FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA
LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ
LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot mange barn fra forskjellige kulturer opp igjennom disse 16 årene Mange av disse barna kommer til Vadsø som overføringsflykninger eller asylsøkere Mange av disse familiene kan lite eller ingenting norsk
Lomakka barnehage skal være en flerkulturell barnehage. Vi skal arbeide for mangfold og identitet. Mål for det flerkulturelle arbeidet: Barnehagen skal legge vekt på vennskap og felles opplevelser for alle barn i Lomakka. Barn og voksne viser interesse og respekt for mennesker med ulik kulturbakgrunn. Barns kulturelle bakgrunn ivaretas, verdsettes og anvendes som en ressurs. Barnehagen aksepterer ikke rasistiske holdninger, verken av ansatte, foreldre eller barn.
OM Å LYKKES
Tiltak i barnehagen Prioritere flyktningbarn Øke flerkulturell kompetanse Tospråklige assistenter Foreldre som ressurs Barnehagen er også viktig for at foreldrene skal kunne gå på norskkurs
Mangfold i arbeidslivet MIA Mangfold.no Mangfoldsspeilet.no
Kompetanse Land Religion Tospråklighet Språkverktøy Innvandring i Norge
Flerspråklig utvikling hos barn i førskolealder
Terminologi Morsmål Tospråklig, flerspråklig Førstespråk Andrespråk Mellomspråk Fremmedspråk Minoritetsspråk Majoritetsspråk
Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009:17) Førstespråk og andrespråk, tospråklig og enspråklig Førstespråket er det språket barnet møter fra fødselen av (morsmålet). Dersom mor og far snakker hvert sitt språk hjemme, får barnet to førstespråk. Andrespråket er storsamfunnets språk, altså norsk i Norge. Vi kaller det andrespråk også om det faktisk blir det tredje språket barnet lærer. Tospråklige barn er de som skal lære norsk som andrespråk, uansett hvor langt de er kommet i norsklæringen, og enspråklige barn er de som benytter ett språk både hjemme og ellers i samfunnet
To typer tospråklighet Samtidig (simultant) tospråklige Barna lærer de det grunnleggende systemet (fase 1: ca. 1 3-årsalderen) i begge språkene samtidig. Trinnvis (suksessivt) tospråklige Barnet vil da utvikle det grunnleggende systemet (fase 1) i andrespråket, mens det er i fase 2 (ca. 4 6-årsalderen) eller 3 (fra ca. 6-årsalderen og utover )i utviklingen av førstespråket
Kommunikativ kompetanse = å vite når du skal snakke og når du ikke skal gjøre det, hva du skal snakke med hvem om, når, hvor og på hvilken måte Dell Hymes 1971
Det flerspråklige barnet Har disse ferdighetene på flere enn ett språk!
FLERSPRÅKLIGHET FØR OG NÅ I Norge er det mange som har to eller flere språk. Vi i barnehagene ser på dette som en ressurs og oppfordre både barn og foreldrene å bruke morsmålet og norsk. Vi ser at barna trenger begge, eller alle språkene som er naturlig for dem. At barn skal lære seg norsk er helt nødvendig, men dette betyr ikke at vi skal ta bort morsmålet.
FLERSPRÅKLIGHET SOM RESSURS En ressurs for barnet, familien og samfunnet. I en flerkulturell verden er flerspråklighet svært viktig. Å kunne for eksempel russisk ved siden av norsk og engelsk er svært viktig i nordområdene. Vi opplever at arabisk er et verdensspråk, mens norsk er et lite språk som noen få millioner kan. Heldig er de som kan kommunisere med mange flere enn vi som bare kan norsk.
To ulike språktoner i kommunikasjon med barn Charlotte Palludan observerte kommunikasjon mellom barn og voksne i barnehager i København og fant at de voksne brukte to forskjellige språktoner i kommunikasjon med barn; undervisningstonen og utvekslingstonen.
Undervisningstonen Preget av at voksne stiller spørsmål som barna svarer på, eller at den voksne instruerer eller forkalrer noe til barna. Ofte i en skoleform f.eks ved at voksne stiller spørsmål de allerede vet svaret på.
