og nettverk Bærekraft Attraktive bygder for bosetting og sysselsetting Fjellandbruk Rekruttering og kompetanse Økt bruk av tre og bioenergi Økt verdiskaping innen matområdet TILTAK Rekruttering, kompetanseheving og likestilling Innspill til jordbruksforhandlingene Styrke den regionale samhandlingen Kunnskapsgrunnlag og informasjon Integrere landbruk i planarbeid og øvrige arbeidsområder Utviklingsprosjekter
4 1. Innledning Stortingsmelding nr. 9 «Velkommen til bords» om landbruks- og matpolitikken legger rammene for landbrukspolitikken i Norge for årene fremover. Målsettingene i meldingen kan oppsummeres i følgende tabell: Matsikkerhet Økt bærekraftig produksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket Figur 1: Mål for norsk landbruks- og matpolitikk. Figuren illustrerer de viktigste områdene under hvert mål, men er ikke uttømmende. Verdens matvaresituasjon gjør at økt sjølforsyning vil være meget viktig fremover. Utviklingen globalt og nasjonalt viser at Norge bør ha en høy egenproduksjon av mat. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser gjør at naturressursene må forvaltes og verdiene skapes på en bærekraftig og langsiktig måte. Ett av det viktigste målene i landbrukspolitikken er derfor økt matproduksjon for framtida. Befolkningen i Norge vokser også raskt med rundt 1 % hvert år. Målet er derfor at matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år. Buskerud må også ta sin andel og øke matproduksjonen med 1 % i året. Matnasjonen Norge skal sikre nok og trygg mat samt matmangfold. For å nå målet om økt matproduksjon må det legges til rette for landbruk over hele landet og hele bredden av landbrukets ressurser må utnyttes. For å ta i bruk ressursene over hele landet trengs både de store og små brukene. Det er også et mål å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Regjeringen legger også vekt på bruk av ressurser som grovfôr og beite. Det betyr at hele Buskeruds landbruksressurser også må tas i bruk. Målene om økt matproduksjon og landbruk over hele landet kan ikke oppnås uten at verdikjedene i landbruks- og matsektoren skaper verdier og er konkurransedyktige. Forskning og forskningsbasert innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i verdikjedene på landbruks- og matområdet. Dette inkluderer vekst for bygdenæringene. 4
5 For å sikre tilgangen til ressursene også for fremtidige generasjoner er det viktig å unngå å utarme naturen. Riktig beskyttelse og bruk av arealressursene er en forutsetning for å øke matproduksjonen, ivareta et aktivt landbruk over hele landet og sikre at norsk matproduksjon så langt mulig er basert på norske ressurser. Landbruket er også en viktig produsent av miljøgoder og tjenester for samfunnet. Spesielt kan skogen nevnes og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og pleie av kulturlandskap. Det sistnevnte krever løpende jordbruksdrift og skjøtselstiltak. Landbruket kan derfor sies å ha en multifunksjonell rolle. Landbruket produserer mat, miljøvennlige bygningsmaterialer og fornybar energi, ivaretar kulturlandskap og er bærer av kultur og tradisjoner. Landbruket produserer også tjenester på andre viktige samfunnsområder, som for eksempel innenfor helse og omsorg. I tillegg produserer landbruket arbeidsplasser, fører til bosetting og bidrar til fylkets verdiskaping. Den landbruksrelaterte næringsutviklingen, skal også være et verktøy også for å nå distriktspolitiske målsettinger. Videreutvikling av landbruket innenfor en distriktspolitisk ramme må skje gjennom innovasjon, styrket rekruttering, likestilling, kompetanseheving, økt verdiskaping og samspill med andre sektorer. Målet for landbruksbasert næringsutvikling er å skape lønnsomme arbeidsplasser innen ny næringsvirksomhet for å kompensere for reduksjon i arbeidsplasser i tradisjonelle næringer. (LMD (Landbruks- og matdepartementet), 2010: Endelig tilskuddsbrev til fylkeskommunene på landbruks- og matområdet). Dette er det første tilskuddsbrevet til fylkeskommunene, og er det mest detaljerte, som de påfølgende tilskuddsbrevene bygger på. Foto: Fylkesmannen i Buskerud Landbruket er en stedbunden, ressursbasert næring som påvirker Buskerudsamfunnets bosetningsmønster. For deler av fylket i form av å opprettholde bosetting på gårdsbruk, men som også gir ringvirkninger innenfor verdikjedene som springer ut av landbruket. For andre deler av fylket påvirkes Buskeruds bosettingsmønster i form av utbyggingspress på dyrkbar mark. Blant annet representerer landbrukssamvirket/næringsmiddelindustrien og treforedling viktige arbeidsplasser i Buskerud og landbrukets infrastruktur og rammebetingelser er viktige for fortsatt å ha liv i bygdene. Som følge av ny landbruks- og matmelding ble det omdisponeringer av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Fylkesmannen har ansvar for å utvikle og iverksette Regionalt bygdeutviklingsprogram, i samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket. Regionalt bygdeutviklingsprogram består av Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog- og klimaprogram. 5
