TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE 2019-2023 1

1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for planen Trafikkulykkene representerer et betydelig folkehelseproblem, og påfører enkeltpersoner og samfunnet store kostnader. Vadsø kommune som fylkets første registrerte Trafikksikker kommune ønsker å ha stor fokus på trafikksikkerhetsarbeidet. Formålet med trafikksikkerhetsplanen er å presentere tiltak for å øke trafikksikkerheten i kommunen. Tiltaksplanen skal angi tiltak som skal forebygge trafikkulykker og å øke sikkerheten for alle befolkningsgruppene. Nasjonal statistikk og tiltaksplaner er gitt plass i denne trafikksikkerhetsplanen, da disse vil utgjøre viktige referanser for de lokale tiltakene, samtidig som Vadsø kommunes trafikksikkerhetsplan skal bidra til å oppfylle de nasjonale målene. Det er valgt en rulleringen av denne planen til å gjelde for perioden 2019-2023. Planen vil da harmonere med Regional Transportplan 2014 2023, og de to-årige handlingsplanene for fylket. Kommunens tidligere kommunale trafikksikkerhetsplaner er: Trafikksikkerhetsplan 1995 Trafikksikkerhetsplan 2001-2004 Trafikksikkerhetsplan 2005-2008 Trafikksikkerhetsplan 2009-2013 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 ble vedtatt gjort gjeldende for 2018. Mange av tiltakene i de tidligere planene er gjennomført, mens andre av ulike årsaker ikke er blitt gjennomført. Tiltak som ikke er gjennomført er gjengitt som mulige tiltak i vedlegget til Innspill til trafikksikkerhetsplanen. 1.2. Oppbygging av planen Planen består av tre hoveddeler, en generell del, en strategidel og en handlingsplan. Strategidelen inneholder blant annet målsettinger og satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet og gjelder for hele perioden. Handlingsplanen justeres hvert år etter vedtak om tiltak. Tiltak som skal gjennomføres settes opp i prioritert rekkefølge av hovedutvalget / kommunestyret. 1.3. Ansvar for veg og trafikk Ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av veinettet er 3 delt, fordelt på staten, fylkeskommunene og kommunene. Staten Staten har ansvaret for 10. 200 km veg (11 %) som utgjør riksvegnettet. Fylkeskommunen Fylkeskommunene har ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, samt for fylkesferger og annen kollektivtrafikk. Fylkesvegnettet utgjør ca. 48 % av vegnettet. 2

Statens vegvesen Statens vegvesen har fortsatt sektoransvar i stat og fylke og er vegmyndighet for riksvegene og vegadministrasjon for fylkesvegene. Vadsø kommune Vadsø kommune har ansvar for ca. 41 % av vegnettet med gangstier. Kommunen ivaretar ansvaret for veilys i hele kommunen, også veilys langs fylkeskommunal og riksvei i kommunen. Trygg trafikk - en annen aktør som er sentral i trafikksikkerhetsarbeidet Trygg Trafikk er en landsomfattende medlemsorganisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd mellom det frivillige og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk utøver sin virksomhet gjennom administrasjonen sentralt og ansatte regionalt/lokalt. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune bygger på en godkjenningsordning. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerheten. Vadsø kommune ble som første kommune i Finnmark godkjent av Trygg Trafikk som Trafikksikker kommune. Dette innebærer at kommunen har forpliktet seg til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. Politiet Politiet driver forebyggende og aktivt trafikksikkerhetsarbeid. Dette gjøres gjennom regelmessige kontroller av fart, rus og bruk av bilbelter. I tillegg er politiet med på tekniske kontroller i samarbeid med Statens vegvesen. 3

2. NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEG 2018-2021 2.1. Nullvisjon Trafikksikkerhetsarbeidet skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Planen skal bidra til at 200 færre skal bli drept eller hardt skadd i trafikken de neste fire årene. I 2017 ble om lag 750 drept eller hardt skadd på norske veier. Regjeringen har i Nasjonal transportplan satt som mål at antallet skal være redusert til 350 innen 2030. En utvikling i samsvar med dette betyr at det i 2022 ikke må være flere enn 550 drepte eller hardt skadde. Det er få barn og unge i alderen 0 14 år som blir drept eller hardt skadd i vegtrafikken. Det er likevel gode grunner for at trafikksikkerhetstiltak rettet mot barn og unge fortsatt skal prioriteres høyt. Barn er sårbare og trenger andre rammebetingelser når de ferdes i trafikken enn voksne. Det er i aldersgruppen 16-21 år det er flest drepte og hardt skadde i vegtrafikken. For 16- og 17- åringene er ulykker med moped og lett MC en stor utfordring, mens alvorlige ulykker med bil er dominerende etter fylte 18. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd (per kjørte km) er om lag tre ganger høyere for bilførere i alderen 18-24 år sammenliknet med bilførere i alderen 25-64 år. 18 og 19 åringene skiller seg ut med særlig høy risiko. Antall eldre som blir drept eller hardt skadd i trafikken ikke er spesielt høyt. Men risikoen for at bilførere som er 75 år og eldre blir drept eller hardt skadd (per kjørte km) er om lag tre ganger høyere enn for bilførere i alderen 25-64 år. For fotgjengere har aldersgruppen 75+ mellom tre og fire ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd sammenliknet med fotgjengere under 75 år. 2.2. Innsatsområde Barn (0-14 år) Selv om antall drepte barn er lavt, er det fortsatt mange som blir hardt skadd, og det gjenstår mye arbeid før nullvisjonen er oppfylt for denne aldersgruppen. De siste årene har summen av drepte og hardt skadde barn i alderen 0-14 år ligget på rundt 40 hvert år. Tilstandsmål Det legges til grunn at innsatsen i planperioden 2018-2021 skal gi følgende måloppnåelse: Null drepte barn (0-14 år) i trafikken i minst ett av årene i perioden 2018-2021. I 1970 omkom 94 barn i alderen 0-14 år i vegtrafikken, mens det i de siste seks årene har blitt drept mellom 2 og 5 barn. Tiltak som er blitt gjennomført er blant annet Tiltak innen trafikkopplæring i barnehagene. I Barnas Trafikklubb tilbyr barnehagene et helhetlig pedagogisk innhold. Tiltak innen trafikkopplæring i grunnskolene. 4

