Arbeidshefte 3. studieår deltid

Arbeidshefte 3. studieår deltid Studieåret 2013 2014 Kull 2011 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus Sist endret: 20.06.13

INNHOLD Informasjon om 3. studieår... 3 Læring og undervisning... 3 Utfyllende beskrivelse av timeplanen... 3 Fagmappa... 4 Vurderingskriterier... 4 Tema og rammer for fagmappa... 5 Praksisstudier... 7 Summativ vurdering/mappeeksamen... 7 Litteratur 3. studieår... 8 Emne 1... 8 Emne 2... 8 Emne 3... 10 Emne 5... 10 NB! Med forbehold om endringer/justeringer. 2

Informasjon om 3. studieår I 3. studieår rettes oppmerksomheten mot akutt og kritisk syke mennesker. Tilnærmingen i 3. studieår er flerdimensjonal. For det første må studenten forholde seg til ulike aldergrupper; barn, unge, voksne og eldre. For det andre handler det om å forstå hva det innebærer for enkeltmennesket og deres pårørende å rammes av akutt og kritisk sykdom. For det tredje må studenten forholde seg til en etter hvert mer integrert bruk av sykepleierens ulike kompetanseområder. Programplanen er det juridisk bindende dokument mellom studenten og høgskolen. Dette arbeidsheftet er en utdypning av studieaktiviteter i 3. studieår. Læring og undervisning Det stilles større krav til selvstendig bruk av kilder i 3. studieår. Dette betyr at det forventes og kreves bruk av variert og omfattende bruk av litteratur i studieoppgavene. For eksempel er det krav om å anvende forskningsartikler som er referee-bedømt. Det er viktig å være oppmerksom på at det er forskningsresultatene som er viktige, framfor kun en oppsummering av artiklene. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Via læringssenterets nettside kan du finne et nettbasert kurs hvor du kan lære deg å finne, kritisk vurdere og å bruke forskningsbasert kunnskap, slik at du kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. Du finner også link på Fronter. For å få vite om du er på rett vei, og også hvordan du kan utvikle deg faglig, er det avgjørende at du tar i bruk veiledningen som tilbys. All erfaring tyder på at jo tidligere studenter legger fram skriftlige og muntlige produkter, desto bedre fagutvikling kan de oppnå. I programplanen utdypes studiets organisering. Utfyllende beskrivelse av timeplanen Vi ønsker at medstudenter og forelesere skal oppfatte deg som engasjert og som en person med respekt for andre mennesker. Møt derfor forberedt og presis til undervisningen! Hovedvekten av forelesningene knyttet mot akutt og kritisk syke ble gitt i slutten av 2. studieår. I høstsemesteret er fokus i hovedsak rettet mot praksisstudier ved medisinske sengeposter. I vårsemesteret er fokus fortsatt rettet mot sykepleie til pasienter innlagt på sykehus, men fokus dreier seg nå mot pasienter innlagt ved kirurgiske avdelinger. I etterkant av begge praksisperiodene vil det være seminarer, kulldager og storgruppediskusjoner. I løpet av studieåret vil det holdes et veiledningskurs med fordypning i kommunikasjon, som etterfølges av arbeid med en studieoppgave knyttet til veiledningsteori og metode og veiledning av yngre studenter i praktiske prosedyrer på SF-enheten. Denne studieoppgaven inngår ikke i fagmappa til summativ vurdering, men må være godkjent av lærer før praktisk utøvelse på SF-enheten i slutten av vårsemesteret. I tillegg vil dere simulere en pasientcase ved bruk av simuleringsdukken Sim-Man sammen med 4. studieår på slutten av studieåret. 3

