FISKEN OG HA VET, SÆRNUMMER ISSN MILJØRAPPORT _ 1994 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØRAPPORT 1994

FISKEN OG HA VET, SÆRNUMMER 2-1994 ISSN 0802 0620 MILJØRAPPORT _ 1994 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Mars 1994

INNHOLD: Frrd 5 Prgnser fr 1994 6 Prgnsis fr 1994 7 Sammendrag 8 Summary 11 Innledning 14 Barentshavet 17 Nrskehavet 33 Nrdsjøen g Skagerrak 60 Aktuelle tema: Lund g sild ved Røst, hva hendte smmeren 1993? 81 Imprt av fiskeyngel til nrske farvann? 94 4

MILJØRAPPORT 1994 FORORD Miljørapprten fra Senter fr Marint Miljø ved Havfrskningsinstituttet utgis årlig. Fr å lette evt frespørsler m et eller flere av de emner sm mtales i rapprten er det under gitt en versikt ver frskere sm har hatt hvedansvaret fr de enkelte kapitler: Barentshavet Havklima: H. Leng Dyreplanktn: A. Hassel g H.R. Skjlda! Yngelprduksjn-ldde: P. Fssum Miljøgifter: K. Stange Radiaktivitet : L. Føyn Nrskehavet g kysten Havklima: J. Blindheim g E. Svendsen Planktn g næringssalter: J.H. Fsså, H.R. Skjlda! g F. Rey Yngelprduksjn-sild: P. Fssum Sunket atmubåt: L. Føyn. J. Blindheim g B. Ådlandsvik Oljeulykken ved Shetland: T. Knutsen g J. Klungsøyr Miljø g sild i Oftfjrden: F. Rey Nrdsjøen g Skagerrak Havklima: D. Danielssen g E. Svendsen Næringssalter, ksygen, planteplanktn g maneter: E. Dahl, D. Danielssen g B. Bøhle Skadelige alger: E. Dahl Fjrder på Sørlandet:]; Aure gd.j)a.nielss~n Miljøgifter g tungmetaller: J. Klungsøyr Redaktør: Jan Aure Rald Sætre Senterleder 5

PROGNOSER FOR 1994 Temperaturnedgang i alle kyst -g havmråder # Barentshavet- temperaturen vil falle under langtidsnrmalen i løpet av året, størst avkjøling i de østlige mrådene, mindre tydelig i vest. # Nrskehavet- temperaturrereduksjn men frstsatt ver langtidsnrmalen. Størtst reduksjn i nrdlige Nrskehav. # Kysten- temperaturen under langtidsnrmalen fr hele kysten. #Nrdsjøen- reduksjn til verdier mkring langtidsnrmalen. Temperaturen i Skagerrak dypvann vil avta men vil trlig frtsatt ligge ver langtidsnrmalen de nærmeste åren~. Frverrete isfrhld i Barentshavet # Økt isdekke vinteren 1994 i frhld til de siste 2-3 vintrene.størst endring i isfrhldene vil en trlig få i de østlige deler g i mrådet Bjørnøya-Sentralbanken. Frtsatt dårlig rekruttering av ldde # Skyldes liten gytebestand g ungsildas nedbeiting av lddelarver Gde næringsfrhld g derved gd individuell vekst fr den reduserte lddebestanden # Det frventes en høy vervintringbestand av dyreplanktn sm gir gde vekstutsikter fr ldde i sentrale g nrdlige deler av Barentshavet Redusert sannsynlighet fr gd rekruttering av sild, trsk g hyse # Skyldes frverrete klimafrhld. Str gytebestand av trsk g sild kan imidlertid mtvirke den klimatiske effekten på rekrutteringen 6

PROGNOSIS FOR 1994 Reduced temperatures in all castal and ceanic areas # The Barents Sea- temperature will decline t belw the lng- term mean during the year, highest cling in the eastern areas, less prnunced in the western areas. # The Nrwegian Sea- reductin in temperature but still abve the lng-term mean. The largest reductin in the nrthern part f the cean. # Castal areas- temperatures belw the lng- term mean alng the whle cast. # The Nrth Sea- fall in temperature t arund the lng- term mean.temperature reductin in the Skagerrak deep water but prbably still abve the lng- term mean fr the nearest years. Mre severe ice cnditin in the Barent Sea # Increase in ice cvered areas during the winter f 1994 cmpared t the last 2-3 winters. The ]argest change in the ice cnditin will prbable ccure in the eastem part and in the Bear Island Central Bank area. Cntinual pr recruitment t the capelin stck # Due t small spawning stck and grazing n capelin larvae by juvenile herring. Gd feeding cnditins and thereby high individual grwth fr the reduced capelin stck # The expected high wintering ppulatin f zplanktn will res ult in favurable grwth cnditins fr capelin in the central and nrthem Barent Sea. Reduced prbability fr gqd re~~n!!ment_ t the herring, cd and haddck stck # Due t mre severe and unfavrable climatic cnditins. Hwever, high spawning stcks f cd and herring may reduce the climatic effect. 7

SAMMENDRAG Den gunstige klimaperiden i de "nrske" fiskerirnrådene, sm siden 1988/89 har bidratt til gd rekruttering g vekst i våre viktigste fiskebestander, ser nå ut til å være på hell. I Barentshavet var det et maksimum i sjøtemperaturene mkring 1990/91. Etter 1991 har det vært et lite g jevnt temperaturfall, men temperaturene lå frtsatt ver langtidsmiddelen høsten 1993. Temperaturene i Barentshavet vil trlig frtsatt synke i 1994 g etterhvert ligge ne under langtidsnrmalen. Avkjølingen vil bli størst i de østlige delene g ne mindre tydelig i vest. Det ventes gså frverrete isfrhld vinteren 1994. Sm fr Barentshavet, tyder de siste bservasjnene på at temperaturene i de atlantiske vannmassene i Nrskehavet frtsatt vil synke, men trlig vil de gså i 1994 ligge ne ver langtidsnrmalen. Det relativt største temperaturfallet vil trlig inntreffe i de nrdlige delene av Nrskehavet, langs nrskekysten g i de grunnere mrådene av Nrdsjøen hvr temperaturene vinteren 1994 trlig igjen vil ligge under langtidsnrmalen. I de dypere lag av Skagerrak var temperaturene i 1993 frsatt betydelig ver nrmalen, men gså her ventes en temperaturnedgang de nærmeste årene Lddebestanden i Barentshavet har de siste årene hatt en kraftig nedgang til trss fr de tilsynelatende gde klimatiske frhld fr rekruttering. Ldda synes å ha vært utsatt fr en massiv nedbeiting av andre fiskeslag, g det er i første rekke ungsilda sm ser ut til å være den største "synderen ". Det ventes imidlertid en gd dyreplanktnprduksjn i de sentrale g nrdlige mrådene av Barentshavet i 1994. Dette vil kunne bidra til gd individuell vekst fr den reduserte lddebestanden. Den gde rekrutteringsbølgen av sild fra g med 1988, knyttet til den økte gytebestanden i 1988 g den generefie berin-gen i havklimaet, frsatte gså i 1993 med den høyeste sildelarveindeks bservert de siste 11-12 årene. Observasjner senere på året i 1993 viste at gså 1993-årsklassen av sild var betydelig g trlig den fjerde beste siden sammenbruddet av sildestammen på 60-tallet. Den ventete temperaturnedgang vil redusere sannsynligheten fr gd rekruttering i 1994 g trlig gså fr de nærmeste årene. Den første kartleggingen av dyreplanktn i frbindelse med Nrskehavsprgrammet, Mare cgnitum, fregikk smmeren 1993. Hvedfrmålet var å kartlegge utbredelse g mengde av dyreplanktn i frhld til strskala sirkulasjn (havstrømmene). Hvedinnsatsen ble lagt til Nrskehavet, hvr man antar at den vksende bestanden av nrsk vårgytende sild vil ha sine 8

beitemråder i årene sm kmmer. I Oftfjrden g Tysfjrd i Nrdland "vervintrer" ca 3 milliner tnn sild. Dette har fregått siden 1988 g har resultert i en kraftig nedgang i ksygennivået i fjrdsystemet i vintermånedene. Den siste tids målinger viser gså at ksygennivået i de dypere delene av fjrden ikke klarer å "ta seg pp igjen" før silda igjen vandrer inn i Oftfjrden utver senhøsten. I 1991-93 har Havfrskningsinstituttet drevet en mfattende kartlegging av miljøgifter i Barentshavet (AMAP= Artic Mnitring Assesment Prgramme). Freløpige resultater viser feks at innhldet av PCB i trskelever er lavere enn typiske verdier målt i trsk fra Nrdsjøen g Skagerrak. Det er likevel betenkelig at disse naturfremmede syntetiske stffene kan påvises i all fisk så langt nrd sm i Barentshavet, selv m de ligger gdt under de verdiene mange land har definert sm grense fr msetning av fiskeprdukter. Dette retter søkelyset på hvr viktig det er å få kartlagt frurensningssituasjnen i Arktis g ikke minst betydningen av arbeidet med utfasing av miljøgifter både på nasjnalt nivå g gjennm internasjnale avtaler. I 1993 ble det gitt tillatelse til å undersøke dumpesteder fr fast radiaktivt avfall i enkelte fjrder på Nvaja-Semlja g ute i selve Karahavet. Det ble høsten 1993 gjennmført et felles nrsk-russisk tkt med deltagere fra en rekke nrske institusjner, g med Havfrskningsinstituttet sm perativt ansvarlig. De freløpige resultatene fra undersøkelsene ga ingen indikasjner på økte nivåer av radiaktivitet i mrådene med dumpet fast radiaktivt avfall. Undersøkelser av vann g sediment mkring den sunkne russiske atmubåten "Kmsmlets", sm ligger på ca 1650 m dyp sørvest av Bjørnøya, viste at det var svært lave Cesium-137- verdier i vann g sediment like rundt ubåten. Ut fra undersøkelsen fran, fra strømmålinger g mdellsimuleringer kan det-knkluderes_med_atde små mengdene av radiaktivt materiale fra den sunkne ubåten ikke representerer nen fare fr fiskerimrådene i Barentshavet eller andre steder. Heving av vraket er derimt en meget risikfylt perasjn, g evt. uhell kan medføre betydelig spredning av radiaktivitet i verflatelaget. Oljeulykken i januar 1993, da ljetankeren M/V "Braer" gikk på grunn på sydspissen av Shetland skapte bl.a. sterk bekymring fr endel viktige gytemråder mellm Shetland g Orkenøyene. Da F/F "Michael Sars" ankm Shetland, hadde hvedtyngden av ljen fra M/V ''Braer" lekket ut g spredd seg til et 40 km langt belte ppver langs land på vestsiden av Shetland. Den kraftige, sørvestlige vinden resulterte gså i at de flyktige g lettere ljekmpnentene ble ført inn ver land umiddelbart etter havariet g frurenset et større mråde 9

beiteland g dyrket mark. De første synlige effekter av ljefrurensing på det marine miljø viste seg i frm av død sjøfugl, sel g sjøter. Svært utsatt var gså de lkale fiskeriene g spesielt lakseppdrettsanleggene sm er tallrike på vestkysten av Shetland. Myndighetene innførte derfr allerede 8. januar en fiskefrbudssne rundt den sørlige del av øygruppen, fr å hindre ljefrurenset fisk i å kmme ut på markedet. De spesielle strømfrhldene på sydspissen av Shetland med vestlig g nrdlig strøm nær land, g den stre nedblandingen av lje pga av det dårlige været, reduserte etterhvert ljeutslippet på ca 85 000 tnn fra MN "Braer" til et "lkalt" prblem fr Shetland. I april 1993 var det relativt små tilførsler av menneskeskapte næringssalter til Skagerrak fra sørlige Nrdsjøen. På bakgrunn av næringssaltsituasjnen g algesammensetningen i april ble risiken fr ppblmstring av skadelige alger i Skagerrak i løpet av mai vurdert til å være liten. Det var ingen alvrlige "algeepisder" med fiskedød langs kysten i 1993, men i mars mistet et par lakseppdrett på Vestlandet frhldsvis mye fisk under kiselalgenes vårppblmstring. I april/mai var det ne dødelighet blant ppdrettsfisk i Sørfjrden ved Osterøy nrd fr Bergen, g i mai døde ppdrettsfisk i brønnbåt i Byfjrden ved Bergen. Under begge de siste episdene ble det registrert ulike arter Chryschrmulina i sjøen. I begynnelsen av august frårsaket Prymnesium appetittmangel g endel dødelighet blant ppdrettsfisk i Sandsfjrdmrådet i Ryfylke. Gyrdinium aurelum, sm har vært den vanligste årsaken til fiskedød i ppdrettsanlegg langs vår kyst, frekm bare i små mengder i 1993. Prblemene med alger sm kan frårsake giftige skjell var frhldvis stre i 1993, spesielt i Sør-Nrge i løpet av høsten. Det var særlig den diaregivende algen Dinphysis sm frekm i uvanlig stre mengder. 10

SUMMARY Since 1988/89 favurable climatic cnditins in the areas f Nrwegianfisheries cntributed t gd recruitment and grwth f the mst imprtant fish stcks in ur are as. This perid nw seems t be cming t an end. In the Barents Sea maximum water temperature was reached arund 1990/91. Since 1991 the re has be en a slight but steady temperature decrease. Hwever, in the fall f 1993 the temperature was still abve the lang term mean. This cling will be mre prnunced in the eastern parts and less in the western parts f the Barents Sea. Mre severe ice cnditins are expected fr the winter f 1994. Recent bservatins indicate that temperatures in the Atlantic water mas ses f the Nrwegian Sea will cntinue t decline. Still, the temperatures in 1994 are expected t be abve the lang term mean. In the deeper water layers f Skagerrak, temperatures in 1993 were cnsiderably abve the average. A decrease in temperatures in the deep water is expected the nextfew years. - The capelin stck in the Barents Sea declined cnsiderably during the last years, even thugh the climatic cnditins were favurable fr recruitment. Apparent ly the cape lin have be en facing massive predatinfrm ther fish species. The yung herring appears t be the "scapegat". Hwever, high prductin f zplanktn in central and nrthern are as f the Barents Sea is expected in 1994. This may cntribute t gd individual grwthfr the reduced capelin stck. Imprvement in recruitment f herring started in 1988 due t the high spawning stck in 1988 and favurable cean climatic cnditins. This trend cntinued in 1993, illustrated by the highest herring larvae index measured in 11-12 years. Observatins made in the fall f 1993 shwed that the -93 year c lass f herring is large, prbably the 4th!argest since the cllapse f the herring stck in the 196()'ies.-The_expe_eteddecrease in water temperatures will reduce the prbability f gd recruitment in 1994, and pssibly als the next few years. The first survey f zplanktn under the prgram Mare cgnitum in the Nrwegian Sea was cnducted in the summer f 1993. The main bjective was t measure distributin and mass f zplanktn in relatin t large cean circulatin. The main effrt was fcused in the Nrwegian Sea where the grwing stck f Nrwegian spring spawning herring is expected t have its feeding areas in the years t cme. Since 1988 abut 3 millin tns f herring have spent the winters in Oftfjrden and Tysfjrd in Nrdland, nrthern Nrway. As a re sult f this, the xygen leve l in the se fjrds are greatly 11

reduced during the winter mnths. Surveys indicate that the deeper layers d nt "recver" frm this reductin in xygen cntent befare the herring mig rate back int the fjrds the next fall. Sediments, fish and zplanktn frm the Barents Sea have been cllected in 1991-1993 fr analyses f envirnmental pllutants under the prgram AMAP (Arctic Mnitring and Assessment Prgramme). Preliminary results shw that levels f PCB in cd liver is lwer than typical values measured in c d frm the Nrth Sea and Skagerrak. The leve Is are well belw limits several cuntries have defined as harmful in fish cnsumptin advisries. It is still a/arming that the se man made pllutants are fund in all fis hes as far nrth as the Barents Sea. This highlights the imprtance f a pllutin survey f the Arctic as well as the imprtance f the wrk in pr gress, bth natinally and thrugh internatinal agreements, t restrict and ban the use f envirnmentally harmful pllutants. In 1993 permissin was given t c/leet samples at dumping sites fr slid radiactive waste in selected fjrds at Nvaja-Semlja and in the Kara Sea. Institute f Marine Research arranged in the fall f 1993 a Nrwegian-Russian jint cruise with participants frm several Nrwegian institutins. Preliminary results frm this survey gave n indicatin f increased levels f radiactivity in the areas f slid radiactive waste dumping. A survey f radiactivity in water and sediments arund the sunken Russian submarine "Kmsmlets", which is lcated at 1650 m depth suth-east f Bjørnøya, shwed very lw levels f Caesium-137. Based n this survey and measurements f cean currents and made! simulatins, it is cncluded that the small amunts f radiactive materials in the sunken submarine d nt re present an y threat t the fisheries in the Barents Sea r ther nearby are as. On the ther hand, surfacing the wreck is assciated with high risk. A pssible accident during this peratin culd-lead-t_cansiderable spre ad f radiactivity in the suiface water layers. The il spill which ccurred when the tanker MIV "Braer" fundered at the suthern ti p f the Shetland Islands in January 1993 led t cncern regarding the imprtant spawning grunds between the Shetlands and the Orkney Islands. When F/F "Michael Sars" arrived at the site, mst f the il had leached ut frm the wreck and frm ed a 40 km lang il slick alng the western cast f the Shetlands. A strng suth-westerly wind spre ad the mre vlatile, lighter il cmpnents ver a large area f castalland. Pastures and cultivated sil were plluted. The first visible effects f il pllutin in the marine envirnment were bservatins f dead sea birds, se als and sea tters. The lcal fisheries, especially the numerus fish farms n the west cast f the Shetlands, were vulnerable t the il spill. Fishing in are as arund the suthern part 12

f the is lands was banned by the gvernment t prevent fish affected by il pllutin frm getting ut n the market. A cmbinatin f the unique ceangraphic cnditins at the suthern tip f the Shetland Islands and severe weather at the time f the accident restricted the effects f the 85 000 tan il spill t lcal prblems at the Shetland Islands. In April1993 there was a relative/y small cntributin f anthrpgenic nutrients t Skagerrak frm the suthern Nrth Sea. Based n the nutrient situatin and the species distributin f phytplanktn in April, the risk ffacing a harmful a/gal blm in Skagerrak was cnsidered small. The re were n serius episdes f a/gal blms including fish deaths alng the cast in 1993. Hwever, in March smefishfarms n the west cast lstfish during the diatm spring blm. In April/May same lsses were bserved infishfarms in Sørfjrden (Osterøy nrth f Bergen). In May fish died in a well bat in Byfjrden (Bergen). During bth the se tw episdes different species f Chryschrmulina were bserved in the sea. In early August Prymnesium caused reduced appetite and same deaths in fish farms in Saudafjrd in Ryfylke. Gyrdinum aurlum, which has be en the mst cmmn c ause f death in fish farms alng ur cast, appeared n/y in small numbers in 1993. Algae which cause prblems with pisnus mussels were relative/y frequent in 1993, especially in suthern Nrway during the fall. The diarrhea-causing algae Dinphysis was mre abundant than usual. 13

l. INNLEDNING Havfrskningsinstituttets ppgave er gjennm frskning å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget fr en bærekraftig frvaltning av havmiljøet g fr en øklgisk frsvarlig høsting av våre fiskeressurser. Det er et nært samspill mellm havmiljøet g fiskebestandene. Variasjner i havmiljøet eller havklimaendringer virker inn både på den gegrafiske frdelingen av fiskebestandene g på deres vekst g rekruttering. Våre havmråder tilføres årlig betydelige mengder frurensninger. Overvåking av frurensningsnivået er viktig både fr å kunne få varsel m mulige øklgiske skadevirkninger g sm en renhetsgaranti fr nrske fiskeprdukter. Miljøundersøkelser har derfr alltid hatt en fremtredende plass i Havfrskningsinstituttets virksmhet. Denne rapprten tar sikte på å beskrive miljøtilstanden fr nrske hav- g kystmråder i 1993 g gjør et frsøk på å gi prgnser fr utviklingen i 1994. Disse prgnsene er statistiske predikasjner sm bygger på studier av våre lange tidsserier g på erfaringsgrunnlaget fra det sm tidligere har skjedd i lignende klimatiske situasjner. Med miljøtilstanden mener vi her havets fysiske g kjemiske tilstand, prduksjnsfrhld g næringsfrhld fr fisk san1t frurensningssituasjnen. Havfrskningsinstituttet driver i hvedsak tre typer vervåkning av miljøet i havmrådene mkring Nrge: Kystvervåkning Denne består av et system av: * Faste hydrgrafiske kyststasjner sm tas av lkale bservatører (Fra 1935). * Termgraftjenes t~q_-:- ~se~~~sj~~~! av temperatur g salthldighet fra rutegående fartøy. (Fra 1935). * Fjrdvervåking- hydrgrafiske g kjemiske målinger i utvalgte fjrder (Fra 1975). Frurensningsvervåkning Denne vervåkningen gjennmføres regelmessig i fjrder, kystfarvann g havmråder (Nrdsjøen g Barentshavet). Hvedinnsatsen er på rganiske miljøgifter, tungmetaller g radiaktivitet både i vann, sedimenter g rganismer. Overvåkning av klima- g prduksjnsfrhld i havmrådene Dette er et system av faste seangrafiske snitt sm gjentas med regelmessige mellmrm 14

kmbinert med en mindre hyppig reginal dekning fr vervåkning g tilstandsvurdering av: - Havklima - Primær- g sekundærprduksjn - Rekruttering g tilstand i fiskebestandene Grunnstammen i vervåkningsprgrammet er en rekke faste hydrgrafiske snitt g stasjner langs kysten (fig.l ). På de faste stasjnene blir det bservert 1-3 ganger i måneden av lkale 50 ~Q BJØRNØYA M ABERDEEN

bservatører mens standardsnittene blir gjennmført med egne fartøy, l - 6 ganger i året. Måleserienes lengde fr de faste snittene er nå nesten 40 år fr de lengste, mens tidsseriene fr de faste stasjnene går nærmere 60 år tilbake. Disse måleseriene representerer et svært verdifullt materiale fr å avdekke svingninger i havklimaet. Måleprgrammet på de faste stasjnene på Sørlandet er blitt utvidet de senere år sm en del av Kystvervåknings-prgrammet administrert av SFT: Tilstanden i våre havmråder avgjøres i str grad av egenskaper ved de stre strømsystemene (fig.3.1). Fr Nrge betyr Den nrske atlanterhavsstrøm g Den nrske kysttstrøm mest. Stre mengder av temperert g salt vann fra Atlanterhavsstrømmen trenger inn i Nrskehavet gjennm åpningen mellm Shetland g Færøyane. En del av vannmassene fra Atlanterhavsstrømmen tar midlertidig pphld i Nrdsjøen, mens hveddelen strømmer nrdver langs nrskekysten på utsiden av den mindre salte kyststrømmen sm kmmer fra Østersjøen g Skagerrak/Kattegat. Variasjner i strømsystemenes vannføring g i deres fysiske egenskaper svarer fr en vesentlig del av de klimavariasjner sm vi kan bservere. - 16