Tiltak for trygg skoleveg og skoleskyss Det framgår av Barnas transportplan at trygge skoleveger, fortrinnsvis med gang- og sykkelveg, skal være et viktig hensyn i alle nye vegprosjekter. Men det er også et stort behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak i tilknytning til eksisterende veg. Dette kan være sikring av krysningspunkter, belysning, nedskilting av fart og fartsdempende tiltak. Videre skal holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn ha en trafikksikker utforming. Hjertesone er et prosjekt for tryggere skoleveg, bedre helse og styrket miljø for skolebarn Elever oppfordres til å gå eller sykle til skolen i størst mulig grad. Det etableres en Hjertesone rundt skolen som bidrar til mindre biltrafikk. Barn som kjøres slippes av på bestemte stopp- og hentesteder utenfor Hjertesonen. Foreldre, skole og elever samarbeider om lokale tiltak og finner gode løsninger. Barn har rett til gratis skoleskyss når de bor 2 km (1. trinn) og 4 km (2.-10.trinn) fra skolen, samt ved særlig farlig eller vanskelig skoleveger, jf. forskrift til opplæringsloven. Tiltak rettet mot trafikksikkerhetsplaner og rutiner i barnehager og skole Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole er en del av godkjenningsordningen. Trafikksikker kommune, som er utviklet av Tryggtrafikk. Det gjennomføres ulike opplærings- og informasjonstiltak rettet mot elever på ungdomstrinnet og videregående skoler. 2.3. Innsatsområde Ungdom og unge førere Hovedfokus innenfor innsatsområdet Ungdom og unge førere er på unge bilførere. Tilstandsmålet er derfor begrenset til å gjelde risiko for bilførere. Et mål om 30 prosent redusert risiko innebærer at risikoen for bilførere i alderen 18 og 19 år reduseres fra 0,029 drepte og hardt skadde per mill. kjørte km i perioden 2013-2016 til 0,020 i perioden 2018-2021. Det er likevel lagt til grunn at innsatsområdet skal dekke hele aldersgruppen 15-24 år. Grovt sett betyr det tiltak rettet mot ungdom fra og med siste året på ungdomsskolen. For 16- og 17-åringer er ulykker med moped og lett motorsykkel en betydelig utfordring Tilstandsmål Det legges til grunn at innsatsen i planperioden 2018-2021 skal gi følgende måloppnåelse: I planperioden 2018-2021 skal gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd for bilførere i alderen 18-19 år være 30 prosent lavere enn i perioden 2013-2016. 5

Tiltak som er blitt gjennomført er blant annet Tiltak rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. På ungdomstrinnet kan skoleeier velge å tilby valgfaget trafikk. I tillegg gjennomføres ulike opplærings- og informasjonstiltak rettet mot elever på ungdomstrinnet og videregående skoler. Tiltak rettet mot føreropplæringen og unge bilførere 2.4. Innsatsområde Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er markert økende for trafikanter fra og med fylte 75 år, både i rollen som bilfører og som fotgjenger. Det er også økt risiko for eldre syklister, men her er økningen betydelig mindre, og skjer gradvis allerede fra aldersgruppen 55-64 år. Tilstandsmål Det legges til grunn at innsatsen i planperioden 2018-2021 skal gi følgende måloppnåelse I planperioden 2018-2021 skal gjennomsnittlig risiko for bilførere i aldersgruppen 75 + å bli drept eller hardt skadd være 30 prosent lavere enn i perioden 2013-2016. fotgjengere i aldersgruppen 75 + å bli drept eller hardt skadd være 30 prosent lavere enn i perioden 2013-2016. Tiltak som er blitt gjennomført er blant annet Tiltak rettet mot eldre trafikanter I planperioden 2018-2021 vil det bli iverksatt tiltak for å sikre at kursopplegget blir tatt i bruk. Økt bruken av refleks blant eldre fotgjengere i sammenhenger der det er relevant. Tiltak mot eldre bilførere Helsedirektoratet er ansvarlige for utforming av helsekravene til førerrett, førerkortforskriftens vedlegg 1, som skal sikre at alle bilførere er helsemessig skikket til å føre motorvogn. Oppfriskningskurset Bilfører 65+ har vært forankret i nasjonale trafikksikkerhetsplaner siden 1999. Tiltak for universell utforming Et universelt utformet transportsystem er en nødvendig forutsetning for at personer med fysiske funksjonsnedsettelser skal gis mulighet for attraktiv og sikker transport. 6