Fagmappa Fagmappa består av alle studieoppgavebesvarelser, inkludert gitte og mottatte medstudentresponser samt responser fra veileder. I 3. studieår er det kun en fagmappe, men beskrevet som to delmapper. Del A består av høstens besvarelser, responser og notater, mens del B består av vårens besvarelser, responser og notater. Alle oppgaver og aktiviteter må være ferdigstilt i tråd med gitte rammer og lagt ut i Fronter for å få godkjent årets fagmappe og fremstille seg til eksamen. Vurderingskriteriene, sammen med tekstformen, vil påvirke utformingen av studieoppgavebesvarelsen. Vurderingskriterier Vurderingskriteriene gjenspeiler viktig kompetanse en sykepleier skal ha. Hensikten med kriteriene er at studentene skal få innsikt i de vurderingskriteriene som brukes ved vurdering av eksamen. Kriteriesettet er derfor det samme på studieoppgavene som ved eksamen (eksamen kan være muntlig fremlegg eller skriftlig hjemmeeksamen). For alle studieoppgaver gjelder kriteriene 1 5 1. Relevant for sykepleiefaget og semesterets fokus 2. Framstiller fagstoffet på en systematisk måte og i tråd med oppgavens tekstsjanger 3. Faglig innsikt 4. Avgrenser fagstoffet og viser hvordan de valgfrie vurderingskriteriene er tolket og anvendt. 5. Anvender anerkjent og relevant litteratur og henviser i tråd med et henvisningssystem, som APA (i spesielle tilfeller hvor det er oppgitt, kan dette fravikes ) Studentene velger minimum ett kriterium ut fra 6 15 pr. studieoppgave 6. Reflekterer over handling/situasjon, 7. Viser kreativitet teori eller etikk 8. Integrerer teori og praksis 9. Viser selvstendighet 10. Anvender forskningsresultater 11. Er presis og nøyaktig 12. Anvender kunnskap fra ulike 13. Viser/skaper engasjement fagområder 14. Viser forståelse for ulike 15. Utarbeider og fremmer argumenter perspektiver 16. Er kritisk konstruktiv 4

Tema og rammer for fagmappa Fagmappa består av oppgaver, responser, notater og oversikter som må være ferdigstilt for å få godkjent fagmappa (se programplanen). Fagmappa er delt inn i to deler; del A og del B. Hver mappedel består av 3 individuelle oppgaver og 1 gruppeoppgave. I tillegg utarbeider hver gruppe en flervalgstest i vårsemesteret. Nedenfor er det beskrevet hvilke tema som skal inngå i de to delmappene. Rammer er felles for begge mappedelene. Temaer som må inngå i fagmappa del A høstsemesteret: Hovedfokus for høstens studieoppgaver er sykepleie knyttet til medisinsk behandling til pasienter med sykdom i vitale organer, eller sykdom som påvirker vitale organer. Studentene velger selv pasientcasus knyttet til hovedfokus, men hver studieoppgave skal ta utgangspunkt i ulike lidelser/pasientsituasjoner. Øvrige tema som må inngå i de 3 4 individuelle studieoppgavene er: Mestring i forhold til akutt og kritisk sykdom og/eller sykdom som kan ha betydning/innvirkning for pasienten Hygiene/smittevern Pasientens opplevelse av helsesvikt og lidelse I gruppeoppgaven for høstsemesteret skal etikk og dokumentasjon inngå. Temaer som må inngå i fagmappa del B vårsemesteret: Hovedfokus, som vil være utgangspunkt vårens studieoppgaver: Sykepleie knyttet til kirurgisk behandling til pasienter med sykdom i vitale organer, eller sykdom som påvirker vitale organer. Studentene velger selv pasientcasus knyttet til hovedfokus, men hver studieoppgave skal ta utgangspunkt i ulike lidelser/pasientsituasjoner. Øvrige tema som må inngå i de 3 4 individuelle studieoppgavene: Sykepleie til pasienter med kreft Fenomenet smerte 1 2 av følgende fenomener: håp, engstelse, lidelse, kvalme, fatique I gruppeoppgaven for vårsemesteret skal veiledning og veilederrollen inngå. I tillegg skal gruppen i vårsemesteret utarbeide en flervalgstest. Rammer for studieoppgavene Den totale ordrammen på 24000 ord skal fordeles jevnt mellom de ulike oppgavene i mappedel A og mappedel B, dvs. mellom 2500 3000 ord pr. oppgave Ulike tekstformer skal benyttes. Ved valg av fagnotat skal oppgaven avgrenses og presiseres i form av en problemstilling. Ved valg av kunnskapslogg (logg) skal oppgaven løses ved å svare på spørsmålene om egen læreprosess slik de er beskrevet i veiledningen om Læringsaktiviteter og arbeidsformer. 5