2. BARENTSHAVET 2.1 Klima Siden 1989 har det vært en relativt varm peride i Barentshavet med et maksimum i sjøtemperaturene rundt årsskiftet 1990/91 (fig.2.1). Utver høsten 1992 ble det bservert et lite, men jevnt temperaturfall, g det ble antatt at temperaturene ville reduseres til under det nrmale i løpet av vinteren 1993. Imidlertid stppet fallet ved årsskiftet, slik at temperaturen i første halvår 1993 var mlag på samme nivå sm året før. I siste halvår frtsatte imidlertid temperaturfallet med ne større temperaturreduksjn i de østlige deler i frhld til innstrømningsmrådet fr atlantiske vannmasser mellm Trms g Bjørnøya (fig.2.2). Den hurtigere avkjølingen i øst har sammenheng både med at tilførslene av atlanterhavsvann generelt avtar østver i havet g med lavere lufttemperaturer i disse mrådene. Middeltemperaturen i Barentshavet falt med ca 0,4 C i løpet av 1992/93, men lå allikevel høsten 1993 frtsatt ca. 0,3 C ver langtidsmiddelen. Det frventes et frtsatt temperaturfall Barentshavet g temperaturfrhldene vil derfr trlig nærme seg det nrmale i løpet av 1994. 7 35,20 6 5 35,10 (.)... 4.a ca G; e-3 Q) 1-2 c G).s:::. :c O) 035,00-5 Cii C/) 34,90 ~~~~~~~~~~~~~~~~~ 34,80 -l-r"""t"-r...,..--,..-,-..,--,-"""t"-r...,..--,..-,-"t"'"""t"""t"""t--r-1r-r--r-t""...,...,...,~.,...-r-l 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 Ar Ar Fig. 2.1 Temperatur g salthldighet i snittene Fugløya-Bjømøya (A), Vardø-Nrd (B) g Semøyene Nrd (C) i periden 1963-93. (Temperature and salinity in the sectins Fugløya-Bjørnøya (A), Vardø-Nrth (B) and Sem Islands Nrth (C), 1963-93). 17

1,2..,-------...------------, 1,1 1,0 '0,9 0,8 0,7 ~ 0,6 ~ 0,5 (J) 0,4 0,3,2 ;--.-T'-"'OL.r-~1---r-1...,.._-,---"'-f'..._,...""T----,.----1 0,08 0~07 0,06 0,05 <) 0,04 0,03 0,02 0,01 - - - - - - jan feb mar apr mai jun jul aug sep kt nv des ~ ~ / ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1"7 l l l l l l ~ jan feb mar apr mai jun jul aug sep kt nv des ~ ELI 1992 1993 1992 1993 Fig. 2.2 Avvik fra middelverdien (1977-1993) i temperatur g salthldighet i snittet Fugløya Bjømøya i 1992 g 1993. (Temperature and salinity anmalies in the sectin Fugløya-Bjørnøya in 1992 and 1993. The anmalies are calculated frm the mean perid 1977-1993). Salthldigheten har ikke vist nen entydig utvikling i 1993, men er frtsatt høyere enn langtidsmiddelen. Fig 2.2. viser at i månedsskiftet august/september 1993 økte salthldighet ne i vest i frhld til året før, mens den har avtatt i de sentrale g østlige mrådene. Figuren viser gså at det har vært stre variasjner i løpet av året, slik at tidpunktet fr bservasjnene tydeligvis har hatt betydning fr de tilsynelatende frskjellene. Fig.2.3 viser isindeksen fr periden 1970-1993. I årene 1990-1992 var det mindre is enn nrmalt i Barentshavet. I 1993 frverret isfrhldene seg til trss fr frtsatt høye sjøtemperaturer i det sørlige Barentshav. Dette skyldes hvedsakelig at issmeltingen smmeren 1992 var relativt liten. Sm nevnt fran viser de siste bservasjnene et temperaturfall i Barentshavet. Vi regner med at den trenden vil frtsette i 1994. Avkjølingen vil trlig være størst i de østlige delene g ne mindre tydelig i vest. Det ventes derfr mer is vinteren g våren 1994 enn i de siste fire årene i Barentshavet. Størst endring i isfrhldene vil en trlig få i de østlige g sørøstlige deler av Barentshavet, men gså i mrådet Bjørnøya-Sentralbanken kan isen kmme ne lengre sør. 18

2000 1500 lill 1000 lill I:'I'J 500 ~~~~ ~ "''... = ~ :a -500-1000 -1500-2000 li!~ Fig. 2.3 Isindeks fr Barentshavet i periden 1970-1993. Psitive verdier betyr lite is, negative verdier indikerer mye is. (lceindex fr the perid 1970-1993. Psitive values indicate little ice, while negative values shw mre severe ice cnditins). 2.2 Dyreplanktn, klrfyll g næringssalter Siden 1979 har HI drevet undersøkelser av dyreplanktnet i Barentshavet fr å kble disse data pp mt beiting hs ldde g sild. Siden 1986 har en under flerbestandstktene i september vervåket dyreplanktn, næringssalter g klrfyll. Stasjnsnettet fr bilgiske g kjemiske prøver i 1992 er vist sm et eksempel (fig.2.4). Bimassedata g data på arts-sammense-tning av dyreplanktn vil sammen med et nyutviklet mdellverktøy utgjøre et nyttig bidrag til tlerbestandsfrskningen i Barentshavet. Tidsserier fr bimasse g viktige planktnarter vil kunne avsløre utviklingstendensen i samspillet mellm dyreplanktn g fisk. En str lddebestand representerer et strt beitepress sm fte fører til en redusert mengde dyreplanktn. Det er således en sterk tilbakekbling fra ldde til dens egen næringssituasjn. Overvåkningen av dyreplanktnet vil derfr bidra til å frklare/predikere de stre variasjnene i tilveksten hs ldde fra år til år i Barentshavet. Barentshavet sm øksystem er i str grad avhengig av innstrømming av atlantisk vann med nytt planktn fra Nrskehavet. Særlig viktig er tilførsler av krill g raudåte sm byttedyr fr både sild g ldde. Under avkjøling av vannmassene i nrd møter disse artene ugunstige frhld fr 19

h-,....,...--.~--r--~:...!4l..,,_,...,.-.-...,...,..-..-.-,---.-.-...-,--,...--.-..-.-..~--.-.-+--..-,l.,---r--'h-j~...-,.-.,-.--.---r--...-.--....~,.-+ 68" reprduksjn. Innstrømmingsintensiteten varierer, g tidspunktet fr innstrømming er viktig fr mengden av inntransprtert planktn. Om vinteren står raudåta i Nrskehavet strt sett under terskeldypet til Barentshavet, g det innstrømmende vannet vil derfr bringe lite raudåte til Barentshavet i løpet av vinteren. Det er flere grunner til at høsttktene er valgt til vervåkning av dyreplanktn i Barentshavet. I september er vanligvis den isfrie delen av Barentshavet maksimal i utstrekning, slik at et størst mulig mråde kan kartlegges, gså mråder med rent arktisk vann. På denne tida er raudåta fr lengst nådd kpepdittstadium IV g V (krepsdyrene vkser ved såkalte skallskifter, g hppkrepsene har seks skallskifter etter larvestadiet sm er nummerert fra!=yngst til Vl=eldst ) g har vandret ned på dypere vann hvr de vervintrer ved å tære på pplagsnæringen. Neste vår går de inn i vksent stadium g gyter i frkant av det ppblmstrende planteplanktnet. Overvintringsppulasjnens størrelse er derfr en gd indikatr på ptensialet fr neste års generasjn. Tilsvarende betraktninger kan gså anvendes på andre grupper vervintrende dyreplanktn. September er dessuten slutten på beitesesngen fr ldda slik at videre nedbeiting er minimal. H.. A.. H H..... A H.. H A A... ~ - H~..a. HH A M -~ H.. A... A... ~.Q A. lia H H H l lia~ H et. e.a. _. ~~A ~~A H «> «> ~~A Planktnunderskelser M H.,. i Barelitshlnet-- --- -~ ----H--... 4b ~.......:..:..:. hsten 1992 ~.:. H G.O.Sus J. Hjn M.Sars *~!..,-:.H.,. «>.,.. «>.,..:. M IIAH..:. H.A... M Mcnus.,., ~ <!;!..,.~ lhiia M WP-2 hh ~..a. Nærlnas. Klr. A Nærlnas. ' H...... H 79' 78' 77' 76' 75' 7~' 73' 72' 71' 70' 69' : r ~ 6' ø JO" 12 ~~ 16" JB' 20 22 2~ 26" 2ø JO' 32" 3~ 36' JB' ~ H' H" ~6 ~ø 50" 52" 5~ 56' sø.. 60" 62" 6~ 66' 68" 70' Fig.2.4. Stasjnskart fra planktn- g miljøundersøkelsene under flerbestandstktene med F/F "G.O. Sars'', FF "Jhan Hjrt" g FF "Michael Sars" i periden august- ktber 1992. M= Mcness prfiler, =WP 2 håvtrekk, ~= næringssalter g klrfyll. (Statins with planktn hauls, nutrients and chlrfyll-afrm multispecies cruises frm August t Octber 1992), including RIV "C. O. Sars", "Jhan Hjrt" and "Michael Sars". frm August t Octber 1992) 20

De senere år har en gså ppdatert resultatene med undersøkelser m smmeren. I tillegg blir det gjennmført planktnvervåkning av utvalgte stasjner på de faste snittene Vardø - Nrd g Fugløya - Bjørnøya. Fugløya - Bjørnøya snittet dekker det innstrømmende atlantiske vannet g er således viktig fr vervåkning av planktntilførslene til Barentshavet. Når det er mulig blir snittene gså dekket under flere tkt m vinteren g våren. Fig.2.5 viser temperatur, fsfat, nitrat g klrfyll-frhldene i Barentshavet i en høstsituasjn i årene fra 1991 til 1993. Fsfat Om 10' 20' 30' 40' 50' 60' s IS" 25' 35" 10' 30' 40' 50' 60' IS" zs 35' ss t 20 J' ~ s 1991 1992 1993 Fig. 2.5 Temperatur CC), nitrat (J.lmll-1 ), fsfat (J.lmll-1 g klrfyll-a (J.lg 1-1) i verflatelaget september/ktber fr periden 1991-93. Data fra flerbestandtktene. (Temperature (C) nitrate (Jlml f-l, phsphate (Jlml f-1} and chlrphyll-a ()lg [-l) in the surface layer in September!Octber in the perid 1991-93. Data frm multispecies cruises). Før dyreplanktnprøvene ble tørket fr måling av tørrvekten ble de silt gjennm 2000, l 000 g 180 ~m nylnduk. Den største størrelsesfraksjnen (>2000 ~m) innehldt gjennmgående mindre meduser (Sarsia princeps), amphipder (Parathemist libellula) g pilrmer (Sagitta elegans). P.g.a. mer tilfeldige innslag av større meduser g ribbemaneter vil tørrvekten i den største fraksjnen variere frhldsvis mye. Krill, fr det meste Thysanessa inermis, ble gså funnet i denne fraksjnen, men den var ikke særlig tallrik g ikke tilstede på alle stasjnene. Fraksjnen 1000-2000 J..Lm viste vanligvis den høyeste tørrvekten, særlig fra de nederste dypene med MOCNESS-trålen. Den var dminert av eldre stadier av vervintrende raudåte ( Calanus finmarchicus), eller C. glacialis fra de arktiske mrådene i nrd. 21

Den fineste fraksjnen ( 180-1000 ~m) innehldt tidlige stadier av Ca/anus g andre, små kpepder (Pseudcalanus, Micrcalanus, Oithna), g nen ganger juvenile stadier av vingesnegl (Limacina helicina). Tørrvekt (g m-2) i hele vannsøylen g i de øverste 100m tidlig på høsten i 1993 er vist grafisk i fig.2.6. De største verdiene var vanligst i nrd. De lave verdiene i sør-øst kan delvis tilskrives grunne stasjner med dyp mindre enn 100m. En tidsserie fr periden 1986-93 med gjennmsnittsverdier av tørrvekt innen flerbestandsmrådene Il-VIII viser tendenser til ppgang siden 1991 i den nrdlige delen av Barentshavet (mrådene VI-VIII). Data fra mrådene Il-Ill er basert på få prøver g må derfr tlkes med frsiktighet (fig.2. 7). Generelt var bimassen av dyreplanktn høy i Barentshavet høsten 1993. Gde frekmster av Ca/anus bidr til dette. Større frmer av dyreplanktn, sm am p hi pder (Parathemist) g krill, var tilsynelatende mindre tallrike. Snittene Fugløya- Bjørnøya l Vardø- Nrd ble dekket i januar, mars, april, juni, juli g ktber. Dyreplanktn tørrvekt er vist i Fig.2.8. I januar var det ver 5 g m-2 på nrdlige del av Vardø - Nrd snittet, g mesteparten av dette var vervintrende raudåte ( 1000-2000 ~m fraksjn) på dyp større enn 100m. Nen av bservasjnene på Fugløya- Bjørnøya viste ver log m-2 (>2000 ~m). Mellm verflaten g l 00 m dyp var det imidlertid lite planktn på begge snittene. I mars var det fremdeles lite dyreplanktn, gså lite raudåte under 100 m dyp. En antar derfr at vervintringsppulasjnen av vksen raudåte hadde dødd ut etter gytingen. I april ble kun Fugløya -Bjørnøya dekket, g en høy verdi nær kysten indikerte ppblmstring av en ny generasjn. I juni var det en tydelig økning--i-bimassen på Vardø- Nrd-snittet, med ver 15 g m-2 i den nrdlige delen. Den sterkeste økningen i bimassen fant sted frem til juli, g maksimum på ver 90 g m-2 ble funnet på ca 71 30'N i Fugløya- Bjørnøya-snittet. Langt mesteparten av planktnet var da frdelt ver l 00 m dyp. Dyreplanktnet var tydelig redusert i ktber, g mesteparten av dyreplanktnet befant seg igjen på dypt vann. Lddebestanden har gått kraftig ned, fra 5 mill. tnn i 1992 til 800 000 tnn i 1993. I den sørlige delen av havet er det en str bestand av ungsild sm nå er større enn lddebestanden. Det er ikke sild i nrd, g beitepresset fra ldda er lavt. Med en relativt høy vervintringsbestand av dyreplanktn vil derfr utsiktene fr planktnprduksjnen neste år være gde i den sentrale g 22

nrdlige delen av Barentshavet. Dette vil kunne bidra til gd individuell vekst fr den reduserte lddebestanden i Barentshavet. 1 Ot 10 151 5 --,.....6vu ~~ 60tt - / ~ lott 10 151 5.;:, -.r 1.. -,... J.69tt ~~... 60tt Fig.2.6 Hrisntalfrdeling av dyreplanktn bimasse (g tørrvekt m -2) fra WP2 - håv, bunn - O m. FF "G.O. Sars " g FF "Jhan Hjrt" 17. august - 4. ktber 1993. ( Hrizntal distributin f zplanktn bimass ( g dry weight m-2)frm bttm t surface. WP2-net. RV "G.O. Sars "and RV "Jhan Hjrt" 17. August- 4. Octber 1993) 23

4 gm-2 >180 >1000 :~- ~iii 86 87 88 811 kilo 111 112 113 1:1 m >2000 i gm-2 >180 >1000 jjjj..,iji 86 87 88 811 Ar 110 111 112 113 VI 11 VII VIII 78 >180 gm- 2 >1000 ':iq~~ 86 87 88 811 Ar 110 111 112 113 N ~ gm-2 >180 >1000 jj'iii' ':1 86 87 88 811.Ar 110 111 112 113 IV.. Il gm-2 >180 >1000 :i.~~:~ii 86 87 88 89 Ar90 91 92 93 2 >180 2 >180 g m- >1000 g m- >1000 ] ~~æ i~ =~~~ ~ ':1 m 86 87 88 811 Ar IlO 111 112 113 86 87 88 811 Ar 90 111 112 113 Fig.2.7 Dyreplanktn bimasse fra WP2-håv i periden 1986-93 i flerbestandsmrådene IT-VID. Gjennmsnittsverdier av askefri tørrvekt (1986-90) g tørrvekt (1991-93) fra bunnen til verflaten. Hvite søyler: 180-1000 J.lm fraksjn. Svarte søyler: 1000-2000 J.l.m fraksjn. Skraverte søyler: >2000 J.l.m fraksjn. Askefri tørrvekt tilsvarer ca. 80% av tørrvekt. (Average ash free dry weight (A.F.D. W) (1986-90) and dry weight (1991-93) frm bttm t surface within the multispecies-regins Il- VIII. White clumns 180-1000 J1m size fractin. Black clumns l 000-2000 J.lm size fractin. Hatched clumns >2000 f.l'11 size fractin. A.F.D_ w_ ir.: nhnut.rflo!~ r.l" ~~..._:_L\

i :~i i 1- & j Januar R Mars i t:: Fugløya-Bjørnøya i (Y) t:: i ~ Breddegrad ~ :~j~t~~~~~~~~~~~ri~~ ~~ ~~ri~~i g g g 8 ~ g g 8 g ~ t:: t:: ~... ~ ~ ~ ~ Breddegrad ~... i ~... f 1~ C\1 20j E: 15 Januar 1- i' i i ~ 20j E 15 i 10 C) ~ 5 ~ i. (Y) (Y) ~ t:: t:: Mars i g 8 ~ t:: i (Y) t:: ~ Vardø-Nrd ~... Breddegrad.,.. i ~... (Y) N... Breddegrad i 8 (Y)... C\1 E 951 901.9 25 :i: 20 Cl) ~ 15 ~ 10 Juli 9 (Y) t:: T ~ (Y) N N...... Breddegrad... (Y) i ~... i...,. (Y)... i ~... Breddegrad 5 C\1 20j i 1~ E= 15 (Y)... t:: Oktber ~ -GJ Ip ~ g... t:: (Y)... g N... (Y) N... Breddegrad i ~... Breddegrad... (Y) ~ i ~... []. >2000 [JJ >1 000 D >180 Fig.2.8. Dyrep_Ianktn bimasse fra bunn -Om på snittene Fugl øya- Bjørnøya g_ Vardø- Nrd fra januar til ktber 1993 (WP2-håv). Se Fig. l fr lkalisering av snittene. (Zplanktn bimass frm bttm t surface n the transects FuglØya - Bjørnøya and Vardø - Nrd, January t Octber 1993 (WP2-net) ). 25

2.3 Yngelprduksjn- ldde Det ble samlet inn lddelarver på et tkt med F/F "G.O. Sars" i periden 1.-28. juni 1993. Frdelingen av larver er vist i fig.2.9. Larvene ble funnet ver den sørøstlige delen av Barentshavet med tettheter på ver 500 pr m2 verflate. Larveindeksen ble beregnet til å være 3.3x 1012, eller under halvparten av fjrårets måling. I periden 1981-1985 lå indeksen rundt 10x1012. Deretter brøt lddebestanden sammen, g svært lave indekser ble målt i 1986-1988. Bestanden tk seg pp igjen med rekrdrekruttering i 1989 g en larveindeks i 1990 på ver 13x10I2. Målinger av O gruppe yngel høsten 1992 g 1993 viste at årsklassene av ldde var mtrent radert ut i løpet av periden juni-august, mens det ble funnet en svært høy O-gruppe indeks av trsk g sild begge årene. Ldda synes derfr å være svært utsatt fr nedbeiting av andre fiskearter, g da er det i første rekke ungsilda sm ser ut til å være den største "synderen". Det er derfr meget sannsynlig at ldda igjen har gått inn i en peride med svak rekruttering. Hvr lenge denne periden vil vare synes å være avhengig av silderekrutteringen. 75 ~-----------------------------, Fig. 2.9 Lddelarvefrdeling i juni måned 1993 ( 1.-28. juni). (The abundance f cape lin larvae in lune 1993 ( 1.-28. lune) 26

2.4 Miljø gifter Illusjnen m at arktiske mråder er fri fr det industrialiserte samfunns frurensninger begynte å slå sprekker fr flere tiår siden. I tiden etter at de første rapprtene m glbal spredning av syntetiske stffer sm plyklrerte bifenyler (PCB) g plantevernmidler sm DDT km, på slutten av 1960-tallet, er det samlet mye kunnskap m disse stffene g deres spredning i miljøet. Særlig bekymring er knyttet til de stffene sm er så stabile at de kan transprteres langt fra der de slippes ut g sm har en tendens til å ppknsentreres gjennm næringskjedene. Til denne kategrien hører de rganiske miljøgiftene PCB, DDT g andre plantevernmiddel sm lindan, txafen g klrdan, g de plysykliske armatiske hydrkarbnene (PAH). Også tungmetaller sm kadmium g kvikksølv finnes i frhøyete knsentrasjner i miljøet, langt fra industrimråder hvr de slippes ut, g Arktis er intet unntak. En kmbinasjn av uheldige mstendigheter gjør at marine øksystemer i arktiske strøk er spesielt sårbare fr miljøgifter. Luftstrømmer bringer med seg frurensede luftmasser fra sørligere breddegrader, g miljøgiftene kan vaskes ut ved regn g snø eller avsettes på grunn av de lave temperaturene luftmassene møter i nrd. Havstrømmer sm transprterer vann inn i Barentshavet bringer med seg frurenset vann fra tett beflkede mråder i sør. En tredje kilde er de stre russiske elvene, sm passerer gjennm industrialiserte mråder på veien mt nrd. Miljøgiftene akkumuleres i fettvev g fr arter sm er knyttet til arktiske strøk er fett viktig både sm islasjn g sm pplagsnæring. Fr de sm høster fra tppen av næringskjeden betyr dette høye inntaket av fett gjennm føden gså høyt inntak av miljøgifter. Spesielt bekymringsfullt er dette fr beflkningen i arktiske strøk, sm tradisjnelt har benyttet den lkale faunaen til mat. Plarmåke g andre sjøfugl, sel g spesielt isbjørn er andre sårbare arter i Arktis. Bilgiske effekter man trr har sammenheng med miljøgiftbelastning inkluderer nedsatt reprduksjnsevne, svekket immunsystem, frst~_rr_ej~~_av_?ervesystemet g fremkalling av kreft. Fiskebankene i Barentshavet er et spiskammer fr stre beflkningsgrupper. Det ville være alvrlig fr Nrge g andre fiskerinasjner m det ble reist tvil m våre fiskeressurser fra havene i nrd er så rene sm vi liker å tr. Et strt internasjnalt samarbeidsprgram (AMAP- Arctic Mnitring and Assessment Prgramme) er satt i gang fr å tette kunnskapshull m frurensningssituasjnen i Arktis. Nrge deltar sammen med Danmark, Sverige, Finland, Island, Russland, USA g Canada. Med felles innsats skal det i 1996 prduseres en tilstandsrapprt m Arktis, sm så skal danne grunnlaget fr et videre vervåkningsprgram. Havfrskningsinstituttet har hatt ansvaret fr å utarbeide den marine handlingsplanen fr AMAP. Prgrammet er nå inne i sitt andre år, en fase hvr innsamling av 27

prøver g analyser står sentralt. I 1991, -92 g -93 har Havfrskningsinstituttet drevet mfattende innsamling av materiale fra Barentshavet. Tabell 2.1 PAH g PCB i verflatesedimenter g trskelever fra Barentshavet. Typiske knsentrasjner i Nrdsjøen g Skagerrak er gitt til sammenlikning. PAH = plysykliske armatiske hydrkarbner, sum av 25 kmpnenter; PCB = plyklrerte bifenyler, sum av 13 kngener. (PAH and PCB in suiface sediments and cd livers ji m the Barents Sea. Cncentratins measured in the Nrth Sea and Skagerrak are given fr cmparisn. PAH = plyc_vclic armatic hydrcarbns, sum f 25 cmpnents; PCB = plychlrinated biphenyls, sum f 13 cngeners). Område PAH Sediment ng/g tørrvekt PCB PCB Sediment Trskelever ng/g tørrvekt ng/g våtvekt Barentshavet Isfjrden Nrdsjøen Skagerrak 30-1500 1340-6060 100-1000 1000-3000 0.2-2 85-260 0.5-3 250 3-6 600 Grenseverdi fr PCB i fisk til knsum: 2000 ng/g våtvekt (praktisert i Sverige, Frankrike, Canada, USA m.fl.) Sedimenter g fiskeprøver analyseres nå fr miljøgifter ved His kjemilabratrium. Nen freløpige resultater er vist i tabell 2.1. I sedimentene er PCB-knsentrasjnene lave, mens PAH finnes i adskillig høyere knsentrasjner. Spesielt høye verdier av PAH ved Svalbard tyder på lkal frurensning knyttet til menneskelige aktiviteter ved Lngyearbyen g Barentsburg. Variasjn i PAH-knsentrasjn i sedimenter fra åpent farvann i Barentshavet skyldes bl.a. kmpnenten perylene, sm gsåkarcdanne-s-naturlig i miljøet g ikke nødvendigvis indikerer menneskelig påvirkning (figur 2.1 0). Innhldet av PCB i trskelever fra Barentshavet er lavere enn typiske verdier målt i trsk fra Nrdsjøen g Skagerrak. Filet av trskemuskel er mye magrere enn den fettrike leveren, g innhldet av miljøgifter i denne delen av fisken vil dermed være betydelig lavere. Nivåene av PCB i trsk fra Barentshavet ligger gdt under de verdiene mange land har definert sm grense fr fri msetning av fiskeprdukter. Et nrmalt knsum av fisk skal dermed ikke være frbundet med nen helserisik. Det er likevel betenkelig at disse naturfremmede syntetiske stffene kan påvises i all fisk fra Barentshavet. Dette retter søkelyset på hvr viktig det er å få kartlagt frurensningssituasjnen i Arktis, g ikke minst på betydningen av arbeidet med utfasing av miljøgifter både på nasjnalt nivå g gjennm internasjnale avtaler. 28