2.5. Andre prioriterte tiltak rettet mot særskilte befolkningsgrupper Tiltak rettet mot trafikanter med innvandrerbakgrunn Ulykkesstatistikken viser at enkelte grupper av innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte. Generelt gjelder dette innvandrere fra «ikke-vestlige» land, men især innvandrere fra Midtøsten og Afrika. For å møte denne utfordringen vil det i planperioden bli gjennomført ulike tiltak for å sikre at forståelse for norsk trafikkultur inngår som en del av integreringsarbeidet. Eksempel på tiltak HABIL er et trafikksikkerhets- og integreringsprosjekt i regi av Møre og Romsdal Røde kors, som er finansiert av Gjensidigestiftelsen. Prosjektet rekrutterer frivillige til privat øvelseskjøring (mengdetrening) med personer som ikke har venner/familie å kjøre med. Deltakere som får tilbudet er primært innvandrere. 2.6. Tiltak - gående og syklende Det må etableres et sammenhengende infrastrukturtilbud for syklister, hvor sikre og logiske krysningspunkt tillegges særlig vekt. Fysisk tilrettelegging er en viktig del av dette. Statens vegvesen gjennomfører pilotprosjekter for sykkel i samarbeid med flere kommuner og fylkeskommuner. Envegsregulert sykkelveg «dansk sykkelsti» Løsningen skiller de syklende fra både bilen og de gående. Sykkelveg med buffer Bruk av sperrelinje kan bidra til at flere bilister respekterer sykkelfeltet og ikke kjører eller parkerer i sykkelfeltet. Sharrows. Hensikten med tiltaket er å få syklister til å plassere seg mer strategisk i vegbanen og gjøre bilister mer oppmerksomme på de syklende. 7

3. REGIONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Regional transportplan 2014-23 for Finnmark er en plan som viser fylkets ambisjoner og ønsket utvikling med fylkeskommunens ambisjoner innen transport og infrastruktur for perioden 2014-23. Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016-19 er et vedlegg til denne planen. Hovedstrategiene for fylkeskommunen er å videreføre fokuset på barn, ungdom og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Det er relevant å prioritere tiltak rettet mot utforkjøringsulykker, økt trafikksikkerhet i byer og å ha økt fokus på trafikksikkerhetsinspeksjoner og strakstiltak. 3.1. Regional handlingsplan Finnmark fylkeskommune Hovedområdene som er gitt er Fysiske tiltak De fysiske tiltakene er beskrevet i handlingsprogrammene for riksveger og fylkesveger. Tiltakene inkluderer daglig drift, vegdekke, grøfting og drenering, strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner, rekkverk, skilting og belysning, nødnett for tunneler, vegkropp og gang og sykkelveg. TS-forum Tiltak i sammenheng med TS-forum er i hovedsak fordelt på fartsgrense, bilbeltebruk og kjøring i ruspåvirket tilstand, helhetlig trafikksikkerhet i samfunnsutforming, trafikksikkerhet for barn, trafikksikkerhet for ungdom, tiltak etter behov og Trafikksikker kommune. Andre prosjekter og tiltak er Trafikksikker skoleveg. Tiltaksplan og årshjul for perioden 2015-18 var: 1. Fartsgrense, bilbeltebruk og kjøring i rus. Bilbeltetelling barn, bilbeltekontroll, bilbelte rødruss, bruk av ambassadører for å jobbe med fartsreduserende tiltak, bruk av ambassadører for å jobbe mot kjøring i rus. 2. Helhetlig trafikksikker samfunnsutforming. Kompetanseheving i kommuner, møte med kommuner, ulike TS kurs. 3. Trafikksikkerhet for ungdom - bruk av ambassadører. 4. Tiltak etter behov. 5. Trafikksikker kommune. 3.2. Tilskuddsordninger - trafikksikkerhetsmidler For å stimulere trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene, fordeler Finnmark fylkeskommune årlig om lag 4 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. For å få tildelt midler fra denne potten, må kommunene ha godkjent trafikksikkerhetsplan. Holdningsskapende tiltak kan dekkes med 100 % av omsøkt beløp, og fysiske tiltak kan dekkes med 80 %. Den enkelte kommune må da bidra med 20 %. Disse midlene har søknadsfrist 10. januar og kan benyttes på kommunale veier og fylkesveier, samt til trafikkantrettede tiltak. 8

4. ULYKKESSITUASJONEN 4.1. Ulykkessituasjon i Norge Statistikkene under skiller mellom ulykker, skadde og hardskadde. Tallene i tabellene under kan derfor ikke alltid sammenlignes. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker i Norge Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker 2007 Drept/ Hardt skadd Drept Hardt skadd Drept Hardt skadd Begge kjønn 287 / 1071 106 665 138 678 Menn 74 450 103 442 Kvinner 32 215 36 236 Trafikantgruppe Bilførere 51 222 65 231 Bilpassasjerer 12 94 21 101 Førere og passasjerer på motorsykkel og moped 21 155 22 145 Myke trafikanter 20 176 24 184 Andre trafikanter 2 18 5 17 Alder 0-15 år 4 28 4 38 16-24 år 13 126 25 127 25-44 år 24 175 31 189 45-64 år 33 206 43 207 65 år og over 32 129 36 116 Uoppgitt alder 0 1 0 1 Kilde statens vegvesen 1 Tabellen viser at det i 2017 er totalt 665 personer som blir hardt skadet og 106 personer som blir drept i trafikken i Norge. Det er tilnærmet 43 % færre drepte og skadde i året 2017 enn i året 2007. 2017 Snitt gjeldende måned siste 5 år 1 https://www.vegvesen.no/_attachment/2140929/binary/1231152?fast_title=drepte+i+vegtrafikken+- +%C3%85rsrapport+2017.pdf 9

