Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere, og vi i Studentparlamentet ved HiOA ser det som en nødvendighet at det internasjonale perspektivet skal være en del av alt arbeid HiOA foretar seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I Høgskolen i Oslo og Akershus sitt dokument: «Strategi 2020» står det: - «HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger». - «HiOA skal samarbeide internasjonalt om utdanningsløp på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømning». - «HiOA skal ta initiativ til å prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg». Studentparlamentet tar utgangspunktet i Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU) sin definisjon på internasjonalisering: «Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser. Innenfor høyere utdanning handler internasjonalisering om å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling.» 1 Internasjonalt samarbeid. HiOA deltar i dag i flere internasjonale programmer innenfor forskning og utdanning. Deriblant Erasmus+, Utforsk Programmet, Nordplus og samarbeid om internasjonale grader. Vi mener at man i samarbeid med SIU bør jobbe for å utvikle fellesgrader og fellesemner med internasjonale institusjoner. Dette kan være et viktig middel både for få flere studenter til å gjennomføre både studier og praksis i utlandet, samt at det kan bli lettere å motta studenter som går rett inn i programmene på HiOA. Dette kan også være et viktig middel for å øke mobilitet, og gjøre HiOA internasjonalt attraktivt. Studentparlamentet mener at HiOA skal jobbe for å inngå gode strategiske internasjonale samarbeidsavtaler bidra til utvikling for HiOA og samfunnet, og sørge for innovativ tenkning både i det akademiske miljøet og i forskningsmiljøet ved institusjonen. Man skal sørge for at avtalene som gjøres skaper utvikling og bringer ny kunnskap til institusjonen samtidig som 1 http://siu.no/nor/hoeyere-utdanning
man eksporterer ideer og bidrar til innovasjon og utvikling hos våre samarbeidspartnere. Å ha gode internasjonale avtaler skal ikke være et mål i seg selv, målet skal være utbyttet og gevinsten studenter, ansatte og institusjonen HiOA, skal sitte igjen med som et resultat av nettopp disse avtalene. Vi mener det er viktig at HiOA prioriterer gode internasjonale samarbeidspartnere med høy kvalitet, som man kan dra nytte av samarbeidet både gjennom utvekslingsavtaler og gjennom felles forskningsprosjekter. I høgskolens internasjonale arbeids skal kvaliteten på partnere settes over kvantiteten. Samtidig er det viktig at man har ett bredt spekter av samarbeidspartnere over hele verden, da dette kan bidra både til en større kunnskapsspredning, og en større interkulturell forståelse i det akademiske miljøet ved institusjonen. Studentmobilitet HiOA har hatt en jevn økning i både inn- og utveksling de siste årene. Dette gjelder både studenter som utveksler gjennom Erasmus, gjennom institusjonsavtaler og andre individuelle ordninger. Dette er en veldig positiv utvikling, og man bør jobbe for å opprettholde denne trenden. HFor at dette skal opprettholdes bør det holdes et stort fokus på gode rutiner rundt utvekslingen, slik at det blir lettere for folk å skaffe seg informasjon, samt at studenter er klare både til utreise, og når de kommer tilbake til studiehverdagen i Norge. Det er viktig at informasjonen som gis til studentene når ut, er god og motiverer studenter til å studere i utlandet. Et problem er at informasjonen ikke når ut til studentene i stor nok grad. Det er viktig at Seksjon for internasjonalisering gir god informasjon og opplæring til de ansvarlige for utveksling på fakulteter og institutter slik at de sitter med riktig og god informasjon. Studenter som har vært på utveksling bør også i så stor grad som mulig inkluderes i å motivere sine medstudenter til å reise ut, og det bør derfor opprettes et alumninettverk for studenter som har vært på utveksling. Vi mener at HiOA skal gjennomføre spørreundersøkelser og samtaler med studentene både mens de studenter i utlandet, og etter de har kommet hjem slik at man kan ta med seg studentenes erfaringer videre i arbeidet med utveksling. Informasjonen som kommer frem gjennom disse undersøkelsene bør gjøres tilgjengelig for alle studenter slik at de som ønsker det får tilstrekkelig med informasjon om studentens egne erfaringer. Informasjon om utvekslingsmesser og andre arrangementer der det er mulig å lære om mulighetene for å studere i utlandet må inn i timeplaner og årshjul for undervisning. Oppfølgingen av studenter før man reiser ut, og mens man er på utlandsopphold må være god slik at studentene føler seg ivaretatt av institusjonen. Et tett samarbeid mellom skolen og Erasmus, Assosiation of Norwegian Students Abroad (ANSA) og institusjonene i utlandet spiller her en viktig rolle. Spesielt forberedelser før avreise vil være viktig for studenter da