Sm en del av det videre arbeidet med kartlegging av miljøgifter i nrdmrådene skal mråder i Nrskehavet undersøkes. Samtidig skal flere fiskearter inkluderes i analyseprgrammet, slik at en får mer kunnskap m miljøgiftenes frdeling i vannmassene g i næringskjeden. Ny infrmasjn sm blir tilgjengelig gjennm prgrammer sm AMAP vil gi ss et bedre grunnlag fr å velge de mest effektive btemidler. Frståelse av miljøgiftenes transprtveier g endelige "skjebne" i miljøet er en viktig brikke i arbeidet med å redusere miljøeffektene av disse stffene. ce --::;..~:-----+-~ ng/g tørrvekt ::; 200 201-400 401-600 601-800 >800 fl) % Pery lene ISJ % N aftalener [) % Benz(b+j+k)fluranthener - % Benz(a)pyrene ~ % lnden(1,2,3-cd)pyrene O %Andre Figur 2.1 O. PAH i verflatesedimenter i Barentshavet. Knsentrasjnen (ng/g tørrvekt) representerer summen av 25 identifiserte P AH-kmpnenter. Prsentvis andel av fem av kmpnentene er vist fr utvalgte stasjner. (PAH = plysykliske armatiske hydrkarbner). ( PAH in surface sediments frm the Barents Sea. The cncentratin (nglg dry weight) represents the sum f 25 identified PAH cmpnents. Percentage f the ttal f five cmpnents is shwnfr selected statins. (PAH = plycyclic armatic hydrcarbns).) 29

2.5 Radiaktivitet i Barentshavet/Karahavet Påstander m at tidligere Svjet-uninen hadde dumpet stre mengder fast g flytende radiaktivt materiale i østlige Barentshav, Karahavet g i fjrder på østkysten av Nvaja Semlja førte til at det smmeren 1992 ble gjennmført en felles nrsk-russisk ekspedisjn til mrådet. Ekspedisjnen var et ledd i samarbeidet under den nrsk-russiske miljøvernkmmisjnen sm gså har pprettet en egen felles ekspertgruppe på radiaktivitet. I 1992 ble tktet gjennmført med det russiske frskningsfartøyet "Viktr Buinitskiy" g med Havfrskningsinstituttet sm perativ leder fra nrsk side. Vann, sediment g bita ble samlet inn på 11 stasjner i Karahavet. Freløpige resultater av målinger fretatt mbrd ble presentert i en tktrapprt (Føyn, L. & A. Semenv, CnJ,ise reprt, Nrwegian/Russian expeditin t the Kara Sea. August-September 1992. ). Målingene viste at det generelle radiaktivitetsnivået i Karahavet var lavt. De freløpige resultatene ble sammenlignet med tilsvarende russiske undersøkelser fra 1982. Sammenligningen viste at feks Cesium-137 nivået i vannet i Karahavet i 1992 var vesentlig redusert i frhld til 1982-nivået. De freløpige resultatene er senere bekreftet i den endelige rapprten sm er presentert fra "Den nrsk-russiske ekspertgruppen fr undersøkelser av radiaktiv frurensning i nrdmrådene" august 1993, "A surve y f artificial Radinuclides in the Kara Sea. Results frm the Russian Nrwegian 1992 expeditin t the Barents and Kara Seas." Analysene av det innsamlede materialet er fretatt i labratrier i Nrge, Russland, Danmark, Sverige g Frankrike. I frbindelse med analysearbeidet ble det rganisert en interkalibrering mellm de deltakende labratrier. Resultatene fra undersøkelsene i 1992 kan ppsummeres sm følger: - Den radiaktive påvirkning i sydøstlige Barentshav g i Karahavet skyldes atmsfærisk nedfall, utslipp fra Sellafield, tilførsler via elvene Ob, Yenisey g nedfall fra "Chernbyl". -I sjøvannsprøvene ble det målt nivåer av Cesium-137 mellm 3 g 22 Bq m-3. Strntium-90 ble målt til mellm 3 g 12 Bq m-3, mens Plutnium-239/240 ble målt til mellm 2 g 12 Bq m-3. -I sedimentprøvene fra Karahavet ble Cesium-137 nivået, i de øverste 0-10 cm, målt til mellm 120 g 500 Bq m-2 bunnverflate g Plutnium 239/240 ble målt til mellm 2 g 24 Bq m-2. På en stasjn rett vest fr "Kara-prten" ble det målt 5-50 ganger høyere Plutnium 239/240 nivåer. -Den mulige radilgiske virkning på mennesker g miljø sm følge av de bserverte nivåer av radiaktivitet er meget lav. 30

- Nivåene av radiaktiv påvirkning i Karahavet var klart lavere enn nåværende nivåer i Østersjøen, Svartehavet g Nrdsjøen g generelt lavere eller likt det sm finnes i andre sjømråder. - Sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser i Karahavet, er Strntium-90 nivået nå redusert sammenlignet med nivåene i 1960-årene. -Undersøkelsen i 1992 viser at det dumpede radiaktive avfallet ikke har påvirket det generelle radiaktivitetsnivået i Karahavet. På tktet i 1992 fikk vi ikke anledning til å undersøke de faktiske dumpestedene. Det ble derfr gjennmført et nytt felles nrsk-russisk tkt i september- ktber 1993, denne gang gså med Havfrskningsinstituttet sm perativt ansvarlig fra nrsk side på tktet. Vi fikk anledning til å undersøke t fjrder på østkysten av Nvaja-Semlja, Stepvg g Tsivlki, hvr russiske myndigheter har dkumentert at det er dumpet betydelige mengder fast radiaktivt avfall, samt dumpestedene ute i selve Karahavet. I Tsivlki-fjrden er blant annet reaktren g reaktrbrensel fra atmisbryteren "Lenin" dumpet, g i Stepvg-fjrden er det bl.a. senket en atmubåt med reaktr g brensel på 30 meters dyp,. V ed hjelp av en tauet sidesøkende snar ble gjenstander på bunnen registrert. Deretter benyttet vi en undervannsfarkst (ROV) påmntert bl.a. videkamera, gammadetektr g sedimentsamler, fr nærmere undersøkelse av de bserverte gjenstandene. Dette arbeidet ble betydelig vanskeliggjrt på grunn av svært dårlig sikt i vannmassene. Arbeidet med ROV en ble derfr betydelig mer tidkrevende enn frventet. Tabell2.2 Freløpige resultater fr måling av l37cs g 60C (bare på St. 6) i sedimenter.verdiene er ppgitt i becquerel (Bq) pr. kg våt vekt. = Prøver samlet med ROV.**= Prøve samlet med ROV nær inn til sunket undervannsbåt. (Preliminary measurements f 137Cs and 60C (detected nly at St. 6) in sediments. Values in becquerel per kg wet weight. =Sediment samples cllected with the ROV.** =Sediment sample cllected with the ROV clse t the submarine.) St. 1 St. 4 St. 5 St. 6 St. 6 St. 9 Tsivlki Tsivlki Stepvg Stepvg Stepvg Karahavet Cs.137 Cs-137 Cs-13 7 Cs-137 C-60 Cs-137 6 Bq kg-1 8 Bq kg-1 5 Bq kg-1 25 Bq kg-1 6 Bq kg-1 7 Bq kg-1 6 Bq kg-1 1 O Bq kg-1 40 Bq kg-1 6 Bq kg-1 6 Bq ** 90 Bq kg-1 5 Bq kg-1 4 Bq kg-1 68 Bq kg-1 3 Bq kg-1 4 Bq kg-1 4 Bq kg-1 5 Bq kg-1 31

Det ble gså samlet inn vann- g sedimentprøver ved de enkelte dumpepsisjnene. Tangprøver ble gså samlet fr senere analyse. Vi registrerte den dumpede ubåten g fikk tatt sedimentprøver helt inn til skrget der reaktren er plassert. Vi fant imidlertid ikke reaktren til "Lenin". (Tktrapprten (Føyn, L. & A. Nikitin, 1993. The jint Nrwegian/Russian expeditin t the dumpsites fr radiactive waste in the pen Kara Sea, the Tsivlki fjrd and the Stepvg fjrd. September- Octber 1993.) med de freløpige resultatene ble presentert på Lndn knvensjnens årsmøte i nvember 1993. De freløpige målingene fretatt mbrd ga ingen indikasjner på frhøyte nivåer av radiaktivitet i mrådene hvr vi fant dumpet materiale. Selv sedimentprøven tatt helt inn til skrget av den dumpede atmubåten viste "nrmale" Cesium nivåer. Tabell 2.2 viser freløpige målinger av Cesium-137 i sediment. 32

3. NORSKEHAVET OG KYSTEN 3.1 klima Nrskehavet Innstrømningen av varmt g salt atlanterhavsvann like nrd fr Shetland har str betydning fr temperaturfrhldene i de nrske havmrådene (fig.3.1). Atlanterhavsvannet strømmer nrdver på østsiden av Nrskehavet g kan føres langt inn i Plhavet g Barentshavet. Det meste av det kalde g ferske vannet i Øst-Grønlandstrømmen, med pprinnelse i Plhavet, strømmer ut gjennm Danmarkstredet mellm Island g Grønland. Strømfrhldene i de dype vannmassene i Nrskehavet er generelt lite kjent. Fig.3.1 Skjematisk fremstilling av verflatestrømmene i De nrdiske hav. (Schematic representatin f the surface circulatin in the Nrdic Seas) 33

De senere års milde vintre har medført en betydelig redusert nedsynkning av kaldt g salt vintervann (bunnvannsdannelse) i Grønlandhavet nørdøst fr Jan Mayen, med en temperaturøkning i de dypere vannmassene sm resultat. Fig.3.2 viser temperatur, salthldighet g tetthet i et vertikalsnitt i Grønlandshavet vestver fra Bjørnøya i nvember 1991. I dypvannet nærmest Bjørnøya varierte temperaturen mellm -0.9 g -1.1 OC g salthldigheten mellm 34.905 g 34.906, mens dypvannet i Grønlandshavet vestenfr var kaldere, med temperaturer mellm -1.1 g -1.2 C, med salthldigheter under ca 34.9. Det relativt varme atlanterhavsvannet strømmer nrdver ver ca 500meters dyp vest fr Bjørnøya, med temperaturer mellm 3 g 6 C g salthldigheter ver 35.0. Omlag midt i snittet ser vi gså det markerte grensemrådet mellm det varme atlanterhavsvannet g de kalde vannmassene i den vestlige delen av Grønlandshavet (plarfrnten). _1000. :r: b: UJ 2000 _1000. :r: l- a.. UJ 2000-1000.. :r: l a.. UJ 2000 Fig. 3.2 Vertikalfrdeling av temperatur (øverst), salthldighet g tetthet (nederst) langs 74 30' N, mellm Bjørnøya g 5 vest, målt i nvember 1991. (Ptential temperature (tp ), salinity, and density (bttm) alng 74 30'N, between Bear Island and 5 W) 34

Atlanterhavsstrømmen er sm allerede nevnt transprtåren fr varme inn i nrdmrådene. Det er nå velkjent at år-til-år variasjner i denne varmetransprten er en viktig øklgisk faktr med str betydning fr den bilgiske tilstanden i havmrådene. Således har våre viktigste fiskebestander vanligvis størst vekst g mest vellykket reprduksjn i varme år. De viktige 8 35,30 u ::s ~... ~ ~ e ~ ~ ~ E-l 7 6 5 4 3.., Q).s::. - Cl "'C.., 35,20.s::. 35,1 C'O en 35,00 2~~~~~~~~~~-r~~~ 1978 1982 1986 1990 Ar 34' 90 4-,..--,.--r---r-.,...,--r---r-.,.---r--T"--r--r-T""""T-; 1978 1982 1986 1990 År Fig. 3.3 Temperatur g salthldighet i kjernen av atlantisk vann i snittene A) Svinøy-NV, B) Gimsøy-NY g C) Sør kapp-v, midlet me1lm 50 g 200m dyp (fr lkalisering av snittene se fig.l ).(Temperature and salinity in the c re f Atlantic water in the sectins A) SvinØy- NW, B) Gimsøy-NW and Sørkapp-W, averaged between 50 and 200 m depth) miljøfaktrene temperatur g salthldighet har derfr vært målt regelmessig ver en årrekke i flere standardsnitt i Nrskehavet g ved stn M (Gefysisk Institutt, Universstetet i Bergen) (se fig.1 fr lkalisering). Fig.3.3 g 3.4 viser temperatur g salthldighetvsariasjnene i august i kjernen av atlanterhavsvannet i snittene Svinøy-NV, Gimsøy-NY g Sørkapp-V mellm 1978 g 1993 g ved stn M nrdvest fr Svinøysnittet fr periden 1948-93. 35

1.0 Ocean statin "Mke" (66 N, TE) u ~ 0-r--+--T-T-r-ff---------r--~r---~~--------~--~~---- <l T = 6.88 s.d.= 0.77 1950 1000 1970 1980 1990 År Fig.3.4 Avvik fra middeltemperaturen i 100m dyp ved stn M i periden 1948-93. (Fra Gefysisk Institutt, Universitetet i Bergen. Fr lkalisering av stn M se fig.l ). ( Temperature anmalies at 100m depth at stn M) Observasjnene viser at det har vært tildels betydelige svingninger i temperatur g salthldighet i de siste 15 årene i standardsnittene fra Svinøy til Sørkapp. I slutten av 1970-årene g i 1985-87 var det relativt lave temperaturer i det innstrømmende atlantiske vannet, mens der var varme perider rundt 1983 g 1990. Begge de varme peridene falt sammen med stre årsklasser i viktige fiskebestander sm sild, trsk g hyse. Frhldene i 1992 g 1993 er karakterisert med litt lavere temperaturer sammenlignet med den siste varmepulsen rundt 1990, selv m temperaturene ved Svalbard ennå er frhldsvis høye (Sørkapp-snitt C). Dette skyldes sansynligvis lite varmetap til atmsfæren i nrdmrådene gjennm de siste vintrene. Før 1978 var det markerte varmere perider i begynnelsen av 1970-årene g i første del av 1960-årene. I periden mellm 194_8_ g 1993 har det således vært mlag 10 år mellm de varme peridene i Nrskehavet. Kysten Miljøtilstanden i kystfarvannene knyttet til Nrskehavet bserveres regelmessig (2-3 ganger pr. uke) på faste stasjner ved Bud, Skrva g Eggum (Fig.1 ). På disse stasjnene blir temperatur g salthldighet bservert i standarddyp fra verflaten til bunnen. Observasjner av temperatur g salthldighet i verflatelaget blir gså hyppig bservert fra "Hurtigruta" ved en rekke lkaliteter mellm Bergen g Kirkenes (termgraftjenesten). 36

Fig.3.5 viser variasjnene i midlere temperatur g salthldighet i 10 g 150 meters dyp fr henhldsvis l. kvartal Uanuar-mars) g 3. kvartal Uuli-september) ved Skrva i periden fra 1936 til 1993. Frhldene i lom dyp representerer den øvre del av kystvannet sm er sterkt påvirket av lkale g reginale vær-g strømfrhld. Dette medfører fte stre endringer i temperatur g salthldighet fra år til år. I den øvre del av kystvannet var det sm ellers i Nrskehavet en varm peride mkring 1983 g 1990, mens de laveste vintertemperaturene fr hele måle periden ble bservert i begynnelsen av 1980-årene. I 1993 lå vintertemperaturene i Vestfjrden igjen nær det nrmale fr årstiden. Den varme periden mkring 1990 var gså kblet til ekstra lave salthldigheter, sm vinteren 1993 igjen økte til nær det nrmale fr årstiden. 34,0 SKROVA (10M, 1. KVART All 35,0 -J SKROVA (150M, 3. KVART All ~ 33,5 T- ; 33,0 ~ 32,5-34,9...j "' ~ i :::t~ ~ 34,6 ~ 34.5 1940 1950 1960 1970 1960 1990 34,4 l 1940 l l l l l l 1950 1960 1970 1980 1990 c:t: :::> <( : 3 ~ 1940 1950 1960 1970 1980 1990 l l - ~ l l l l 1---. 1940 1950 1960 1970 1980 1990 Fig.3.5 Middelverdier g årlige variasjner i temperatur g salthldighet i lom (l. kvartal) g 150m dyp (3.kvartal) ved Skrva.( Mean values and year/y variatin ftemperatures and salinity at JO m( J.quarter) and 150 m depths(3. quarter) at Skrva during l. and 3. quarter) Temperatur g salthldighetsfrhldene i 150 meters dyp gjenspeiler de mer strstilte variasjnene i atlanterhavsvannet (se fran). Etter et relativt kaldt år i 1987 steg temperaturen til et ekstremt maksimum i 1991. Dette gjenspeiler de siste års milde vintre, samt muligens økte tilførsler av varmt atlantisk vann til kystmrådene. De laveste temperaturene i de dypere lag av kyststrømmen ble bservert i begynnelsen av 1940-årene g mkring 1970 g lå mlag 37

2C under de ekstra høye temperaturene bservert i 1991. Fig. 3.6 viser variasjnene av temperatur g saltinnhld i verflatelaget g i 150m dyp ved Skrva gjennm 1993 sammenlignet med de klimatlgiske årsvariasjner g standardavvik. Salthldigheten i l Om dyp lå langt under det nrmale i løpet av våren g frsmmeren, mens den økte igjen utver høsten. Temperaturen i verflatelaget lå strt sett ver nrmalen i første halvår med ekstremt høye temperaturer i frbindelse med det fine smmerværet juli-august. Utver høsten 1993 sank temperaturen etterhvert under det nrmale fr årstiden. De ekstra høye temperaturene sm har vært bservert i de dypere lag av kyststrømmen fra slutten av 1980-årene frtsatte i 1993 med temperaturer mlag ett standardavvik ver nrmalen i 150m dyp. Den reduserte salthldighet g temperatur i månedsskiftet februar-mars var frårsaket av en krtperidisk kraftig nedblanding av kaldere kystvann. - Sm fr Barentshavet tyder de siste bservasjnene på at temperaturene i de atlantiske vannmassene i Nrskehavet frtsatt vil synke, men trlig vil de gså i 1994 ligge ver langtidsnrmalen. Det relativt største temperaturfallet vil trlig inntreffe i den nrdlige delen av Nrskehavet g i kyststrømmen hvr temperaturen allerede høsten 1993 falt til under det nrmale fr årstiden. SKROVA (10m) SKROVA (150m) 34.0- tii 33.5- :I:. ~ 33.0:...J ~ 32.5- ;i, en 32.0... 35.0 tii :I: (!l...j 34.5 ~ en J F M A M J J A S O N D Ar J F M A M J J A S O N D Ar 14.0 12.0 a: ~ 10.0 <( ffi e. D.. ~ 6.0 1- e. ~ 7.0 ~ w D.. :::E ~ 6.0,,... - ------------...,,,'... j F M A M J J A S O N D Ar 5 0-1-J -.-F--.--M,.--A,-M...,-J-,-J--,--A-,--S.---0-r::-N ~D~ Ar Fig.3.6 Temperatur g salthldighet i l Om g 150m dyp målt ca. hver 10. dag ved Skrva i 1993. Midlere års variasjn g standardavvik (prikket) er gså vist. (Temperature and salinity at l O m and 150 m depth measured abut every 10th day at Skrva in 1993. Mean year/y variatins and standard deviatins (dtted) are als shwn) 38

3.2 Plante g dyreplanktn, næringssalter Generelt Den første kartleggingen av dyreplanktn i frbindelse med Nrskehavsprgrammet, Mare cgnitum, fregikk smmeren 1993. Hvedfrmålet var å kartlegge utbredelse g mengde av dyreplanktn i frhld til strskala sirkulasjn (havstrømmene). Hvedinnsatsen ble lagt til Nrskehavet hvr man antar at den vksende bestanden av nrsk vårgytende sild vil ha sine beitemråder i årene sm kmmer. Deler av Islandhavet mellm Island g Jan Mayen g Grønlandshavet ble gså dekket. Den hydrgrafiske situasjnen under tktet i juli/august 1993 er vist i fig.3.7 g 3.8 (se gså kap 3.1 fran). Temperatursnittet gikk fra kysten av Trms g vestver i 1'Jrskehavet mt Jan Mayen g Grønland. I denne delen av Nrskehavet strekker atlanterhavsvannet seg langt vestver via en frgrening av hvedstrømmen sm går nrdver nærmere nrskekysten (Fig.3.1). Atlanterhavsvannet er vann med salthldigheter ver 35 psu g med temperaturer mellm ca 8 g 3 C. I Fig.3.7 ser vi tydelig hvrdan den seaniske plarfrnten ligger på skrå ned i dypet g skiller de kalde arktiske g varme atlantiske vannmasser. På ca 400 m dyp var feks temperaturen ca. O c på den "arktiske" g ca. 4.5 c på den "atlantiske" siden. Inn mt nrskekysten avgrenses atlanterhavsvannet mt det ferskere kystvannet i en "kystvannsfrnt". 659-660 lij7 STASJONSNUHHER 675 784 786 789 807 806 762 763 764 765 700 ~ ~ 400 a 600 a...l.e::::::::.~:.:!----_.j_--~_w_l...l.-l.,c_'-"-~ Fig.3.7 Temperaturen i et snitt fra kysten utenfr Trms, (70 36' N, 17 01' E) ver Nrskehavet g Is1andhavet sør fr Jan Mayen g mt Grønland ( 68 11' N g 16 32' W) i juli/august 1993. Den tykke streken viser salth1dighet=35.0 sm skiller at1anterhavsvannet fra arktisk vann i vest. De vertikale strekene markerer de vertikale planktn trekkene sm er vist i Fig.3.1 O g 11. (The temperature acrss the Nrwegian Sea and Iceland Sea frm the cast f Nrway, 70 36' N, 17 01' E, suth f Jan Mayen and tward Green land at 68 11' N g 16 32' W, in July!August 1993. Thick lines represents the 35 % ishalines which delineate Atlantic water frm arctic water in the west. Verticallines shw the psitin and depth f the planktn hauls.) 39

