Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/982 G/BNR 140/1 I ØYER KOMMUNE - SØKNAD OM FRADELING AV SKOGTEIG G/BNR 141/15 - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5.000 Kartutsnitt M 1:25.000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Likelydende brev til Elin Hong og Tore Morten Blihovde datert 15.04.2015 SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler at Elin Hong gis tillatelse på vilkår til fradeling av skogteig g/bnr 141/15 for å selge dette som tilleggsareal til Tore Morten Blihovde, eier av g/bnr 174/1 m.fl i Gausdal. Delinga vil medføre positive effekter for landbruksproduksjon dersom arealene blir oppdyrket, samtidig som den driftsmessige løsningen er akseptabel. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Elin Hong, eier av landbrukseiendommen Hong g/bnr 140/1 m.fl. søker fradeling av en skogteig med g/bnr 140/15. Teigen er på 60 daa og består av produktiv skog. Den ligger på grensa til Gausdal kommune i Rødumsbygda. Formålet med delinga er å selge skogteigen til Tore Morten Blihovde, eier av landbrukseiendommene Blihovde g/bnr 174/1 og Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal. Erververs formål er å dyrke opp arealene i forlengelse av eksisterende dyrkamark. I forbindelse med dette dyrkingstiltaket har Blihovde også avtalt å kjøpe arealer fra Lage Ganger, eier av landbrukseiendommen Tune i Gausdal, g/bnr 174/3. Inn under Ganger sin driftsenhet ligger også g/bnr 169/3 i Øyer som består av 4 skogteiger. Med de samlede erverv vil Blihovde, under forutsetning av godkjent dyrkingsplan, kunne dyrke opp alt arealet øst for Tunevegen og nord for Elin Hong sin teig på g/bnr 140/1. (Se vedlagte kartskisser.) Fakta om eiendommen: Garden er en av Hongs-gardene i Musdal. Dyrkamarka ligger i hovedak rundt tunet og tre skifter litt lengre opp i Musdalen. Det er seter med noe dyrkamark på seterløkka på Musdalsetra. Skogen ligger fordelt på 5 teiger hvorav en på Musdalsetra er delvis omregulert til fritidsformål. Teigen som søkes fradelt er kjøpt som tilleggsareal i 2011. Denne ligger inntil en annen teig som opprinnelig hører garden til.
Melkekvota på garden ble solgt i 2007. Drifta består nå av ammekuproduksjon. Elin Hong driver jordbruksarealene selv og hun leier ca. 80 daa jord og noe beiter. Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. Delingsbestemmelsens virkområde: I rundskrivet kap. 7.3.1 står det at Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Inn under bestemmelsen kommer også eiendommer som brukes til hagebruk. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den kan gi grunnlag for lønnsom drift. ( ) ( ) Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven. Vurderingen må ta utgangspunkt i hva en eier med alminnelige kunnskaper og erfaring kan få ut av eiendommen. Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap. 7.3.4 at Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må regnkast som ei driftseining.
Videre står det at Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. Spesielt nøye må dette vurderes der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det ikke noe krav om at eiendommene skal vært drevet sammen en viss tid. Vurdering om deling skal tillates: I kap. 8.3.1. står det at Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det etter 12 tredje ledd første punktum legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne vurderingen er sentral og er utgangspunktet for vurderingen av søknaden. Synet på hva som er en tjenlig variert bruksstruktur i landbruket vil endre seg over tid, og bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området. Dette gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til bosetting på landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter. ( ). ( ) Det skal legges til rette for utviklingen av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål i jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelse av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Ved avgjørelse av en sak kan en imidlertid finne at en økning av arealet ikke vil føre til nevneverdig styrking av bruket. VURDERING: Hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur: Det er et overordnet mål i landbrukspolitikken at en skal stimulere til at landbrukseiendommene blir mer rasjonelle, robuste og derav mer lønnsomme å drive. I dette ligger at en skal utvise en noe mer fleksibel delingspraksis enn tidligere, bl.a. for å sørge for at mer av dyrkamarka eies av den som driver den og at andelen leiejord skal gå ned. Denne måten å praktisere delingsbestemmelsen er i hovedsak ment for deling av mindre bruk der drifta er lagt ned. Ved å tillate deling av slike eiendommer, vil de store bli større og de minste bli borte. I dette tilfellet er det to relativt jevnbyrdige bruk som er involvert. Ressursgrunnlaget på den ene vil bli svekket mens den andre får økt grunnlag. Landbrukskontoret skrev den 15.04.2015 et likelydende brev til partene der det bl.a. ble stilt spørsmål om alternative løsninger, f.eks. makeskifte, har vært vurdert. I etterfølgende telefonsamtaler med begge parter har det blitt klart at det ikke har vært vurdert alternative løsninger, men at de heller ikke hadde ønske om å gjøre det. Delingssøknaden skal primært vurderes i forhold til hvordan den vil påvirke avgivereiendommen. Siden det er ca. 60 daa produktiv skog som søkes fradelt, vil dette åpenbart være negativt for eiendommen Hong. Det er derfor tvil om den omsøkte deling ivaretar hensynet til «ein tenleg og variert bruksstruktur»