6 Regionalt bygdeutviklingsprogr am (RBU) Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Figur 2: Regionalt bygdeutviklingsprogram med de tre hovedelementene Fylkesmannen skal skape møteplasser som bidrar til at næringsutviklings- og miljøarbeid ses i sammenheng med innovasjon, forskning og øvrig regionalt utviklingsarbeid. Møteplassene er arenaer for å diskutere status, muligheter og prioriteringer innen virkemiddelbruk. (LMD, 2012: Nasjonale føringer for arbeid med Regionale bygdeutviklingsprogram) Ved iverksetting av forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Denne strategien har som formål å legge til rette for økt verdiskaping innenfor landbruks- og matområdet i Buskerud. Den har således et næringsog regionalpolitisk utgangspunkt for utvikling av landbruket. Strategidokumentet skal være et styringsverktøy for Buskerud fylkeskommunes arbeid med oppgaver på landbruksområdet, men har ikke status som et overordnet plandokument for landbruk i fylket. Det er en målsetting at denne strategien og Regionalt bygdeutviklingsprogram skal understøtte hverandre. 1.1 Avgrensing og rolle Landbruk innenfor fagområdene klima, miljø og vannforvaltning blir i hovedsak ivaretatt i andre planer og faller således utenfor denne strategien. Unntaket er satsingsområdet Økt bruk av tre og bioenergi. Forvaltningsoppgaven knyttet til høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk faller også utenfor denne strategien. Oppgavene knyttet til vilt og innlandsfisk behandles i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud (FMBU), kommunene og andre rådgivere/organisasjoner også i et bærekraftperspektiv. Samferdsel innenfor landbruk håndteres av samferdselsavdelingen, og er ikke del av denne strategien. Det er tre andre offentlige aktørene i fylket som har medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken: I tillegg til å ha ansvar for å utarbeide og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram er Fylkesmannen statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for å følge opp nasjonale vedtak, mål og retningslinjer innenfor landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen har både forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver på landbruks- og matområdet. Forvaltningsoppgavene knytter seg til økonomiske og juridiske virkemidler innenfor jordbruket og skogbruket. Fylkesmannen har også det regionale ansvaret for at 6
7 tilskudd forvaltes og kontrolleres i samsvar med forutsetningene og i samsvar med gjeldende lover og regler. Fylkesmannen er et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving skal Fylkesmannen bidra til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis på landbruks- og matområdet. Innovasjon Norge har ansvar for forvaltningen av en rekke investering- og utviklingsordninger i landbruket. Innovasjon Norge forvalter bl.a. de nasjonale programmene Trebasert innovasjonsprogram, Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, Bioenergiprogrammet samt øvrige program for skog-,klima- og energitiltak, satsing på Inn på tunet og de bedriftsrettede Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). BU-midlene tildeles fra Fylkesmannen med utgangspunkt i prioriteringene i Regionalt bygdeutviklingsprogram. Regelverkene for de ulike programmene og ordningene setter rammer for investeringer, aktuelle tiltak og utviklingsprosjekter. Kommunene er førstelinjemyndighet på landbruksområdet. Kommunen er vedtaksmyndighet i førsteinnstans for en rekke økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket. Vedtaksmyndigheten dekker tilskuddsmidler til økologisk landbruk, tilskuddsmidler til inntekts- og velferdspolitiske tiltak, tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL) og tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen er vedtaksmyndighet i forhold til jordloven, skogloven, konsesjonsloven og odelsloven og innstillende myndighet for Innovasjon Norge i forvaltning av bygdeutviklingsmidler. Det regionale partnerskapet har ansvar for å stimulere til videreutvikling av kommunenes kompetanse og engasjement i det lokale arbeidet innen miljø, samfunns- og næringsutvikling. (LMD, 2012: Nasjonale føringer for arbeid med Regionale bygdeutviklingsprogram). Kommunene skal gi råd til de som vurderer å etablere næringsvirksomhet Fylkeskommunens oppgaver blir omtalt videre i dette strategidokumentet. Strategiens omfang er tilpasset de ressursmessige rammer som er avsatt til landbruksområdet i fylkeskommunen. 2. Næringen, utviklingstrekk, muligheter og utfordringer Buskerud fylkes landareal utgjør 5 % av samlet landareal samt 5 % av samlet folketall i Norge. Buskerud fylke har også 5 % av alle landbrukseiendommer og 5 % av jordbruksarealet i drift. Det tilsvarende tallet er 8 % for det produktive skogarealet. (Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet; Statistikk for Buskerud, Vedlegg til ØFrapport 15/2012). Det er i alt 9868 landbrukseiendommer i Buskerud. Det er 2277 jordbruksbedrifter med personlig bruker i Buskerud (SSB 2012, Landbrukstellingen 2010) Det har vært en betydelig endring i landbruket de siste ti årene. Antall landbrukseiendommer har vært relativt stabilt over tid, mens antall jordbruksbedrifter er redusert. For perioden 2000 til 2010 har nedgangen i antall jordbruksbedrifter vært på 32 % for landet. I Buskerud har reduksjonen i samme periode vært på 35 %. Flest jordbruksbedrifter i Buskerud er i Ringerike og Modum kommuner, mens det er færrest i Drammen, Flå og Nedre Eiker kommuner. (ibid) 7