Fig.3.8 viser den seaniske plarfrnten smmeren 1993. Beliggenheten kan variere ne fra år til år avhengig av mektigheten av den kalde sørgående Østgrønlandsstrømmen g Øst Islandstrømmen, g mektigheten i den nrdgående atlanterhavstrømmen. Imidlertid styres strømfrhldene g dermed plarfrnten av bunntpgrafien g den vil derfr strt sett ligge langs den undersjøiske Mhn~s rygg sm strekker seg fra Jan Mayen mt nrdøst. Den seaniske plarfrnten med stre endringer i temperatur g salthldighet ver relativt krte avstander har str innflytelse på det bilgiske liv i Nrskehavet. Over denne type frntmråder er det fte stre frskjeller i bilgiske tilstander. Artssammensetning g dminerende arter endres raskt g prduksjnen av både planteplanktn g dyreplanktn kan variere sterkt g tildels være meget høy i plarfrntmrådet. JAN MAYEN /) 65~~~~~~--~~~-r--r-~--~--r-~--~~~~~~~~r--r. 200 Fig 3.8 Temperaturen i l 00 m dyp i juli/august 1993. De tykke strekene viser salthldighet=35.0 sm avgrenser atlanterhavsvannet i vest g mt det nrske kystvannet i øst. Stasjnene fr bimassetverrsnittet er vist i Fig.3.11. (The temperature at 100 m depth in July/August l 993. Thick lines re present the 35 % ishalines which demarcate the Atlantic water. Crss sectin is shwn in Fig. 3.11.) 40

Planteplanktn g næringssalter Ved å måle mengden klrfyll-a på et sted får man en indikasjn på bimassen av planteplanktn g i de fleste situasjnene gså prduksjnen. Planteplanktnprduksjnen danner vekstgrunnlaget fr det plantespisende dyreplanktnet g er således en av nøkkelfaktrene fr å frstå utbredelse g mengder av både dyreplanktn g fisk. I grve trekk økte mengden klrfyll fra sør i Nrskehavet (0.40 mg/m3) mt nrdøst retning Barentshavet (1.0 mg/m3) (fig.3.9). I Nrskehavet var de høyeste verdiene (0.8mg/m3) midt mellm Jan Mayen g nrskekysten. I den østlige delen av Grønlandshavet var klrfyllmengden lav ( < 0.40 mg/m3), mens mengdene økte kraftig vestver mt Grønland. På den vestligste stasjnen ved iskanten var de høyeste klr_fyllmengdene mlag 3.0 mg/m3. De fysiske frhld i havets øverste lag har str betydning fr utviklingen av primærprduksjnen i Nrskehavet. Viktigst i denne sammenheng er faktrer sm lysfrhld g lagdeling. Undersøkelser fretatt siden 1948 på værskipet Mike ( 66 N; 02 0), bedre kjent sm stasjn M, har hatt str betydning fr utfrming av terien sm utgjør grunnpilaren i frklaringen m hvrdan de fysiske frhld påvirker utviklingen av planteplanktnets vekst m våren (fr lkalisering av stn M se fig. l). 65~~~~--r-~~~~~~~-,~~~~~~+ 200 Fig.3.9 Mengden klrfyll-a (mg/m3) i JO m dyp i De nrdisk hav i juli/august 1993. (Chlrphyll a as mgfm3 at JO min the Nrdic Seas in July!August 1993.) 41

I frbindelse med Havfrskningsinstituttets undersøkelser i Nrskehavet, er det siden 1990 gjennmført innsamling av bilgiske data på stasjn M. Observasjnshyppigheten av den enkelte parameter varierer fra daglige til ukentlige målinger. En av de mest sentrale parametre er de daglige bservasjnene av siktedypet. (dette måles med en rund hvit skive (30 cm i diameter) sm senkes ned et visst antall meter før den til den frsvinner ut av syne). Siktedypet er en indikatr på vannets gjennmskinnelighet g dermed gså av den ttale mengde partikler sm finnes i vannet mellm sikteskiven g verflaten. I åpne havmråder sm stn M representerer, er mesteparten av partiklene av bilgisk pprinnelse g denne type målinger gir derfr en versikt ver utviklingen av planteplanktnets bimasse ver tid. Lave siktedypverdier indikerer høyt innhld av planteplanktn g mvendt. Siktedypverdiene målt i løpet av 1993 vises i fig 3.13 A sammen med gjennmsnittverdiene fr periden 1990-1992. Vi ser at fra!.januar g fram til ca. dag 80 ( ca. 20. mars) var siktedypverdiene knstant høye mellm 20-30 meter. Denne periden representerer vintersituasjnen karakterisert av lavt innhld av planteplanktn. Fra dag 80 til ca. dag 11 O ( ca. 20. april) er siktedypet redusert tillike under 20 meter. Denne periden representerer det første tegn til planteplanktnvekst sm finner sted pga bedre lysfrhld utver våren. Fra dag 110 til dag 150 (ca. 30. mai) inntreffer den største reduksjnen i siktedypet med verdier ned til 7-8 meter. Denne periden representerer selve vårppblmstringen. Fra dag 150 til dag 250 ( ca. 7. september ) er siktedypet frtsatt lavt med en svak økning til verdier mkring l O meter i slutten av periden. Denne periden kalles smmersituasjnen. Etter dag 250 g ut året er det en sakte men knstant økning i siktedypet tilbake til vinterverdier på 20-30m. Det økte siktedypet i denne periden er hvedsakelig frårsaket av den økte vindblandingen utver høsten. Det har vært små variasjner i planteplanktnetsutviklingen ved stn M de siste årene g utviklingen i 1993 var gså tilnærmet lik de frgående år. Utviklingen av planteplanktnveksten kan gså følges pp med å se på deres frbruk av næringssalter. I fig 3.13 B vises den årlige frdelingen av nitrat i de øverste 200m ved stn M i 1992. Typiske vinterknsentrasjner fr nitrat er ca 12 ~ml l-1, mens planteplanktnet frbruker nitrat i de øverste 50-60m i løpet av smmersesngen. Sm fr siktedypet, har det fr næringssaltutviklingen vært små variasjner fra år til år siden målingene startet i 1990. 42

c. >. 'O 35 30 25 ~ 15 U5 10 5 :t + -+ i... + ". l' ::.: :+~. V.. Avg.90-92 ~!.r-. V' '"..~ ~~. + 1993 ~... *' :~-,lf, + ~* + 't \.; :.,...,!i.l:. + A t: J!iJ. ". :;~ *# :"'= r-.. tt + ~.\. t: + *... + '-+.,. :~ fr-+;/ ' + ;;~ + 1\ :;J'-..r. J v--~ t-~+ +~ 50 100 150 200 250 300 350 Årets dager Fig.3.1 O A ( ) Midlere variasjn av siktedypet (meter) gjennm året ved stasjn Mike fr periden 1990-92, (+) siktedypet i1993. (( ) Five day running average f the Secchi disc depth (meter) fr the perid 1990-1992 at stasjn Mike, (+) valuesfr 1993) B Stasjn Mike 1992 66" N-02"Ø Okt. Nv. Des. 10 e s ~ ~ 100 12 150! 200 ~ Fig.3.1 O B Vertikal frdelingen av nitrat ( ~ml 1-1 ) i de øverste 200m ved stn M i løpet av 1992. (Vertical distributin fnitrate ( J.lmlf-1) at statin Mike in 1992.) 43

"Dyreplanktn Frdeling av dyreplanktn-bimasse mellm O g 300m dyp smmeren 1993 fremgår av fig. 3.11. De høyeste bimasseverdiene finnes fra Jan Mayen g nrdver langs plarfrnten. Det var gså høye verdier lenger øst i Nrskehavet g nrdver mt Svaldbar. Stasjnene nærmest nrskekysten hadde relativt lav bimasse. Den vertikale frdeling av dyreplanktn-bimasse langs et snitt fra kjernen av Øst Islandstrømmen til nrskekysten er vist i fig.3.12. Mange av håvtrekkene startet på 300-450m dyp, g slik situasjnen var i 1993 gikk en glipp av betydelige mengder dyreplanktn i dypere vannlag. I smmerhalvåret er det fte rvplanktnet (f.eks. pilrmer, reker g krill) sm utgjør den største bimassen i de dypere delene av vannsøylen, mens de planteplanktnspisende artene befinner seg nær verflaten. Fig 3.11. Bimasse av dyreplanktn (g tørrvekt/m 2) fr en vannsøyle 0-300 m dyp i juli/august 1993. Prøvene er tatt med MOCNESS g Multinet. Den seaniske plarfrnten er markert med tykk strek. (Zplanktn bimass ( g dry weight!m2) fr a water clumn 0-300 m f depth in l u/y/august. The samples were taken with MOCNESS and Multinet. The Plar cean frnt is marked.) De fem østligste stasjnene i snittet ligger i det kalde arktiske vannet. Mengden dyreplanktn varierte endel, men på Stn 675 var det spesielt mye dyreplanktn mellm 25 g 50 m. På Stn 784 sm ligger i arktisk vann nær plarfrnten var det svært mye planktn mellm O g 25 m 44

dyp (561 mg tørrvekt/m3) g relativt mye gså på midlere dyp. Stn 786 ligger midt i frntmrådet g prøvene herfra innehldt relativt mye planktn, men det mangler prøver fra verflatelagene. Også Stn 789 sm ligger nær frnten i atlanterhavsvann var rik på planktn, men herifra g inn mt nrskekysten avtk planktnmengden. Det er mtrent de samme artene vi finner langs hele snittet, men det skjer endringer i dminans g hvr langt de frskjellige artene er kmmet i sin livssyklus g stadieutvikling. Krepsdyrene vkser ved såkalte skallskifter. Hppkrepsene har seks skallskifter etter larvestadiet sm er nummerert fra I (yngst) til VI (eldst). Stadieutviklingen er avhengig av når ppblmstringen av planteplanktn inntreffer g av temperaturfrhldene. Dette kan illustreres ved at det på Stn 786 i plarfrnten var en vervekt av Ca/anus finmarchicus cpepdittstadium IV, mens det på Stn 765 nær nrskekysten var cpepdittstadium V sm dminerte. ~å Stn 765 hadde C. finmarchicus altså fullført mer av sin livssyklus enn på Stn 786. Ellers var det C. finmarchicus sm dminerte i verflatelagene på begge de nevnte stasjnene. Generelt dminerer denne arten i bimasse av de plantespisende artene i Nrskehavet. I denne delen av Nrskehavet var det fruten C. finmarchicus, hppekrepsene Metridia g Oithna sm var vanligst sammen med pilrmer. Sin 659 Sin 660 Sin 662 Sin 675 Stn 784 Sin 786 50 100 25 s 75 25 50 75 2s s 75 ta us u t75 25 s 75 100 Mt 25 s.:~;;;;;;;:;;;;;.:;;~;;;;;:;;;;;;;;;:;-~ ~... ~"' 100 100 s Arktisk vann Plarfrnten.. 100 Sin 789 75 100 200 Sin 807 Sin 806 75 100 125 ISO Sin 762.. 100 Sin 764 Sin 765 700 foo Atlantisk vann Atlantisk vann med kystvann øverst Fig.3.12 Vertikalfrdeling av bimasse av dyreplanktn (mg tørrvekt/m3) i juli/aug. 1993 langs et øst-vest snitt i Nrskehavet g Islandhavet. Se fig.3.7 g 3.8. Merk at trekkene har begynt på frskjellig dyp g at prøve fra de øverste l 00 m savnes fr stasjn 786. (Vertical distributin f zplanktn bimass (mg dry weightfm3) in July/August 1993 alng an east-west transect in the Nrwegian and 1celand Seas. See fig. 3.7 and 3.8 Nte that the samples are takenfrm different depths and that samples frm the 0-100 m lacks at Stn 786.) 45

Ved iskanten i Grønlandshavet på ca. 75 N, dminerte C. finmarchicus sm var enda tidligere i stadieutviklingen enn i plarfrntet ved stn 786. (cpepdittstadium I g IIreprduksjnsfasen). Dette faller sammen med klrfyllmaksimumet sm ble bservert ved iskanten (fig.3.9). Lenger mt vest, men frtsatt i arktiske vannmasser, dminerte cpepdittstadium Il g Ill. Like på østsiden av plarfrnten fantes alle stadier av C. finmarchicus i verflaten, i dypet dminerte stadium V. Av andre viktige arter i Grønlandshavet fantes den arktiske Ca/anus glacialis g Ca/anus hyperbreus. I den sentrale delen av Grønlandshavet var gså hppekrepsene Pseudcalanus, Oithna, Micrcalanus, Oncaea g Metridia' tallmessig viktige. De fire kmmersielt viktige planktnspisende fiskeartene i Nrskehavet er sild, klmule, makrell g ldde (islandsk), g disse bestandene blir kartlagt sammen med planktnet. Nrsk vårgytende sild er i kraftig vekst g gytebestanden er nå ca. 3 milliner tnn g i Barentshavet er det en tilsvarende mengde ungsild. I de nærmeste årene frventes bestanden å vkse til et høyt nivå g Nrskehavet igjen å bli et viktig beitemråde fr sild. Det blir et av Nrskehavsprgrammets hvedinnsatsmråder å følge g frstå endringene i sildas ppulasjnsdynamikk, valg av gyteplasser, ppvekst- g beitemråder (ernæringsfrhld) g interaksjner med f.eks lddebestandene i Barentshavet g Nrskehavet. Fig.3.13 viser utbredelsen av sild i Nrskehavet smmeren 1993. De skraverte mrådene representerer mlag 3 mill. tnn, med endel ungsild medregnet. Sammenligner vi med dyreplanktnfrdelingen i Fig 3.10 ser en at det var relativt lite dyreplanktn i mrådet med sild, ne sm trlig var en effekt av sildas nedbeiting av dyreplanktnet. 20" lo" 20" Fig.3.13. Frdelingen av nrsk vårgytende sild i Nrskehavet i juli/august 1993. Tettprikket mrådet v.iser de tetteste frekmstene. (Distributin f Nrwegian spring spawning herring in the Nrwegian Sea in July/August 1993. The darkest shading represents the highest cncentratins.) 46

3.3 Yngelprduksjn - Sild Ubredelsesmrådet fr sildelarver ble dekket under et tkt med F/F "M. Sars "i periden 6.- 18. april 1993 (fig.3.14). De høyeste tetthetene av sildelarver (2::1000 pr. m2 verflate), ble funnet ver Haltenbanken g ver Buagrunnen. Dette var larver sm hadde brukt pp plmmesekken g var i vekst. I tillegg til disse høye knsentrasjnene ble det funnet larver i stre deler av undersøkelses-mrådet. En larve indeks ble beregnet til 21 x l O 12 ut fra de tilgjengelige data. Dette er den høyeste indeksen sm er målt siden 1981. Indeksen fr periden 1981-1993 er vist i fig.3.15. Påliteligheten til denne indeksen er avhengig av hvr gdt dekket undersøkelsesmrådet er, tidspunktet fr innsamlings periden i frhld til sildeeggenes klekking g effektiviteten til de redskapene en benytter. Med så mange usikkerhetsmmenter kan ikke indeksen gi ne annet enn en grv indikasjn p~ hvr stre sildelarvemengder det er i havet. Den viser imidlertid den stre frandringen i larvemengder da den sterke 1983 - årsklassen tk til å gyte i 1988. Larveindeksen har hldt seg høy i periden 1988-1993, g de variasjnene en ser ligger hvedsakelig i de tidligere nevnte usikkerhetene. 0201 04Dt 05t OI!JU 1001 1.211 1411 1611 6700 6711 6600 6600 6 ~OD 6 501 6 4 OD 6411 6 JOD 6 J 6 2 DO 62 6100 6111 6 Ot 0200 0411 0611 0811 l 011 1201 1411 1600 Sild lrver 1iiJ \talt pr. rn2 Fig. 3.14 Utbredelsen av sildelarver på nrsk skkel mellm 60-660N i periden 6.-18. april 1993. (The distributin f herring larvae n the Nrwegian shelfbetween 60-660 N during the perid 6.-18. Apri/1993) I periden 18.mai - l.juni ble det samlet inn fiskeyngel med F/F "G. O. Sars" ver nrsk skkel fra Frøyabanken til Trmsøflaket. I år ble det benyttet en mindre, men mer effektiv pelagisk trål enn tidligere, slik at resultatene ikke er direkte sammenlignbare med resultatene fra tidligere års undersøkelser. Hvedvekten ble lagt på sild, g det ble funnet stre mengder 47

sildeyngel i hele utbredelsmrådet. De høyeste tetthetene av sildeyngel ble funnet nrdvest av Frøyabanken g nrdøst av Trænabanken. Det ble registrert mer sildeyngel i 1993 enn i nen av de andre årene i periden 1985-93 (fig.3.16). Figuren viser gså den gde rekrutteringsbølgen av sild fra g med 1988, knyttet til den økte gytebestanden i 1988 g den generelle bedringen av hav klimaet i samme periden. Sildelarveindeks 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 Årstall Fig.3.15 Sildelarveindeks fr periden 1981-1993. (An index f the abundance f herring larvae during the perid 1981-1993) Indeks malt i mai 40 1993* 30 20 * 1993 data tall med nytt redskap l O-gr indeks Fig. 3.16 Sildeyngelindeks i mai, O-gruppe indeks av sild g antall l-åringer (sild) i milliarder fr periden 1985-1993. (An index f the abundance f juvenil herring in the mnth f May, the 0-grup index and the number f ne-year-ld herring in billins) 48

3.4 Atmubåten "Kmsmlets" Fysiske frhld Omlag 180 km sørvest fr Bjørnøya ligger vraket av den atmdrevne ubåten "Kmsmlets" sm gså førte trpeder med nukleære stridshder. Vraket ligger på ca 1650 m dyp i nedre del av skråningen pp mt kntinentalhylla i Barentshavet. I senere tid har faren fr spredning av radiaktivitet fra ubåten, spesielt til de rike fiskefeltene i Barentshavet, fått str ppmerksmhet i media. Havfrskningsinstituttet fretar derfr en del undersøkelser ved vraket. Blant annet er det fretatt målinger fr å undersøke strømfrhldene. En måleserie fra 4. mai til 4. august 1993 viser at strømmen i hvedsak har retning langs bunnknturene sm i dette mrådet er tilnærmet nrd-sør. Da instrumentene i de øvre lag ble slitt vekk, sansynligvis av trål, ble strømmen bare målt i dypene 667, 1567 g 1642 meter dyp. Fig.3.17 viser de høyeste døgnlige strømhastighetene i cm/sek i strømmens hvedretninger, med psitiveverdier fr strøm mt nrd. Det fremgår av plttet at strømhastighetene var temmelig like i alle de tre måledypene g at bevegelsen i vannmassene hadde karakter av peridevise pulseringer mt nrd g sør. I midten av mai gikk strømmen i en 10-dagersperide mt nrd mens den var sørlig i resten av måneden. Etter en krt peride med nrdlig strøm i beynnelsen av juni gikk den igjen mt sør gjennm det meste av juni. I resten av måleperiden gikk strømmen fr det meste mt nrd. Den høyeste strømhastigheten nær bunnen ble målt til 35 cm/sek. Slike strømfrhld vil medføre at eventuelle ppløste radiaktive kmpnenter fra ubåten blandes ut i dypvannet g spres både sør g nrd fr ubåten (plutnium, sm ikke løses vann, men er bundet til partikler, vil depneres på bunnen i vrakets nærmråde). Frdi vannmassene har en stabil lagdeling med økende tetthet mt økende dyp, vil utblandingen av evt ppløst radiaktivt materiale strt sett skje i samme dybdenivå sm ubåten (ca 1650 m). Med bakgrunn i mdellfrsøk er det blitt hevdet at radiaktivitet fra "Kmsmlets" kan blandes ut langs en- tetlnetsflate--pp-t-i-1-verflatelaget i Grønlandshavet g videre mt fiskefelter nrd av Island. Det har lenge vært kjent at tetthetsflatene skråner nedver fra sentrum av Grønlandshavet, men sm vist i Fig.3.2 er dette bare tilfelle i de øverste ca. 1000 m av vannsøylen. Islinjen fr tetthet lik 1028.0 kg/m3 ( sm tilsvarer tetthetsavviket kalt sigma 0 = tetthet-1000) går fra ca 100m dyp i Grønlandhavet til ca 800 m dyp ved skråningen mt Barentshavet. Tettheten av vannet der ubåten ligger på ca 1600m dyp har sigma-verdier mellm 28.075 g 28.08, sm i mtsetning til islinjene fr tetthet i de øverste 800m går mt større dyp i Grønlandshavet. Spredning av evt ppløst radiaktivt materiale fra ubåten vil derfr ver meget lange tidsskalaer være begrenset til de større havdyp. Etter en meget lang pphldstid i de dype bassengene i De nrdiske hav g i Plhavet vil dette vannet evt kunne 49

strømme ver de dypeste passasjene mellm Skttland g Grønland g synke mt bunnen i Atlanterhavet, fr deretter å gå inn i den glbale dyphavssirkulasjnen. Der vil det frbli gjennm århundrer. De mengdene sm evt blandes vertikalt g når verflaten i De nrdiske hav, vil være ubetydelige g vil nå verflaten i meget lave knsentrasjner. Det kan derfr knkluderes med at de trss alt små mengdene av ppløst radiaktivt materiale fra ubåten ikke representerer nen fare fr fiskerimrådene i Barentshavet eller andre steder. Det beste er at vraket ligger der det er, gjerne gdt "innpakket". Heving av vraket er en meget risikfylt perasjn, g uhell kan medføre en betydelig spredning av radiaktivitet i verflatelaget. 30 20 MAl JUN JUL 10-1_0-20 --- 1567 m - 667 m -30 x-x 1 2m 10 20 30 10 20 30 10 20 30 Fig.3.17 Daglige maksimalverdier av strømhastighet ved den sunkne ubåten "Kmsmlets" i periden 4. mai - 4. august 1993. Kurvene viser målinger i 667, 1567 g 1642 m dyp. Strøm i dminant retning, SV-NØ, langs dybdeknturene er vist.(daily maximal values f the current velcities near the wrack f the nuclear submarine "Kmsmlets" during the perid 4 May- 4 August 1993. The Graphs shw measurements at 667, l 567 and l 642 m depth. The dminant current cmpnent alng isbaths in directin NE-SW is shwn) 50

