Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 30.3.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 031/11 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 3/2011 Arkivsak 0 2010/5518/012 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram adm. direktørs driftsorienteringer nr. 3/2011. Kommentarer: Resultater på aktivitet, økonomi, ventetider og fristbrudd presenteres i møtet i egne saker. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 3/2011 til orientering. 1
Administrerende direktørs driftsorienteringer til styret nr. 3/2011 2
HELSE STAVANGER HF (SUS) 1 OVERORDNEDE VURDERINGER Vi har nå resultatene fra to måneders drift i 2011. Aktiviteten er i sum økt betydelig i somatikken fra samme periode 2010, særlig innen poliklinikk i tråd med styrets prioriteringer. Somatisk poliklinikk har økt med 10,2 % mot en budsjettert økning på 4,5 %. Antall innleggelser i somatikken har økt med 5,4 %, mot en budsjettert økning på 1 %. Innen psykiatrien har man ikke så langt nådd aktivitetsbudsjettene, og dette får nå tett oppfølging. Det har ellers vært en viss usikkerhet knyttet til at den økte aktiviteten ikke gir tilsvarende økning i inntektene. Det gjøres nå fornyede analyser av grouper, DRG-index (DRG-uttelling pr behandlet pasient), eventuelt forsinket DRG-koding og selve aktivitetsbudsjettene for å finne forklaringen på dette. Inntektene så langt i år ligger noe etter budsjettet (se egen sak), men balanseres av at kostnadene også ligger tilsvarende under budsjett slik at foretaket totalt ligger omtrent på budsjett etter februar. Det er likevel administrerende direktørs vurdering at den økonomiske utviklingen så langt i år ikke er fullt tilfredsstillende. Den relative inntektssvikten målt opp mot en høy aktivitet gir grunn til ekstra årvåkenhet for å sikre budsjetterte inntekter, men også ytterligere fokus på god kostnadskontroll for å balansere det økonomiske resultatet. I en situasjon med aktivitetsøkning langt utover budsjett i somatikken er det ekstra krevende at kommunene i opptaksområdet nå har hatt rekordhøye antall utskrivingsklare pasienter liggende i sykehuset. Mange kommuner i opptaksområdet har hatt økende problemer med å stille med et pleie- og omsorgstilbud til sine innbyggere når de er ferdigbehandlet på sykehuset. Særlig Stavanger kommune, men også Sandnes kommune, har nå hatt et økende antall innbyggere liggende utskrivingsklare og ferdigbehandlede i sykehuset. I flere uker har vi hatt jevnt over 70, og opp i 85 enkelte dager, ferdigbehandlede pasienter liggende i sykehuset og vente på et kommunalt tilbud. Dette opptar behandlingskapasitet for innbyggerne i hele opptaksområdet, medfører at pasienter må ligge på korridor og er nå vår største driftsutfordring. Det er løpende dialog med kommunene for å medvirke til at denne utfordringen kan reduseres. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Medarbeidere HMS Det er gjennomført Obligatorisk grunnkurs i HMS (5 samlinger) for verneombud og AMUmedlemmer. For å forebygge stikkskader er det sendt ut informasjon om årsaker og forebyggende tiltak ved stikkskader til alle divisjoner. Bedriftshelsetjenestens Handlingsplan 2011 er blitt gjennomgått og godkjent i AMU. Det arbeides med ny IA-avtale og det har vært avholdt møte med ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Det arbeides bl.a. med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, samt undervisning. Vikarbruk i SUS I 2010 leide SUS inn 9275 vakter fra eksterne vikarbyråer. Interne undersøkelser viser at 10,1 prosent av disse brøt med arbeidsmiljøloven (AML). 8,6 prosent av de innleide vikarvaktene er registrert med brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene (overtid i etterkant av vakt), mens 1,5 prosent av vaktene har brudd på hviletid. Hovedregelen er at man skal ha 11 timer hvile før man går på jobb igjen, men under planlagte turnuser er godkjent hviletid ni timer. Alle bruddene på arbeidsmiljøloven har funnet sted ved somatiske avdelinger. Rammeavtalene som er inngått med eksterne leverandører, skal sikre den nødvendige tilgangen på vikarer, med god kvalitet på tjenestene. Rammeavtalene setter klare krav til at vikarbyråene skal påse at lov- og avtaleverk skal følges, og det er spesifisert i alle kontraktene med vikarbyråene. Alle leverandørene har signert og forpliktet seg til en ny erklæring om at de forstår og holder seg innenfor lover og forskrifter. Disse avtalene er SUS pålagt å følge. Vikarbyråene har 3