Utvekslingstonen Brukes i situasjoner der barn og voksne møtes og utveksler informasjon eller opplevelser. Barn og voksne er samtale-partnere, og begge parter tar initiativ. De utveksler erfaringer, meninger og kunnskap.
Samtale mellom Namira 4,1 år og en voksen V: Skal den sitte på stolen? N:.. V: E det Sandra? N:mmm, nei det e æ V: Det er du? V: Ja N: Nei N: Au (lar en dukke ramle ned fra stolen? V: Au
Samtale forsetter N: Gå ned V: Ja V: Vil Namira ha litt mat N: m mmmmm (leker med figurene rundt et lite dukkebord) N: Sier noe utydelig N: Mamma N: Kommer helt ned V: Sitter Namira på stolen?
Å lære et nytt ord Å kjenne igjen ordet Å uttale ordet Å vite hvordan det kan brukes grammatikalsk Å vite hvilke meninger det kan ha i ulike sammenhenger Å kunne et ord= ikke enten/eller, men noe en kan i ulike grader Bruk og forståelse av ord utvikles over tid
Utviklingsperspektiv på ords mening Fra det private til det sosiale/det vi deler med andre Fra situasjonsavhengig til situasjonsuavhengig Fra vekt på følelser til vekt på det intellektuelle Fra sammenheng mellom ord og verden til sammenheng med andre ord Fra forståelse til bruk.
Hvordan jobbe med ordforrådet Aktiviteter: - Samtale om ord- innhold og form- tegne, skrive, gjøre, vise - Tankekart- tegne og skrive - Kryssord- lage og løse - Lage ord - Tenke over overordnede begrep, tenke motsetningerspar, tenke sammensatte ord- tenke konkrete ord- abstrakte ord.
Å lese for barn
Hvorfor litteratur for og med barn Gir barna innsikt i tekster Gir barna språk Gir barna omverdensorientering Gir barna identifikasjonsmuligheter Skaper muligheter for symmetrisk kommunikasjon Viktig komponent når det gjelder å skape et godt språkmiljø i barnehagen
Bøkene/fortellingene man velger skal ha en god historie, være spennende/morsomme ha en ordinær fortellestruktur (rett frem, ikke ha for mange tilbakeblikk eller parallelle handlinger, etc.) dekke mange sjangre; realistiske hverdagsfortellinger, fantastiske fortellinger, eventyr, sakprosa (i bøker og andre medier) være språklig rike og utfordrende være innholdsmessig utfordrende gi gode muligheter til meddiktning/samtale gi gode identifikasjonsmuligheter (gjenkjennelse ikke bare når det gjelder person/miljø, men også når det gjelder problemkompleks)
Arbeid med Albert Åberg
Prinsipp for alle bokstunder/eventyrstunder 1. Barna møter innledningsvis konkreter 2. De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den. 3. De blir introdusert for et grunnvokabular. 4. De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp.
Dramatisering 5. Dramatisering med konkrete gjenstander gjør det enkelt for barna å forstå handlingen og å lære seg ordforråd og litterære strukturer. 6. Formidlingen av bøkene foregår i små grupper på ca. fem barn, gjerne sammensatt av minoritetsspråklige og ikke minoritetsspråklige barn.
Valg av bøker 7. Alle bøkene som blir brukt, er aldersadekvate, dvs. at bøkene passer til barnets alder, uansett hvor mye eller lite norsk barnet kan. Ingen barn skal ha bøker som passer for yngre barn! 8. Hvis formidlingsmåten ivaretar barnets utgangspunkt og progresjon, så vil barnet etter hvert få med seg innholdet, noe som i stor grad viser seg å stemme, også for barn som i utgangspunktet har kunnet lite norsk.
Formidlingen 9. Å forenkle strukturen i boka/teksten, evt. fortelle med egne ord (dramakurs) 10. Å gradvis øke vanskegraden i samtalen ved at den ikke bare dreier seg om her og nå, men også noe som har skjedd eller skal skje
Når vi bor i VADSØ..