Radiaktivitet Havfrskningsinstituttet har lagt inn en rutinemessig vervåkning av vann- g sedimentprøver i mrådet nær pptil ubåten. Freløpig har vi knsentrert analysene til måling av Cesium-137. Tabell 3.1 viser nen resultater fra de t siste års undersøkelser. Tabell 3.1. Cesium-137 verdier målt i vann- g sedimentprøver innsamlet nær inntil skrget av den sunkne atmubåten "Kmsmlets". Verdiene fr sediment er ppgitt i becquerel (Bq) pr. kg tørket sediment. ( Cesiunz- 137 values measured in water and sediment samples cllected clse t the hull f the sunken nuclear submarine "Kmsmlets". The sediment values are given in becquerel per kg dry weight.) År Prøve type 137Cs aktivitet 1992 vann < 10 Bq m-3 1992 vann 21 ±5 Bq m-3 1993 vann 14 ±5 Bq m-3 1993 vann < 10 Bq m-3 1993 sediment < 1 Bq kg-1 1993 sediment < 1 Bq kg-1 1993 sediment 2 ±1 Bq kg-1 1993 sediment < 2 Bq kg-1 1993 sediment 2 ±1 Bq kg-1 1993 sediment 2 ±1 Bq kg-1 - Sm det framgår av tabellen ble det registrert svært lave verdier nær bakgrunnsnivået både fr vann g sediment Russiske målinger, innsamlet ved hjelp av en bemannet miniubåt, har vist at det kan registreres ne IrliØyede-verdiertett inntil skrget av ubåten. Våre prøver, sm er samlet inn ved hjelp av sedimentprøvetaker g vannhentere senket ned til ca 1600 meter, vil nødvendigvis ikke kunne bservere med en slik presisjn. Imidlertid er bservasjnene tatt innenfr ubåten~s nærmråde, slik at eventuell vesentlig utlekking av radiaktivitet ville ha blitt registrert. 51

Spredningsmdell Eventuelle utslipp av radiaktive stffer fra ubåten, sm Cesium-137, løses pp i sjøvann g tranprteres passivt med havstrømmene. Det er gså antatt at feks Cesium-137 strt sett spres ut i ubåtens dybdenivå (ca 1600m). Miljøsentret har i samarbeid med Det Nrske Meterlgiske Institutt (DNMI) gjrt en mdellstudie fr å få mer kunnskap m hvrdan et eventuelt utslipp vil spre seg i havmrådet. Først ble en numerisk strømmdell kjørt fr mrådet. Drivkreftene til mdellen er den nrmale frdelingen av salt g temperatur i havet samt realistisk vind. Resultatene fra strømsimuleringen ble brukt sm inngangsdata til en partikkeltransprt-mdell. Partiklene "legges" inn i strømmdellen ved ubåtens psisjn, g partiklene flyttes deretter stegvis framver med strømmen. Hrisntal g vertikal spredning av partiklene blir simulert. Bildet på side 53 viser midlere partikkelknsentrasjnene etter ca 300 dager. Hver av islinjene innver gir en lo-dbling av knsentrasjnen. Vi ser at hvedtyngden av partiklene ble transprtert nrdver langs vestkysten av Spitsbergen, g de første har allerede kmmet inn i Plhavet g har dreid mt øst. En mindre del av partiklene har nådd skkelen øst fr Grønland g vil deretter bli transprtert sørver i Grønlandshavet. En rimelig antakelse er at eventuelle utslipp av løste radiaktive stffer fra ubåten tranprteres nrdver g havner på stre dyp i plbassenget g Grønlandshavet. Opphldstiden fr vann i de dypere lag av plbassenget g Grønlandshavet er meget lang, g eventuell tilført radiaktivitet vil bli svært frtynnet før det en gang i framtiden strømmer ut av de frannevnte havmrådene. Det er viktig å huske på at mdellresultatene bare er en enkel simulering av virkeligheten på en datamaskin, men samtidig støtter de pp m de knklusjnene sm er basert på målinger. Øverst side 53: Mdellert spredning av et tenkt utslipp av radiaktive stffer i mlag 1600 meters dyp fra den sunkne ubåten "Kmsmlets" sørvest av Bjørnøya (simuleringstid ca. 300 døgn). (Tap: Mdelled distributin f an inzaginary leakage f radiactive substances at 1600 m depth frm the sunken submarine "Kmsmlets" sutwest f Bear Island (300 days simulatin time).) Nederst: Drift av sildelarver: Mdellen simulerer driften av sildelarver nrdver langs nrskekysten fra gytefeltene utenfr Sunnmøre g på Buagrunnen (svart merke). "Kartet" viser frdelingen (mdellert) 20. mai 1983 (=75), 30. mai 1983 (=85). (Transprt f herring larvae: The mdel simulates the transprt f herring larvae nrthwards alng the Nrwegian cast fram the hatching areas utside Sunnmøre and at Buagrunnen (in black). The map shws the simulated distributin at May 30 1983 (=85). 52

lo l lo?o l l 20 :to l l :to <lo l l 10 50 l. 60. l 1 60 lo l l JO 110 l 00 l 00 100 l 100 IlO l IlO l l :JO l?o l ;!O

3.5 Oljeulykken ved Shetland - MN "Braer" Den 5 januar 1993 gikk ljetankeren MN "Braer" på grunn utenfr Garthness på sydspissen av Shetland. Tankeren var lastet med 85 000 tnn rålje fra Gullfaksfeltet i Nrdsjøen. Olje begynte umiddelbart å lekke ut fra fartøyet, g innen et par dager etter havariet hadde ca. 114 del av ljelasten lekket ut til sjøen mkring. Da nyheten m havariet ble kjent, besluttet Havfrskningsinstituttet umiddelbart å sende F/F "Michael Sars" til Shetland fr å delta i undersøkelsene i et samarbeidsprsjekt initiert av sktske myndigheter g deres frvaltningsinstitusjn, Marine Labratry i Aberdeen. Da F/F "Michael Sars" ankm Shetland hadde hvedtyngden av ljen fra MN "Braer" lekket ut g spredd seg til et 40 km langt belte langs land på vestsiden av Shetland (fig.3.18). De første synlige effektene av ljefrurensing på det marine miljø viste seg i frm av død sjøfugl, sel g sjøter. Svært utsatt var gså de lkale fiskeriene g spesielt lakseppdrettsanleggene sm er tallrike på vestkysten av Shetland - 5 Flekker av brunt skum ~ Slvskimmer B O Sumburgh Head Fig. 3.18 A- Frdeling av lje bservert fra vervåkingsfly den 12. januar 1993, B-Frdeling av lje den 21. januar 1993. Havaristedet er merket med X. (State f il pllutin based n aerial surveys. A. January 12th 1993, B. January 21st 1993. Wrack f MV Braer marked with X) 55

Mengdene av mindre dyreplanktn g raudåte var lav (fig.3.20). Ingen synlige effekter av ljefrurensing kunne spres på sildeyngel g dyreplanktn g begge gruppene syntes å være i gd kndisjn. Krillen ble hyppig bservert med mat i tarmkanalen, g alle levende individer syntes å ha en nrmal adferd. Sm ventet ble det funnet sildeyngel på de fleste lkalitetene, både på vest- g østkysten av Shetland. Seiyngel ble ikke funnet, g det ble bare spradisk bservert annen yngel av ikke kmmersielle fiskearter. Værfrhldene gjrde det imidlertid vanskelig å freta innsamling av planktn g fiskeyngel på flere av lkalitetene, spesielt på vestkysten. En rekke ljedriftsmdeller frutsa at ljen ville drive mt Nrge g nå nrskekysten relativt krt tid etter havariet. Prøvetakningen ble derfr knsentrert til et transekt på østkysten fr m mulig å fange pp eventuell drift mt nrskekysten (fig.3.19). Samtidig ble t Argsdrivbøyer satt ut fr å dkumentere de rådende strømfrhldene g drivmønster i mrådet. Resultatene viste at det var svært lave verdier av ttal mengde lje målt ved UV -flurescence i dette mrådet. De målte verdiene lå i størrelsesesmrådet 1-11 ppb (f..lgl-1 ), altså bare svakt ver bakgrunnsnivået. A 10 20 JO ~ s bo ~gil,-- -- 51.20 20' -D-- Sl,ll C) 10' HOl,' 2 50' ~ JO' 20' 1 J' 50' ~ 30' \ l l l l ~ 2)01 l l l (~01 :... 2901.-t... ltl -,/,/,'7601 11 OI. ~I l1 OI 20' 10', ;,li : IUI JO' 20' l l -'0111 60' 50' Fig. 3.19 A- Undersøkte lkaliteter ( ), utsetting av Args-bøyer (0) g driftsruter ( ---- ). B Vertikal-frdeling av ttal mengde lje i ppb (j..tgl-1). C-Ttal mengde lje i ppb (j..tg}l) på lkalitetene nærmest land fra havaripunktet g pp langs vestkysten av Shetland. Alle målinger gjrt med gasskrmatgrafi (GC), på Havfrskningsinstituttet. (A. Map f surveyed area. Sampling statins ( ), Args-drifters deplyed (0) and drift f Args buys ( ---- ). B. Vertical distributin f ttal il in ppb ()lgl-1). C. Ttal il in ppb ()lgf-l)n near shre sampling sites frm the wrack f MV Braer up alng the west cast f Shetland. All measurements dne with gas chrmatgraphy (GC), at the Institute f Marine Research, Bergen.) 5 56

I mrådet rundt havaristedet g på vestkysten av Shetland knsentrerte undersøkelsene seg sterkere m den vertikale nedblanding av lje. Vannprøver ble tatt fra verflaten g ned til ca. 90m på t transekter på vestkysten av Shetland (fig.3.19). Knsentrasjnen av lje på vestsiden var gså lav, 2-30 ppb (Jlgl-1 ), men høyere enn på østkysten. Til sammenligning var ljeknsentrasjnen like utenfr havaristen (Stl5) ca. 37 ppb (Jlgl-1). Målinger fretatt med gasskrmatgrafi (GC), på Havfrskningsinstituttet viser en markert nedblanding av lje på flere kystnære lkaliteter g i nen tilfelle gså en økning mt bunnen på ca. 90 meter dyp. Selv m verdiene i dette dypet ikke verskrider ca. 35 ppb (Jlgl-1) (fig3.19), er de i samme størrelsesrden sm verdier målt i nærheten av havaristedet. Den ekstreme værtypen med tildels meget sterk vind i lange perider har sannsynligvis bidratt til at lje har blitt nedblandet i vannmassene i langt sterkere grad enn det man på frhånd antk. I flere av håvprøvene fra lkaliteter på vestkysten ble det funnet en betydelig innblanding av finkrnet sand, framiniferer g rester av muslingskall, ne sm viser den betydelige effekt vindfrhldene har hatt fr blandingsprsesser i vannsøylen. Funnet av denne type partikler av bilgisk g urganisk pprinnelse, betyr at det var tilgjengelig et substrat i vannmassene sm ppløste ljekmpnenter kunne feste seg til. V ed rligere værfrhld kan dette ha vært en viktig mekanisme fr å transprtere lje ut av vannsøylen til bunnsedimentene. 3.6 Miljø g sild i Oftfjrden. Etter at smmerbeitesesngen er ver vandrer den nrsk vårgytende sild til vervintringsmrådene, hvr den danner tette knsentrasjner. I disse mrådene blir silda stående inntil gytevandringen starter igjen tidlig på vinteren. I 1950-årene, da bestanden var str (mkring l O milliner tnn ), vervintret silda i et mråde øst fr Island. Senere, i 1963-1966, da bestanden var redusert til ca. 3-4 milliner tnn, vervintret mesteparten av silda utenfr kysten av Nrd-Nrge. Etter at bestanden brøt sammen på slutten av sekstitallet, vervintret det sm var igjen av sildestammen i flere fjrder langs nrskekysten. Under gjenppbygging av bestanden i de siste årene, hvr 1983-årsklassen var den dminerende, har silda begynt å vervintre i Oftfjrden g tildels i Tysfjrden innenfr Vestfjrden i Lften. Overvintringen i disse fjrdene startet i 1987 g har frtsatt frem til nå. Den stre 57

ansamlingen av bimasse (ca 3 milliner tnn i 1993/94) m høsten g første del av vinteren har ført til en betydelig frverring av ksygenfrhldene i de t fjrdmrådene. -. :...... Cl) Cl) E. >. Cl 10 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210 230 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 År Fig.3.20 Vertikalfrdelingen av ksygen (ml/l) i Oftfjrden utenfr Narvik i periden 1977-1993. ( Vertical distributin f xygen (ml/l) at a stasjn ff Narvik ( Oftfjrden) during the perid 1977-1993.) Havfrskningsinstituttet har vervåket frhldene nøye med en serie undersøkelser hvert år i nvember måned, samt med spesielle undersøkelser i 1991-1992. Fig.3.20 viser ksygenfrhldene på en stasjn utenfr-narvik hvr man i en årrekke har samlet inn prøver i løpet av nvember måned. Figuren viser entydig en kraftig nedgang siden 1988 (året etter at silda begynte å vandre inn) med ksygenknsentrasjner lavere enn l ml/l under ca. l 00 meters dyp i Oftfjrden. De lave ksygenknsentrasjnene har hldt seg ganske ufrandret i de siste årene. Nedgangen er størst i januar måned like før silda igjen vandrer ut av fjrdene. Dette vises i Fig.3.21 hvr man i tillegg til de lave verdiene, sm sprer seg ut gjennm hele fjrden under ca 100 m dyp, gså kan se en ytterligere nedgang mkring 50 meters dyp. De t minimumsmrådene med lave ksygenknsentrasjner gjenspeiler sildas vertikale døgnvandring i fjrden. Senere på vinteren, g etter at silda har frlatt fjrden, frbedres ksygenfrhldene betraktelig i de øverste 50 meter, mest sm følge av den vertikale vinterblandingen i vannmassene. I de dypere lag av fjrden blir gså ksygenfrhldene ne V, 58

frbedret i løpet av året, men det er frsatt lave ksygenknsentrasjner i de dypere vannlag av fjrden når silda ut på høsten igjen vandrer inn i Oftmrådet. 9 St. nr. 8 7 6 5 4 3 E I t- 50 100 ~ 200 U.J / l l l 6.5 / ------------~------ 300 400 9-10 januar 1992 500 4 8 n.m. '---'----' Fig. 3.21 Vertikalfrdeling av ksygen (ml/l) i Oftfjrden i januar 1992. Stasjn nr. 3 ligger utenfr Narvik, mens stasjn 8 ligger ved Bærøy. Stasjn 9ligger i Vestfjrden g brukes sm referanse. (Vertical distributin f xygen (ml/l) alng the Oftfjrden in January 1992. Statin nr. 3 is situated ff the city f Narvik white statin nr 8 lays ff Bærøy. Statin nr. 9 lays in the Vestfjrden and it is used as a reference) 59

4. NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.1 Klima Nrdsjøen I de grunne mrådene i Nrdsjøen blir vannmassene fullstendig gjenntnblandet m vinteren g har samme temperatur fra verflate til bunn. Om smmeren ppvarmes de øverste 20-40 meter. Salthldigheten i de enkelte lkaliteter er avhengig av strømfrhldene sm påvirkes hvedsakelig av vind g varierende tilførsler av atlanterhavsvann, lkalt elvevann g brakkvann fra Østersjøen. Varierende tilførsler av g temperaturfrhldene atlanterhavsvannet bestemmer i str grad klimafrhldene i Nrdsjøen. Atlanterhavsvannet kmmer hvedsaklig inn i Nrsjøen g Skagerrak sørver langs vestskråningen av Nrskerenna mellm 50 g 200 meters dyp (fig.4.1). Mindre grener kmmer inn både nrd g sør av Shetland g strømmer sørver i de vestlige deler av Nrdsjøen. En del av denne strømmen blir styrt av bunntpgrafien østver tvers ver Nrdsjøen nær 580N (Dleystrømmen). I tillegg kmmer en del atlanterhavsvann inn gjennm Den engelske kanal. t. 2 2" t. 0 6" a 10 12 Fig.4.1 Skisse av typisk sirkulasjn/vanntransprt i Nrdsjøen. Pilbredden indikerer transprtenes relative størrelse. ( Schematics f the ty pica! circulatinlwater transprt in the Nrth Sea. The width f the arrws indicates the relative magitude f the transprts) 60

Fig.4.2 viser tidsserier av smmermålinger av salthldighet g temperatur nær bunnen i en fast psisjn i nrdlige Nrdsjøen ( punkt A- se Fig. l fr lkalisering). Disse målingene er antatt å representere årets "vintervann" i den vestlige grenen av det innstrømmende atlanterhavsvann, sm i løpet av vinteren er innblandet med litt ferskere verflatevann. I samme figur (Fig.4.2 ) vises gså tilsvarende målinger fra en stasjn på vestskråningen av Nrskerenna i kjernen av det atlantiske vannet ( punkt B- se Fig. l fr lkalisering ). I gjennmsnitt er temperaturen 1-2 c lavere, g salthldigheten O.l lavere ver Nrdsjøplatået i frhld til det innstrømmende vannet i Nrskerenna 70 72 74 76 78 BO 82 B4 86 88 90 92 35.4 35.3 352 35.1 3 5.0 +--,--r'-,---r-t--.,.-l,_r-.-.-...---,-,--.-.,.-,r-r.-,--,---r...,.--..--i _7~_ 12 74 n 1e BO 82 84 86 eb 90 92 Fig.4.2 Temperatur g salthldighet nær-bunn-i nravestlige del av Nrdsjøen (psisjn A: 5901 7 ~N, 00022 ~Ø), g i kjernen av atlantisk vann i vestskråningen av Nrskerenna (psisjn B: 59017 'N, 03022 ~Ø) m smmeren i årene 1970-1993. Fr lkalisering av psisjnene A g B se Fig. l. (Temperature and salinity near bttm in the nrthwestern part f the Nrth Sea (A), and in the cre f Atlantic Water (B) at the western shelf edge f the Nrwegian Trench during summers f 1970-1993. Lcatin f A and B in Fig. l) I 1989, 90, 91 g 92 var temperaturene ekstremt høye i de dypere lag av sentrale g nrdlige Nrdsjøen, med et ekstremt temperaturmaksimum i 1989-90. Dette er et fenmen sm ble bservert i stre deler av vannmassene i Nrdsjøen g Skagerrak. Årsaken til de høye temperaturene de siste årene skyldes derfr trlig både de ekstremt milde vintrene g økt innstrømning av atlantisk vann. Det er interessant å merke seg at brtsett fra verflatelaget var 61

sjøtemperaturene mkring 1990, i stre deler av Nrdsjøen g Skagerrak, sannsynligvis de høyeste i de siste 120 år. Fig.4.3 viser tidsserier av temperatur g salthldighet i 600 meters dyp i Skagerrakbassenget (fig. l-psisjn C). De senere års variasjner viser en kraftig utskiftning av Skagerrakbassenget i 1990-91 etter en stagnasjnsperide på flere år. Temperaturene mkring 1990 var de desidert høyeste siden målingene startet i 1947. Våren 1993 var det en ny utskiftning av bunnvannet med litt kjøligere vann, sannsynligvis fra den sentrale g nrdlige del av Nrdsjøen. 35.31 S% 35.2 35.1 35.0 34.9 34.8!4.~947 s ssi i ' 6 65 10 75 e es 9~ i i Fig.4.3 Variasjner i temperatur g salthldighet i 600 m dyp i Skagerrakbassenget, psisjn 58008 'N, 09011 'Ø, fr årene 1947-1993. ( Variatins in the temperature and salinity f the bttm water (600 nz depth) in Skagerrak/r the years 1947-1993) Kysten Miljøtilstanden i kystfarvannene knyttet til Nrdsjøen-Skagerrak bserveres regelmessig (2-3 ganger pr. uke) på de faste hydrgrafiske stasjnene ved Trungen, Lista, Utsira g Sgnesjøen (fr lkalisering se fig. l). På disse stasjnene blir temperatur g salthldighet bservert i standarddyp Iia-veYflateii til bunnen. Tilsvarende målinger i verflatelaget blir gså bservert langs kysten av "Hurtigruta" fra Bergen g nrdver. Fig.4.4 viser tidsserier av midlere temperatur g salthldighet i l O g 150 meters dyp fr henhldsvis l. kvartal (januar, februar, mars) g 3. kvartal (juli, august, september) i periden 1942-1993 ved den faste stasjnen like vest av Utsira. Tidsseriene fra l Om dyp, sm representerer variasjnene i verflatelaget, er sterkt avhengig av lkale g reginale vær-g strømfrhld sm kan medføre stre svingninger fra år til år. Spesielt interessant var langtidsendringen i verflatesalthldigheten m vinteren ved Utsira. Fra midten av 40-tallet g fram til begynnelsen av 1980-tallet sank salthldigheten gradvis til 1-1.5 psu under langtidsnrmalen, mens den i 1980 g i begynnelsen av 1990-årene igjen økte til mlag l psu ver nrmalen. Målingene fra Utsira viser at verflatetemperaturen den ekstra varme vinteren 1990 lå ca. 2 c ver 62