arbeidsgiveransvaret for de innleide vikarene. Dette innebærer blant annet av byråene har ansvar for utbetaling av lønn, eventuell overtid, feriepenger og har forpliktelser i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Helseforetakene har et selvstendig ansvar for innrettelsen av arbeidet til de innleide vikarene jfr. arbeidsmiljølovens 2-2, pkt1. Dette innebærer at foretaket har ansvar å sikre at den innleide har trygge og gode arbeidsforhold som gjør at pasientene får et godt tilbud. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) jobber med å kartlegge det juridiske omfanget av eventuelle avtalebrudd fra alle leverandører med en rammeavtale. Administrerende direktør vil i samarbeid med ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten fortsette arbeidet med å forebygge brudd på arbeidstidsbestemmelsene ved sykehuset. Det er avholdt møter hvor fokuset er å finne løsninger som kan bidra til ytterligere forebygging og reduksjon av brudd på AML. I tillegg er følgende tiltak igangsatt: Opplæring av ledere på alle nivå i AML-bestemmelser og oppfølging av disse Oppfølgingsmøter med ledere, hovedtillitsvalgte og vernetjenesten Møter med ledere i avdelinger med størst utfordringer Gjennomgang av rutiner for håndtering av overtid Organisering av Medisinsk divisjon I medisinsk divisjon går prosessen med omorganisering av nivå 3 etter plan. Det blir 5 avdelinger; medisin, kardiologi, rehabilitering, blod og kreftsykdommer, kontortjenester. Prosessen med orienteringer av ledergruppene og AMU samt drøftinger med tillitsvalgte og vernetjeneste er gjennomført. En følger omstillingsprogrammet SUS. Divisjonen ser fram mot en enda tydeligere og mer handlekraftig ledelse til det beste for pasientene og de ansatte. Etter intern utlysning tar en sikte på endelig ansettelse i stillingene som avdelingssjef i løpet av våren Årsmelding 2010 fra Klinisk Etikkomite ved SUS Det er avlagt årsmelding fra Klinisk Etikkomite. Komiteen består av to representanter fra hver av divisjonene, samt fra FFU og brukerutvalget. Komiteen ledes av fagsjef/jurist Sølve Braut fra FFU. I 2010 har det vært avholdt 9 møter. I samarbeid med Misjonshøgskolen ble det i 2010, som tidligere år, arrangert grunnkurs i klinisk etikk for sykehusansatte. Komiteen har opplevd en økende tilstrømning av konkrete enkeltsaker til behandling i 2010. Dette er gledelig og er innen kjerneområdet for komiteens mandat. Behandlingen av slike saker er viktige, men ressurskrevende. 2.2 Samarbeidspartnere og andre ressurser Utbyggingsprosjekter Ny Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) HMS og kvalitetskontroll Det er ikke rapportert HMS-avvik eller uønskede hendelser i perioden. Det er ikke registrert noen kvalitetsavvik i perioden. Medvirkning og forberedelser til drift er i henhold til fastsatt plan Framdrift og økonomi 4
Forventet ferdigstillelse av bygget er juni 2012. Det foreligger ikke nevneverdige avvik fra hovedtidsplan. Det er foreløpig ikke noe som tyder på at kostnadsrammen ikke holder. Hovedaktiviteter milepæler: Entreprise B02 Grunnarbeider pågår. Entreprise B03 Råbygg og tak pågår med støping av fundamenter, vegger og dekker. Evaluering og avslutning av tilbudskonkurranser er fullført, Prosjektering pågår, primært med utarbeidelse av arbeidstegninger for alle entrepriser. Utarbeidelse av grunnlag for anskaffelse av utstyr er startet. Branntilløp i Psykiatrisk divisjon Post A2 6.2.2011 Angående lukking av branntilløp 6.2.2011 ved Psykiatrisk divisjon, post A2 kan det opplyses om følgende: - Rehabilitering av badet hvor brannen oppstod må foretas, og i den anledning må det søkes om byggetillatelse til kommunen. Når godkjenning foreligger, vil dette arbeidet starte opp. - En av årsakene til at brannen ikke ble oppdaget umiddelbart, var at det ikke er brannalarmer på bad. Det vil nå bli vurdert om det er hensiktsmessig å installere slike brannalarmer. Alvorlig hendelse med forbrenningspipen ved Varmesentralen, SUS Det foreligger nå følgende rapporter om denne episoden: Rapport etter demontering av skorstein, Skåland Rør & Industrimontasje, Rapport, vurdering av hendelsesforløp ved skorstein, varmesentral, Rambøll, (bestilt av SUS) Rapport fra Feiervesenet, Debrifingsrapport, denne vil være klar 18/3-11 Følgende kan siteres/oppsummeres fra disse rapportene: Skåland Rør & Industrimontasje AS: Alder en viktig faktor. Mener å kunne dokumentere en svakhet i konstruksjonen. Svakheten er over fundamentet, og slik sett ekstra alvorlig da dette tvilsomt hadde blitt oppdaget ved vanlig skorsteinskontroll. Brannvesen v/feiervesen: Vi var oppe i pipen siste gang i 2010 og oppdaget ikke noen feil og mangler da. Rambøll har foretatt gjennomgang av konstruksjon, dokumentasjon, aktuelt regelverk, inspeksjoner og vedlikehold (plikter og inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner), samt av brannvesenets rutiner og eiers vedlikeholdsrutiner. Videre har de beskrevet og vurdert hendelsesforløp (krenging, demontering), samt årsaksforhold. Konklusjonen er slik: Konstruksjonen er slik at det er blitt liggende snø og regn som har skapt korrosjonsproblemer og bidratt til å forringe materialet. Dette var umulig å oppdage uten å fjerne mantelen, - det utvendige laget rundt pipa. Dermed har prosessen fått utvikle seg i det skjulte. 5