8 Jordbruksareal i drift har imidlertid ikke samme nedgang. Dersom man sammenligner 2000 og 2010 for landet som helhet er reduksjonen på 3 %. Tilsvarende reduksjon for Buskerud er 2 %. Siden reduksjonen i jordbruksareal har vært mindre enn reduksjonen i antall jordbruksbedrifter har det medført at brukene som er i drift er blitt større selv om man korrigerer for feilkilder som digitalisering av kart og nye oppmålinger. Det er i hovedsak tre typer landbruksdrifter i Buskerud: Det er de som produserer tradisjonelle landbruksvarer som foredles på eller utenfor bruket. Det er næring basert på en større bredde av gårdens, bygdas eller bondens unike ressurser. Det er deltidsbonden som driver gård i tillegg til annen jobb i privat næringsliv eller offentlig forvaltning. Buskerud har naturgitte forhold som gjør fylket godt egnet for både matproduksjon, treforedling, energiproduksjon, jakt, fiske og naturbasert næringsliv. Pr søkte 2287 i Buskerud om produksjonstilskudd (SLF, 2012). Det er ca. 5 % av søknadene på landsbasis. Det er fire store jordbruksproduksjoner i Buskerud: o Frukt og grønt/grønnsaker o Korn o Storfe o Sau I tillegg kommer produksjon og avvirkning av skog. 8
9 SLF: ANTALL DEKAR OG SØKERE AV PRODUKSJONSTILSKUDD MED DE ULIKE VEKSTGRUPPENE Buskerud i % av landet GROVFÕR KORN POTET GRØNNSAKER SLF: Produksjonstilskudd per Foreløpige tall. FRUKT OG BÆR ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE 4,00 % 4,32 % 7,24 % 8,50 % 2,49 % 2,59 % 17,14 % 7,70 % 14,50 % 7,23 % Landbruket i Buskerud har mange bein å stå på (bygdenæringer) og har tradisjon for å drive næringsutvikling i både nye og tradisjonelle produksjoner. Gårdsbrukene i Buskerud har 70 %, og den desidert høyeste andelen tilleggsnæringer (bygdenæring) i landet, med utgangspunkt i gårdens ressurser. Det tilsvarende tallet er 56 % på landsbasis. Buskerud har også flest bedrifter i landet innen camping, hytteutleie og gårdsturisme som tilleggsnæring til landbruket. (Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Buskerud har en godt utbygd reiselivs- og opplevelsesnæring. Landbruk og reiseliv er ofte en alternativ sysselsetting for hverandre på tider av året da dette er hensiktsmessig. Det er viktig at det er gode koblinger mellom landbruk og reiseliv. Et aktivt landbruk er avgjørende for bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet i fjellområdene. Kulturlandskapet er avgjørende for reiselivet, både som kulisse og som arena for opplevelser. (Buskerud fylkeskommune, 2010: Først mot fremtiden Regional plan for reiselivet i Buskerud) Landbruket i Buskerud har til dels ulike utfordringer. I øvre del av Buskerud er landbruk en viktig næring i bygdesamfunnene. Næringen er preget av mindre bruk og det er større andel bygdenæringer for å ha et bredere inntektsgrunnlag. I sentrale områder rundt byene, i nedre del av fylket, produseres husdyr-, frukt- og grønnsaker på større enheter og med store krav til effektivitet i produksjonen. Samtidig er tilgang til annen sysselsetting utenfor bruket bedre enn i øvre del av fylket. I nedre del av Buskerud er det også geografisk nærhet til store befolknings-konsentrasjoner og marked. 9
10 2.1 Faktadel Sysselsetting Arbeidsinnsatsen i landbruket i Buskerud er redusert med ca 26 % de drøyt 10 siste årene. (SSB, 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Antall sysselsatte på gårdene var 2828 i 2009 (Buskerud Bondelag (BB), 2010: Landbruket får Buskerud til å gro). Buskerudbonden er deltidsbonden med bare 18 % av inntektene på bruket fra jordbruket. Det er nest lavest i landet. (BB, 2010: Sundvollen ) Jordbruksareal Dyrka areal i alt var på daa i 2012 og daa i Dette er en nedgang på 8494 daa på tre år, mens nedgangen var på daa hvis man regner tilbake til Nedgang i antall jordbruksbedrifter fører til mer leiejord, større gjennomsnittsarealer, færre bønder og mer areal på utenbygds hender. (SSB, 2012 og BB, 2010: Sundvollen ). Gjennomsnittlig omdisponering av dyrka og dyrkbar mark var i perioden på 558 daa. I 2009 var dette tallet på 376 daa. (FMBU, 2010: Styringsmøte mellom LMD, SLF og FMBU 1. desember). Nedgangen i jordbruksarealet har også sammenheng med at det i 2003 ble starta et arbeid med å forbedre kontrollgrunnlaget for arealtilskudd i jordbruket. Det ble laget digitale kart på grunnlag av nye flyfoto av jordbruksareala, noe som ga en reduksjon i jordbruksareala i forhold til gamle kart Bosetting Det er ulike utfordringer for landbruket i Buskerud også sett i et bosettingsperspektiv. Mens noen deler av fylket har stor befolkningsvekst og etterspørsel etter boliger (nedre del av Buskerud), har andre deler av fylket svakere bosettingsgrunnlag preget av uendret eller svak netto fraflytting (øvre deler av Buskerud). Det distriktspolitiske