YTRE UTSIRA (10M, 1. KVART AL) :::lw :{ " l---~~t- "'L 35,2 35,1 ~ 35,0 1- LU :c l!j 34,9 31,0 -.--~ r ----,---r 34,7 ~ ~ 34,8 YTRE UTSIRA (150M. 3. KVARTAL) 1950 1960 1970 1980 1990 1950 1960 1970 1980 1990 ~ :} /~ ~ 5 t- -NJ--- : : 1- ::l 1- ~ " ~ j 4 j ~ 3 ~ ~ r --,-----.-----. ---,- - -l --T--,----,-- 1950 1960 1970 1980 1990 1950 1960 1970 1980 1990 ::l ~ Fig.4.4 Middelverdier g årlige variasjner i temperatur g salthldighet i 10m (1. kvartal) g 150m dyp (3. kvartal) ved Utsira. (Mean values and year/y variatin ftemperatures and salinity at JO m ( J.quarter) and /50 m depths ( 3. quarter) at Utsira during l. and 3. quarter) nrmalen. Vintrene 1991, 92 g 93 var gså relativt varme, med temperaturer henhldsvis 0.6, 1.5 g 0.9 C ver det nrmale fr årstiden. I 150 meters dyp, hvr vannmassene er sterkt ppblandet med atlanterhavsvann, gjenspeiler målingene de mer strstilte variasjner sm har sin pprinnelse i den atlantiske innstrømningen til Nrdsjøen. Her varierte temperaturen (sm i 3. kvartal er nær årets minimum) sm regel i samsvar med salthldigheten, idet atlanterhavsvann er varmere g saltere enn det lkale "dypvanneer. Etter et ganske kaldt år i 1987 økte temperaturen, sm i de andre mrådene av Nrds]Øeii~tiTeTeJistremt maksimum i 1990. Etter 1990 har det vært en liten temperaturnedgang, mens saltinnhldet nådde et ekstremt maksimum i 1993. Svært høye salthldigheter ble gså bservert i stre deler av Skagerrak i 1993. Dette tyder på at det har vært en relativt str innstrømning av atlanterhavsvann i periden etter 1990, med et mulig freløpig maksimum i 1993. Fig.4.5 viser variasjnene (i lo g 150m) av temperatur g saltinnhld ved Utsira gjennm 1993 sammenlignet med de klimatlgiske årsvariasjner g standardavvik. Ved Utsira var salthldigheten i verflatelaget ganske variabelt, g da spesielt i periden april-juli. Dette skyldes nk i str grad variasjner i de lkale vindfrhld. Salthldigheten i 150m dyp var eksternt høy det meste av året. Sm nevnt fran indikerer dette str innstrømning av 63

atlanterhavsvann til Nrdsjøen g Skagerrak i 1993. I løpet av høsten 1993 var det en betydelig avkjøling av verflatelaget, g temperaturene i 150 dyp nrmaliserte seg gså i løpet av høstperiden. 35.0 YTRE UTSIRA (1Om) YTRE UTSIRA (150m) tii 34.0 8 33.0 5 32.0 J: ~ 31.0 <( en 30.0 tii J: (!) 35.2 35.0...l ~ ~ 34.6....... 16.0 14.0 a: 12.0 ::l ~ 10.0 w 0.. 6.0 :i: w 1-6.0 4.0 J F M A M J J A S Ar O N D a: ::l 10.0 ~ 6.0 a: w 0.. :i: w 1-6.0 J F M A M J J A S Ar... O N D... 2.0-1--,---..--.---r---.----,-r-,--.---r--,----, J F M A M J J A S O N D J,.r J F M A M J J A S O N D Ar Fig.4.5 Temperatur g salthldighet i l O m g 150 m dyp målt ca. hver l O. dag ved Utsira i 1993. Midlere års variasjn g standardavvik (prikket) er gså vist. (Temperature and salinity at l O m and 150 m depth measured abut eve1y 10th day at Utsira in 1993. Mean yearly variatins and standard deviatins (dtted) are als shwn) Skagerrak g vestkysten av Danmark T frhld syntes å være spesielle fr 1993, nemlig perider med meget høye salthldigheter i verflatelaget langs danskekysten g frnyelsen av bassengvannet i Skagerrak. Nær danskekysten ved Hirtshals (fig.1), ble det i 1993 bservert atlantiske vannmasser (S>35 psu) helt pp i verflatelaget både i mars, april g ktber (fig.4.6). Slike salte, tunge vannmasser av atlantisk pprinnelse er det sjelden å bservere helt pp til verflatelaget i dette mrådet. Siden 1955, dvs i de siste mlag 40årene, er det bare i syv av årene ( 1966, 1968, 1971, 1972, 1976, 1980 g 1991) det er blitt bservert atlantisk vann så nær verflaten ved Hirtshals. De innstrømmende salte vannmassene i 1993 ble gså registrert i ytre Kattegat med salthldighet ver 35.0 i den dypeste delen av snittet mellm Gøtebrg g Fredrikshavn. Den stre innstrømningen av atlantisk vann til Skagerrak førte gså til ekstremt høye salthldigheter i det utstrømmende dypvannet ved Utsira. 64

Det var en betydelig utskiftning av bassengvannet i Skagerrak i 1993, med en gradvis økning av ksygeninnhldet i 600m dyp fra 5.63 ml/l til 6.64 ml/l i periden fra januar til april. Knsentrasjnene av næringssalter i bassengvannet gikk samtidig ned sm et resultat av innstrømningen. 10 20 30 HIRTSHALS TOR UNGEN 12 11 10 9 8 7 6 5 ~ 3 2 l 02/.~~,,3~/.,~~~- ~. 33... ~ 30.:\~ 35. 32. ' 31 ~~ : : : : : 34 :"~ 10 20 30 HIRTSHALS 12 11 10 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 ~ 3 2 l 50 50 75 75 100. 150 200 250 300 100 150 200 250 300 ~00 ~00 500 600 630 SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 1~ APR 1993 PARAMffiR: S p~u 58"2A' I'A6' A 58'16' 8'59' 7 58"00' Ml' 10 57'A8' 9'AO' 58"23' 1'50' 5 58'11' 9'05' 8 57'56' 9'17' Il 57'A2' 9'A7' 58'20' 1'5J' 6 58'08' 9'11' 9 57'51' 9'JA' 12 57'J8' 9'52' 500 600 630 SKIP: G.M.DANNEVIG DATO:~ OKT 1993 PARAMETER: S psu 58'2A' 8'A6' 58'16' 8'59' 58'00' 9'21' 10 57'A8' 9'AO' 58'2J' 8'50' 58'12' 9'05' 57'56' 9'27' Il 57'A2' 9'Al' 58'20' 8'5]' 58'08' 9'11' 57'51' 9'JA' 12 57'38' 9'52' Fig. 4.6. Vertikalfrdelingen av salthldighet i april g i ktber 1993 mellm Trungen g Hirtshals. (Ispletes f salinity in April and Octber 1993 alng the hydrgraphical sectin Trungen - Hirtshals). I 1993 registrerte man fr sjette året på rad en mild vinter i Skagerrak (fig.4.7). Temperaturutviklingen ii--ennm!ørsfe-del-av året i verflatelaget ved Frskningsstasjnen Flødevigen liknet mye på frhldene i 1992. Fra begynnelsen av januar til utgangen av mars lå temperaturen 2-3 C ver middeltemperaturen fr periden 1961-1990, mens den var tilnærmet nrmal i april måned. I hele mai g første del av juni lå derimt temperaturen tildels langt ver det nrmale, g årets maksimumstemperatur på ca I6C ble registrert i denne periden. Resten av smmeren g høsten var relativt kald med temperaturer tildels langt under det nrmale fr årstiden. Fig.4.8. viser temperatur g salthldighet mellm O til 75 m dyp ca l nautisk mil utenfr Trungen fyr ved Arendal. Figuren er strt sett representativ fr frhldene i kyststrømmen utenfr Sørlandet. De høye verflatetemperaturene (g salthldighetene) i vintermånedene 65

skyldtes ppstrømning av dypvann pga dminerende sydvestlige vinder i Skagerrak. I månedskiftet februar/mars, i en peride med fremherskende nrdlige til østlige vinder, ble kystmrådet tilført vann med betydelig lavere temperatur g salthldighet. I april g mai var 22~---------------------------------------------. 20 18 16 u 14!?..-... :::1 12 e 10 a. Q) E 8 ~ 6 4 2-2 jan. feb. mars april. mai juni juli aug. sep. des. Fig. 4.7 Daglige temperaturbservasjner på l m dyp i 1993 ved Frskningsstasjnen Flødevigen. Den tykke kurven viser glattet middeltemperatur i l m dyp sammen med standardavviket (tynne linjer) fr 30- årsperiden 1961-1990 samme sted. (Daily temperature bservatins at 1 m deptl1 in 1993 at the Flødevigen Marine Research Statin. The bld curve shws the smthed mean temperature at 1 m deptlt tgether with the st. dev. fr the 30 - years perid 1961-1990 at the same place). det rlige vindfrhld med stigende temperaturer g lav salthldighet i verflatelaget. Den lave salthldigheten i kyststrømmen skyldes først g fremst ferskvannstilførsler fra Østersjøen g Kattegat, men i tillegg gså bidrag fra nrske elver. Sm ifjr var igjen salthldigheten i ktber meget l~v i -v-erflatelage1pa grunn av str ferskvannsavrenning fra land. Atlantisk vann, d.v.s. vann med en salthldighet større enn 35 ble i september registrert helt pp til mlag 50 m dyp. I desember var det igjen en kraftig ppstrømning av salte vannmasser helt pp i verflatelaget frårsaket av kraftig sørvestlig vind i Skagerrak. I løpet av 1993 ble både temperatur g salthldighet redusert til nær det nrmale g det ser ut til at den varme periden vi har hatt i Nrdsjøen siden 1988 nå i hvedsak er ver. Dette var gså tilfellet i de kystnære nrske mrådene i Nrdsjøen g i Skagerrak hvr det var en betydelig avkjøling av verflatelaget g en nrmalisering av temperaturfrhldene i de dypere 66

vannlag i løpet av høstperiden. I Skagerrakbasssenget, på dyp under ca 300m, vil det trlig gså bli en temperaturnedgang de nærmeste årene. 10 20 PARAMETER: T C ARENDAl st. 2-1993 ~ :: n: :.:: r ~< \~. rrr~1 :. J: r:1 10 20 E 30 c.. >- 0 50 75 Fig. 4.8. Ispleter fr temperatur, salthldighet g tetthet fr en stasjn l n.m. utenfr Trungen fyr ved Arendal i 1993. (Ispletes f temperature, salinity and density at a statin 1 n.m. utside Trungen lighthuse near Arendal ). 4.2 Næringssalter, ksygen, planteplanktn g maneter Nrdsjøen Næringssaltsituasjnen i Nrdsjøen, Skagerrak g Kattegat ble undersøkt på et tkt med F/F "G. O. Sars" i nvember- desember 1993 (Fig.4.9). Tktet sm dekker de faste snittene fra Feie-Shetland i nrd til Den engelske kanal i sør samt til Øresund i sydøst er et rutinetkt sm gså har til ppgave å samle--inn-clata-fr-beregning av ungsildhestanden i mrådet. Vi har valgt å freta undersøkelsene i en sen høst - vintersituasjn med liten planteplanktnprduksjn g relativt høye næringssaltknsentrasjner i vannmassene. I tillegg til næringssalter blir det gså bservert temperatur, salthldighet g klrfyll-a. Fig.4.10 viser hrisntalfrdelingen av nitrat i 10m dyp fra tktet med F/F "G. O. Sars" i nvember - desember 1993. Det er helt klare generelle trekk sm går igjen i frdelingen fra år til år, g ett av disse karakteristiske trekkene er de frhldsvis høye knsentrasjnene langs vestkysten av Jylland g i Tyskebukta. I sammenligning med enkelte tidligere år, hvr vi har registrert ver 40 ~mll-l nitrat innerst i Tyskebukta, var 1993 - knsentrasjnene lave. Det 67

l var bare på nen få stasjner nrdver fra munningen av Elben vi registrerte nitratverdier ver l O J..Lmll-1. Knsentrasjnsfrdelingen slik figuren viser kan tyde på at tilførslene gjennm Elben g de andre elvene bare gjør seg gjeldende klss i land hvr vanndypet er så grunt at det ikke tillater ss å få tatt prøver. Vannmassene utenfr vestkysten av Jylland var derimt kraftig påvirket av elveutslippene med knsentrasjner pp mt 18 J..Lmll-1. Et annet karakteristisk trekk på denne tiden av året var gså de relativt lave knsentrasjnene i de grunne mrådene i de sentrale delene av Nrdsjøen, med et minimum på ca lj..lmll-1 i Dggerbank-mrådet. I nrdlige del av Nrdsjøen var det en tydelig innflytelse av næringsrikt atlanterhavsvann med knsentrasjner mellm 6 g l O J..Lmll-1. Nitratknsentrasjnene i Skagerrak g Kattegat var tilnærmet nrmale fr årstiden, med unntak av mrådet like nrd av Sjælland hvr nitratknsentrasjnene tydeligvis var påvirket av lkal avrenning av næringsrikt vann g tilførsler fra Østersjøen. 3' 2' l' O' l' 2' 3' 4' 5' 6' 7' 8' 9' 10' Il' 12' 61' 61' 60' 60' 59' 58' 56.... : =.. :::... :.. ~ 53' 52'.. 52' 3' 2' l' O' l' 2' 3' 4' 5' 6' 7' 8' 9' 10' Il' 12' Fig. 4.9 Kurs- g stasjnskart fr tktet med F/F "G. O. Sars" fra 15. nvember til 15. desember 1993. ( Statins and curslines fr the cruise with RIV "G. O. Sars" in the peride frm Nvember 15. t December 15. 1993) 68

3' 2 r r 2' 3' 4' s 6' 7' s 9' 1 li' 12 Fig.4.10 Frdelingen av nitrat, angitt sm ~ml ]-1, i 10 meters dyp i nvember- desember i993.(the distributin f nitrate, in ).lmlf-1, at JO m depth in Nvember- December 1993.) Skagerrak Næringssaltfrhldene i kyststrømmen utenfr Arendal gjennm 1993 viste typiske, sesngmessige svingninger (fig. 4.11). Etter et vintermaksimum i januar-februar, startet frbruket av næringssalter i mars, g allerede midt i april var det< 0,1 ~ml.l-1 fsfat g< l ~ml.l-1 nitrat i de øvre 10 meter. I august måned var knsentrasjnen av fsfat blitt redusert til <0,1 ~ml.l-1g nitrat til <l ~ml.l-1 helt ned til 50 m dyp, før næringssaltknsentrasjnene igjen begynte å øke utver høsten. Det ble ikke registrert nen spesielt høye næringssaltknsentrasjner i Skageifaki~-1993-,~men-nen ganger gjennm våren en ubalanse mellm næringssaltene i frm av frhldsvis mye nitrat+nitritt i frhld til fsfat. Mest utpreget ble ubalansen registrert i sørvestlige Skagerrak utenfr Jyllandkysten, på deler av den svenske vestkysten g i Nrdsjøen langs vestkysten av Jylland i siste del av april måned (fig.4.12). Men, en ubalanse ble gså registrert enkelte ganger gjennm vårperiden utenfr Sørlandskysten, sm ftest på 20-30 m dyp, men gså et par ganger helt pp i verflatelaget nærmest land. Nitratverskuddet i vårmånedene skyldes, sm nevnt fran, antrpgene tilførsler av næringssalter fra de stre eurpeiske elvene. Den ekstreme ubalansen mellm 69

PARAMETER: NO 3 fjmi J-l ARENDAL st. 2-1993 PARAMETER: CHLOROPHYLL g fj9.j- 1 ARENDAL sl. 2-1993 Oj.. "\.l (A.. ~J. P~5 ~~~~,\). :J~~ 1 J 1 F 1 M 1 A 1 M 1 J 1 J 1 A-j S 1 O 1 N 1 D 1 21. \:.1. '1' ~ ~~ :4.. -10... ~ ~-<..5. 20..... n.. 3 ~ 2 2...1f1. l. ~ 30...,s. i.~..... 2..,. V..s.. 50... \ 1.\ \.. ~s,...!~...... Fig.4.11 Ispleter fr fsfat, nitrat g klrfyll-a gjennm 1993 fr en stasjn l nautisk mil utenfr Trungen fyr ved Arendal. (Isp/etes f phsphate, nitrate and chlrphyll-{i during 1993 at a statin l nautical mile utside Trungen lighthuse nearby Arendal.) nitrat g fsfat bservert utenfr vestkysten av Jylland i april 1993, stammer i hvedsak fra Elben, sm renner ut i Tyskebukta. Det er i hvedsak disse vannmassene sm peridevis påvirker næringssaltfrhldene i Skagerrak g Kattegat like under verflatelaget mens evt skjeve frhld knyttet til relativt lave salthldigheter i verflatelaget skyldes lkale ferskvanns tilførsler. Våren 1993 var det relativt små tilførsler av ~enneskeskapte næringssalter til Skagerrak fra vestkysten av Jylland i frhld til f.eks. de stre innstrømningene våren 1988, sm var n1edvirkende til blmstringen--av-de-n- skadelige algen Chryschrmulina plylepis. Oksygenfrhldene i Skagerrak har blitt registrert langs snittet Trungen-Hirtshals på enkelte stasjner g i enkelte dyp helt tilbake til tidlig på 50-tallet (fig.1 ). Gjennm 80- g 90-tallet har antall målinger blitt økt etter at det i de tilgrensende havmrådene, sydøstlige Nrdsjøen g Kattegat, flere ganger har vært registrert mfattende ksygensvinn. Så langt er ikke tilsvarende ksygensvinn registrert i Skagerrak. Også i 1993 var ksygenfrhldene relativt gde, både i de innstrømmende vannmassene utenfr Hirtshals, hvr det er årlige svingninger med minimum på ca 5 ml l-i hvert år i løpet av ettersmmeren g høsten (fig.4.13), g i dypet av Nrskerenna midt i Skagerrak, hvr det fte går pptil2-3 år mellm hvert minimum på 5-6 70

30' 30' 30' N : P HØYESTE VERDI l 30 0-30m 14-30APR 1993 SKIP: G.M.DAN NEVIG Fig. 4.12. Høyeste N:P (nitrat+nitritt/fsfat) registrert i de øvre 30 m i løpet av et tkt, 14.-30. april 1993. (Maximum N:P (nitrate+nitritlphsphate) recrded in the upper 30m during a cruise 14.-30. April 1993.) mll-1 (fig.4.13). Den laveste ksygenknsentrasjnen sm ble registrert på snittet Trungen Hirtshals i 1993 på 3,15 ml l-l (47,4% metning), ble målt på 125m dyp i Ærøydypet innenfr Trungen 14. desember. Dette er et basseng i skjærgården med peridevis stagnerende frhld i dypet. Nye analyser viser at ksygenfrbruket i slike kystbasseng g innenfrliggende fjrdbasseng er høyt, g at det har vært en trend mt økende frbruk det siste tiåret (se kap 4.5). Planteplanktnfrhldene-i -skagerrak registreres først g fremst sm bimasse i frm av klrfyll. I kyststrømmen utenfr Arendal ble det registrert frhldvis lite alger i vårperiden, men frhldsvis mye i løpet av høsten, men uten episder av misfarvet sjø (fig.4.14). I Flødevigen, hvr det måles klrfyll hver annen dag, var bildet det samme, brtsett fra at det ble registrert en markert vårppblmstring i mars (fig.4.14). Klrfyllmålingene på snittet Trungen-Hirtshals viste i grve trekk det samme bildet, g sm vanlig var det midt i Skagerrak stadig høye klrfyllknsentrasjner i spranglaget gjennm smmeren. På tktet 2. juni 1993 ble det registrert ver 10 f..lg l-1 klrfyll helt nede på 60 m dyp på stasjnen 9 nautiske mil nrd av Hirtshals. Denne algebimassen var i hvedsak ulike kiselalger. 71

l Kiselalgene preget gså, sm vanlig, vårppblmstringen. De var dessuten tallrike resten av vårhalvåret g i spranglaget gjennm smmeren. Gjennm høsten var slekten Pseudnitzschia vanlig, ne den har vært de siste årene. Dinflagellatene begynte å prege spranglaget på ettersmmeren, g utver høsten gså de øvre vannlag. Enkelte ptensielt skadelige alger frekm relativt rikelig. I de senere år er det blitt en større ppmerksmhet rundt frekmst av maneter (geleplanktn) sm øklgisk faktr, samtidig sm kunnskapene m slike rganismer er mangelfulle. Fra Skagerrak finnes ikke systematiske registreringer av manetfrekmster samtidig sm det er en vanlig ppfatning at det i perider må være "mye" maneter i havet g at de har betydning i det øklgiske samspillet. Det er stadig flere rapprter m at garn- g trålfiske blir hindret av maneter. Dessuten er publikum m smmeren sterkt pptatt av manetfrekmster. Fr "å gjøre ne" har det siden juni 1992 vært gjennmført en enkel men systematisk bservasjnsserie på Sørlandskysten ved Arendal. I tilknytning til de daglige bservasjnene i Flødevigen er det registrert frekmst av glassmanet (Aure lia aurita) g brennmanet ( Cyanea capillatat). Denne registreringen har pågått siden juni 1992. Det telles pp hvr mange maneter sm kan sees i et visst mråde utenfr kaien. Samtidig anslås manetenes størrelse (klkkediameter). Antall maneter i bukta ved Flødevigen blir fte knsentrert av vind g strøm, g bservasjnene er derfr ikke alltid representative fr frkmster ver større mråder. Dessuten er det muligheter fr at bservasjnene er påvirket av sikten i vannet g krusninger g bølger i sjøverflaten. Manetregistreringen er blitt sammenhldt med hydrgrafiske g meterlgiske data.i februar 1993 var det i 2-3 dager frhldsvis mye små brennmaneter, men disse frsvant like frt sn1 de hadde kmmet. Frekmst av brennmaneter var jevn m smmeren, med de største frekmstene fra august til ktber. Det var færre brennmaneter i 1993 enn i 1992. Fra slutten av april g ut juli var det svært meget glassmaneter i sjøen, betydelig mer enn i 1992. Frekmstene kuliminerte i juli med flere tusen maneter pr 100 m2 sjøverflate. Observasjnene hittil synes å vise at glassmanetene pptrer tidlig på smmeren, g at brennmanetene vertar i midten av juli g er tilstede til slutten av ktber. Den 22. juli med stille pent vær g med ekstrem gd sikt i vannmassene ( 19 m siktedyp ), ble antallet maneter talt i sjiktet 0-10 m langs Trungen-Hirtshalssnittet fra Flødevigen ut til mlag 18 km av Trungen. I skjærgården g ved Trungen ble tettheten beregnet til 1-3.5 individer pr l 000 m3 (eller ca 22 000 individ pr km2) fr begge artene. Fra 3.5-18 km av Trungen var 72

tetthetene redusert til ca O.l individ pr 1000 m3. Dette var i en peride hvr det var "mye" maneter g da spesielt glassmaneter i skjærgården. 8 5 St. 6-600 m 55 60 65 70 75 80 85 90 8 Year 7 ]. 6 c: Q) ~ 5 St. l 1-50m 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 Fig. 4.13 Oksygen på 50 m dyp i Skagerrak på en stasjn 9 nautiske mil nrd fr Hirtshals i Danmark ( 1983-1993) g på 600 m dyp i Nrskerenna i Skagerrak (1952-93). (Oxygen at 50 m depth in the Skagerrak at a statin 9 nautical miles t the nrth f Hirtshals, Denmark, and at 600 m in the Nrwegian Trench, Skagerrak). Year ~ -..c 30 20 OI lo u 1993 (O- 3m) Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nv Dec Fig.4.14. Klrfyll-fl i de øvre 0-3 m i Flødevigen ved Arendal gjennm 1993. ( Chlrphyll -g_ in the up per 0-3 m in the Flødevigen Ba_v ne a rb.r Arendal during 1993.) 73

- l l 4.3 Skadelige alger I Nrge gjennmføres en relativt mfattende vervåkning av planktnalger langs kysten, med hvedvekt på frekmsten av ptensielt skadelige alger. Denne vervåkningen er et samarbeid mellm en lang rekke institusjner. Havfrskningsinstituttet knsentrerer sin innsats m Skagerrak, blant annet frdi det er der Den nrske kyststrømmen har sitt utspring. Strstilte, skadelige ppblmstringer langs kysten kan ppdages i en tidlig fase i dette mrådet, før de sprees, men ikke ppblmstringer med lkalt utspring. I denne versikten vil vi bruke data gså fra andre institusjner fr å kunne gi et grvt bilde av algefrhldene langs hele kysten i 1993. HOV -senteret i Bergen har en sentral krdinerende rlle når det gjelder innsamling av algedata g bruk av slike i en løpende varsling m fare fr skadelige ppblmstringer. Sm en del av den nasjnale algevervåkningen har Statens Næringsmiddeltilsyn_(SNT) finansiert g administrert en alge- g skjellvervåkning sm har gitt grunnlag fr å varsle allmennheten m fare fr giftige skjell langs kysten. Det er registrert ca 30 arter ptensielt skadelige planktnalger langs vår kyst, men mindre enn l O har til nå skapt prblemer g av disse bare ca arter 5 gjentagende ganger. Med skadelige alger i denne sammenheng menes alger sm frårsaker dødelighet eller unrmal adferd blant ppdrettsfisk g eventuelt gså frittlevende rganismer, eller alger sm gjør skjell uegnet eller farlig å spise. I tillegg kan en lang rekke planktnalger frekmme med uønsket str bimasse. Fruten at sjøen da fte blir misfarvet g grumset, kan slike ppblmstringer, når algene dør g synker mt dypet, føre til økt ksygenfrbruk i stagnerende basseng langs kysten. 60000 50000 Gyrdinium aurelum 1993 700000 600000 Chryschrmulina spp. 1993 - "' Qj u ----- ------ - - -"' 30000- Qj 40000-20000- 500000-400000 u 300000 200000 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Od Nv Oec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nv Oec Fig.4.15 Gyrdinium aurelum g Chryschrmulina spp. i de øvre 0-3 m i Flødevigen utenfr Arendal gjennm 1993. (Gyrdinium aurelum and Chryschrmulina spp. in the upper 0-3m in the Flødevigen Bay utside Arendal during 1993.) 74