Ved ev. valg av andre tekstformer må veiledningen om Læringsaktiviteter og arbeidsformer benyttes. I tillegg til kriteriene 1, 2, 3, 4, 5 og 8 skal det i tillegg velges ett kriterium. Det skal brukes og refereres til minimum 2 fag/forskningsartikler med sykepleiefaglig relevans pr. studieoppgave. Halvparten av artiklene som velges må være fagfellebedømt (peer-review). Standard forside skal nyttes til alle studieoppgaver der alle nevnte punkter må være utfylt. Flervalgstesten Flervalgstesten skal utarbeides i vårsemesteret i forhold til et utvalg av de ulike sykdomskategoriene som er nevnt i kursene (utvalget gjøres på kullgruppemøtene i samarbeid med veileder). Det lages ca. 15 spørsmål pr. sykdomskategori ved hjelp av prøvefunksjonen på Fronter. Alle studentene besvarer så spørsmålene og skriver en kunnskapslogg i etterkant. Opplegget bestemmes og beskrives nærmere på et kullgruppemøte. Medstudentresponser Hver student skal gi og motta medstudentresponser på de to resterende individuelle studieoppgavene pr. semester/pr. mappedel. Veilederresponser Hver student skal motta minimum en veilederrespons på utkast til individuell studieoppgave pr. semester, dvs. minimum en veilederrespons på individuell oppgave i mappedel A, og en veilederespons på individuell oppgave i mappedel B. Studieoppgaveutkast må være en sammenhengende tekst, dvs. mer enn en disposisjon. Hver gruppe skal motta respons fra veileder på utkast til gruppeoppgaven. Her skal veileder gi 2 responser på ulike tidspunkter i skriveprosessen på en av gruppeoppgavene (enten knyttet til fagmappa del A eller fagmappa del B). Som vedlegg til forespørsel på den andre responsen, skal gruppa foreta en skriftlig vurdering av hvordan man har brukt den første responsen. Vedlegg til Fagmappa Hver student skriver en vurdering av hvordan medstudentresponser er brukt, både det å gi og motta responser. Det holdes ett gruppemøte/storgruppemøte pr. semester der et tema fra fagmappa diskuteres med veilederen, samt 2 kullsamlinger i løpet av studieåret knyttet til tema i fagmappa. Det ene temaet i forbindelse med kullsamling er smerte/smertebehandling, det andre tema bestemmes på et kullgruppemøte. 6

Praksisstudier Praksisstudier utgjør totalt sett ca. 50 % av studieinnsatsen ved bachelor i sykepleie og utgjør dermed ca. halvparten av studentens kompetanseutvikling i sykepleie. I 3. studieår gjennomføres praksisstudiene innen spesialisthelsetjenesten ved Oslo universitetssykehus. I høstsemesteret 2013 (5. semester) har studenten praksisstudier i medisinske sykehusavdelinger i 8 uker (240 timer). I vårsemesteret 2014 (6. semester) gjennomføres praksisstudiene i kirurgiske sykehusavdelinger i 10 uker (300 timer). I programplanen finner du mer informasjon om praksis og aktiviteter som skal gjennomføres i praksisperioden. Summativ vurdering/mappeeksamen Mappeeksamen er en hjemmeeksamen som består av 2 deler. Oppgaveteksten formuleres av veilederne på studiet. Del 1 blir utdelt 2 uker før del 2. I del 1 er hensikten å vise at man ser bredden og sammenhengen i faget ved sammensetning av kunnskap fra ulike emner og studieoppgaver. Refleksjon over hva man har lært, er sentralt. I del 2 skal man vise at man kan vurdere aktuelle pasientrettende problemstillinger. Her er overføring eller omgjøring av kunnskap fra en situasjon til en annen viktig; dvs. at man ser det generelle i det spesielle som igjen kan spesialiseres i en ny situasjon. Dette kan eksempelvis gjøres ved at man bruker kunnskap fra studieoppgaver i fagmappa og praksis inn i (ny) oppgitt oppgave/case. Men det kan også være at man tar utgangspunkt i en bestemt oppgave, som videreutvikles på grunnlag av at ny kunnskap trekkes inn. Rammer: - Total ordramme for del 1 og del 2 er ca. 5000 6000 ord. - Delene vurderes som en helhet. - Kunnskap fra alle emner skal inngå i besvarelsen. - Det gis muntlig veiledning for kullet til både del 1 og del 2, hvor man kan stille alle typer spørsmål. Utover dette besvares bare administrative spørsmål. - Vurderingskriteriene er de samme som for studieoppgavene. - Kunnskap fra og refleksjoner over studieoppgaver og medstudentresponser skal anvendes i besvarelsen. 7