Ultralydmålinger vil ikke fange opp dette såfremt man ikke tilfeldig treffer ringen av korrosjon. Inspeksjonene har ikke avdekket denne svekkelsen. Rapporter og annet relevant materialet blir fortløpende oversendt politiet, som har opprettet undersøkelsessak. Det er ikke startet noen etterforskning, men politiet innhenter informasjon til en vurdering om man ev. skal starte en slik etterforskning. IKT-problemer natt 7.-8.3.2011 Natt til 8.mars 2011 oppstod det en feil på it-driften som kunne fått alvorlige konsekvenser for alle foretakene i regionen, dermed også for SUS. Episoden skyldtes problem med kjøling i en datahall i Bergen som gjorde at Helse Vest IKT måtte stoppe alle maskiner i denne hallen. Dette hadde følgende konsekvenser for SUS: o Journalsystemet DIPS fungerte stort sett i hele perioden, men mange brukere ble kastet ut av systemet og hadde i en periode problem med å få logget inn igjen. o Alle integrasjonene mellom DIPS og andre system fungerte ikke i en lang periode. Dette skapte ekstraarbeid i akuttmottak, i avdelingene og i laboratoriene. o Kvinne-barnedivisjonens system for registrering av nyfødte, Natus, var ute av drift. o Akuttdatabasen var ute av drift i en periode. o AMK hadde mindre problemer. De fleste problemene var løst omkring kl 0400 den 8.3.2011, men det var noen mindre problemer ut over formiddagen, først og fremst at en del system ikke kunne slå opp i Folkeregisteret om nye pasienter som kom inn. Vi har ikke funnet at problemene førte til uheldige situasjoner for pasienter. Vi har ikke avdekket at meldinger/svar gikk tapt. Noen epikriser stoppet opp, men dette har siden blitt korrigert. Helsetilsynet er informert skriftlig om hendelsen og foretakets oppfølging av denne. Svikt i den elektroniske informasjonsutvekslingen mellom SUS, Radiologisk avdeling og eksterne legesentra I ADs driftsrapport for forrige møte ble det orientert om det var problemer knyttet til elektronisk overføring av røntgensvar til eksterne legesentra. Dette var basert på at SUS mottok bekymringsmelding fra disse legesentra om at røntgensvar fra SUS ikke ble formidlet elektronisk slik de skulle. I kjølvannet av disse problemene knyttet til integrasjonen mellom DIPS og Røntgensystemet har det dukket opp enda en uheldig situasjon. Problemet er som følger: Når en intern lege bestiller røntgen av en pasient kan han oppgi at han ønsker kopi av svaret til en ekstern lege. Svaret fra Røntgen til journalsystemet DIPS går på et format definert av Meldingsløftet, XML etc. Svaret fra Røntgen til Eksterne mottakere går på et annet format, EDI. Røntgensystemet kan bare sende svaret på ett av disse formatene, ikke på begge for det samme svaret. Dette har resultert i at ingen eksterne svarkopier av internt bestilte røntgen er sendt ut siden integrasjonen mellom Røntgen og DIPS ble etablert, 26.1.2011. Det har vært stort trykk i Helse Vest IKT på å finne løsninger, men vi har nå ingen dato i umiddelbar nærhet for når dette blir fikset. 6
Røntgen startet umiddelbart arbeidet med å finne de kopisvarene som ikke er sendt elektronisk og ettersender disse i brev. Denne brevbaserte rutinen må fortsette inntil vi har funnet en elektronisk løsning, og det arbeides med dette nå. Vi har ikke avdekket at denne manglende/forsinkede utsendingen av kopier av svarene har ført til uheldige situasjoner for pasientene. Den potensielle risikoen ligger i at røntgenundersøkelsen har avslørt noe som må følges opp, og at dette ikke omtales i epikrisen siden legen som skriver denne antar at fastlegen/den eksterne mottakeren har fått den bestilte kopien av Røntgensvaret. Antall kopier av svar som ikke var sendt er mindre enn man opprinnelig fryktet. Det gjelder 350 svar for hele perioden. Disse er skrevet ut og sendt som brev. Helse Vest IKT har nå gjennomført en ROS-analyse på meldingsutveksling hos oss generelt, også i lys av den senere tids hendelser. Denne ble oversendt oss 14. mars, og man identifisert enkelte punkter der det er riktig å iverksette forbedringstiltak, det er man nå i gang med. Helsetilsynet er skriftlig orientert om hendelsen og foretakets oppfølging/korrigerende tiltak. Samarbeid om utvikling av helse- og velferdsteknologi i Stavangerregionen Med utgangspunkt i framtidens behov for å ta i bruk nye teknologiske løsninger for tjenesteyting i både spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten har foretaket nå involvert seg i forberedelsene til et nytt prosjekt. Prosjektideen er todelt med følgende elementer: Bruk av teknologi til å møte forventet økning i behov og etterspørsel etter tjenester innenfor helsesektoren og spesialisthelsetjenesten som følge av blant annet eldrebølgen. Hvordan bygge et kompetanse/industri-cluster rundt dette. Deltakere har vært: SUS, UiS, Iris, Lyse/Altiboks, Viiju, IBM og Stavanger Kommune. Mens Universitetsfondet/GreaterStavanger har i oppdrag å være koordinator og utrede dette videre. Neste steg er et 'Dialogmøte' 31/3 for å kartlegge om det er grunnlag for å arbeide videre med dette. Administrerende direktør er en av foredragsholderne. Samhandling med kommunene Utfordringene i den senere tid har vært et ekstra høyt antall utskrivingsklare pasienter, mer enn halvparten av de somatiske bor i Stavanger kommune (ca 30 pasienter i snitt). Seksjon for samhandling og kommunene har tett dialog. Oversikt over utskrivingsklare pasienter har vært sendt alle kommuner to ganger i uken, uten at det har vist store resultater. Situasjonen medfører en konstant, stor utfordring med utskrivingsklare pasienter. En rekke tiltak har vært iverksatt i samarbeid mellom SUS og kommunene, det siste er opprettelse av såkalte "kommunekontakter" i Medisinsk divisjon. Hver sengepost har definert en person som skal ha spisskompetanse på tjenestetilbud i kommunene, og bidra til at utskrivelse fra sykehuset skal skje på best mulig måte, til laveste effektive omsorgsnivå. Sykehuset skal kun søke om pleie og omsorgstjenester i kommunene på vegne av pasientene, og det skal være opp til kommunene å definere tjenestebehovet ut fra pasientens funksjonsnivå. Stavanger kommune, samt Sandnes og Ryfylkekommunene sender representanter inn i sykehuset for "å hente pasientene hjem", for å sikre at de overføres til rett omsorgsnivå. Prosjektet er i oppstart og det gjenstår å se om dette vil gi resultater i form av at pasientene raskere får komme til et kommunalt tilbud. I tillegg til Stavanger kommune har også Sandnes kommune hatt et høyt antall utskrivingsklare pasienter i den senere tid (ca 15 pasienter). Det meldes om pasientflyt- og/eller kapasitetsproblemer i begge kommunene, noe som i sin tur gir utslag på kapasiteten og mulighetene for å behandle 7
pasienter med behov for spesialistkompetanse i sykehuset. Korridorpasient-problematikken er også i stor grad en konsekvens av dette, en situasjon som rammer pasienter fra alle kommunene i opptaksområdet. Helse Vest RHF har i disse dager lyst ut kr. 10 mill i samhandlingsmidler. Avdelingene i foretaket er nå i ferd med å søke midler til ulike prosjekter - endelig frist er 1. april. Dalane lokalmedisinske senter fikk Sykepleiens smartpris 2010 Dalane lokalmedisinske senter, avd. 2 Øst fikk Sykepleiens smartpris 2010, noe hele foretaket er stolte av. I begrunnelsen for pristildelingen uttales det at: Avdeling 2 Østs, Mariann Svanes har, i samarbeid med prosjektleder, overlege Johannes Bergsåker-Aspøy, utviklet Dalane LMS til en modell enestående i Norge og synes godt tilpasset samhandlingsreformen: Hensikten med senteret er å optimalisere pasientflyt mellom forvaltningsnivåene, sømløse overganger og praktisering av BEON-prinsippet.. Og videre at: "Dalane lokalmedisinske senter er en foregangsvirksomhet som viser vei i en tid der myndighetene forsøker å løse de utfordringene som ligger i Samhandlingsreformen. Utviklingen av senteret bidrar til bedre pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tiltaket er med på å redusere behovet for innleggelser på sykehuset og gir hjemmeboende pasienter større trygghet. Tiltaket har også vært med på å gi lokalsykehuset et nytt meningsfylt innhold. I fagjuryens vurdering gir sykepleiere et vesentlig bidrag til at senteret kan oppnå sine mål. Avdeligens leder, sykepleier Mariann Svanes, har vært en viktig bidragsyter til denne modellen. Videre finner fagjuryen det prisverdig at Dalane lokalmedisinske senter og dets sykepleiere har tatt i bruk ny teknologi og utstyr i sitt arbeid." Det var 14 kandidater til årets priser. Det er fjerde året Sykepleien arrangerer Smartpriskonkurranse. Sykepleien samarbeider i år med KS, Spekter og kompetansenettverket Innomed om Smartprisen. 2.4 Prosesser Saksbehandlingsprosesser Tilsyn I styringsdokumentet 2011 heter det følgende: Helseføretaka skal rapportere månadleg til styra og Helse Vest RHF på status i tilsynssaker (systemrevisjonar og enkelthendingar) frå Helsetilsynet, og på status i tilsynssaker frå andre myndigheitsorgan. Dette innebærer at det i framtiden vil bli framlagt egne styresaker om tilsyn og foretakets plan for oppfølging av disse. Høringsuttalelser SUS har bidratt i forbindelse med at alle fire RHF gjennom Nasjonal IKT har avgitt et felles høringssvar på et forprosjekt om Nasjonal Kjernejournal. I den anledning påpekes det at det er en del dilemma som må vurderes grundig, eksempelvis pasientenes personvernrettigheter, samtykke/reservasjonsrett, tilgang/sikkerhetsløsninger, samt kost-nyttebetraktninger av tidsbruk til ajourhold. 8