virkeområdet og folketallsstatistikken viser områder med svak bosettingsutvikling Husdyrproduksjon Buskerud er et relativt lite fylke mht. produksjon av melk med bare ca. 2 % av landets melkeproduksjon beregnet i kvotestørrelse. Storfeholdet er allikevel den største husdyrproduksjonen i fylket regnet etter førstehåndsverdi. Gjennomsnittsbesetningen for melkeku har økt med ca. 60 % de siste ti årene, men antall foretak med melkeku er om lag halvert i den samme perioden. Ved søknad om produksjonstilskudd i august 2012 var det i underkant av 5000 melkekuer igjen fordelt på kun 245 gårdsbruk. Syv av Buskerud fylkes 21 kommuner har ingen eller under 35 melkekuer igjen (Fylkesmannen i Buskerud) Melkeproduksjon har tradisjonelt vært en viktig bærebjelke i distriktsjordbruket. For mange melkeprodusenter i øvre del av fylket er setring og seterturisme en viktig tilleggsinntekt til primærproduksjonen. Det er igangsatt et prosjekt for å styrke og videreutvikle melke- og storfeproduksjonen i fylket. Tine, som er melkeprodusentenes organisasjon og varemottaker, har ikke lenger meierivirksomhet i fylket. De samarbeider imidlertid med små ysterier og Foto: Fylkesmannen i Buskerud 10
11 lokale virksomheter i fylket. Fra 2009 til 2012 har nedgangen i saueholdet stoppet opp. Det er likevel en nedgang på 33 % i antall foretak fra år 2000 til I 2012 var det 556 foretak igjen med sau i Buskerud. (SSB, 2012) Buskerud har et svært godt produsentmiljø innen saueholdet, og fylket merker seg ut med høye avdråttstall og høy kvalitet på kjøttet. De ligger langt framme i avlsarbeidet og har høy organiseringsgrad i beitesammenheng. Det er satt i gang flere prosjekter. Det er allikevel begrensninger i bruk av utmark. Gjerdeog beiteproblematikk og rovdyrproblematikk er en utfordring med hensyn til å holde saueholdet oppe. Foto: Fylkesmannen i Buskerud Nortura har ett slakteri i fylket som har spesialisert seg på slakting av småfe og nisjeprodukter. Det er også mindre nedskjæringsbedrifter og leverandører av spesialiserte kjøttvarer i Buskerud Frukt- og grøntproduksjon Buskerud har nest størst grønnsaksareal i landet med omkring daa. I nedre del av fylket, spesielt i Lier, er det et sterkt og markedsorientert frukt- og grøntmiljø. Buskerud har nest størst vektshusareal i landet, bare Rogaland ligger foran. Innenfor grønnsaker på friland, frukt og bær, veksthus og planteskole er andelen utenlandsk arbeidskraft 64 % i Buskerud. Buskerud har fjerde største areal av frukt og bær med omkring 3200 daa (SSB, 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Antall foretak innenfor vekstgruppe bær og frukt i Buskerud er hhv 61 og 83. (SLF, 2010: LIB 1 søknad om produksjonstilskudd Foto: Fylkesmannen i Buskerud 31.juli). Gartnerhallen forhandler avtaler med sentrale aktører, men har ikke markedsreguleringsrollen. 1 LIB står for Landbruksforvaltningens Informasjons Base. 11
12 2.1.6 Korn I Buskerud er det 1059 søkere til produksjonstilskudd for korn (SLF, 2012: Søknad om produksjonstilskudd per 31.juli). Kornarealet går tilbake og grovforarealet øker som i resten av landet. Felleskjøpet er største mottaker med flere lokale mottak av korn. Det er også lokale møller og kornmottak i flere bygder Økologisk landbruk Buskerud har landets nest høyeste andel areal omlagt til økologisk drift. Bare Sør-Trøndelag ligger foran. Det er flere gode produsentmiljøer innenfor økologisk landbruk, både innen grøntsektoren og i melkeproduksjonen, og Buskerud er det fylket som har flest økologiske ammekyr. (FMBU, 2010: Styringsmøte mellom LMD, SLF og FMBU 1. desember). Andel økologisk areal av samlet dyrket arealet i Buskerud var i %. Det har økt hvert år og var i 2002 kun på 1.6 %. (SLF, LIB søknad prod. Tilskudd pr og ) Skog Buskerud er landets fjerde største fylke etter produktiv skog (5,7 mill dekar) og landets tredje største etter aktivitet (avvirkning, investeringer i skogkultur og skogsveier). Skogindustrien videreforedler dessuten et kvantum som er tre ganger større enn avvirkningen. Produksjonen og avvirkningen er 10 % av landets produksjon. (FMBU, 2012). Sysselsettingen innenfor skogbruk og treindustri totalt er for Buskerud 11 % av Norges sysselsetting på området. Når det gjelder treforedling er tallet hele 27 %. (FMBU, 2009). Det er 7953 eiendommer med minst 25 daa produktivt skogareal. (SSB, 2012: Landbrukstellingen 2010) Foto: Fylkesmannen i Buskerud Rekruttering og kompetanse Buskerudbøndene er blant de eldste i landet med en gjennomsnittsalder på 51 år (SSB, 2012). For å drive lønnsomt, bærekraftig og skape gode ringvirkninger av ressursene kreves det kunnskap og kompetanse. Antallet som utdanner seg innen landbruk i Buskerud er over tid betydelig redusert. 49, 5 % av jordbruksbedriftene drives av personlig bruker uten landbruksutdanning (SSB, 2012: Landbrukstellingen 2010). Tilbudet i den videregående skole i Buskerud er større enn antall søkere. Det er også behov for kompetanse ved eierskifte av landbrukseiendommer og for at eiere/drivere av landbrukseiendommer har mulighet til etter-/videreutdanning. (FMBU, 2010: Brev til LMD 22. mars). 12