man ofte kan oppleve akademiske forskjeller og kulturelle utfordringer når man begynner å studere i et annet land. HiOA bør tilby e-læring om kulturforskjeller til alle land/områder der man har samarbeidsavtaler. HiOA bør også se på rutinene sine for studenter som returnerer fra utveksling. HiOA må sørge for at den praktiske gjennomføring av eksamener, arbeidskrav og lignende ikke skaper problemer for studentene når de returnerer til undervisningen i Norge. I forbindelse med praksis i utlandet er det viktig at HiOA jobber med kvalitetssikring av våre samarbeidspartnere slik at studentene får den riktige opplæringen, og erfaringer som de vil de vil kunne få bruk for i arbeidslivet ved endt utdanning. HiOA bør jobbe for at så mange av utdanningene som mulig tilbyr denne muligheten for gjennomføring av praksis. Feltarbeid og prosjektarbeid i utlandet er også en god mulighet for studenter til å få en kortere, men like viktig erfaring med hvordan studiehverdagen ser ut i utlandet, og en større forståelse av kulturelle forskjeller. Dette er en praktisk og hensiktsmessig løsning, da det er mulig å gjennomføre innenfor enkeltemner over kortere perioder. Fra høsten 2015 vil HiOA motta studenter gjennom «Students at Risk» ordningen. Denne ordningen skal følges opp nøye opp av HiOA. Dersom ordninger fungerer godt, og studentene selv kommer med positive tilbakemeldinger til prosjektet skal mulighetene for å øke antall studenter man tar imot gjennom ordningen utredes. HiOA bør også jobbe for at man tar imot flere studenter gjennom kvoteordningen. Disse studentene vil ha et stort utbytte av å få komme til vår institusjon for å studere, og man bør utrede mulighetene for å øke antallet studenter man tar imot gjennom ordningen. Ordningen kan også bidra til å skape bånd med institusjoner i utviklingsland og øke kunnskapsoverføringen til disse landene. Ansattmobilitet Ansattmobilitet gir muligheter for ansatte på lik linje med studenter til å reise ut og skaffe erfaringer og kunnskap som kan bidra til økt kompetansenivå og internasjonalt læringsmiljø på HiOA. Gjennom programmer som Erasmus+ har forelesere på lik linje med studenter muligheter til å søke stipend til å gjennomføre perioder i utlandet, og vi mener at flere ansatte bør oppfordres til dette. Derfor må kunnskap om ansattmobilitet ledelses forankres fra HiOAs øverste ledelse til instituttledere. Mobilitet blant forskere er også viktig, men dette er vanskeligere å ta tak i da dette i stor grad foregår i forbindelse med enkeltprosjekter. Forskere skal oppfordres av HiOA til å oppsøke og å delta på internasjonale forskingsprosjekter og konferanser. Vi mener at HiOA i stor grad skal oppfordre forskere til å bruke sitt sabbatsår til å skaffe seg internasjonalt erfaring.
En viktig del av prosessen rundt ansattmobilitet bør også være en kartlegging av de ansattes ønsker og muligheter til å gjennomføre dette. Ønsker de ansatte å skaffe seg internasjonal erfaring skal HiOA imøtekomme dette ønsket og legge til rette for at de ansatte kan skaffe seg internasjonal kunnskap, og bidra til det multikulturelle miljøet på HiOA. For å nå målene satt i Strategi 2020 mener vi også at større internasjonal erfaring blant de ansatte ved institusjonen er en nødvendighet. Internasjonalisering hjemme. Et viktig punkt for internasjonalisering hjemme er inkludering av de internasjonale studentene i studentmiljøet. Dette er også et område der studentene selv kan spille en veldig stor rolle. Vi skal jobbe for at det arrangeres flere sosiale arrangementer og lignende som legger til rette for kontakt mellom de internasjonale og de norske studentene både i og rundt studiene. Her mener vi selv at vi som studentdemokrati skal være en sterk pådriver både til å inkludere de internasjonale studentene i det sosiale rundt studiene, og i sin egen studiehverdag. I HiOAs språkpolitiske retningslinjer står det at alle gradsprogrammer bør tilby emner på engelsk, og at studentene skal ha mulighet til å delta i et internasjonalt fagmiljø. Det står også