Ulykkesmånedene for hele landet Månedlig oversikt over antall drept Antall drepte pr måned Måned Kilde Statens vegvesen 2 Drepte 2016 Drepte 2017 Antall skadde pr måned Hardt Hardt skadde skadde 2017 2016 Januar 13 6 42 45 Februar 10 5 48 42 Mars 8 7 38 42 April 9 5 40 45 Mai 7 11 64 62 Juni 15 10 86 79 Juli 22 11 78 73 August 13 13 63 80 September 14 5 65 69 Oktober 11 10 49 54 November 5 12 41 47 Desember 8 14 42 47 Sum 135 109 656 685 Tabellen viser at det er flest skader i månedene fra mai til september. Antall drepte viser det samme for sommermånedene, men i tillegg er det tilnærmet like mange drepte i november og desember i 2017. Januar til april har de laveste tallene for drepte og skadde. 2 https://www.vegvesen.no/_attachment/2356665/binary/1294480?fast_title=m%c3%a5nedlig+oversikt+over+ antall+drepte+i+veitrafikkulykker+pr.+oktober+2018.pdf 10

4.2. Ulykker i Finnmark, andre Finnmark kommuner og Vadsø kommune Kommuner i Finnmark - Antall personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Antall personer drept og skadd i veitrafikkulykker Drepte og Region/Kommune skadde Kilde SSB Drepte Skadde Vadsø 2015-2017 2 0 2 Nesseby 2015-2017 2 0 2 Tana 2015-2017 2 0 2 Båtsfjord 2015-2017 1 0 1 Vardø 2015-2017 1 0 1 Berlevåg 2015-2017 1 0 1 I perioden 2015 2017 har antall ulykker med personskader variert fra 1 til 2 for disse kommunen i Finnmark. Det er ingen drepte i denne perioden. Hva med Sør Varanger? Aldersgruppe Drepte og skade i Finnmark og sammenlignende fylker 20 Finnmark - Finnmárku 19 Troms - Romsa 18 Nordland 2016 2017 2016 2017 2016 2017 12-15 år Drept 0 0 0 0 1 0 Skadde i alt 0 1 0 2 0 8 16-19 år Drept 1 0 0 0 0 1 Skadde i alt 0 14 0 13 0 23 20-29 år Drept 1 1 2 0 1 0 Skadde i alt 0 10 0 34 0 51 30-39 år Drept 0 0 0 0 1 1 Skadde i alt 0 6 0 13 0 39 40-49 år Drept 0 0 1 0 0 3 Skadde i alt 0 13 0 29 0 42 50-59 år Drept 3 0 1 2 1 1 Skadde i alt 0 8 0 19 0 31 60-69 år Drept 0 0 0 2 3 1 Skadde i alt 0 6 0 10 0 22 Over 70 år Drept 1 1 0 2 2 1 Skadde i alt 0 7 0 18 0 29 Kilde SSB Det var ingen drepte eller skadde i Finnmark i aldersgruppen 0-11 år, hverken i 2016 eller i 2017. Det er i aldresgruppenn 16 til 29 år og 40-49 år at det har vært flest skadde i trafikken i Finnmark. Selv om veitrafikkulykkene avtar for aldergruppen 50 og over, er det fortsatt for mange ulykker i disse aldersgruppen. Dette er en tendens som er lik Norland og Troms, selv om det er variasjoner mellom fylkene. 11

Årsak til ulykker - Drept eller skadd i veitrafikkulykker Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter region, ulykkestype, statistikkvariabel og år 20 Finnmark - Finnmárku Drepte Skadde i alt 2016 2017 2016 2017 A. Påkjøring bakfra 0 0 7 11 B. Andre ulykker med samme kjøreretning 0 0 0 0 C. Møting ved forbikjøring 0 0 0 9 D. Andre møteulykker 0 1 22 12 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging 0 0 4 6 F. Kryssende kjøreretning 1 0 6 2 G. Fotgjenger krysset kjørebanen 0 0 1 2 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen 0 0 1 0 I. Akende o.l. 0 0 0 0 J. Enslig kjøretøy utfor veien 4 1 27 20 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, 1 0 5 3 L. Andre ulykker 0 0 4 3 Kilde SSB De fleste årsakene til veitrafikkulykker i Finnmark er knyttet til påkjøring bakfra, andre møteulykker eller kjøring utfor vei. Det er i utforkjøringene de fleste skadene medfører døden. Måneder på året - Drept eller skadd i veitrafikkulykker Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter politidistrikt (K) Ulykker 2017M01 2017M03 2017M04 2017M06 2017M07 2017M08 2017M09 2017M10 2017M11 2017M12 2002 Vardø 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 2003 Vadsø 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 2004 Hammerfest 0 2 1 0 0 1 1 0 1 1 2012 Alta 0 0 0 0 0 1 1 0 0 1 2030 Sør-Varanger 2 1 1 0 0 1 2 0 1 2 Alle 6 7 3 4 2 4 7 3 6 6 Dødsulykker 2017M01 2017M03 2017M04 2017M06 2017M07 2017M08 2017M09 2017M10 2017M11 2017M12 2002 Vardø 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2003 Vadsø 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2004 Hammerfest 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2012 Alta 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2030 Sør-Varanger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Alle 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 Kilde SSB Tabellen viser at i byene i Finnmark skjer de fleste ulykker i perioden november til mars. Det er også like mange ulykker i september. 12

