BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201300544/15 Saksbeh.: IRAS Emnekode: EBYGG-5351 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 19. mars 2014 Ytrebygda, gnr. 114 bnr. 70, Storesåta 30 Klage over avslag på søknad om fradeling. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om fradeling av 2 parseller fra gnr. 114 bnr. 70. Parsell 1 skal fradeles gnr. 114 bnr. 70 til boligformål. Parsell 2 skal fradeles gnr. 114 gnr. 70 og tillegges naboeiendom gnr. 114 bnr. 230 til uendret bruk (boligformål), se tomtedelingsplan. Det ble i vedtak datert 19. april 2013 gitt tillatelse til fradeling av parsell 2 fra gnr 114 bnr 70 til gnr 114 bnr 230 til uendret bruk (boligformål). Bygningsmyndigheten ga samtidig avslag på søknaden om å fradele parsell 1 til boligformål. Avslaget ble påklaget av hjemmelshaver Marius Hæggernæs («Klager») ved brev mottatt 15. mai 2013. Hovedtemaene i klagesaken er flystøy og utvidet bruk av avkjørsel/vei. Omsøkte parseller er uregulerte og er i Kommuneplanens arealdel 2006 («KPA 2006») vist som «Byggeområde». Eiendommen ligger i KPA 2006 innenfor flystøysone 1. I etterfølgende flystøykart utarbeidet i 2012 ligger eiendommen i gul flystøysone. Dette kartet er basert på prognoser for 2020. Eiendommen ligger også i gul flystøysone etter KPA 2010. Se nærmere om dette under pkt. 4.2. Det er søkt om dispensasjon fra KPA 2006 Plankrav. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3. Det er ikke registrert merknader i saken. Statens vegvesen fraråder at det gis utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Ytrebygdsvegen og inn på den private veien Storesåta. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.
2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 19. april 2013 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Svein Linga seksjonsleder 3. Klage: Klager gjør i hovedsak gjeldende at det er mulig å iverksette støyreduserende tiltak slik at utendørsoppholdsarealet får akseptable støyverdier. Når det gjelder bruk av eksisterende avkjørsel fra Storesåta til Ytrebygdsveien hvor Statens vegvesen stiller seg negativ til økt bruk, mener Klager at en ekstra enebolig ikke på noen måte vil ha betydning for den faktiske belastningen av denne. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner 4.1.1 Innledning Tiltaket krever dispensasjon fra KPA 2006 pkt. 1 («Plankrav»). Det ble i brev datert 7. desember 2012 søkt om dispensasjon fra ovennevnte. Vilkårene for å gi dispensasjon fremgår av pbl. 19-2 hvoretter; «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre fremgår det av Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn for å gi dispensasjon. Dette skiller seg fra den tidligere gjeldende plan- og bygningslov hvor det var tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg sterkt gjeldende. Spørsmålet blir da hvorvidt det kan gis dispensasjon fra KPA pkt. 1 («Plankrav»). 4.1.2 Plankrav KPA 2006 pkt. 1 Parsell 1 ligger i et område som i KPA 2006 er vist med arealformål «Byggeområde». I dette området er det ikke tillatt med tiltak etter pbl. 20-1, herunder fradeling, før området inngår i reguleringsplan, jf. KPA 2006 pkt. 1. Hovedformålet med plankravet er å gi bygningsmyndigheten anledning til å vurdere området i sin helhet før enkelttiltak 2
gjennomføres. Et tiltak som er i strid med det overordnede formål i KPA 2006 bør altså, i utgangspunktet, ikke tillates før arealdisponeringen i det konkrete området er vurdert gjennom en reguleringsplan. Det er imidlertid slik at det etter KPA 2010 ikke lengre gjelder et plankrav i delingsaker innenfor områder med hovedformål bebyggelse og anlegg, jf. KPA 2010 pkt. 1. Videre ligger parsellen i et etablert boligområde, og vil ikke skille seg fra strøkets karakter. Fagetaten har etter en konkret helhetsvurdering kommet til at det er en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon fra plankravet i KPA 2006 pkt. 1. En slik dispensasjon vil også være i samsvar med KPA 2010 hvor plankravet i delingsaker innenfor områder med hovedformål bebyggelse og anlegg er frafalt. 4.2 Flystøy KPA 2006 pkt. 15, jf. KPA 2010 pkt. 13, jf. pbl. 28-1 Eiendommen ligger i KPA 2006 innenfor flystøysone 1. Flystøysone 1 er ikke omfattet av delingsforbudet i KPA 2006 pkt. 15 Støy. Bygningsmyndigheten har imidlertid i avslaget lagt til grunn at flystøyverdiene på eiendommen kommer i strid med pbl. 28-1 («Byggegrunn, miljøforhold mv.»). Bestemmelsen fastsetter at eiendom bare kan opprettes eller endres dersom det er «tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold». Vurderingen av om flystøy på eiendommen kommer i strid med pbl. 28-1 tar utgangspunkt i sist oppdaterte flystøykart. På vedtakstidspunktet var dette flystøykartet utarbeidet i 2012, basert på prognoser for 2020. Flystøykartet er utformet på grunnlag av støyretningslinjene T-1442. I flystøykartet 2012 ligger eiendommen i gul flystøysone. Gul flystøysone er en vurderingssone hvor tiltak ikke kan tillates før det er dokumentert at eiendommen har akseptable støyverdier. I retningslinjene T-1442 er den øvre grensen for tillatt flystøy på utendørs oppholdsareal til bolig satt til Lden = 52 db. Kravet til dokumentasjon av flystøynivå er fulgt opp i gjeldende kommuneplan, KPA 2010 pkt. 13 Støy. Bestemmelsen fastsetter at utendørs oppholdsareal