Det var ingen alvrlige episder med fiskedød langs kysten i 1993, men i mars mistet et par lakseppdrett på Vestlandet frhldsvis mye fisk under kiselalgenes vårppblmstring. I aprilmai var det ne dødelighet blant ppdrettsfisk i Sørfjrden ved Osterøy nrd fr Bergen, g i mai døde fisk i brønnbåt ved Bergen. Under begge de siste episdene ble det registrert ulike arter Chryschrmulina i sjøen, g det ble påvist giftighet i algevannet (pplysninger fra Anne-Sphie Meldahl, Frsvarets Frskningsinstitutt, Avdeling fr Mikrtksiklgi). I august frårsaket Prymnesium appetittmangel g endel dødelighet blant ppdrettsfisk i Sandfjrdsmrådet i Ryfylket. Gyrdinium aurelum, sm har vært den vanligste årsaken til 7000 6000 Dinphysis acuminata 1993 - "' 4i u 5000 4000 3000 2000 1000 20000 18000 16000 - Qj "' u 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 100000 90000 Jan Feb Mr Apr May Jun Jul Aug Sen Oct Nv Dec Dinphysis nrvegica ------1993- -- 80000 - Qj "' u 70000 60000 50000 40000 30000 20000 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nv Dec Fig.4.16. Dinphysis acuminata, D. acuta g D. nrvegica i de øvre 0-3m i Flødevigen utenfr Arendal gjennm 1993. (Dinphysis acuminata, D. acuta and D. nrvegica in the upper 0-3m in the Flødevigen Bay utside Arendal during 1993.) 75

fiskedød langs vår kyst, frekm bare i mderate mengder i 1993. Ute i Skagerrak ble det ved et par anledninger registrert ca 400 000 celler pr. liter i spranglaget, mens det nær verflaten ved kysten utenfr Arendal bare ble registrert pptil nen titusen celler pr. liter, sm vanlig mest på ettersmmeren g høsten (fig.4.15). Heller ikke Chryschrmulina ble registrert i større mengder i kystvannet ved Arendal i 1993 (fig.4.15) eller på tkt i Skagerrak g tilgrensende mråder i april 1993 (fig.4.17). Alger sm kan frårsake giftige skjell er en naturlig del av planktnalgevegetasjnen langs kysten. I deler av året g på deler av kysten frekmmer de av g til i slike mengder at det er fare fr giftpphpning i skjell. Til nå har vi hatt prblemer med t typer skjellgifter i Nrge, lammende eller paralytiske g diaregivende gifter. De sistnevnte har frekmmet mye hyppigere g ver større deler av kysten enn de paralytiske, med en tendens til reduserte frekmster nrdver kysten. I 1993 var prblemene frhldvis stre, særlig i sør-nrge i løpet av høsten. Algene sm kan bære i seg diaregivende gift, Dinphysis, frekm i uvanlig stre mengder (fig.4.16) g frårsaket til g med flekker av rødlig sjø langs land enkelte steder. Ved årets utgang var skjellene i Flødevigen frtsatt sterkt diarefremkallende (data fra Tre Aune, Nrges Veterinærhøyskle). Opphpning av paralytisk gift i skjell har frekmmet mye mer sjeldent g lkalt. Trøndelag g Møre g Rmsdal har vært ftest hjemsøkt de siste årene. I 1993 ble det på grunnlag av algevervåkningen advart m fare fr paralytisk gift i skjell langs deler av kysten, men direkte testing av skjell på mus viste ingen farlig høye knsentrasjner. I Canada g USA har skjellgift sm kan gi hukmmelsestap vært et prblem siden 1987. Algeslekten Pseudnitzschia sm kan bære i seg denne giften er vanlig i våre farvann, men fr andre år på rad kan vi knstatere at de frhldsvis stre knsentrasjnene av Pseudnitzschia spp. sm ble registrert langs deler av kysten i 1993 ikke førte til pphpning av giften, "dmic acid", i skjell (data fra Tre Aune, Nrges Veterinærhøyskle). Kalkalgen Emiliania hux-leyi--far~etkystvannet fra grønn til turkis minst lo nautiske mil til havs utenfr Vestlandet i juni, i en ppblmstring sm trlig er av de større denne algen har hatt i våre farvann. I løpet av året km det flere rapprter m farve på sjøen på grunn av alger, fte sm tynne striper helt i verflaten eller sm smale belter langs land. Således frekm Halsphaera i tynne gressgrønne striper i verflaten m våren, mens Nctiluca frårsaket tilvarende lyserøde striper på smmeren. Gjennm høsten km frhldsvis mange rapprter m rødbrunt vann g gså nen få m rødlig vann. Det rødbrune vannet skyldtes ulike dinflagellater tilhørende slekten Ceratium, på Ve~tlandet særlig C. furca, mens det rødlige skyldtes Dinphysis, hvedsakelig arten D. nrvegica g den hetertrfe dinflagellaten Plykriks. 76

30' 30' Antll Chryschrmu!in spp. C /i X 1000 30' Mksimlt nl!l bservert i Fig.4.17 Registreringer av Chryschrmulina spp. i Skagerrak g tilgrensende havmråder i april 1993. ( Recrdings f ChJyschrmulina spp. in the Skagerrak and the surrunding se as in April l 993 ). 4.4 Fjrder på Sørlandet - økt rganisk belastning? Det har i de senere år vært en økende bekymring fr eutrfieringsgraden i Skagerrak, m den er økende g i tilfelle hvilken rlle lkale tilførsler spiller i frhld til langtransprt av næringssalter g rganisk materiale fra sørlige Nrdsjøen g Kattegat/Østersjøen. I Kattegat, langs den svenske vestkysten g i ytre Oslfjrd er det i denne sammenheng, på grunnlag av bservasjner de siste 15-2Cfa~1Yåvistfrandringer både i bunnfauna g flra. Nedre grense fr makralger er feks hevet de senere år, g det har vært en økende bimasse av bunndyr g endret bunndyrsammensetning i Kattegat, i svenske vestkystfjrder g i ytre Oslfjrd. Økt partikkelmengde i sjøen g økt sedimentasjn av partikler, sm resultat av økt eutrfiering, er antydet sm årsak til dette. Det har gså vært en nedadgående trend i ksygenknsentrasjnene i bassengvannet i svenske fjrder i Skagerrak i periden fra 1950-60 til 1984. Dette antas gså å være frårsaket av en generell eutrfiering i kystvannet. Selv i frie intermediære vannmasser i ytre Oslfjrd er det bservert en signifikant nedgang i ksygenverdiene de siste tiårene. 77

l..-. 0,22 i 0,18 c cu E Østerfj rd -Risør 0,20 100m dyp... 0,16 Q. --::::a E 0,14 -.w "'=..._, M "'= 0,12 0,10 0,08 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 År Fig.4.18 Oksygenfrbruket (d02/dt) i 100 meters dyp i Østert]rd ved Risør, 1930-93 (Oxygen cnsumptin (d02/dt) at 100m depth in Østeif}rd-Risør,l930-93.) Sedimentering av rganisk materiale er fte vanskelig å bestemme i de frie vannmasser. I kystnære åpne fjrder, sm i liten grad er påvirket av lkale utslipp, vil knsentrasjnen av rganisk materiale i terskelnivå være tilnærmet lik knsentrasjnen i kystvannet utenfr pga den intensive vannutvekslingen mellm fjrd g kyst ver terskelnivå. Fjrdenes terskelbasseng vil derfr i str grad virke sm "sedimentfeller" fr rganisk materiale i kystvannet, g i stagnasjnsperider kan en beregne den vertikale transprt av rganisk materiale i terskelnivå ved hjelp av ksygenfreruketi~bassengvannet. I 1990-91 ble ksygenfrbruket i ca 11 terskelbasseng mellm Arendal g Risør beregnet ut fra månedlige bservasjner. Observasjnene viste at den rganiske belastning terskelbassengene langs Sørlandskysten lå mlag 50% høyere enn på Nrdvestlandet i 1986. Observasjner av ksygenfrbruket i Østerfjrd nær Risør fra 1930-årene fram til idag tyder på at den økte rganiske belastningen inntraff mkring 1980 (fig.4.18 ). Det ser dermed ut til at gså Sørlandskysten er påvirket av den generelt økte rganiske belastningen bservert i Kattegat g østlige Skagerrak i 1980-årene. Den økte rganiske belastningen har trlig ført til et generelt dårligere ksygenmiljø i sørlandske fjrdbasseng i 1980-årene. Knsekvensen er at 78

peridene med lave ksygenknsentrasjner trlig vil øke med større risik fr ksygenfrie frhld. 4.5 Miljøgifter g tungmetaller Nrdsjøen tilføres årlig betydelige mengder frurensning fra ulike kilder. Olje, rganiske miljøgifter, tungmetaller g annen kjemisk frurensning belaster miljøet g fører til at miljøkvaliteten frringes. Frurensningen tilføres i hvedsak via elver g atmsfære, g ved dumping av frurensete muddermasser fra kanaler g havnebasseng. Tilførslene av frurensning er størst i kystnære mråder, g det er i disse mrådene _de største negative effektene av frurensningen er påvist. Et eksempel på dette er nedsatt reprduksjnsevne fr sel sm lever i den sydlige Nrdsjøen g Vadehavet, sannsynligvis sm følge av stre tilførsler av PCB (plyklrerte bifenyler). TBT (tributyltinn), et antibegringsmiddel, har gså vist seg å gi alvrlige skadeeffekter spesielt på skalldyr. De høyeste nivåene av frurensning registreres naturlig nk nær kildene. NIVA g Havfrskningsinstituttet gjennmførte i 1993 undersøkelser av frurensningssituasjnen ved marinebasen "Håknsvern" g i Bergen havn. Det ble gjennmført analyser av PCB, lje g PAH i bunnsediment, skalldyr g fisk. I prøvene fra Bergen havn ble det gså utført analyser av tungmetaller. Knklusjnen av undersøkelsene var at begge mrådene var betydelig frurenset av lje, PAH g PCB. I Bergen havn var det gså et prblem med høye nivåer av tungmetaller sm bly g kvikksølv. Disse g andre undersøkelser viser at det er klare lkale effekter i enkelte fjrder g kystmråder sm følge av utslipp av frurensning. I fisk fra mråder av nrskekysten med utslipp fra industri g nær tett beflkete mråder er nivåene av enkelte rganiske miljøgifterfrurligende høye. Innhldet av PCB sm ble funnet i fisk fra Bergen havn er et typisk eksempel på dette. I frbindelse med arbeidet innen Nrth Sea Task Frce (NSTF) gjennmførte Havfrskningsinstituttet i 1990-91 en mfattende kartlegging av rganiske miljøgifter g tungmetaller i bunnsediment fra Nrdsjøen g Skagerrak. De høyeste nivåene av tungmetaller, PAH, PCB g klrrganiske plantevernmidler ble funnet i bunnsediment i de dypere delene av Skagerrak g i Nrskerenna. Dette har sammenheng med at disse mrådene er viktige ppsamlingsmråder fr sedimenterende materiale fra hele Nrdsjøen. Lever i enkelte arter av dypvannsfisk fra Nrskerenna innehlder relativt høye mengder PCB g dette kan ha sammenheng med at fisken i str grad lever av rganismer sm 79

befinner seg på bunn, i eller like ver sedimentene. Sm ppfølging av undersøkelsene av bunnsediment fregår det nå en maringelgisk kartlegging i den nrske delen av Skagerrak fr å innhente mer detaljert infrmasjn m frurensningbelastningen både i tid g rm. I nrdlige g sentrale deler av Nrdsjøen dmineres vannmassene av relativt rent innstrømmende atlantisk vann. Miljøkvaliteten i mrådet er derfr generelt gd. Innhldet av tungt nedbrytbare rganiske miljøgifter sm PCB g DDT i fisk er lavere enn i sørlige Nrdsjøen, men det gir grunn til bekymring at gså fisk fra nrdlige Nrdsjøen innehlder disse naturfremmende stffene. Innhldet av tungmetaller i fisk fra åpne deler av Nrdsjøen er på et nrmalt bakgrunnsnivå. Miljøbelastningen i sentrale g nrdlige deler av Nrdsjøen skyldes i_ str grad utslipp i frbindelse med mfattende lje- g gassprduksjn. Frurensning g nedslamming av havbunnen mkring installasjnene sm følge av utslipp av ljehldig brekaks har hatt størst innvirkning på miljøet. Effektene av disse utslippene i frm av frhøyete nivåer av lje er registrert ver bunnareal på flere tusen km2 g bilgiske effekter på bunndyr er registrert 0.5-1 km g i enkelte tilfelle pp til 5 km fra installasjnene. Det er påvist ljerester i fiskelever nær installasjnene. Knsentasjnene er imidlertid så lave at det ikke i vesentlig grad frringer kvaliteten på fisken. Prduksjnsvann sm innehlder lje g prduksjnskjemikalier slippes ut i frbindelse med lje- g gassprduksjn. Prduksjnsvann antas å ha mindre miljøeffekter enn utslipp av ljehldig brekaks. Denne situasjnen kan endres i årene fremver, da det frventes at mengdene prduksjnsvann vil øke betydelig med feltenes levealder. 80

AKTUELLE TEMA Lunde g sild ved Røst, hva hendte smmeren 1993? Tych Anker-Nilssen, Petter Fssum g Einar Svendsen Generelt m sjøfugl-fisk Sjøfugl er fiskespisere g langs hele kysten vår er det sjøfugl sm til en str grad finner sin næring i havet. Men spiller dette nen rlle da? kan en spørre seg. De! kan ikke være mye disse fuglene får i seg. Men stpp nå litt, nyere målinger utført av frskere ved NINA har vist at lundene i klniene på Røst alene er istand til å spise et antall sildeyngel sm kunne gitt en gd årsklasse av nrsk vårgytende sild hvis de hadde fått vkse pp. Dette får en til å spørre seg m våre antagelser m dødelighet g antall av de yngste stadiene av fisk er altfr lave, g setter pekefingeren på at dette vil bli viktige frskningsfelt i årene sm kmmer. De mest karakteristiske gruppene av sjøfugl vi har er alkefugler, måker, strmfugler, skarver g suler. Nen grupper har en variert diett, mens f. eks. de fleste av alkefuglene er typiske fiskespisere. Lunden (Fratercula arctica) tilhører alkefuglene. Den er Nrges mest tallrike sjøfugl, men hekker bare på 35-40 lkaliteter langs kysten. Likevel er det like mange lunder sm nrdmenn her i landet, g i smmerhalvåret er det flere lunder enn andre sjøfugler tilsammen langs fastlandet. Lundefuglklnien på-~øst- ----- De største tetthetene av lunde finner vi i fuglefjellene fra Runde til Finnmark. En viktig årsak til at fuglefjellene ligger der de ligger, er at det finnes stre ansamlinger av velegnet mat til ungene i flyveavstand fra klnien. I Lften er det sild sm er den viktigste maten, mens øst fr Nrdkapp har ldde dminert. Derfr har sjøfuglbestanden i Øst-Finnmark tatt seg kraftig pp i periden 1965-1985 da ldda har vært tallrik. Men tilbake til mrådet vest fr Nrdkapp, nærmere bestemt fuglefjellene på Røst, ytterst i Lften. Her ligger Nrges "lundehvedstad". Hver tredje nrske lunde hekker på Røst. 81

Dette er en av årsakene til at denne lundebestanden har vært gjenstand fr undersøkelser siden midten av 1960-årene. Frskningen er imidlertid ikke tradisjn fr tradisjnens skyld. Langsiktig innsats er nøkkelen til å belyse hvilken rlle sjøfuglene har i det marine øksystemet på våre breddegrader. Av disse grunner har vi i frtsettelsen valgt å skrive m lundeklnien på Røst g lundens interaksjner med fiskeyngel sm driver frbi. Hva er det sm gjør denne klnien g dette mrådet så spesielt? J, svaret på det må være de spesielle frhldene i havmrådet utenfr Røst. Her smalner kntinentalskkelen inn til en bredde på under l 00 km, fra å strekke seg ver 300 km ut fra kysten lenger sør, g siden Atlanterhavsstømmen går langs eggakanten vil frekmstene av fiskeyngel sm er spredt ut ver skkelen lenger sør, knsentreres pp i et relativt smalt belte ut fr Røst. Dette beltet av fiskeyngel driver vanligvi~ frbi i flyveavstand fra klnien i den periden lundeungene skal fres pp. Fuglelivet på de karakteristiske "Nykene" g de andre fuglefjellene på Røst er verveldende, selv m enkelte kanskje finner det ne ensidig. I dette samfunnet er det bare en av 30 fugler sn1 ikke er en lunde. På land, i luften g på sjøen er det tett i tett med fugler når lundene svermer. Gressbakkene er underminert av 1-2 m dype reirganger; i mange mråder er det mer enn en inngang pr kvadratmeter. Lengst inn legger lunden sitt ene egg i mai g ruger i 6 uker. Ungen blir i reiret mtrent like lenge, eller lenger hvis det er lite mat. I ekstreme tilfeller kan den frlenge reirpphldet med 3-4 uker g bli der til begynnelsen av september. Siden Røstlundene ankmmer klniene allerede i slutten av mars, er hekkesesngen gjerne 5 måneder lang. Sm typisk fr sjøfugl sm beiter ute i åpent hav er parene svært trfaste fra år til år, både til hverandre g reirhulen, g de deler på rugingen g matingen av ungen. Knsekvenser av sildekrakket Stre endringer i fiskebestandene kan få dramatiske knsekvenser fr fiskespisende sjøfugler. Lundebestanden på Røst fremstår etterhvert sm et av de klassiske eksemplene på hvrdan mangelfull ressursfrvaltning g endrede miljøbetingelser i havet kan ramme sjøfugl. Sammenbruddet i stamn1en av nrsk vårgytende sild på slutten av 1960-tallet førte til en langvarig mangel på sildeyngel langs nrskekysten m smmeren. O-gruppe sild på drift nrdver langs kysten var et av lundeungenes viktigste næringsemner, g i de første 20 årene etter sildekrakket hadde lundene på Røst bare tre virkelig gde hekkesesnger ( 1974, 1983 g 1985). I de andre årene døde de fleste ungene av sult i reiret. 82

De mange årene uten ungeprduksjn fikk dramatiske følger. I løpet av 1980-årene ble hekkebestanden på Røst mer enn halvert frdi det nødvendige tilskuddet av nye, unge hekkefugler uteble år etter år (fig. l). Det er gså data sm tyder på at dødeligheten blant eldre fugler var høyere enn nrmalt. Dette kunne i så fall skyldes at de ble utsatt fr harde påkjenninger i hekketiden, g det er gdt mulig at de peridevis hadde prblemer med å finne nk mat til seg selv. Ofte hadde de gså uvanlig lang vei til næringsmrådene ute i åpent hav. I 1988 dr nen pptil 140 km ut fra Røst bare fr å hente hjem en prsjn med l O g sild til ~ ~.s....! ca 0:: 2 1,5 1 Mengdeindeks O-gruppe sild i Barentshavet Overlevelse fr reirunger av lunde på Røst Fig. l. Sammenheng mellm ungeprduksjnen av lunde på Røst g indeksen av O-gruppe sild i Barentshavet målt i slutten av august fr periden 1975-1993. (The cnnectin between the prductin f Pujjinchicks and the 0-grup he1-ring indexfr the perid 1975-1993) ungen. En slik tur i døgnet er trlig nær grensen fr hva en vksen lunde kan kste på seg uten å sette sin egen helse på spill, g hjelper lite når ungen bør ha en dagsrasjn på mkring l 00 g fr å være sikret ga--veks-t Lunden hekker sjelden før den er 5 år gammel, men den lever lenge (15-20 år er vanlig) g har mange sjanser til gde hekkeresultat. Dette er en gd tilpasning til usikker næringstilgang, såfremt den vksne fuglen ikke har prblemer med å livberge seg. Derfr er de sm regel best tjent med ikke å slite seg ut fr en enkelt unges skyld. Sm en tilpasning til dette har lundeungene utviklet en fantastisk tleranse verfr sult, g kan gå på "sparebluss" i lang tid. Undersøkelser på Røst har vist at lundeungene sm frlater klnien med en vekt på under 250g har små muligheter til å kmme seg gjennm den første vinteren, g selv tyngre unger kan bli utsatt fr str dødelighet. I gde sesnger veier ungene mkring 300g når de frlater 83

reiret. Den vksne fuglen er mer rbust g vil i de aller fleste tilfelle kmme inn fra havet neste vår fr å frsøke en ny hekkesesng. Mt bedre tider Et vendepunkt fr lunden km i 1988 med rekrutteringen av den sterke 1983-årgangen av sild til gytebestanden. En økning i gytebestanden av sild på i størrelsesrden l mill. tnn førte til at det igjen ble prdusert stre mengder sildeyngel. Siden sammenbruddet i sildestammen på 60-tallet har sildegytingen strt sett fregått ut fr Mørekysten. Fra klekkemrådet brer sildelarvene seg ut ver kntinentalskkelen, g driver nrdver langs kysten. Dette driftsmønsteret er temmelig kmplisert, g det er styrt av kyststrømmen, hvedstrømmen av atlanterhavsvann g de rådende vindfrhldene. Den første sildeyngelen når Lftenmrådet i begynnelsen av mai, g det vil nrmalt være sildeyngel i mrådet ut i august måned. Det sm da kan påvirke lundefuglens hekkesuksess er derfr verlappingen i tid g rm med sildelarvene sm passerer fugleklnien. Fra g med 1988 har det vært relativt gde ppvekstvilkår fr sildeyngel, g resultatet lt ikke vente på seg. I 1989-92 fant lundene på Røst hver smmer atter bra med sild til ungene. Hekkesuksessen ble da gså jevnt gd, dersm en vurderer den i frhld til hvr mange unger sm km seg på sjøen, g hvilken kndisjn de da hadde. Ved hjelp av Havfrskningsinstituttets data tilbake til 1975 kan vi altså vise at det sm regel er nøye samsvar melln1 ungeprduksjnen i denne bestanden g mengden av O-gruppe sild sm når Barentshavet tidlig på høsten (fig. l). Røstlundenes ernæring g reprduksjn kan derfr være en tidlig g gd indikasjn på årsklassestyrken av sild. Også andre byttedyr ----- ---- Det er viktig å understreke at silda ikke er det eneste saliggjørende. Både i 1983 g i 1992, sm begge var gde sildeår, var ca. lo cm lang havsil (tbis) det viktigste innslaget i ungenes diett på Røst. Sil er en fisk vi vet relativt lite m. Den har en str bestand i Nrdsjøen der sjøfugl til en str grad synes å være avhengige av denne arten. Nrdver langs nrskekysten synes det å være lkale bestander, men m lunden utnytter disse eller det er yngel sm driver inn fra Nrdsjøen er usikkert. Silen har imidlertid en høy fettprsent g er et utmerket fr fr ungene. I 1983 g 1992 vkste gså ungene raskere g var i en bedre kndisjn enn i de årene de har vært ttalt avhengige av sild. På Røst er imidlertid sil et sjeldent innslag i ksten, 84