at ansatte ved institusjonen, både administrativt og faglig, skal beherske engelsk i hverdagen. Vi mener at dette kan være et viktig middel for å skape et godt internasjonalt læringsmiljø hjemme, og at det er viktig at dette følges opp og kvalitetssikres. På flere av studiene som i dag mottar internasjonale studenter er semestrene for de lokale studentene også lagt opp på engelsk slik at man får muligheten til å skape et klassemiljø med de internasjonale studentene inkludert. Dessverre gjelder ikke dette på alle studier, og noen steder blir de internasjonale studentene satt i egne klasser, denne delingen mener vi i studentparlamentet er uakseptabel. At alle gradsprogrammene skal tilby emner på engelsk er et viktig tilbud både for å gi de norske studentene erfaringer med et internasjonalt studiemiljø, og en mulighet til å inkludere de internasjonale studentene i større grad. Samtidig er det et viktig virkemiddel for studentene som skal ut i et internasjonalt og multikulturelt arbeidsmarked der gode engelskkunnskaper er en viktig egenskap. Gjennomføringen av emner på engelsk bør i stor grad etterstrebes på alle studier ved HiOA. Internasjonalisering av studiemiljøet på HiOA bør være en viktig del av studieløpet for de studentene som ikke har mulighet til å gjennomføre deler av studiet i utlandet. Tiltak som «Septemberdagene», «Vinterfest» og «Window to the world» er arrangementer som legger opp til interaksjon mellom norske og internasjonale studenter, og tiltak som gir norske studenter muligheter til å få et bedre innblikk i det internasjonale miljøet. HiOA bør legge opp til at denne typen aktivitet fremmes i så stor som mulig grad.
HiOA sommerskole Sommerskolen er en viktig arena og mulighet for internasjonale studenter å komme til HiOA også utenfor de ordinære semestrene. Flere norske studenter bør oppfordres til å benytte seg av sommerskolen. Dette er en fin måte å få en introduksjon til internasjonale emner og et internasjonalt skolemiljø. Sommerskolen er også en god mulighet for høgskolen til å markedsføre seg selv og studiene ved institusjonen på en god måte internasjonalt. Hvis sommerskolen skal være et satsingsprosjekt må fakultetene ta et større initiativ til å bli med i prosessen, og antallet søknader om å få delta i sommerskolen må økes. Dette vil både fakultetene og institusjonen som helhet kunne tjene på. En utfordring er å få forelesere til å undervise i ferien sin. Det bør her legges til rette med de midler som trengs for å få inn eksterne forelesere slik at man gjennomføre sommerskolen. Vi mener også at det ligger mye prestisje i å gjennomføre sommerskolen på en god måte, og det bør være motivasjon til at både flere utdanninger og undervisere søker om å få delta i prosjektet. Forskning og utvikling HiOA har et strategisk mål om å koble forsking og utdanning tettere sammen. Dette spiller også en viktig rolle for hvordan HiOA bør jobbe internasjonalt. Man samarbeider i dag med et bredt internasjonalt forskernettverk og det er viktig at dette opprettholdes. Vi mener spesielt at samarbeidet med institusjoner i lav- og middelinntektsland i Sør er viktig fordi institusjonen å bidra til utvikling både gjennom kompetanseheving på hjemmebane, og bidra til utvikling og kunnskapsoverføring til de landene man samarbeider med. Vi mener også at det er viktig at HiOA fortsetter arbeidet rundt EU-nettverket, og at deltakelsen i arbeidet rundt EUs rammeprogrammer og utviklingsarbeid opprettholdes. Ut i fra dette skal også HiOA jobbe med et mål og deltakelse i flere internasjonale samarbeidsprosjekter finansiert gjennom EU-midler. HiOA legge til rette for at flere stipendiat stillinger gis til internasjonale forskere, samtidig som man er oppsøkende og opptatt av at man skal få flere stipendiater selv i utlandet. Dette vil være en god metode for å bringe HiOAs forskermiljø nærmere det internasjonale. I det internasjonale forskings- og utviklingsarbeidet skal HiOA forholde seg til de etiske retningslinjene for internasjonalt samarbeid. Vi mener at HiOA bør prioritere å øke potten med midler til Open Access fondet ved HiOA, slik at man på sikt kan gå over til å publisere all forskning og alle forskningsresultater så langt det lar seg gjøre i Open Access. Dette vil bidra til en større åpenhet og kunnskapsutveksling rundt forskningsarbeidet som blir gjort på HiOA, og det kan være et viktig hjelpemiddel for å bidra til kunnskapsspredning og kunnskapsøking i land over hele verden.