Trafikantgrupper - Drept eller skadd i veitrafikkulykker Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter alder, trafikantgruppe og politidistrikt 20 Finnmark - Finnmárku Drepte Skadde i alt Alle aldre 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Bilførere 2 3 2 33 37 42 Bilpassasjerer 0 1 0 13 16 13 Førere og passasjerer på lett motorsykkel 0 0 0 4 3 3 Førere og passasjerer på annen motorsykkel 0 1 0 4 4 2 Førere og passasjerer på moped 0 0 0 1 5 3 Førere og passasjerer på sykkel 0 0 0 3 2 0 Fotgjengere 0 0 0 5 2 2 Akende o.l. 0 0 0 0 0 0 Andre trafikanter 0 1 0 2 8 3 Kilde SSB Det fleste ulykkene rammer fører eller passasjer i bil, men også fører eller passasjer på motorsykkel og moped. Det var få fotgjengere som er utsatt for skade i Finnmark i 2016 og 2017. Unntaket var i 2015 da 5 forgjengere ble skadet. Snøskuter. Det er 87 993 beltemotorsykkeler (snøskutere) i Norge i 2017 3. I Vadsø er det per. 31.12.2017 registret 3920 snøskutere, noe som er mer enn en dobling av antallet fra 2011 da det var det registrert 1165 snøskutere i kommunen. 4. Skutertrafikken er regulert gjennom kommunestyrets og fylkesmannens godkjenning av løypenettet i den enkelte kommune. Skuterløypenettet benyttes også av skiløpere, noe som krever aktsomhet fra alle parter. 13 % av skutereierne hadde hatt et eller flere uhell med snøskuter. I følge en undersøkelse gjort av transportøkonomisk institutt i 2017 oppga totalt 583 (13 %) av snøskutereierne at de hadde hatt et eller flere uhell med snøskuteren i perioden 2011 2016. Undersøkelsen benytter begrepet «uhell» i stedet for «ulykke» for også å få med mindre alvorlige hendelser. Omtrent hver fjerde skuterreier sier i undersøkelsen at de av og til eller oftere kjører fortere enn den generelle fartsgrensen i terreng (70 km/t). De fleste uhellene skjedde ved at en kjørte på stein/stubbe eller ved velt med skuteren. Løssnøskutere var overrepresentert i uhellene. De utgjorde 23 % av skuterne som har vært involvert i uhell. Det er de unge førere som i størst grad har slike snøskutere. Det fremgår det av undersøkelsen at mennene er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Undersøkelsen viser også til at tidligere forskning som viser at unge menn (16 25 år) er mest utsatt for ulykker i Norge. Kilde: Transportøkonomisk institutt 5 3 i følge Statistisk sentralbyrå 4 https://www.vegvesen.no/_attachment/2164373/binary/1235885?fast_title=registrert+kj%c3%98ret%c3 %98YBESTAND+PR.+31.+DESEMBER+2017+PR+FYLKE+%2852%29.pdf 5 https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=47328 13

Ulykke med snøscooter fra 2008 Finnmark Hele landet januar 08 2 13 februar 08 2 10 mars 08 6 13 april 08 4 11 mai 08 juni 08 juli 08 august 08 september 08 oktober 08 november 08 1 5 desember 08 2 9 I alt 17 62 Kilde Statens vegvesen 6 4.3. Lokale forhold Det bor 5 007 innbyggere i Vadsø by og vel 1 000 innbyggere er spredt i stedene øst og vest for byen. Tettstedet Vestre Jakobselv er det største med 514 innbyggere per 1. januar 2018. Det er stabilt vinterklima i perioden november til mars/april. Den kaldeste måneden er februar med en gjennomsnittemperatur på -7 C. Årlig nedbør er 362.1 mm per år. 4.4. Oversikt over veier i Vadsø kommune Registrert pr. 31.12.2018 6 Statens vegvesen TS 2008 14

Veier i Vadsø kommune Kommunale veier Fylkesveier Riksveier Gang- og sykkelsti Lengde 518 km 9 km 62 km 12 km Følgende veier med veilengde er registrert i Vadsø. I tillegg til dette kommer utmarksveier og snøscooterløyper. 4.5. Kjøretøy register for Vadsø kommune Registrert pr. 31.12.2008. Vadsø Type antall Personbiler 647 Busser 2 Varebiler 111 Lastebiler 7 Kombinerte biler 8 Traktorer 154 Motorredskap 1 Mopeder 45 Lette motorsykler 7 Tunge motorsykler 98 Beltemotorsykler 513 Tilhengere 1 219 4.6. Parkering I Vadsø sentrum er det soneparkering. Det betyr at det kun er tillatt å parkere på anviste plasser innenfor parkeringssonen. Utenfor denne sonen gjelder vegtrafikklovens bestemmelser om parkering. Det praktiseres ikke parkeringsvaktordning i Vadsø. Feilparkering kan i mange tilfeller utgjøre et trafikksikkerhetsproblem. Politiet kan ifølge vegtrafikklovens 37 kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy a) som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller b) som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller c) som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser, jfrt Veitrafikklovens 31 a. er delegert Vadsø kommune. 15

5. MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET FOR VADSØ KOMMUNE 5.1. Visjon Ingen alvorlig skadde eller drepte i Vadsø kommune. 5.2. Delmål 1. Å få gjennomført minimum 1 fysiske tiltak pr. år i perioden 2019-2023. 2. Følge opp årlig Handlingsplan for trafikksikkerhet i Vadsø 3. Aktivt samarbeid med lag og foreninger som representerer eldre, bevegelseshemmede og ungdom. 5.3. Trafikksikkerhetsstrategier i Vadsø kommune Som trafikksikker kommune har Vadsø kommune forpliktet seg til kriterier og handlinger Disse kriteriene er: 5.3.1. For kommunens ledelse: 1. Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. 2. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. 3. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. 4. Trafikksikkerhet er et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). 5. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. 6. Trafikksikkerhet er en del av kommunens folkehelsearbeid. 7. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både trafikantrettede og fysiske tiltak. 8. Kommunen har et godt system for å behandle søknader om skyss pga. særlig farlig skolevei. 9. Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor. 16

5.3.2. For barnehager Trafikksikkerhet i barnehagen 1. Barnehagens trafikkopplæring integreres som en del av omsorgs- og opplæringsarbeidet og nedfelles i barnehagens årsplan. 2. Barnehagen stiller krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. 3. Barnehagens ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. 4. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller kollektivtransport. Trafikkopplæring i barnehagen 5. Barna lærer trafikkregler for fotgjengere. 6. Barna lærer om bruk av sansene sine i trafikken. 7. Barna lærer om bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem 8. Barnehagen har rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port. Disse gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. 9. Barnehagen påvirker foreldrene til å sikre barna på vei til og fra barnehagen. 10. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et årlig tema på foreldremøter. 5.3.3. For skolene Trafikksikkerhet i skolen 1. Skolen gir, i samarbeid med FAU, anbefalinger til foresatte om sykling til skolen. 2. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil og med kollektivtransport i skolens regi. 3. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte. Trafikkopplæringen i skolen 4. Skolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. Samarbeid mellom skole og hjem 5. Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. 6. Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). 17

5.3.4. For kulturavdelingen 1. Kommunen stimulerer frivillige lag og foreninger til å innarbeide retningslinjer for sikker transport innenfor egen virksomhet. 5.3.5. For kommuneoverlegen 1. Kommunelegen er kjent med kommunens trafikksikkerhetsarbeid. 2. Kommunelegen medvirker til at kommunes fastleger har tilstrekkelig kjennskap til vegtrafikklovens 34 og hvordan denne kan anvendes for å redusere risiko for trafikkulykker. 5.3.6. For helsestasjonen 1. Helsestasjonene har utarbeidet dokumentasjon for når og hvordan trafikksikkerhet integreres i møte med foreldre og barn. 2. Det må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk skriftlig oversikt over hvordan helsestasjonene integrerer trafikksikkerhet i sitt arbeide. Fjærnes 5.3.7. For kommunalteknikk Kriterier som må oppfylles - kommunalteknikk 1. Kommunen har utarbeidet prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei. 2. Kommunen har utarbeidet prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og riksvei. 3. Kommunen har rutiner for å søke fylkeskommunale midler til fysiske trafikksikkerhetstiltak. 4. Kommunen har rutiner for rydding av snø og vegetasjon på skoleveier. 5. Kommunen har rutiner for å kvalitetssikre trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen. 6. Kommunen har utarbeidet rutiner for håndtering av innspill på trafikksikkerhetstiltak fra andre etater, organisasjoner og publikum. 7. Trafikksikkerhet skal vurderes og vektlegges for alle nye byggeområder ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. 8. Trafikksikkerhet skal vurderes og vektlegges ved behandling av reguleringsplaner. 18

6. HANDLINGSPLAN Vadsø kommune prioriterer følgende tiltak med utgangspunkt i målsettingene: 19

Tiltak for gjennomføring i perioden 2019-2023 1. For kommunens ledelse: Trafikale tiltak 1 Trafikksikkerhet er et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU leder 2 Trafikksikkerhet innarbeides som del av kommunens folkehelsearbeid i Rådmannen alle planer. 2. FOR BARNEHAGER Trafikale tiltak Trafikkopplæring i barnehagen 1 Barna lærer trafikkregler for fotgjengere. 2 Barna lærer om bruk av sansene sine i trafikken. 3 Barna lærer om bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks. 4 Utarbeides rutiner for barnehage barn på tur Samarbeid mellom barnehage og hjem 5 Utarbeide / vedlikeholde rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port. 6 Påvirker foreldrene til å sikre barna på vei til og fra barnehagen. 7 Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et årlig tema på foreldremøter. Tiltak for gjennomføring i perioden 2019-2023 3. FOR SKOLENE Trafikale tiltak Trafikksikkerhet i skolen 1 Gi anbefalinger til foresatte om sykling til skolen. 2 Utarbeide/vedlikehold rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil og med kollektivtransport i skolens regi. 3 Trafikkopplæringen i skolen 4 Integrere trafikkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. 5 Samarbeid mellom skole og hjem 6 Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. 7 Involvere foreldre i skolens trafikksikkerhetsarbeid 8 Veien fra møtepunktet mellom Grensen og Fossesvingen til Vadsø fengsel stenges for gjennomkjøring på dagtid i hverdager Veien vil være åpen for nødetatene og for entreprenører som skal vedlikeholde infrastruktur og lignende. 4. FOR KULTURAVDELINGEN Trafikale tiltak 1 Stimulerer frivillige lag og foreninger til å innarbeide retningslinjer for sikker transport innenfor egen virksomhet. 20