3 RESULTATER 3.1 Pasientresultater Kvalitetsindikatorer Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter, bruk av hotellposten HOP og hotellpasienter I figurene nedenfor vises antall og andel korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivingsklare pasienter, gjennomsnittlig antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon, gjennomsnittlig antall pasienter på hotellposten (HOP) og gjennomsnittlig antall pasienter og pårørende på pasienthotellet. Hovedpunkter er følgende: Andel og antall korridorpasienter i somatikken var i februar høyere enn i februar i 2010. Det har vært stor pågang av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Den økte aktiviteten sammen med et høyt antall utskrivningsklare pasienter er medvirkende til korridorpasient-situasjonen. I de fleste ukene i 2011 har det vært et lavere antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon enn tilsvarende uker i 2010. Vi må sikre at vi bruker alle tilgjengelige senger i foretaket før pasienter legges på korridor, i henhold til styringsdokumentet 2011. Antall utskrivningsklare totalt (somatikken og psykiatrien sammenlagt) har økt betydelig siden i fjor sommer og ligger i uke 10 på nesten 80 samlet. Enkelte dager har vi hatt opp til 85 utskrivingsklare pasienter. Dette kan beskrives som den største enkeltutfordringen for god drift for foretaket nå. Antall utskrivningsklare pasienter innenfor somatikken var i februar og inn i begynnelsen av mars betydelig høyere enn i fjor på samme tid. Spesielt de to siste ukene har antallet vært høyt, med over 60 pasienter. Det er tidligere redegjort for hvor krevende denne situasjonen er for foretaket og for de som venter på å komme til hos oss. Innen psykiatrisk divisjon har man i de fleste ukene i år sett at kommunene klarer å gi flere utskrivingsklare pasienter et tilbud enn i 2010 og tallet utskrivingsklare i divisjonen har nå vært ca. 15 pasienter til enhver tid. Bruken av pasienthotellet og av hotellposten (HOP) har nå vært større enn i begynnelsen av 2010. 9
% 6,0 andel og antall pasientdøgn på korridor per uke ved 350 SUS 2011 5,0 300 % andel korridorpasient 4,0 3,0 2,0 250 200 Antall Korridorpasientdøgn 150 100 1,0 50 Uke 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Antall korridorpasientdøgn 2010: 317 301 181 200 152 199 201 223 197 201 Antall korridorpasientdøgn 2011 308 262 296 264 277 265 316 234 212 183 % andel korridorpasienter 2010 5,6 5,3 3,3 3,5 2,6 3,4 3,5 4,1 3,5 3,6 % andel korridorpasienter 2011 5,5 4,6 5,2 4,7 4,9 4,5 5,3 4,1 3,7 3,5 0 Gj.sn. antall interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon (per dag i uken) 2011 18 16 14 Antall 12 10 8 6 4 2 Ukenr: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 2010 16 17 14 12 5 5 5 10 13 2011 14 8 5 5 2 6 7 2 6 10
25 Gj.sn. antall pasienter ved HOP 2011 (per dag i uken) 20 15 10 Antall 5 0 Ukenr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum av Kir.div 3 4 7 5 7 6 7 7 6 5 Sum av Med.div 15 9 12 11 14 9 7 7 10 9 Sum av KvB.div 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Årsum 2010 5 7 10 9 13 9 7 6 7 6 Gjennomsnittlig antall pasienter og pårørende pr dag i uken ved pasienthotell, SUS 2011 80 70 60 50 40 Antall 30 20 10 0 Ukenr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År 2011: Sum av Pårør. 12 12 11 9 11 17 14 9 9 10 År 2011: Sum av Pas. 46 46 51 43 49 40 54 51 47 41 Sum 2010 57 59 67 64 74 68 66 53 57 52 11
Gj.sn. antall utskrivningsklare pasienter innen somatikk per dag i uken ved SUS 2010 70,0 60,0 50,0 40,0 Ant 30,0 20,0 10,0 Ukenr: 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År 2011: > 10 dg 19,3 21,0 20,3 21,1 19,6 17,1 22,6 25,9 25,3 33,6 År 2011: 1 10 dg 39,3 30,2 29,9 21,7 20,6 34,6 34,0 31,6 36,9 28,3 SUM ÅR 2010 46,9 56,1 61 51,28 49,5 43,56 51,28 40,83 33,42 37,999 Gj.sn. antall utskrivningsklare pasienter innen psykiatrien per dag i uken 30,0 ved SUS 2011 25,0 20,0 15,0 Antall 10,0 5,0 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ukenr: År 2011: > 10 dager 16,0 16,0 14,6 15,6 15,0 15,0 17,0 16,4 15,0 15,0 År 2011: 1 10 dager 0,0 0,5 2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,9 0,3 SUM ÅR 2010 15,7 13,8 16,3 16,5 17,1 17,6 16,7 15,4 18,0 19,7 12
