Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007



Like dokumenter
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Stabil angina pectoris

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hypertrofi og hjertesvikt

Hjertesvikt Behandling

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

Stabil angina pectoris

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Stabil angina pectoris

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Stabil angina pectoris

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

Hemodynamikk. Olav Stokland

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Sjokk Typer og Behandling

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Når diabetes ikke er det eneste...

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Tx- Til hvem og når?

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Aorta og mitralinsuffisiens

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Organbevarende behandling

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Forebygging av hjerteog karsykdom

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

Antihypertensiv behandling

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Klonidin for delirium

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Assistentlege Ellen Julsrud

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

HVA NORSKE KARDIOLOGER BØR VITE OM NORSK HJERTESVIKTREGISTER

Refusjonsrapport Diovan til behandling av hjertesvikt 1 OPPSUMMERING

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Medikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring?

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Summary of findings (SoF) tabell

Noe nytt innen hjertesvikt

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Organbevarende behandling

Hjertesvikt-en kasuistikk

Geriatrisk farmakoterapi

Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Ergometrisk stressekkokardiografi

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

UNIVERSITY OF OSLO Hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Ergometrisk stressekkokardiografi

Mann 42 år. Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag?

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Transkript:

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1

Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v. Diuretikum Eventuelt overtrykksventilasjon Obs - ligger det et akutt hjerteinfarkt bak? 2

Hjertesvikt Diagnostiske retningslinjer (ESC 2005) 3

Hjertesvikt behandlingsmål Bedre overlevelse Redusere symptomer 4

Hjertesvikt 100 Overlevelse % 0 Asymptomatisk Mild Moderat Alvorlig Årlig mortalitet < 5 % 10 % 20-30 % 30-80 % 5

Hjertesvikt behandlingsmål Reduserte symptomer = Bedret overlevelse 6

Outcome of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction in a Population-Based Study (Ontario, Canada) R. Sacha Bhatia & al. NEJM, 2006;355:260-269 7

Klaffefeil Arytmi Systolisk dysfunksjon Diastolisk dysfunksjon Klinisk mistanke om hjertesvikt Etter : Allan D Struthers. Heart 2000;84:334-338 ( September ) 8

Rytmeforstyrrelse (atrieflimmer) 11.03.02 12.03.02 9

Hjertesvikt behandling Behandling av utløsende årsaker Livsstil tiltak? Legemidler Intervensjon PCI Kirurgi (klaffer, CABG, annet) Pacemaker /Ablasjon /Synkronisering LVAD Transplantasjon 10

Hjertesvikt behandling Primær profylakse Informasjon pasient pårørende / hjelpepersonell Oppfølging av behandlingsopplegg medikamenter symptomer bieffekter av medisinsk behandling 11

Hjertesvikt behandling Livsstil Saltreduksjon, små måltider evt. diett Væskerestriksjon, døgninntak < 1200 ml - spesielt viktig ved overhydrering og hyponatremi Røykestopp Fysisk aktivitet, evt. med hyppige hvilepauser Vektkontroll, redusere overvekt Etanol er kardiodepressivt, beruselse bør unngås! 12

Hjertesvikt behandling Evidence-based medikamentell behandling: ACE-hemmer eventuelt AT II-antagonist Diureticum β-blokker Aldosteronantagonist Digitalis Nitrater Antirombotisk behandling 13

Neuro-humoral respons på hjertesvikt 14

Systolisk dysfunksjon Klinisk mistanke om hjertesvikt Etter : Allan D Struthers. Heart 2000;84:334-338 ( September ) 15

HJERTESVIKT LV systolisk dysfunksjon ACE hemmer Diuretikum β-blokker Aldosteronantagonist NYHA I + - (Post MI) + - NYHA II + +/- + - NYHA III + + + (+) NYHA IV + + + (+) Remme W J, Swedberg K (eds) Eur Heart J 2001;22,1527 16