for bolig ikke skal ha et støynivå over Lden = 55 db. Tillatt flystøynivå er således høyere i KPA 2010 enn etter tidligere retningslinjer T-1442. Støykart med prognose 2050 er lagt til grunn for hensynssoner for flystøy i KPA 2010. Fagetaten legger i sin vurdering dette støykartet til grunn. Det er i avslaget vist til en støyrapport utarbeidet av Sweco Norge. Rapporten er basert på prognoser for 2020. I henhold til denne rapporten har eiendommen en støyverdi på 56dB Lden. Støyrapporten ligger imidlertid ikke i sakens dokumenter. Avslaget sier ingenting om hvor stort utendørsoppholdsarealet er, samt hvilken del av arealet som har en støyverdi på 56dB Lden. Dette flystøynivået er imidlertid for høyt, både etter KPA 2006, T-1442 og KPA 2010. Da støyrapporten er basert på prognoser for 2020, kan rapporten uansett ikke legges til grunn. Klager er i brev datert 16. januar d.å. gitt anledning til å sende inn ny støyrapport med prognosegrunnlag 2050. Vi kan ikke se å ha mottatt slik rapport, og basert på klagers e-post av 20. januar d.å. legger vi til grunn at dette ikke er ønskelig fra dennes side. 4.3 Atkomst pbl. 27-4 Før opprettelse og endring av eiendom til bebyggelse, skal «byggetomten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova 40 og 43.» 3
Parsell 1 vil ha atkomst fra fv 556 Ytrebygdsvegen og inn på den private vegen Storesåta. En fradeling innebærer utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Ytrebygdsvegen. Eksisterende avkjørsel er opparbeidet etter en tidligere gjeldende reguleringsplan fra 1997 (plan ID 680002). I gjeldende reguleringsplan 6250100 Blomsterdalen senter, i krafttrådt 27. mars 2006 vises opparbeidelse av ny avkjørsel fra Ytrebygdsvegen og inn på den private vegen Storesåta. Eksisterende avkjørsel er regulert vekk. En utvidet bruk av eksisterende avkjørsel vil være i strid med gjeldende reguleringsplan. For dette vises det også til uttalelsen fra Statens vegvesen hvoretter; «Den avkøyrsla som i dag er frå Storesåta til Ytrebygdsvegen er ikkje i samsvar med gjeldande reguleringsplan for området. Den er bygd etter ein eldre reguleringsplan frå 1997 (plan ID 6800002). Avkøyrsla er ikkje i samsvar med dagens krav til teknisk utforming, jamfør Statens vegvesen handbok 017 Veg- og gateutforming. Før det skjer vidare utbygging i området, må avkøyrsla flyttast og utbetrast i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Statens vegvesen rår i frå at det vert gjeve løyve til utvida bruk av eksisterande avkøyrsle» Bygningsmyndigheten er enig i uttalelsen. En tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel vil innebære en undergraving av gjeldende reguleringsplan. Vi kan derfor ikke anbefale at det gis tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Formålet med fradeling av parsell 1, er å etablere et bolighus på denne tomten. Fradelingen vil således innebære økt belastning på den private veien Storesåta. Klager anfører imidlertid at «Bergen kommune bør forstå at en ekstra enebolig [ikke] på noen måte vil ha en praktisk betydning ( ) Vil også påpeke at det pr dags dato står oppført bebyggelse på aktuell tomt, og at det er i praksis en oppgradering og bruksendring vi ønsker her. Bergen kommune har tildelt husnr, Storesåta 30, på denne bebyggelsen og regner med da at veirett er gitt fra gammelt av.» Bygningsmyndigheten bemerker at det i dag ikke står en enebolig på parsell 1, men et uthus/anneks. Ved fradeling og bygging av en enebolig på tomten, vil eneboligen få en egen adresse. Vi kan ikke se at en veirett for Storesåta 30 også vil gjelde for tomter fradelt denne eiendommen. Veirett for fradelte tomter må dokumenteres særskilt, jf. pbl. 27-4. Klager har sendt inn to avtaler om veirett, datert henholdsvis 13. desember 2012 og 27. februar 2013. I den førstnevnte avtalen gis parsell 1 tillatelse til bruk av vei over eiendommen gnr.114 bnr.70. Det er imidlertid ikke dokumentert at parsellen vil få rett til å bruke resten av veistykket Storesåta som fører ned til fylkesvegen Ytrebygdsvegen. I sistnevnte avtale gis eiendom gnr 114 bnr. 230 ny veirett over omsøkt parsell 1. Fagetaten bemerker at det både i avslaget og i avtalen står «gnr. 114 bnr. 236». Vi legger til grunn at dette er skjedd ved en inkurie fra begge parter, og legger til grunn at riktig bruksnummer er 230. Avtalen sier i alle tilfelle ikke noe om hvorvidt parsell 1 har veirett ned til Ytrebygdsvegen. Klager er i brev av16. januar d.å. gitt anledning til å dokumentere veirett som sikrer omsøkt fradelt parsell lovlig atkomst fra den private veien Storesåta og ned på fylkesvegen. Vi kan ikke se å ha mottatt slik dokumentasjon, og basert på klagers e-post av 20. januar d.å. legger vi til grunn at dette ikke er ønskelig fra dennes side. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. 4
Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Revidert situasjonsplan 4. Tomtedelingsplan 5. Ortofoto 2009 6. Flyfoto 7. E-post datert 20. januar 2014 8. Klage mottatt 15. mai 2013 9. Avslag datert 19. april 2013 10. Uttalelse fra Statens vegvesen, datert 3. april 2013 11. Avtale om veirett, datert 27. februar 2013 12. Avtale om veirett, datert 13. desember 2012 13. Dispensasjonssøknad datert 7. desember 2012 14. Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten datert 14. november 2012 5