90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter ved SUS (både somatikk og psykiatri) Epikrisetid Det er nå satt i gang en aksjon i helseforetaket med sikte på å oppfylle epikrisemålet at 100 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager. De avdelingene som hadde under 50 % måloppnåelse pr februar følges nå opp særskilt. Dette gjelder: Medisinsk divisjon: Geriatrisk og Klinisk immunologisk avd. Psykiatrisk divisjon: Akuttpsykiatri, sikkerhetspsykiatri og BUPA. Kirurgisk divisjon: Urologisk kirurgisk avd. Det etableres en ordning med faste oppfølgingsmøte 2 per måned, hvor avdelingene har ansvar for at flaskehalsene identifiseres og beskrives og at det fremlegges konkrete, fristsatte tiltak. Det vil ikke bli tilført ekstra ressurser, epikrisetid skal løses med eksisterende ressurser. Mange avdelinger hadde en betydelig forbedring av sine epikrisetid-resultater i februar, som var måneden der resultatet var bestemmende for om avdelingen ville komme inn under det nye og tettere oppfølgingsregimet. Dette bidro til at foretaket samlet sett leverte bedre på epikrisetid i februar enn i de foregående 13 månedene, se figur. 80,0 % andel epikriser sendt innen 7 dager ved SUS (alle fagområder) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 2010 2011 Totalt 54,4 56,6 51,5 53,4 49,4 57,8 54,8 60,8 60,9 63,1 59,6 55,7 59,3 69,7 13
100 90 % andel epikriser sendt innen 7 dager per divisjon per mnd 2011 80 70 60 50 % 40 30 20 10 0 Med.div Psyk.div Kir.div Kv Ba.div Jan 51 60 63 72 Feb 68 65 73 74 Pasientskader Lov om spesialisthelsetjenesten 3.3 pålegger sykehuset å snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade. Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Antall meldinger sendt til Helsetilsynet pr. måned i 2011: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 3.3 meldinger 0 1 10 1. Det var ikke møte i skadeutvalget i januar 14
Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. I 2010 og 2011 Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi (2010-2011) 250 200 150 100 50 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 2010 181 183 206 218 189 185 130 119 157 152 216 196 2011 184 156 Septembe r Oktober November Desember I 2009 ble det registrert 2201 pasientrelaterte saker i Synergi, mens antallet for 2010 var 2132. De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser som rapporteres er fall og legemiddelhåndtering. I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Hendelser knyttet til legemiddelfeil og fall 60 50 40 30 20 10 0 2010 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2011 Jan Feb Fall 22 29 23 35 28 37 19 24 20 17 40 36 24 39 Legemiddelfeil 37 20 33 33 46 39 26 22 36 35 43 42 50 39 At disse hendelsene er dominerende i rapporteringen kan skyldes at disse reelt sett er hovedkildene til uønskede hendelser, men det blir nå også sett nærmere på om det kan være underrapportering av andre uønskede hendelser noe som i så tilfelle må korrigeres. Styret vil i egne styresaker i år få rapport om arbeidet med pasientsikkerhet, avvikshåndtering og læring og det vil da bli nærmere redegjort for dette. 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 7,5% i januar 2011. Fra januar 2011 har en tatt i bruk nye nasjonale definisjoner for sykefravær i Helse Vest. Dette medfører at fraværet blir rapportert med en litt høyere prosentverdi. Fra januar 2011 vil fravær blir trukket fra mulige dagsverk på linje med ferie. Helse Vest har tidligere ikke trukket fra annet enn feriefravær ved beregning av mulige dagsverk. I tillegg blir overtid, hjemmevakt og vakt på vaktrom trukket fra når en beregner mulige dagsverk. Endringen medfører at vi har færre mulige dagsverk for beregning av sykefraværet. Vedlagt følger en oversikt for 2010 med de to ulike definisjonene: 15
Jan Febr Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov des Helse Vest definisjon sykefravær 6,92 6,56 5,65 4,88 5,25 5,44 4,56 4,72 5,34 6,06 5,89 6,28 Ny nasjonal definisjon sykefravær 7,16 7,05 5,86 5,11 5,30 5,61 4,73 4,79 5,59 6,39 6,29 7,26 Effekt av endring til ny nasjonal def. 0,24 0,49 0,21 0,23 0,05 0,17 0,17 0,07 0,25 0,33 0,40 0,98 Helse Stavanger HF hadde beregnet ut fra ny nasjonal definisjon et samlet sykefravær på 7,5% i januar 2011. Dersom en hadde lagt definisjonen for Helse Vest til grunn, ville sykefraværet vært på 7,2 %. Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2007-2011 Prosentvis sykefravær 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2007 6,5 8,0 7,8 6,7 6,7 7,2 8,1 6,1 6,3 4,9 5,8 5,5 6,6 2008 5,7 7 6 6,4 6 6,5 6,1 6,3 5,8 6,1 7,1 6,7 6,3 2009 7,3 7,3 7,1 5,6 6,5 6,4 6,8 7,1 6,4 6,8 7,3 5,9 6,7 2010 6,9 6,6 5,6 4,9 5,3 5,4 4,6 4,7 5,3 6,1 5,9 6,8 5,7 2011 7,5 7,5 Gj.snitt hittil i år Sykmeldt fravær var 5,9 % (5,2 % 2010). Dette er 0,7 % høyere enn januar 2010. Egenmeldt fravær var 1,7 % (1,8 % 2010). Dette er en nedgang på 0,1 % sett i forhold til samme periode forrige år. Det er for tidlig å si om vi nå har en trend med økende sykefravær eller om vi har en forbigående variasjon, dette tas meget alvorlig og følges nøye. 16
Sykmeldt fravær fordelt på kort tid og lang tid Januar 2011 Januar 2010 Kort tid 4,8 % 4,2 % 1-3 dager 1,7 % 1,7 % 4-8 dager 1,4 % 1,1 % 9-16 dager 1,7 % 1,4 % Lang tid 2,7 % 2,7 % 17-56 dager 2,6 % 2,5 % > 56 dager 0,1 % 0,2 % Divisjons- /enhetsvise oversikter Sykefravær pr divisjon/enhet - Januar 2010 vs Januar 2011 12 10 Prosent sykefravær 8 6 4 2 0 Kirurgisk divisjon Medisinsk divisjon Psyk.divisjo n Med.serv.divi sjon Intern Service Kvinne-og barn MOBA Dirketør og staber Avd. Egersund jan.10 6,4 7,5 6,7 6,9 8,3 7,1 8,5 3,8 4,4 jan.11 6,7 6,5 8,2 8,3 10 6,1 10,5 4,6 3,7 Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF fremdeles har lavest sykefravær av helseforetakene i Helse Vest, og at samtlige foretak nå har en viss økning over noen måneder. Sykefravær i % av netto dagsverk - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest RHF 10 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 0 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov.10 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger Tall fra Agresso pr 7.3.2011. 17
HELSE STAVANGER ANSATTSKADER FEBRUAR 2011 Helse Stavanger - Ansattskader med fravær Fraværsskadefrekvens (FS/H1 verdi) 2011 FS= Ant skader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden 7 6 5 FS 4 3 2 1 0 FS 3,81 0 FS 2011 3,81 1,94 J F M A M J J A S O N D FS er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Kommentar: Det har ikke vært ansattskader med fravær i februar. Det har vært 1 ansattskade i januar rapportert etter rapporteringstidsfrist for styrerapporten i januar, som har medført fravær. Ansatt fikk dusjslange lagt rundt halsen av pasient, som strammet kraftig til. Fravær 8 uker. Helse Stavanger - Ansattskader 2011 - Konsekvens Skade, fravær Skade, medisinsk beh. Skade, førstehj. Skade, uten beh Kutt suturnål/skalpell/etc Biologisk blod/kroppsvæske Stikk Vold, Skade, fravær Vold, Skade, førstehj.. Vold, Skade, medisinsk beh. Vold, Skade, uten beh. Vold, Trussel 0 10 20 30 40 50 60 J F M A M J J A S O N D Oppsummering: Totalt 58 innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil i februar. Ingen fraværsskader, 1 kneskade med førstehjelpsbehandling, 8 stikkskader, 2 har falt på islagt føre rundt parkeringsanlegg, 1 falt av stol med hjul, da vedkommende satte seg ned og stol gled vekk, 1 skade på finger under håndtering av bildekk, 26 voldstrusler, 18 voldsskader uten medisinsk behandling og 1 voldsskade m/medisinsk behandling da pasient slo til ansatt med knyttet neve i ansiktet. Alvorlig trussel: 2 ansatte ble truet med våpen av pasient i forbindelse med utrykning av ambulanse. Hendelsen fant sted i januar, men rapportert etter månedslutt. 3.3 Samfunnsresultater Forskernytt 18
Det vises til Forskernytt mars 2011 som vedlegges denne rapporten. Omdømme/mediaoppslag sitater fra pressen med vurdering av påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. Positivt Sykehuset går i pluss - Vi er stolte over at fjoråret går ut med et resultat mellom 7,5 og 9,2 millioner kroner, sier direktør Bård Lilleeng til Aftenbladet i forbindelse med at de siste regnskapstallene ble lagt fram i siste styremøte 2. mars. - I høst gjorde vi en stor økonomisk opphenting, sier Lilleeng og understreker at utviklingen gjør det lettere å drive sykehuset. -Den videre målsettingen ligger inne i 2011-budsjettet med et overskudd på 40 millioner. Det er en viktig forutsetning for å ha økonomisk handlefrihet til investeringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr, sier Bård Lilleeng til avisen. Ny skjelett-mr og utvidelse i Hillevåg - Både NRK/Lokalen, Rogalands Avis og Aftenbladet ga bred omtale av utvidelsen og nyåpningen av Hillevåg Røntgen. Stortingsrepresentant Bent Høie (H) som er leder av helse- og sosialkomiteen, sto for den offisielle åpningen. Han lot seg imponere både av drift, organisering og publikumsvennligheten med såkalte drop-in for røntgen. Det siste ble spøkefullt karakterisert som SUS sin egen lille private virksomhet. - -Vi håper etter hvert å få midler til en computertomograf (CT) i disse lokalene, sier divisjonsdirektør Hans Tore Frydnes til Aftenbladet. Det vil gi oss en komplett utstyrspark for diagnostisering av sykdommer. - Anne Hylland sier at det nye MR-tilbudet egner seg ypperlig til undersøkelse av hender, håndledd, albuer, knær og ankler, skriver Aftenbladet. Fikk innovasjonspris for sin kolsbehandling Smartjuryens fagjury i Norsk Sykepleier Forbund (NSF) har gitt årets innovasjonspris til