5. FOR KOMMUNEOVERLEGEN Trafikale tiltak 1 Gjøre kjent muligheten for å tilbakekalle retten til føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold 6. FOR HELSESTASJONEN Trafikale tiltak Utarbeide / vedlikeholde dokumentasjon for når og hvordan trafikksikkerhet integreres i møte med foreldre og barn. 7. FOR KOMMUNALTEKNIKK Trafikale tiltak - kommunalt ansvar 1 Dokumentere / vedlikeholde rutiner for rydding av snø og vegetasjon på skoleveier. 2 Dokumentere / vedlikeholde rutiner for å kvalitetssikre trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen. Trafikale tiltak - Statens og fylkeskommunalt ansvar 1 30 sone i Skallelv 2 30 sone fra Bergveien og opp til Dalsvingen (for å sikre barns ferd langs veien). 3 Tiltak som gjøres for å få ned farten der det familier bor mellom Vestre Jakobselv og Vadsø og i Salttjern, Golnes og Krampenes. Busslommer i Kariel, Golnes og Krampenes Fysiske tiltak - kommunalt ansvar 1 Utskifting av gatelys ( til LED) i Vadsø kommune (tidligere vedtak om økt belysning skolevei 2) Gatelys Golnes - Lille Salttjern og Store Salttjern - Høyvik 2 Gjennomføre kampanje trær som stikker ut i veibanen Fysiske tiltak - Statens og fylkeskommunalt ansvar 1 Sikring av strekningen Skittenelv krysset i V.Jakobselv og sikring trafikk i sving Store Salttjern 2 Gang og sykkelvei Vadsø-Kiby og fortau Golnes og Ekkerøy 3 Opphøyde gangfelt i Havnegata 21

7. VEDLEGG TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN INNSPILL FRA LAG, FORENINGER, BEDRIFTER, SKOLER, BARNEHAGER OG PERSONER Rådmannen har vurdert alle innspill og gjenngitt disse i prioritert rekkefølge. Tiltak Fysiske tiltak kommunal og fylkeskommunal vei Fortau /gangsti Vegtype Forslagstiller Prioritet Gjennomført 16 Ekkerøy: Fortau/gangvei langs fylkesvei. F N 17 Fysisk sperre ved ny gangbro over Landhus-elva (grua). Slik at motorisert ferdsel med tohjulinger og ATV blir vanskeliggjort over K Asbjørn Ruud N 18 Asfaltering av mindre vei i Myrkroken. K AU Lomakka BH N 19 Uoversiktlig kryss. Krysset mellom Julius Baumannsgate og K AU Lomakka BH Markveien. N 20 Gangfelt på begge sider og tvers over krysset ved Bakehuset (Kong K Veronica Carstens N 21 Gang og sykkelvei i Grensen, på veiens nordside. K Susanne Hætta N 22 Flere fortau og gangveier. Flere gangfelt med skilt på veier til og K Klasse 6 A N 23 Gangfelt, trafikklys og sterkere gjerde ved museet(fosseveien). K Klasse 6 A N 24 Gangbru ved krysset ved Bakerhuset (Kong Haakons gate-terje K Klasse 6 A N 25 Porter på gang og sykkelstiene i Vestre Jakobselv. Kirkegårdsveien K Svein Mannsverk N 26 Asfaltering av sti og bygging av bru over bekk mellom Bekkefaret Klasse 6 A N 27 Fossen skole: Forlengelse av gang- og sykkelvei fra Tråkket/Ruija K D 28 Damsveien: Fortau langs nordsiden av veien. K N 29 Oscarsgate: Fortau Fiskergata Rypeveien (nordsiden). K D 30 Gang og sykkelvei med belysning fra Dr. Skogholts gt. østover til K N 31 Fysiske sperrer på gang- og sykkelveier i Vestre Jakobselv K X N 32 Fortau Kong Haakonsgate- Fra Terje Woldsgate til Idrettsveien K X J 33 Myrkroken og Karakkasgate: Utbedre/forlenge gatebelysning K N Tiltak Fysiske tiltak kommunal og fylkeskommunal vei Fortau /gangsti Forslagstiller Vegtype Gjennomført 1 Gang og sykkelvei i Grensen, på veiens nordside. K Susanne Hætta N 2 Gangfelt, trafikklys og sterkere gjerde ved museet(fosseveien). K Klasse 6 A N 3 Fossen skole: Forlengelse av gang- og sykkelvei fra Tråkket/Ruija K barnehage til Fossen skole. D 4 Fysisk sperre ved ny gangbro over Landhus-elva (grua). Slik at K Asbjørn Ruud N 5 Myrkroken og Karakkasgate: Utbedre/forlenge gatebelysning K N 6 Fysiske sperrer på gang- og sykkelveier i Vestre Jakobselv K X N 7 Flere fortau og gangveier. Flere gangfelt med skilt på veier til og K Klasse 6 A N 8 Oscarsgate: Fortau Fiskergata Rypeveien (nordsiden). K D 8 Gang og sykkelvei med belysning fra Dr. Skogholts gt. østover til K D 9 Damsveien: Fortau langs nordsiden av veien. K N 10 Gangfelt på begge sider og tvers over krysset ved Bakehuset (Kong K Veronica Carstens N 11 Ekkerøy: Fortau/gangvei langs fylkesvei. F N 12 Asfaltering av sti og bygging av bru over bekk mellom Bekkefaret Klasse 6 A N 13 Porter på gang og sykkelstiene i Vestre Jakobselv. Kirkegårdsveien K Svein Mannsverk N 14 Uoversiktlig kryss. Krysset mellom Julius Baumannsgate og K AU Lomakka BH N 15 Gangbru ved krysset ved Bakerhuset (Kong Haakons gate-terje K Klasse 6 A N 16 Asfaltering av mindre vei i Myrkroken. K AU Lomakka BH N 22