Litteratur 3. studieår Emne 1 Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano. Henriksen, J. O. & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2006) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (3. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF. Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice (6th ed.). St.Louis: Mosby. Roy, C. & Andrews H. A. (2009). The Roy adaptation model (3rd ed.) Stamford: Appleton and Lange. Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk etikk.. Oslo: Gyldendal Akademisk. Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. Emne 2 Almås, H. (Red.) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II (4. utg..) Oslo: Gyldendal Akademisk. Borg, T. (2010). Seksualitet. I A. M. Reitan & T. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie. Pasient utfordring handling (3. utg.). Oslo: Akribe forlag. Dyerberg, J. (1998). Klinisk kemi, klinisk fysiologi og radiologi. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Isoleringsveilederen http:www.fhi.no Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie (2. utg.). Oslo: Fagbokforlaget. Heggdal, K. (2008) Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademisk. 8

Holm, S. & Notevarp, J. O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget. Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (Red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Karlson-Stafseth, S. (2005) Traumer. I T. Gulbrandsen, D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s. 439-462. Knudstad, U. (red) (2008). Sykepleieboken 3. Klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Kaasa, S. (2005). Palliativ behandling. I R. Kåresen & E. Wist (Red.). Kreftsykdommer (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Mekki, T. E. & Pedersen, S. (Red.) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie (3. utg.). Oslo: Akribe. Meyer, K. (2005) Organdonasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.156-166. McCaffery, M. & Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Moesmand, A. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt og kritisk syk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet (2008) MRSA-veileder http:www.fhi.no Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Andersen, S. A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal Akademisk. Reinertsen, H. & Notevarp, J. O. (2010). Legemiddelregning (4. utg). Bergen: Fagbokforlaget. Sandnes, M. H. (2005) Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.398-418. Schjølberg, T. K. (2010). Fatigue. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: pasient utfordring handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. Sørensen, G. & Strøm, G. F. (2005) Transplantasjoner. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.464-487 Wekre, L. L. & Vardeberg, K. (Red.) (2004). Lærebok i rehabilitering: når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget. Wyller, V. B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe. 9

Aasgaard, T. (2006). Musikk i helsefag: fysioterapi, ergoterapi og sykepleie. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Emne 3 Eriksen, T. H. & Sørheim, T. A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene (2. utg..) Oslo: Akribe. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus (3. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademisk. Emne 5 Almås, H. (Red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster: essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget. Bøen, J., Lenngren, B., Nilsborg, T., Nisukangas, M. K., Nygård, A.B. & Røn, M. (2008). Kompetansebygging å lære av og med hverandre gjennom medstudentveiledning seks studenters erfaringer og refleksjoner gjennom fire år ved bachelor i sykepleie, deltidsutdanningen. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr. 10. Dahl, K., Heggdal, K. & Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E.-A. Skaug (Red.). Grunnleggende sykepleie, bind 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hessevaagbakke, E. (2005)(red) Studenter og lærere på flyttefot studentveiledning som ressurs for hverandre. Rapport i samarbeid med studenter i tredje studieår D- 02. Høgskolen i Oslo, HiO-notat nr. 7. Hessevaagbakke, E. & Buberg, L. (2008). Studentveiledning å lære av og med hverandre. Høgskolen i Oslo, HiO-rapport nr. 3. Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (Red.) (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. Knudsen, Ø. (Red.) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 10

Langøen, A. (Red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lien, T. (2006) Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Lindholm, C. (2004). Sår (2. utg.). Oslo: Akribe. Martinsen, K. & Borge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Tidsskriftet sykepleien, (13): 58-61. Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledning. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Moen, A., Hellesø, R. & Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Nilssen, H. M., Myklebust, V. B. & Taasen, I. (2008). Snart sykepleier kompetansebygging i trygge rammer. Refleksjoner fra et prosjekt der studenter veileder studenter. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr. 1. Skaug, E.-A. & Andersen, I. D. (2005). Beslutningsprosessen i sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E.-A. Skaug (Red.). Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. von Krogh, G. & Dale, C. (2007). KPO-modellen: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe. Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Roman, J. F. (2008). Sykepleie og oral helse Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Wyller, V. B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe. 11