Hvordan bidrar forskerne til forskningens bruk i samfunnet? Refleksjoner rundt Pielkes bok om den ærlige megler Magnus Gulbrandsen, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Foredrag ved Partnerforums aktualitetsseminar 21. april 2015 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no
Utgangspunkt Vi er omgitt av forskningsbasert kunnskap, råd og anbefalinger Via media, internettet og mange andre steder forsøker forskere (tilsynelatende) å fortelle oss hva vi skal spise, hvordan vi skal trene, hvordan vi skal oppdra barna våre og mye annet Hvordan kan vi forstå dette? Hvordan kan forskere engasjere seg i praktiske råd basert på sin egen forskning?
En personlig starthistorie There seems to be a certain amount of creative tension in the best research units; [they] have been found to display contradictory or ambiguous organisational characteristics that in complex ways are related to performance (min doktoravhandling, 2000) Det er mange motsetningsforhold i forskningsmiljøer, også i de aller beste, og noen av disse motsetningene kan på en positiv måte knyttes til kvaliteten på den forskningen som utføres (intervju med meg i Forskerforum, januar 2001) Bra med spenninger på jobben (overskrift med henvisning til meg i Gemini og Ukeavisen ledelse, februar 2001 - Krangel på jobben er bra. Skal en være kreativ på jobben, er konflikter og spenninger nødvendig, mener forsker MG (BT april 2001)
Om boka Roger A. Pielke, The Honest Broker Cambridge University Press (2007) Roger A. Pielke er professor ved University of Colorado at Boulder i «The Environmental Studies Program» Populærvitenskapelig tilnærming Lettlest, gode sammendrag Mange eksempler
Sentrale budskap En kan finne en tredje vei mellom «lineærmodell» (forskningen snakker «truth to power») og relativisme (forskning teller ikke mer enn noen andre former for kunnskap) Ofte konflikt mellom «policy» og «politikk»: prosessen med forhandling og kjøpslåing kan stå i veien for å sette i verk effektive tiltak for å løse et problem Politiske saker har en tendens til å bli overpolitiserte (fastlåste, umulig å komme videre) eller underpolitiserte (troen på teknokrati) Forskere kan spille fire idealtypiske roller i politikk, men må tilpasse seg konteksten
Åpningseksempel Du får en utenbys gjest, og du blir bedt om å finne en restaurant for kvelden
1: Grunnforskeren Ikke engasjert i den praktiske beslutningen Formidler resultater fra nyere forskning på relativt generelt vis Gir mange policymuligheter og overlater valgene til andre
En legitim rolle? Selvsagt lange tradisjoner for grunnforskeren! Mange politiske saker krever ikke andre former for engasjement av forskerne Forutsetning: miljøer som evner å forstå forskning ute i samfunnet Muligens litt i utakt med et ideal om at forskere skal utvise spesielt stort samfunnsengasjement?
2: Oppdragsforskeren Samler mer informasjon om hva den potensielle restaurantgjesten faktisk er ute etter Forsøker så godt det lar seg gjøre å svare på de behov og spørsmål som dukker opp Gjennom en iterativ prosess begrenses mulighetsrommet for policy Legitim rolle? Selvsagt den eldste forskerrollen vi har! Kvaliteten på «spørsmålene» er avgjørende for prosessen Kan lede til utfordringer i habilitet og uavhengighet
Saksforkjemperen Gir svært tydelige anbefalinger om ett eller noen få beslutninger Forskeren tror det er det beste alternativet Forskeren antar at beslutningstakernes preferanser og behov er godt nok kjent Skjult agenda/egeninteresse Det finnes grader av dette Anbefale ett spisested versus en kategori av spisesteder
Er dette en legitim rolle? Selvsagt forskere har rett til å engasjere seg i saker, også der hvor de har spesialkunnskap Pielke er likevel relativt skeptisk til hvordan en del forskere blir saksforkjempere De later noen ganger som om de ikke er det («Stealth Issue Advocates») De bidrar til å begrense det politiske handlingsrommet på en negativ måte og/eller til å svekke vitenskapens legitimitet ved å binde den (i for stor grad) til bestemte politiske løsninger