Tiltak Fysiske tiltak kommunal og fylkeskommunal vei Fartshuppere Forslagstiller 1 Trær stikker utover hagegjerder må kuttes. Spesielt i kryss. Odd Stock 2 Esbensensgate: Fartshumpere i område ved Varangerhallen og K J 3 Oscarsgate: Kryssutbedringer Poikilabakken og Dr Skogsholmgt K D 4 Forhøyet gangfelt i krysset Idrettsveien/ Bjørkeveien F N 6 Fotgjengerfelt og fortau, eventuelt fartsdumper i krysset mellom K F Klasse 6 A FV 326 og Grønliveien. N 7 Fartshumpere Kong Haakonsgate/ Idrettsveien K F D 8 Krysset Fosseveien/Idrettsveien: fortaus utvidelse, gangfelt og K F skilting. Fortaus utbedring i krysset Idrettsveien/ N ikke prio Vidjeveien: Fartshumpere K N ikke prio Fartshumpere i gater m/ barnehager K F ikke prio Nyborgveien: Fortau langs nordsiden av veien. K N ikke prio Fortau i Markveien og Fjellveien, samt gangfelt i alle kryss. AU Lomakka BH N ikke prio Terje Woldsgate/ Isak Sabasgate Fartshumpere K D ikke prio Fartshumpere Bietilæveien K N ikke prio Bjørkeveien: Fartshumpere K N ikke prio Jankilaveien: Fartshumpere K D ikke prio Fartsdumper i Idrettsveien K F Klasse 6 A N ikke prio Fartshumpere Methiveien/ Idrettsveien K F D ikke prio Opphøyde gangfelt: Myrkroken/Markveien/Sundelinsgate og K D ikke prio Oscarsgate: Fartshumpere langs hele gata K J 2 Parkeringsplass ved Maurtua barnehage, Engplassen: Parkering N 2 Parkeringsplass ved Stubben barnehage: Parkeringsregulering og Parkering N 2 Parkeringsplass ved Tomlebo barnehage: Parkeringsregulering, Parkering N 3 Skallelv: Busslomme/oppholdsskur. E75 N 3 Krampenes- busslomme E75 N 3 Kariel: Busslomme/ leskur E75 N 4 Dalbakken, Andersby og Skallelv: Parkering riksveier ved Parkering N Tiltak Fysiske tiltak parkering og busslommer Forslagstiller 3 Sykkel- og turløyper i Vadsø kommune K D Ikke Tursti fra enden av Oscarsgate til Kiby (over Melkevarden) N Ikke Tunnelløsning for fotgjenger/syklister i mye trafikkerte områder. K F Klasse 6 A N Tiltak Trafikale tiltak Riks og fylkesvei - skilting Forslagstiller 1 Opplyste skilt ved gangfelt i gater med 50 km/t E75/FV N Ikke Havnegata/Evangersgate- oppsetting av skilt nr. 210- Forkjørskryss E75 N Ikke Havnegata/ Tollbugata- oppsetting av skilt nr. 124- farlig kryss E75 N Ikke Idrettsveien/ Henry Karlsens plass- oppsetting av skilt nr 210- F N Vegtype Gjennomført Vegtypført Gjennom- Tiltak Fysiske tiltak parkering og busslommer - parkering busslommer Forslagstiller 1 Vestre Jakobselv skole: Skille harde/myke trafikanter, Parkering N Vegtype Gjennomført Vegtype Gjennomført 23

Ikke Godtfred Pedersens gate: Stenge for gjennomkjøring, eventuelt K N Ikke Tollbugata- enveiskjøring K N Ikke Rådhusgata- enveiskjøring fra Strandgata til W. Andersensgate K N Ikke Kirkegata- Forlenge enveiskjøringen fra E75 til W. Andersens gate K N Ikke Oscarsgate: Soneavstenginger K Tiltak Trafikale tiltak kommunalt - Andre tiltak Forslagstiller 1 Informasjonsmøter med foreldre/ ungdom om øvelseskjøring N 1 Intensivere kontroller D 1 Informasjonsmøter med foreldre/ ungdom om øvelseskjøring N 1 Intensivere kontroller D 1 Informasjon om kjøreadferd, bruk av retningslys, overholdelse av D 1 Særlige tiltak mot ekstrembilister med klar beskjed om at disse N 1 "To tiltak og en tanke" Et informasjonsmøte om høsten i regi av D 1 Deler ut reflekser og materiell til barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår. D 1 Trafikksikkerhetsdag barnehager D 1 Trafikksikkerhetsdag skole -aktiv bruk av skolevei D 1 Trafikksikkerhetsdag skole -Gå til skolen D 1 Kurs for lærer og ansatte D 1 Gjøre trafikksikkerhetsplan kjent' D 2 Innføre parkeringsvakter i Vadsø kommune N Vegtypført Gjennom- Tiltak Trafikale tiltak kommunalt - enveiskjøring / stenging Forslagstiller Ikke Steng Brodtkorbs gate (mellom Samfunnshuset og K N Vegtype Gjennomført 24