13 Også blant odelsbarna (nasjonal undersøkelse) velger de fleste bort naturbruksutdanning når de tar videregående utdanning. Andelen som er positive til overtagelse av gården er betydelig større blant de som har valgt naturbruk i videregående skole enn de som har valgt annen studieretning. Den høye andelen som er negative til overtagelse av gård i alderen år kan tyde på utfordringer med hensyn til rekruttering til landbruket i årene fremover. (Landbrukets utredningskontor, 2009: Rekruttering til landbruket. Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård). For å drive lønnsomt, bærekraftig og skape gode ringvirkninger av ressursene kreves det kunnskap og kompetanse. Det er viktig at antall søkere til skoleplasser/studieplasser innenfor landbruk øker for å øke kunnskapen om primærnæringsfag og for å styrke kompetansemiljø i utdanning og landbruksnæring Fjellandbruket I likhet med fjellområdene generelt i Sør-Norge, slik det er beskrevet er i den nye landbruksog matmeldingen, er utviklingen i landbruket i fjellområdene også i Buskerud bekymringsfull På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utarbeidet et notat i desember 2012 "Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen" som beskriver en fjellregion i Norge bestående av 77 kommuner. Regionen står for en vesentlig del av norsk landbruk, spesielt innen grovfôrbasert produksjon, og er også mer avhengig av landbruket og landbrukseiendommene enn resten av landet. Regionen er utsatt for samme tendenser som norsk jordbruk ellers, rask reduksjon i antall driftsenheter, men sauenæringa ser ut til å ha større utfordringer i fjellregionen enn ellers i landet. Dette er til tross for at driftsenhetene i sauenæringa i snitt er større i fjellbygdene. (Ibid) NILF mener det er grunn til å arbeide videre med å forstå særpreget ved landbruk, arealbruk og bygdenæring i regionen. Samtidig er forskjellen i utviklingen i sauenæringen i fjellbygdene og ellers i landet verdt å studere nærmere. 3. Målsettinger I tilskuddsbrev til fylkeskommunene for 2012 fra LMD skisseres fire overordnede mål for fylkeskommunene på landbruksområdet. Nedenfor følger beskrivelse av hvordan Buskerud fylkeskommune har valgt å implementere målene for sitt arbeid på landbruks- og matområdet. 13
14 3.1 Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats Landbruk skal være tema når fylkeskommunen på ulike måter jobber med næringsutvikling. Det er et mål at arbeidet med utvikling av jord- og skogressursene i fylket, herunder matproduksjon- og foredling, vedlikehold av kulturlandskapet, økt bruk av tre og bioenergi og ivaretakelse av biologisk mangfold, skal skje på en bærekraftig måte og basert på regionale fortrinn. 3.2 Styrke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken Det er allerede etablert samhandlingsarenaer for det regionale partnerskapet i Buskerud. Det regionale partnerskapet 3 vil fortsette å utvikle samhandlingsarenaene og påbegynt rolle- og ansvarsfordeling. I strategiske og overordnede saker vil landbruksorganisasjonene 4 bli invitert til medvirkning og samspill om regional landbrukspolitikk. Retningslinjene for midlene til rekruttering, kompetanseheving og likestilling omtaler særskilt medvirkning ved vurdering av disse søknadene. 3.3 Styrke folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken Landbruk skal være tema for diskusjon og inngå i orienteringer i politiske utvalg på lik linje med andre næringer i Buskerud. Temaet landbruk vil også vises gjennom politiske saker, eksempelvis årlige innspill til jordbruksforhandlingene fra Buskerud fylkeskommune, og gjennom den særskilte dialogen mellom politikere, landbruksorganisasjonene og det regionale partnerskapet. 3.4 Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutvikingsarbeid i fylket Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunens øvrige ansvars- og arbeidsområder. Å ivareta slike koblinger vil være å se til at landbrukets interesser er ivaretatt gjennom deltagelse fra landbruksnæringen der de er en berørt part. Å ivareta koblinger betyr også å tilrettelegge landbruksrelatert kunnskap og informasjon og sikre landbruksfaglige vurderinger i regionale planer, andre strategidokumenter eller i ulike nettverks- og møtearenaer. 4 LMD bruker det regionale partnerskapet om virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, fylkesmannen og fylkeskommunen. Buskerud fylkeskommune bruker derfor det regionale partnerskapet om arenaer for samarbeid og samhandling mellom disse aktørene. 5 Landbruksorganisasjonene vil i denne sammenheng bety Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag og Viken Skog. 14
15 4. Prioriterte satsingsområder ved prioritering av tiltak og prosjekter 4.1 Regionale fortrinn Buskerud fylkeskommune skal bidra til å videreutvikle og utløse regionale fortrinn innenfor landbruket i Buskerud. Buskerud fylkeskommune ønsker å ivareta regionale særpreg i det tradisjonelle landbruket og utnytte nye muligheter, kreativitet og innovasjon innenfor både tradisjonelt landbruk og nye næringer bygd på lokale ressurser. 4.2 Samarbeid og nettverk For aktører innenfor landbruksnæringen kan samarbeid være en kristisk suksessfaktorer. Det er blitt færre å dele kunnskap og erfaring med, og det er derfor viktig å opprettholde gode faglige nettverk. Økt kunnskap og innovasjonsevne oppstår gjerne i samarbeid med andre. Samarbeid mellom aktører som tradisjonelt ikke har brukt å samarbeide og på tvers av sektorer og næringer kan føre til nye produkter, tjenester, verdikjeder osv som kan føre til økt verdiskaping på gården. Spesielt kan nevnes ny 5 tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser og koblingen landbruk, reiseliv og kulturnæringer. Fylkeskommunen prioriterer å stimulere til sterkere allianser mellom reiseliv og landbruk for å fremme lønnsomheten i næringene (Buskerud fylkeskommune, 2010: Først mot fremtiden Regional plan for reiselivet i Buskerud). Buskerud fylkeskommune imøteser samarbeid mellom aktører og organisasjoner og ønsker å oppmuntre til samarbeid mellom sektorer, temaområder og verdikjeder. 4.3 Bærekraft Buskerud fylkeskommune er opptatt av en bærekraftig utvikling og bruk av jord- og skogressursene i fylket. En bærekraftig ressursforvaltning med jordvern, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet er viktige elementer i dette. 4.4 Attraktive bygder for bosetting og sysselsetting Buskerud fylkeskommune vil stimulere til et levende landbruk i hele fylket og derigjennom sikre at bosettingsog distriktshensynet blir ivaretatt. Dette skal være med på å bidra til at hele Buskerud er et attraktivt sted for bosetting og sysselsetting. Foto: Fylkesmannen i Buskerud 5 Med ny menes her ny for grupper av næringsaktører, private eller offentlige organisasjoner eller nytt i fylket. 15
16 4.5 Fjellandbruk Fjellandbrukets utfordringer og muligheter vil være et spesielt satsingsområde. Fjellandbruket har unike kvaliteter som utgjør et potensial både for landbruks- og matproduksjon og for utvikling av andre varer og tjenester innen relaterte næringer som f.eks. reiseliv. Satsingen må først og fremst utnytte og videreutvikle lokale konkurransefortrinn. Gjennom en felles innsats i regionalt partnerskap vil Buskerud fylkeskommune være med på å styrke fjellandbruket. 4.6 Rekruttering og kompetanse I tillegg til å sikre rekruttering til utdanning og landbruksnæring er kompetanse en nøkkelfaktor for landbrukets verdiskaping. Buskerud fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for et godt tilbud om utdanning innenfor landbruk i fylket. Det gjelder særskilt tilbud i videregående skole, men også relevante fagskoletilbud som bønder i Buskerud kan benytte seg av. Buskerud fylkeskommune vil jobbe målrettet med rekruttering, kompetanseheving og likestilling gjennom de særskilte midlene som tildeles til fylkeskommunen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for forvaltning og prioritering av midlene. 4.7 Økt bruk av tre og bioenergi Buskerud fylkeskommune vil stimulere til økt lønnsomhet og verdiskaping i hele verdikjeden gjennom økt bruk av tre og bioenergi for derigjennom å øke verdiskapingen i skogbruket i fylket. Det er et mål å utnytte Buskeruds fortrinn innenfor tre som en fornybar ressurs til utvikling og innovasjon innen bioenergi i større skala gjennom å styrke eksisterende og etablere ny verdiskapende virksomhet. (Buskerud fylkeskommune, 2009: FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud). Treklyngen på Ringerike er et eksempel på ny verdiskaping med utgangspunkt i trestokken. 4.8 Økt verdiskaping innen matområdet Buskerud fylkeskommune vil legge til rette for økt verdiskaping for primærprodusentene og virksomheter som videreforedler råvarer fra Buskerud-landbruket, blant annet gjennom utvikling av lokale nisjeprodukter, merkevarebygging og nettverk. Dette vil skje gjennom mobilisering til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Buskerud fylkeskommune vil bidra til å utvikle norsk fjellmat i samarbeid med de andre fylkene i fjellregionsamarbeidet slik at de unike kvalitetene kan utløse økt verdiskaping. Foto: Fylkesmannen i Buskerud 16
17 5. Tiltak 5.1 Rekruttering, kompetanseheving og likestilling Fylkeskommunen vil med særskilte tilskuddsmidler stimulere til prosjekter/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen og tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til naturbruksutdanning i videregående opplæring. Det vil bidra til å heve kunnskapsnivået blant selvstendig næringsdrivende bønder. Det skal tilrettelegges for gode utdanningstilbud på videregående skole-nivå i samhandling med landbruksorganisasjonene/-næringen. Tilbudet må være basert på læreplaner tilpasset behovene i fylket. I tillegg jobbes det for tilbud om fjellfagskole i et Fjellregionperspektiv for bønder i Buskerud. Buskerud fylkeskommune vil sammen med det regionale partnerskapet vurdere om de videregående skolene kan styrkes gjennom oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. 5.2 Innspill til jordbruksforhandlingene Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for lokal vekstkraft og støtte opp under regionale fortrinn gjennom å utarbeide innspill til jordbruksforhandlingene. Som del av prosessen inviteres landbruksorganisasjonene til dialog med politikere om status og utfordringer for næringen i Buskerud og peke på mulige tiltak overfor nasjonale myndigheter. 5.3 Styrke den regionale samhandlingen Det prioriteres aktiv deltagelse på felles møteplasser mellom det regionale partnerskapet og landbruksorganisasjonene i Buskerud. Dette gjelder også deltagelse i andre faglige nettverk og møtearenaer på nasjonalt- eller regionalt nivå, som for eksempel Fjellregionsamarbeidet. 5.4 Kunnskapsgrunnlag og informasjon Fylkeskommunen skal ha kunnskapsgrunnlag og analyser for Buskerud som gir grunnlag for politiske synspunkter og prioriteringer i arbeidet på landbruks- og matområdet. Det skal tilrettelegges informasjon på fylkeskommunens nettsider under temaet landbruk. 17