Betablokkere ved hjertesvikt Mekanismer Redusert pumpearbeid = redusert energiforbruk Redusert hjertefrekvens Redusert blodtrykk Redusert kontraktil status Bedret myocardperfusjon (lengre diastole) Redusert stimulering av RAAS Hindrer kardiotoksisk effekt av lengrevarende adrenerg storm 17

HJERTESVIKT LV systolisk dysfunksjon ACE hemmer Diuretikum β-blokker Aldosteronantagonist NYHA I + - (Post MI) + - NYHA II + +/- + - NYHA III + + + (+) NYHA IV + + + (+) Remme W J, Swedberg K (eds) Eur Heart J 2001;22,1527 18

ACE-hemmere Hemodynamiske effekter Afterload Preload Salt/vannretensjon 19

HJERTESVIKT LV systolisk dysfunksjon ACE hemmer Diuretikum β-blokker Aldosteronantagonist NYHA I + - (Post MI) + - NYHA II + +/- + - NYHA III + + + (+) NYHA IV + + + (+) Remme W J, Swedberg K (eds) Eur Heart J 2001;22,1527 20

Hjertesvikt, behandling Medikamentell behandling: ACE-hemmer Diuretikum (loop- evt. thiazid) β-blokker (meto-/ bisoprolol eller karvedilol) Digitalis Aldosteronantagonist Isosorbiddinitrat Angiotensin II-reseptorantagonister 21

Diuretika Hemodynamiske effekter Preload Afterload OBS: Stimulerer renin-angiotensinsystemet Elektrolytforstyrrelser 22

Hjertesvikt, behandling Medikamentell behandling: ACE-hemmer Diuretikum (loop- evt. thiazid) β-blokker (meto-/ bisoprolol eller karvedilol) Digitalis Spironolakton Isosorbiddinitrat Angiotensin II-reseptorantagonister 23

Hjertesvikt, behandling Medikamentell behandling: ACE-hemmer Diuretikum (loop- evt. thiazid) β-blokker (meto-/ bisoprolol eller karvedilol) Digitalis Aldosteronantagonist Isosorbiddinitrat Angiotensin II-reseptorantagonister 24

Nitrater Hemodynamiske effekter Preload Afterload Koronarperfusjon 25

Hjertesvikt, behandling Medikamentell behandling: ACE-hemmer Diuretikum (loop- evt. thiazid) β-blokker (meto-/ bisoprolol eller karvedilol) Digitalis Aldosteronantagonist Isosorbiddinitrat Angiotensin II-reseptorantagonister 26

HJERTESVIKT LV systolisk dysfunksjon ACE hemmer Diuretikum β-blokker Aldosteronantagonist NYHA I + - (Post MI) + - NYHA II + +/- + - NYHA III + + + (+) NYHA IV + + + (+) Remme W J, Swedberg K (eds) Eur Heart J 2001;22,1527 27

GWTG! Get With The Guidelines! Hjertesvikt poliklinikker Sykepleierdrevet, delegert ansvar Informasjon Opplæring av pasient og pårørende Livsstil Mosjon Medikamentjusteringer 28

Gjenoppdagede medikamenter Isosorbid dinitrate Hydralasin Digitalis Potensielle medikamenter Thalidomid Nye reseptorhemmere 29

Individbasert behandling Kjønn Rase Alder 30

Dekompensert hjertesvikt intensivbehandling BASIS-BEHANDLINGEN TRAPPES OPP Redusere stress! Andre diuretica: Spironolakton, Thiazid Nitroglycerin infusjon Pressorer: Dopamin / Dobutamin / Noradrenalin Levosimedan? Væskerestriksjon? / væskeinfusjon? Mekanisk assistanse CPAP / Respirator Aorta-ballong-pumpe Ultrafiltrasjon Transplantasjon: Bør være overveiet hos pasienter < 60 år 31

100 Overlevelse % 0 Hjertesvikt Progresjon ved: Neurohormonal aktivering Økt ischemi Veggstress Dødsårsaker: Plutselig død 40 % Forverring av svikt 40 % Andre 20 % Asymptomatisk Mild Moderat Alvorlig Årlig mortalitet < 5 % 10 % 20-30 % 30-80 % 32