Dalane Lokal Medisinske Senter (DLMS). Prisen ble overrakt mandag 10. mars i Egersund. I juryens begrunnelse heter det slik det framkom i bladet Sykepleien: Avdelingsleder Mariannne Savanes har i samarbeid med prosjektleder, spesiallege Johannes Bergsaker-Aspøy, utviklet DLMS til en modell enestående i Norge og synes godt tilpasset samhandlingsreformen. Duoen har mange planer for framtiden for hvordan de skal trekke flere pasientgrupper inn i sin modell. Kolspasientene har bare vært første gruppe ut, skriver Sykepleien. Nøytral Stavanger-regionen bør få sin egen PET-skanner Stavangers nye ordførerkandidat, Christine Sagen Helgø gikk lørdag 5. mars ut i Aftenbladet med et forslag om at kommunene som sokner til SUS, bør samordne seg og stille krav om at sykehuset får egen PET-skanner. Den neste PET-skanneren må komme til vår region. Det vil være et viktig bidrag til den lokale kreftbehandlingen, sier Christine Sagen Helgø til avisen og underbygger sitt utspill med befolkningsgrunnlaget på 350.000. Det er urimelig at vi må sende folk til Bergen for slike undersøkelser som en PET-skanner kan tilby, mener Sagen Helgø. 19
Negativ Vikarsaken har påvirket hele helse-norge Etter at NRK Dagsrevyen startet sine avsløringer av brudd på arbeidsmiljøloven ved to sykehjem i Oslo i midten av februar, har saken rullet ut i sin fulle bredde og ført til at nær sagt alle helseforetak har måttet sjekket sin egen praksis på området. Ved SUS var 8,6 prosent av de innleide vikarvaktene registrert med brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene (overtid i etterkant av vakt), mens 1,5 prosent av vaktene har brudd på hviletid. I denne gjennomgangen tar vi kort med de utspillene som har preget de lokale mediene: Saken: I en egen sak på sus.no og som (Rogalands Avis nesten i sin helhet) og delvis (Aftenbladet og NRK/Lokalen) la ut på sine nettsider, ble vikarsituasjonen lagt ut via intervju og gjennomgang av saken med personal- og organisasjonssjef Maiken M. Jonassen. Hun understreket at videre gjennomgang og oppfølging ville skje gjennom ledelse, vernetjeneste og tillitsmannsapparatet i samarbeid. Utfordringsbildet er komplisert, sier Maiken Jonassen.- I avtalen vår med vikarbyråene understrekes det at de skal sikre oss "den nødvendige tilgangen på vikarer med god kvalitet" som det heter. Vårt behov for eksterne vikarer er spesielt knyttet opp til vakter på kveld, natt og helg. I tillegg er en tredel av vikarbruken vår knyttet til avvikling av sommerferien, sier Jonassen. Tillitsvalgte: Tillitsvalgte og vernetjenesten ved SUS har vært klare i mediene. Åpenhet og oversikt over hva som faktisk er situasjonen, kom klarest til uttrykk i et intervju RA gjorde med Brit Bø (NSF) og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Egil Olsen. Vi vil ha oversikt og kontroll med at AML-brudd kommer under kontroll, sier de to til avisen. Brit Bø sier også til RA at for dårlig grunnbemanning på SUS er årsaken til de mange bruddene på arbeidsmiljøloven. Hun viser også til at SUS har høy deltidsprosent blant sine ansatte. På sus.no er de tillitsvalgte samtidig klare på at de vil samarbeide med ledelsen og bidra til å finne gode løsninger for de utfordringene som nå er blitt så tydeliggjorte. Styreleder: Styreleder Oddbjørg A. Starrfelt følger også opp i RA og sier til avisen at styret vil følge opp saken. Vi er informert om situasjonen og kjenner til at det jobbes med å få full oversikt over AMLbruddene. Vi har god erfaring med at administrasjonen er flinke til å rydde opp i slike situasjoner, men vi følger saken og vurderer om tiltakene som settes inn er tilstrekkelige, sier Oddbjørg A. Starrfelt. Flest korridorpasienter i Stavanger I et stort oppslag om korridorpasienter, blir det i Sykepleiens februar-nummer slått fast at Stavanger Universitetssjukehus har flest korridorpasienter i hele Norge. Anny Garpestad har jobbet ved SUS i nesten 30 år, og har alltid hatt korridorpasienter, skriver bladet som holder Helse Vest sine foretak i Stavanger og Bergen som verstinger. I 2008 tronet SUS på toppen med 7,1 prosent korridorpasienter, mens landsgjennomsnittet var 2,6 prosent. I uke 2 i år var det 4,6 prosent, eller 45 pasienter. Det er 45 for mange, sier Svein Skeie, direktør ved medisinsk divisjon og tilføyer at han ønsker en avdeling til. Det blir bare flere eldre, sier han. 20
33 klager på urologisk tilbud Pasientombud Gro Snortheimsmoen Berglyd setter spørsmålstegn om operasjoner med da Vinciroboten har tatt for mye ressurser, ifølge Stavanger Aftenblad. Antall pasientklager ved urologisk avdeling økte med 26 til 33 klager i 2010 og økt antall klager setter hun inn som en problemstilling i forhold til ressursen som er brukt på da Vinci-roboten. 21