18 Landbruket i Buskerud skal være tema med problemstillinger for diskusjon i politiske utvalg i løpet av strategiperioden. Det vil bli utarbeidet årlige rapporteringer etter krav fra Landbruks- og matdepartementet som bidrar til å synligjøre aktiviteter og resultater som følge av fylkeskommunens arbeid på landbruks- og matområdet. 5.5 Integrere landbruk i planarbeid og øvrige arbeidsområder Oppgaven ivaretas gjennom å sikre deltagelse fra landbruksorganisasjonene/-næringen i planprosesser der næringen er en berørt part og ved å ivareta landbruksfaglige vurderinger i regionale planer eller andre strategidokumenter. 5.6 Utviklingsprosjekter Innenfor de prioriterte satsingsområdene eller i koblingen mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid kan fylkeskommunen delta i utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen kan samarbeide om fellesprosjekter i forprosjekt-/mobiliseringsfasen der nytten kommer flere bedrifter/organisasjoner til gode og når: De bidrar til å få frem verdikjeder De bidrar til å ivareta viktige distriktshensyn Deltagelse kan utløse innovative fortrinn Slike fellesprosjekter kan være mobiliserende til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, Trebasert innovasjonsprogram og Bioenergiprogrammet. Buskerud fylkeskommune har et særskilt ansvar i det regionale partnerskapet i Buskerud for mobilisering til verdiskapingsprogrammene for tre og bioenergi. Fylkesmannen har et særskilt ansvar for mobilisering til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 18
Strategi på landbruks- og matområdet for. Buskerud fylkeskommune
Strategi på landbruks- og matområdet 2011-2015 for Buskerud fylkeskommune Drammen, 27.05.2011 Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2 Innhold 1. INNLEDNING... 5 1.1 Avgrensing
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerVerdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)
Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerAUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET
Dato: Arkivref: 15.11.2010 2009/7787-27794/2010 / V00 Saksframlegg Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET
DetaljerPlan for landbruket i Stjørdal - Planprogram
PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer
DetaljerLandbrukets verdiskaping i Buskerud
Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall
DetaljerStrategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding
Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk
DetaljerLandbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket
DetaljerMed blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon
Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerHANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerFramtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud
Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...
DetaljerHandlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår
Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING
DetaljerNæringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
DetaljerRegionalt næringsprogram for landbruket i Nordland
Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram
DetaljerUtrednings- og tilretteleggingsmidler. 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018
Utrednings- og tilretteleggingsmidler 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018 UT-midlene (utredning og tilrettelegging) Utviklingsstøtte som kan gis til prosjekter som understøtter både
DetaljerStrategiseminar mars 2013
Strategiseminar 20. 21. mars 2013 Landbruksbasert næringsutvikling Regionalt næringsprogram 2014-2016 Akershuslandbruket Oppsummering grunnlag for videre prosess Arrangører: Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerLyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?
Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune 22.01.2013 2010/5396-40 Utviklingsavdelingen 311 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep
DetaljerDET KONGELEGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELEGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT ^^^^''^^^'^ [HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunene - alle Oslo kommune Saknr.^^ofZ/jg^Jok.nr. / 2 3 NOV. 2009 Arkivnr. J^b Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår
DetaljerEr en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune???