til trss fr at dette er et meget viktig g regelmessig frekmmende byttedyr fr lunde i de fleste andre klnier sm er undersøkt. O-gruppe sild er et magrere bytte, g det er trlig i første rekke mengden g tilgjengeligheten sm frklarer hvrfr denne ressursen har vært så viktig på Røst. I de mange årene uten sild var sei ( 6-1 O cm) fte viktig tidlig i ungeperiden. Seien klekkes tidlig på året, g er blitt frhldsvis str når lundeungene skal ha sitt. Men senere i sesngen, når seiyngelen nrmalt hadde trukket inn i tareskgen, var lundene bare unntaksvis i stand til å finne alternativ til silda. Likevel var sesnger med ttal ungedødelighet trlig en sjeldenhet før sammenbruddet i sildestammen fr 25 år siden. På Røst, hvr lundeunger var et viktig tilskudd til ksten, kan ingen huske et eneste null år "i gamle dager", ne sm antyder at lundene da hadde flere ben å stå på. Hva skjedde i 1993? Året 1993 viste seg å bli et dårlig år fr lundefuglen på Røst. Til trss fr at dette er et vanlig fenmen, ble det av enkelte tlket sm indikasjn på svikt i rekrutteringen av nrsk vårgytende sild, ne sm senere viste seg å være en frhastet slutning. Lundenes øklgiske særtrekk tilsier gså at en g annen dårlig sesng ikke er katastrfalt fr bestanden. Fuglene kmpenserer fr dette ved å leve lenge g spre hekkeinnsatsen ver mange år. Det er først når hekkingen går galt i en årrekke sm i periden etter sammenbruddet i sildestammen at situasjnen blir alvrlig. Derfr kunne nyhetsppslagene m ungedøden på Røst i 1993 virke ne frvirrende, siden de fregående sesngene tilsynelatende var gde. Imidlertid kan dette være en litt fr enkel slu1ning-;- -FF-~selv -m 1993 ble en helt spesiell hekkesesng, så synliggjrde den ne sm kan ha vært et årlig prblem fr bestanden siden silda km tilbake fra g med 1988. I månedsskiftet juli/august disse årene sluttet de vksne fuglene ganske brått å mate ungene, g de fleste frlt gså klnien før ungene frlt reiret. Dette er ikke nrmalt, g indikerer at selv erfarne fugler ikke fant nk mat til eget underhld innenfr rimelig avstand fra klniene. Det er derfr nærliggende å stille spørsmålstegn ved hvilke levevilkår ungene, uansett kndisjn, har hatt i sin første tid på havet. Fra ungen frlater reiret, skal den greie seg på egenhånd. Flere av disse årene km det en rekke meldinger m døde lundeunger sm ble funnet langs kysten tidlig på høsten. 85

~ l - E E 70 -"C 60 U) Cl) a. a. 50... ::s tn l Cl) ~ 40 tn r:::: Cl)...J 30 17/6 24/6 1/7 8/7 15/7 22/7 29/7 Dat Fig. 2. Gjennmsnittlig lengde av sildeyngel i lundeungenes diett gjennm 93-sesngen. ( Mean length (~t' herring juvenils in the diet f the Puffinchicks during the 93-seasn) Det spesielle med 1993-sesngen var at næringssvikten inntraff allerede 19. juli, etter en peride med gd tilgang på fin sildeyngel (fig.2). Vi hadde hatt en rik sildegyting i slutten av februar, sm førte til at vi målte det høyeste antallet sildelarver siden disse målingene startet igjen etter sammenbruddet i sildestammen (se kap 3.3 g fig. 3.15). Disse larvene spredde seg ut ver skkelmrådet på vanlig måte, g da vi fretk en ny innsamling i slutten av mai fant vi sildelarver på alle stasjner i tildels høye knsentrasjner (fig.3). De første sildelarvene hadde allerede i slutten av mai kmmet inn i mrådet rundt Røst, men ennå var disse sildelarvene trlig fr små til å være interessante fr lunden, g lundeungene klekkes ikke før i slutten av juni. Senere ble det ikke fretatt nen systematisk innsamling av sildeyngel, men på et tkt med "G.O. Sars" i siste halvdel av juli syntes den sørligste utbredelsen av sildeyngel å være ut fr Vesterålen. Mens det i mrådet pp mt Lften ble registrert betydelige mengder makrell g hestemakrell (fig.4). På Røst hadde sesngen gått nrmalt fr seg helt til midt i juli, g ungene var i stabil g gd vekst. Så km mslaget mtrent sm m nen skrudde av en bryter. Fra den ene dagen til den neste pphørte det meste av matingsaktiviteten, g senere var det aldri stre antall med vksne fugler i klniene. Bildet fra år med gde ernærings-frhld fr lunden gjennm hele sesngen er et helt annet. De første sildestimene finner lunden sm i 1993 sør fr klnien, g den fretrekker å beite i stimer eller knuter av sild sm er blitt blanke. Tkt med Havfrskningsinstituttets fartøy i det samme mrådet til samme tid får gjennmsiktig g mye mindre 86

0300 0800 1300 1800 2300 7 200-1---------L L --L.,. --t 7 200 7 1 00 RØST MAI 1993 7 1 00 6 9 00 6 9 00 6 7 00 6 7 00 6 5 00 C!: 0.5 sildelarver pr. m2 verflate 6 5 0 0.1-0.5 sildelarver pr. m2 verflate O 0.05-0.1 sildelarver pr. m2 verflate 6 3 00 +---------',.."... -----..-----------... --~'-----+ 6 3 00 03 OB 13 18 23 Sildelrver mai 1993. Ant pr. m2. Fig. 3. Frdelingen av sildelarver i antall pr. m2 verflate ut fr nrskekysten i mai måned. Innfelt i figuren er Røstarkipelet med øya Hernyken (tegnet av Thedr Kittelsen i 1888), lunden er tegnet av Vigg Ree. (The distributin fherring larvae in number per. m2 suiface alng the Nrwegian cast in May 1993. In thefigure is shwn the Røst archipelag and the is land Hernyken ( drawn by the famus Nrwegian painter Thedr Kitte/sen in 1888), the Puffin is drawn by Vigg Ree) sildeyngel. Senere i sesngen--flyr-lunden ut rett- mt vest, g mt slutten av hekkesesngen er det typiske mønsteret at lunden flyr i nrdvestlig retning på jakt etter de siste sildestimene. Så blir brått matingstrafikken mye dårligere, før det hele sluttes av, g de vksne fuglene frlater klnien. Hva hadde så skjedd i lundeklnien i 1993? Starten på hekkesesngen gikk altså nrmalt fr seg, eggene klekket,g matingen av ungene gikk sm nrmalt. Så den 19. juli, mens lunden ennå var på leting etter sildeyngel i sørlig retning, blåste det pp til en sørlig kuling. Etter at denne kulingen hadde lagt seg stppet altså utflyvningen helt pp, g etter nen dager frlt de vksne fuglene klnien. Samtidig med at de vksne lundene frlt klnien frsvant 87

O 3 en~ 1 s 1S 23 7 2 -l---------.l.-------.1---- - - - ------'I.---... -.. -+ 7 2 00 RØST ;.. - 2" 3 krr. 7 1 00 7 1 00.!3 9 00 6 7 6 7 a 6 5 c. 6 5 00 () 300 +-------.. - ~:f.~--... -... ------,,..-----------,...tj{._---- - -'---+6 3 00 03 08 1.~00 18 230a Fig.4. Den nrdlige skraveringen indikerer frekmsten av sildeyngel i slutten av juli 1993, det sørlige skraverte mrådet indikerer innslagsfeltet av makrell g hestemakrell i den samme periden. Bestandsutviklingen i lundeklnien på Røst siden 1979 er gså innfelt i figuren. (The nrthern hatched areatndieate.s-the-dlstributin f the juvenile lierring in late July 1993, the suthern hatched area indicates the distributin fmackerel and hrse mackerel during the same perid. In thefigure is als shwn the relativ abundance f Puffins in the clny at Røst cmpared t 1979). gså spekkhggerne fra Røstmrådet. Lundeungene var i gd kndisjn, men bare 3-4 uker gamle da dette skjedde. Til trss fr sin seiglivethet, døde halvparten av dem i reiret, g de fleste andre bukket under på vei til sjøen eller på sjøen like utenfr klnien nen uker senere (fig. 5). 88

- s 10 c C) & "C 15... 5 c. C) c ;:: "C c Q) ~ ~ -5 > Q) -10 20/6 30/6 10/7 20/7 30/7 9/8 19/8 Dat Fig. 5. Gjennmsnitlig vektendring pr. døgn fr lundeungene på Røst i 1993. (The mean daily wei[?htchange f the Puffinchicks n Røst in 1993.) Vi mener det kan være flere alternative frklaringer på det sm skjedde. Den ene frklaring kan være at sildeyngelen i str grad har drevet vestenfr rekkevidden til lundefuglen. Dette skyldes ektremt mye nrdlig vind denne våren. Vanligvis driver hvedmengden av sildelarvene sm klekkes på Mørekysten nrdver kntinentalskkelen relativt nær kysten, g de vil da passere i ulik avstand fra Røst avhengig av de lkale vindfrhldene m våren. Fig.6 viser den midlere retningsfrdelingen av vinden målt på Røst i 2. kvartal i 1993 sammenlignet med tilsvarende klimatlgisk middel. Ekstra mye vind fra nrd g spesielt fra nrd-nrdøst (30 grader) har nk drevet yngelen i vestlig retning ut ver kntinentalskråningen. Her blir de ført nrdver med den frhldvis permanente hvedstrømmen av atlantisk vann sm på det nærmeste er lkalisert ca. l 00 km utenfr Røst. Eventuelt har de spesielle vindfrhldene drevet større eller mindre mengder gså videre vestver ut av dette strømsystemet, men bservasjner av større mengder yngel nrd fr Lften indikerer at disse i str grad har drevet relativt raskt nrdver med hvedstrømmen langs kntinentalskråningen. En frklaring kan derfr Være- at s-tørsteparten av sildeyngelen i 1993 drev frbi Røst i en avstand av minst 100 km. Dette er i verkant av flyrekkevidden fr lunder, g er hvedårsaken til at ungene ikke kunne skaffes tilstrekkelig mat g tilslutt ble frlatt av freldrene. Sildeknsentrasjnene sm de beitet på sør fr klnien var bare en rest av ttalfrdelingen, g etter uværsperiden var denne gså spredd g frsvunnet utenfr lundens rekkevidde. En annen frklaring er at det var en kntinuerlig sildeyngelfrdeling gså langt sør fr Røst inntil sammenbruddet i juli. Så km det et innslag av makrell g hestemakrell i mrådet. Disse beitet effektivt ned sildeyngelen, gså den sm var innenfr lundens rekkevidde, slik at det 89

J bare var yngelen nrd fr Vesterålen sm verlevde. I tiden sm kmmer vil mageinnhldsanalyser av makrell tatt i mrådet muligens gi svar på m denne terien er riktig. 300 1 9 9 3 Cl).::.c:... >-t/) 200 "C c > >< z 100 6 1 2 1 8 240 300 Retning (fra) Fig. 6. Retningsfrdeling av vindmålinger på Røst (vindstyrke x antall målinger i hver 30 graders retningssektr) midlet fr 2.kvartal (april-juni) i 1993 sammenlignet med tilsvarende 15 års klimatlgisk middel (1979-1993). (Directinal distributin f wind measurements at Røst (windspeed x number f bservatins in each 30 degree directinal sectr) averagedfr the 2.quarter (April-lune) f 1993 crnpared t the similar 15 year climatlgical mean (1979-1993). Imidlertid er det fremdeles mye vi ikke vet, bl. a. m sildas vertikalfrdeling g stimadferd. Kan fysisk påvirkning eller tilstedeværelsen av predatrer føre til at silda endrer adferd slik at den ikke lenger er tilgjengelig fr lunden? Dette blir bare spekulasjner, men det sm i hvert fall er klart er at ne dramatisk hendte i denne periden slik at silda ikke lenger var tilgjengelig fr lunden. Den frsvant ikke helt g hldent, fr det er intet sm tyder på at silderekrutteringen i fq93-var-dårlig;-g-målingene av årsklassens størrelse viser at 1993- årsklassen av sild føyer seg inn i en rekke gde årsklasser med 1992-årsklassen sm den sterkeste. Den er faktisk den fjerde sterkeste siden sammenbruddet i sildestammen på 60-tallet, g det er bare 1983, 1991 g 1992-årsklassene sm er sterkere målt på O-gruppe stadiet. Så svaret er kanskje at vi må lete videre fr å frstå det hele g fulle samspillet mellm disse t aktørene i det marine øksystemet. Øverst neste side: Trafikk til g fra lundeura. Nederst:Lunde med sildeyngel i nebbet. (Ft T. Anker-Nilsen) (On tp: Trafic t and fr the Puffin-scree. At the bttm: Puffin withjuvenile herring.) 90

r

Nen perspektiver Frskningen på Røst har gitt ss viktig kunnskap m sammenhengen mellm t nøkkelarter i kystøksystemet. Bl.a. er det nå mulig å beregne hvr mye sild sm må til fr å sikre lundene et gdt hekkeresultat. Fr å gi en pekepinn m mfanget så knsumerer lundene på Røst g deres unger tilsammen mer enn 400 milliner yngel (ca 500 tnn) i løpet av en eneste dag hvis de bare spiser O-gruppe sild av den størrelsen de nrmalt henter til ungene (5-7 cm). Dersm 75 / av dietten i ungeperiden er sild, vil det samlede uttaket være i størrelsesrden 15 milliarder individer. Den ttale lundebestanden i Nrdland g Trms er dessuten 2-3 ganger større enn den på Røst. Selv fr en rimelig sterk årsklasse av sild kan lunden derfr være en frhldsvis betydelig predatr. Men ennå vet vi lite m bl. a. O-gruppe silds tidlige verlevelse, deres stimdynamikk g hvilke faktrer sm bestemmer hv~r tilgjengelige de er fr lundene. Kunnskap m slike viktige frhld vil trlig gjøre det lettere å frklare hva sm egentlig skjer når lundene plutselig avbryter hekkingen. Det er gså viktig å få bekreftet m de vksne spiser det samme sm de gir til ungen, siden de selv knsumerer 90/ av det de henter pp av havet. Men histrien på Røst er langt fra slutt. Ennå har vi bare studert samspillet mellm sild g lunde i en peride hvr sildestammen mest har vært en skygge av hva den engang var. De siste gde årsklassene har imidlertid styrket tren på en gjenppbygging av sildebestanden. Samtidig er det fremdeles håp m at et så betydelig antall av lundeungene fra 1989-92 har verlevd at det vil føre til en viss vekst i hekkebestanden på Røst, sm fremdeles er under halvparten av hva den var på slutten av 1970-tallet. Det er heller ikke galt å hevde at lundene på Røst kan være gde miljøindikatrer g en målestkk på hvr gdt vi er i stand til å ta vare på livet i havet. 93

Imprt av fiskeyngel til nrske farvann? av Herman Bjørke Ldde Under tkt etter fiskeyngel langs nrskekysten i juli 1988 g 1989 ble det ppdaget lddeyngel utenfr Rmsdalskysten langt til havs. Dette er langt sør fr de sørligste kjente gytefeltene fr ldde, sm i nyere tid har strukket seg sør til Senja. Når en så vet at strømmen langs nrskekysten går nrdver, er dette litt underlig. Rundt århundreskiftet ble det spradisk funnet vksen ldde sør til Trndheimsfjrden, g det ble til g med påstått at den gytte her. I 1880 ble det funnet stimer like ned til Haugesund, g i 1860-årene ble enkeltindivid registrert i Christianiafjrden! Hva så med lddeyngelen sm ble funnet utenfr Rmsdalskysten? 3' S' JO' 15' 20' 25' 30' 35' 74' 7~' 72' 72' 70' 70' 68' 68" 66" 66' 64' 64' 62' ~ 60' \('.J'... O >l ~ >10 > 200 62" 60' 58' 58' 3' s 1 1s 20 2s 30' 35' Fig. l. Frdeling av lddeyngel i juli 1998. (Distributin fjuvenile capelin in July 1998) Utbredelseskartet (fig.l) tyder på at den er kmmet vestfra. Nærmeste kjente ldde gytefelt vest fr Nrge finner vi langs sørkysten av Island. Imprterer vi ldde fra Island!? Ja, det er svært sannsynlig! Flere drivflasker fra Island har havnet langs nrskekysten, g mkring 94

halvparten har havnet sør fr 67 N. De har da fulgt Øst-Islandsstrømmen mt Nrge (fig.2). Lengden på lddeyngelen viser at den ble klekket året før. Frklaringen på at ldde ble funnet fra Trndheimsfjrden g sørver i det frrige århundre kan derfr være at den km fra Island. Ikke nk med det: i 1992 ble det levert levende ldde til akvariet i Ålesund, g den var fanget i Vigrafjrden! Hvr vanlig er så dette? Begge årene undersøkelsen strakte seg sør til Stad ble det funnet lddeyngel i samme mrådet, g dette tyder på at det kan være en årlig freteelse. Denne ldda bidrar likevel neppe til det nrske lddefisket! Sild Er det andre arter sm kan kmme samme veien? Havfrskningsinstituttet har i mai siden 1985 fretatt et tkt etter sei yngel langs nrskekysten fra Lindesnes til Vesterålen. Under disse tktene har vi funnet knsentrasjner av sildeyngel i samme mrådet der det ble funnet lddeyngel i juli. Lengden viser at de er klekket året før, g de er ganske sikkert kmmet fra Island. I 1989 g 1990 fant vi gså lddeyngel i samme mrådet. Under disse maitktene finner vi sildeyngel ver hele mrådet fra Lindesnes til Vesterålen. Mange av disse er klekket langs nrskekysten nrd fr Stad, men lengden på enkelte av dem tyder på at de er klekket m høsten, g høstgytere finner en i Nrdsjøen g vest fr Skttland. Transprten av disse vil sannsynligvis skje langs t ruter: via Dleystrømmen sm krysser Nrdsjøen mellm 57 N g 58 N g med Jyllandsstrømmen pp mt Skagerrak (fig.2). Slik sildeyngel finner vi helt til 70 N. I ressurssammenheng spiller denne silda sannsynligvis liten rlle. Hyse Lkaliseringen av gytefelt fr-hyse-langs-nrskekysten er ikke helt klarlagt, men vi finner de sørligste gytefeltene ved Stad. Ellers finnes det gytefelt i den nrdlige delen av Nrdsjøen, vest fr Orknøyene g ved Færøyane. Et trekk sm har gått igjen i juli undersøkelsene er at hyseyngelen sør fr Lften er betydelig større enn den nrdafr. Selv m hysa ved Stad gyter ca. t uker før den sm gyter sørøst fr Trmsøflaket, er ikke dette nk til å frklare den stre lengdefrskjellen. Frsøk med Args drivbøyer, sm sender psisjnssignal til satelitter, har vist at i juli vil yngelen sm er gytt ved Stad minst være kmmet nrd fr 65 ON. Andelen av hyseyngel sm ble funnet sør fr dette var i 1988 g 1989, henhldsvis 16% g 41 /. Disse tallene vil selvsagt variere med hastigheten på den nrdgående strømmen. Ne av denne hyseyngelen vil stamme fra lkale stammer. Men mesteparten er nk imprtert. 95

Fig. 2. Mulige transprtruter fra utenfrliggende gytefelt til nrskekysten g Barentshavreginen. (Prpsed rutes f transprt frm external spawning sit es in t the nrth Nrwegian cast and the Barents Sea regin ) Færøyane, mrådet vest fr Skttland g den nrdlige delen av Nrdsjøen er mulige pphavssted fr denne yngelen (fig.2). Dømmer en ut i fra gyteperide g frdelingsmønster er nk transprten fra den nrdlige del av Nrdsjøen den mest fremtredende. Sei Under tktene etter seiyngel i mai viser frdelingskartene at de høyeste knsentrasjnene finnes et stykke fra kysten i vann sm har tilknytning til atlantiske vannmasser. De sørligste gytefeltene fr sei langs nrskekysten finner en ved Stad. Sm fr hyse, viser driften av Args bøyer at sei gytt ved Stad i februar-mars minst ville være kmmet til 64 N i mai. Andelen av sei yngel i mrådet 62 N (Stad)-64 ON i periden 1986-1991 varierer mellm 0,5 g 76% g ligger i snitt på 33%. Det synes derfr klart at i det minste nen år, er en betydelig del av seien langs nrskekysten rekruttert fra mråder utenfr de nrske kystmrådene, først g fremst fra Nrdsjøen. Vi finner gså en høy knsentrasjn av seiyngel i samme mrådet der 96

en fant lddeyngel enkelte år. Lengden viser at de er klekket samme året de ble fanget. Disse stammer sannsynligvis fra gytefelt ved Færøyane eller vest fr Skttland. Mangel på sei yngel i dette mrådet enkelte år viser at denne tilførselen er variabel. Trsk Er det mulig at trsk kan rekrutteres fra mråder utenfr nrsk øknmisk sne? Det er ingenting i frdelingen av trskeyngel i juli sm klart tyder på imprt fra andre mråder. Både trsk g hyse er bunnfisk,g de bunnslår seg den første høsten de lever. En mulig transprt fra Island, sm fr ldde g sild, ville derfr måtte fregå i løpet av t måneder siden hvedklekkingen av trsk fregår i mai. Sm nevnt var både ldda g silda fra Island nærmere ett år da de ble fanget ved nrskekysten i mai g juli. Sammendrag g knklusjner. Øksystemene sm mfatter den nrske kntinentalskkel nrd fr 62 N, Barentshavet g Spitsbergenmrådet er ikke islerte systemer. Frdelingen av fiskeyngel viser klart at det fregår en "imprt" inn i mrådet fra mråder utenfra. De mulige transprtruter er vist i fig.2 :- Rute A er ruten fr høstgytt nrdsjøsild. Ruten er delt i t; Al følger den østgående strømmen mellm 57 g 58 N, g A2 er ruten via den sørlige Nrdsjøen g Jyllandsstrømmen inn i Skagerrak. - Rute B er ruten fr larver g yngel av sei g hyse fra den nrdlige Nrdsjøen (B2) g mrådet vest fr Skttland (B 1). Også høstgytt sild fra gytefeltene nrd fr Skttland kan følge denne ruten. - Ldde g sild klekket året før kan følge rute C l fra Island, g sei g hyse klekket samme år kan følge rute C2 fra Færøyane. 97

,