Den ærlige megler Fremskaffer grundig og detaljert informasjon om mange ulike alternativer Overlater beslutningen til den eksterne men er engasjert i prosessen med å finne alternativer Utvider eller bidrar til nye former for forståelse av handlingsrommet Ifølge Pielke er dette i mange kontekster den eneste effektive forskerrollen
Likheter og forskjeller Både den ærlige megler og saksforskjemperen er engasjerte i ulike beslutningsalternativer Men du kan ikke være begge deler på en gang Grunnforskeren og oppdragsgiveren holder seg unna beslutningen og vil være direkte eller indirekte kilder til informasjon Kan være vanskelig og leder til at en blir «skjult saksforkjemper» (frivillig eller ufrivillig) Posisjonene bidrar ofte til å skjule vitenskapens egen usikkerhet, uenighet og eventuelt iboende politiske verdier
To typer politisk kontekst Tornadopolitikk Eksempler: fly på kollisjonskurs, tornado på vei mot land, oljeutslipp til havs Hovedtrekk: Beslutningsmulighetene er utvetydige, diskrete og bundet til handlingskjeder Ingen tvetydighet om det ønskede utfallet Ingen tvetydighet om forholdet mellom alternative handlinger og ønsket utfall Bedre informasjon (forskning) vil gi bedre innsikt i forholdet mellom handling og resultat Abortpolitikk Eksempler: mammografi, menneskeskapte klimaendringer, vaksinedebatten Motsatte hovedtrekk: Usikkerhet, tvetydighet, verdikonflikter, uklar sammenheng mellom handling og resultat Beslutninger tas flere ganger, det er ofte mange alternativer og mange utfall Mer informasjon (forskning) vil ofte ikke redusere usikkerheten, i mange tilfeller kanskje til og med lede til det motsatte
Informasjonens rolle Tornadopolitikk Evaluering Brukes til å vurdere ulike handlingsalternativer Bred/omfatter mange aspekter Rasjonelt fremstilt Logisk Opplysning Teknokrati Abortpolitikk Rasjonalisering Brukes til å legitimere beslutninger som allerede er fattet Selektiv Emosjonelt fremstilt Narrativ, anekdotisk Makt Pluralisme Abortpolitikk fremstilles ofte som tornadopolitikk ved å fremheve verdier som alle deler («ungene våre», «velferdsstaten») i stedet for verdier ikke alle deler («miljø versus arbeidsplasser», «private versus offentlige løsninger») En kontekst er ikke «bedre» enn den andre, men tilpasning kreves
Kontekst og forskerrolle Ja Kjennetegnes beslutningskonteksten av både verdikonsensus og lav usikkerhet? Nei Knyttet til policy? Redusere valg? Ja Nei Ja Nei Oppdragsforsker Grunnforsker Saksforkjemper Den ærlige megler
Tommelfingerregler for ærlige meglere Hvis dine anbefalinger er basert på forskning, hvilke resultater ville endret dine anbefalinger? Hvis svaret er «i grunnen ingen», hvorfor bruke forskning som argument? Mange anbefalinger kan være konsistente med et sett med forskningsresultater. Klarer du å se den fulle bredden i anbefalinger fra et bestemt kunnskapsmessig utgangspunkt?
Relevans for Norge? Er vi alle sosialdemokrater med i stor grad felles verdier? I så fall muligheter for de tradisjonelle rollene? Men demokratisk og faglig problem? Men mange saker relevante for et ærlig megler-perspektiv, f.eks. Oljeboring i Lofoten Norges forhold til EU/medlemsskap Politiske områder som innvandring, narkotika Helseutgifter og helseinnovasjon
To avslutningseksempler «Er det legitimt å evaluere forsøk med valgfritt sidemål i videregående skole?» Hva slags forskerrolle er relevant her? «Samspillet mellom universiteter og næringsliv i Norge er altfor dårlig.» Hva slags rolle er relevant når premissene for debatten er mangelfulle?
Takk for oppmerksomheten! Kontakt: magnus.gulbrandsen@tik.uio.no