1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på Kommunedialogen Bodø, 02. oktober 2013 Er en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune??? Innledning (landbrukets..) Landbrukets
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Tilskuddsbrev til fylkeskommunene for 2011 på landbruks- og matområdet
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunene - alle Saknr ch,/^o/d% Dok.nr. /.2.5 JAN. 2011 Arkivnr. ijlo Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 201100069 Dato 20.1.2011
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerForslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis
Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerHANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging Midler til rekruttering
DetaljerKommunenes oppgaver på landbruksområdet
Kommunenes oppgaver på landbruksområdet v/ Lars Martin Julseth, landbrukssjef Felles landbrukskontor for 6 Follokommuner «området Oslo Moss» Gjennomføring av landbrukspolitikken i Norge Landbruks- og matdepartementet
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerHANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2018 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging i landbruket Midler
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerRegionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)
Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale
DetaljerLandbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012
Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del
DetaljerREGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND
REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND 2018-2030 HANDLINGSPROGAM FOR PERIODEN 2019-2022 Karoline O.A. Pettersen HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 LANDBRUK SOM NÆRING: Forkortelser i tabellene: : Nordland fylkeskommune,
DetaljerKOMMUNAL LANDBRUKSBYRÅKRAT ROLLA SOM RETTLEIAR OG
KOMMUNAL LANDBRUKSBYRÅKRAT ROLLA SOM RETTLEIAR OG FORVALTAR Tilskotsamling 22.januar 2014 Hadle Nevøy 1 Kommunen er vedtaksmyndighet i førsteinstans for en rekke økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å tilpasse den lokalt/regionalt på utvalgte
DetaljerVelkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november
Velkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november www.fylkesmannen.no/mr/ Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange
DetaljerLandbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Langsiktig, bærekraftig og lønnsom verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser Januar 2016 Innholdsfortegnelse
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak
DetaljerKommunesider for Buskerud
Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels
DetaljerVelkommen til bords kompetanse og rådgivning
Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 17/
Fylkeskommunene - alle Deres ref. Vår ref. Dato 17/1414 16.1.2018 Fylkeskommunenes rolle og ansvar på landbruks- og matområdet overordna forventninger og tilskudd til rekruttering og kompetanseheving i
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for landbruk
Handlingsprogram Regional plan for landbruk 2018-2030 Forkortelser: Nordland fylkeskommune FM Fylkesmannen IN Innovasjon Norge NB Nordland Bondelag NBS Nordland bonde- og småbrukerlag NIBIO Norsk institutt
DetaljerFylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen.
Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal Porsgrunn vgs 17.jan 2013 http://www.fylkesmannen.no// Tema for møtet: Meld.St.9 (Landbruksmeldingen) Problemstillinger * Virkemidler
DetaljerLandbruksbasert næringsutvikling i Hedmark
Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
DetaljerUtviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.
Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerMuligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerVEDLEGG 1 - REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I BUSKERUD
VEDLEGG 1 - REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud 2013-2016 1 Regionalt næringsprogram (RNP) RNP er en viktig del av den
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
Detaljer1. Oppdraget fra LMD i brev dat forankret i nasjonale mål for landbruket:
bygdeutviklingsprogram (RBU) for Viken og Oslo 2019 2022 Fra 1.1.2019 skal fylkesmannsembetene i Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus slås sammen til ett embete som skal hete Fylkesmannen i Oslo og Viken
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerHva kan Innovasjon Norge bidra med?
Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet
DetaljerLandbruket i Akershus
Landbruksavdelingen Landbruket i Akershus Jord- og skogbrukslandskap, Romerike. Fotograf Erik Røseid Rapport nr. 3/217 Innhold Forord...3 Landbruket i Akershus... 4 Status... 4 Arealgrunnlaget... 4 Bruken
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerGrønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1
Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.
DetaljerRegjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
DetaljerPolitikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007
Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007 1 Virkemidler med kobling til nye næringer Satsing 2008 Verdiskapingsprogram
DetaljerREGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTKAST Oslo, oktober 2013 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram Gjennom behandlingen av Landbruks- og matmeldingen
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerKommunesider for Telemark
Kommunesider for Telemark Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Telemark. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerLandbrukssatsinga i Innovasjon Norge
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
DetaljerNy landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen
Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Grovfôrseminar Tynset kulturhus, 24. januar 2013 1 Disposisjon 1. Ny landbruks- og matmelding
Detaljertradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?
Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerUtkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen
Utkast Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Versjon: 25.01.2013 Vedtatt i kommunestyret: 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal har hatt felles
DetaljerSkog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018
Skog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Innlandet 2019-2022 - skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte områder
DetaljerLandbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold
Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold 2 Landbruk i Innovasjon Norge Kort om Innovasjon Norge Rollene til Innovasjon Norge Landbruk i Norge - utviklingstrekk
DetaljerReiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland
Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland
DetaljerFylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill
Saknr. 12/4069-16 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerGarden som ressurs marknaden som mål
Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Kirkenes 17.11.15, Espen Stokke, ASR/LMD Bakteppe Det finnes betalingsvillige markeder og
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder
Regionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder 2013 2020 Rislå og Senumstad i Birkenes. Foto: Johnny Foss, flyfoto.com. Underdokumenter med tiltaksplaner: Regionalt næringsutviklingsprogram 2013 2014 Regionalt
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerKjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?
Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg
DetaljerInnspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015
Saknr. 14/10134-3 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
DetaljerBygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014
Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.
Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG
DetaljerRegional plan for landbruk
Regional plan for landbruk Britt Kjensli, NFK, næring og regional utvikling Foto: Britt Kjensli Disposisjon Orientering om regional plan for landbruk (vedtatt av FT 10. oktober 2018) Tema Metodikk Visjon
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerVNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski
VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne
Detaljer