Driftsmessig løsning: Det skal vurderes om delinga fører til en driftsmessig god løsning. I følge rundskrivet kan det ikke kreves at det er den beste løsningen som velges, det holder at løsningen er god. Elin Hong kjøpte eiendommen g/bnr 141/15 i 2011 som tilleggsareal. Siden hun fra før eide skogteigen ved siden av, innebar dette ervervet en god driftsmessig løsning. At dette nå skal selges fra vil gjøre den driftsmessige løsningen dårligere, noe som klart taler imot fradeling. Ser en på mottakereiendommen(e) vil den driftsmessige løsningen være tilsvarende god. Den blir imidlertid ikke fullgod uten at de nevnte teigene til Lage Ganger inngår. Ganger kan heller ikke selge sine teiger uten delingssamtykke. For ordens skyld nevnes at kommunen har mottatt delingssøknad fra Ganger på arealene både i Gausdal og Øyer. Søknaden fra Ganger må behandles som delingssøknad etter plan- og bygningsloven både i Gausdal og Øyer. Når det gjelder jordlovsbehandling, skal søknad om deling av eiendom beliggende i flere kommuner behandles i den kommunen hvor hoveddelen av eiendommen ligger, som i dette tilfellet er Gausdal. Dette er nedfelt i Rundskriv M-6/2003 fra Landbruks- og matdepartementet. Et moment som taler for deling er at mottaker har planer om å dyrke opp arealene. Det er en nasjonal målsetting om å øke matproduksjonen, samtidig som vi er inne i en tid hvor det har vært og stadig omdisponeres store arealer av dyrkamark til andre formål. Det er derfor positivt til at det nydyrkes til jordbruksformål. Siden dette arealet også ligger i tilknytning til anna dyrkamark vil det bidra til at det oppnås gode og rasjonelle løsninger. Hvorvidt arealet faktisk kan dyrkes vil betinge at det omsøkes og godkjennes plan for nydyrking. Av naturlige årsaker vil ikke mottaker av arealene søke om nydyrking før han faktisk har råderett over arealene. Kommunen kan heller ikke ta stilling til evt. nydyrking før dette er omsøkt. Rådmannen mener likevel at en kan legge til grunn at arealene skal underlegges nydyrkingstiltak og at det taler for deling. Hensynet til kulturlandskapet: Arealet som fradeles skal fortsatt benyttes til landbruksformål. Konsekvensen for kulturlandskapet vil en først få ved eventuell dyrking og det vil bli behandlet i en dyrkingssak. I forhold til delingsspørsmålet vil ikke hensynet til kulturlandskapet bli tilsidesatt. Drifts- og miljømessige ulemper: Deling vil ikke medføre at det kommer ny bebyggelse nærme dyrkamark. Imidlertid kan det komme ny dyrkamark nære eksisterende bebyggelse. Dette er et landbruksområde med mye dyrkamark. En kan derfor ikke se at delinga kan medføre merulemper for landbruket og drift av eksisterende eller nye jordbruksarealer. Samlet vurdering: Om delingssøknaden hadde vært basert på et rent salg av skogarealer fra en landbrukseiendom til en annen, samtidig som at det ville medført en dårlig driftsmessig
løsning for avgivereiendommen, ville rådmannen frarådet at det ble gitt delingstillatelse. At arealene er planlagt oppdyrket vil derimot gi positive effekter for landbruket totalt sett. Siden den drifts- og arronderingsmessige løsningen også er tilfredsstillende taler dette for delingssamtykke. En vesentlig forutsetning for at dette blir en fullgod driftsmessig løsning, er at Lage Ganger sin delingssøknad også imøtekommes. Uten disse arealene vil totalløsningen bli langt dårligere og grunnlaget for delingssamtykket bli svekket. Etter en samlet vurdering mener Rådmannen derfor at delingssøknaden bør imøtekommes, men at samtykket bør betinge at også Ganger sine arealer blir godkjent fradelt, slik at det oppnås en god drifts- og arronderingsmessig løsning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av jordloven 12 og tilhørende bestemmelser gis Elin Hong tillatelse til å dele skogteig g/bnr 141/15 fra landbrukseiendommen g/bnr 140/1 for å selge dette til eier av g/bnr 174/1 m.fl. i Gausdal kommune. Etter en helhetsvurdering kan delinga gi positive produksjonsmessige konsekvenser for landbruket og medføre en akseptabel driftsmessig løsning samlet sett. 2. Delingssamtykket betinger at de tilgrensende arealer på landbrukseiendommen Tune 0522-174/3 og 0521-169/3 også blir godkjent fradelt og kan selges til eier av g/bnr 174/1 m.fl. i Gausdal kommune. 3. Den omsøkte deling må gjennomføres innen tre år fra melding om vedtak mottas. Ellers bortfaller delingssamtykket Kommunen vil ikke behandle noen konsesjonssøknad før det foreligger søknad om konsesjon på alle arealer som inngår i den samlede løsningen. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum