Arbeidshefte for 2.studieår

Transkript

1 Arbeidshefte for 2.studieår Studieåret Kull 2011 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus

2 INNHOLD Informasjon om 2.studieår... 3 Læring og undervisning... 3 Utfyllende beskrivelse av timeplanen... 4 Fagmappa... 5 Vurderingskriterier... 5 Fagmappe 1 høsten Fagmappe 2 våren Fagmappe 3 våren Praksisstudier... 9 Summative vurderinger... 9 Mappeeksamen... 9 Gruppeoppgave Litteraturliste for 2. studieår Emne Emne Emne Emne NB! Med forbehold om endringer/justeringer. 2

3 Informasjon om 2.studieår Andre studieår har tre foki. 1) Pleie og omsorg til eldre og langtidssyke høstsemesteret (3.semester). 2) Forebyggende og helsefremmende arbeid overfor barn og unge, samt gravide første del av vårsemesteret (4.semester). 3) Akutt og kritisk syke mennesker begynner de ca. to siste ukene før påske og varer fram til sommerferien (4.semester). Det er en begynnelse og forberedelse til tredje studieår som helt og holdent har dette som fokus. De to første ukene er viet syke barn og unge og deres pårørende. Tilnærmingen i andre studieår er flerdimensjonal. For det første må studenten forholde seg til ulike aldergrupper; barn, unge, voksne og eldre. For det andre handler det om å forstå helse-sykdom overfor ulike målgrupper; friske, utsatte mennesker, akutt og kritisk syke mennesker og mennesker med behov for langvarig pleie og omsorg, samt terminal pleie. For det tredje må studenten forholde seg til en begynnende nyansert bruk av sykepleierens ulike kompetanseområder. Fagplanen er det juridisk bindende dokument mellom student og høgskolen. Dette arbeidshefte er en utdypning av studieaktiviteter i 2.studieår. Det kan forekomme endringer, men disse vil skje i samarbeid med studentene i de ulike samarbeidsfora. Læring og undervisning Studieoppgaver har som hensikt at du skal lære faget. Det skal være en hjelp for å tilegne seg fagkunnskap gjennom å lese faglitteratur, diskutere og reflektere over fagstoff. Både i muntlig og skriftlig formidling stilles det krav til bruk av kilder og litteratur som skal være på høgskolenivå. I 2.studieår stilles det økende krav til bruk av forskningsartikler, som er peer- reviewed og primærkilder, som du kan finne gode eksempler på i litteraturlisten i fagplanen. For å få vite om du er på rett vei, og også hvordan du kan utvikle deg faglig er det avgjørende at du tar i bruk veiledningen som tilbys. All erfaring tyder på at jo tidligere studenter legger fram skriftlige og muntlige produkter, desto bedre fagutvikling kan man oppnå. Det er helt avgjørende for å lykkes at du setter av tid for å bli kjent med fagplanen, dette arbeidsheftet og det administrative opplegget rundt studiene. Det siste handler om bruk av stud.web, fronter og hjemmesidene til både Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Institutt for sykepleie (SP). I fagplanen utdypes studiets organisering, og du kan finne utdypende stoff om mappevurdering på SPs hjemmesider. 3

4 Utfyllende beskrivelse av timeplanen Vi ønsker medstudenter og forelesere skal oppfatte deg som engasjert og med respekt for andre mennesker. Møt derfor forberedt og presis til undervisning! I høstsemesteret er fokuset rettet mot sykepleierens kompetanse overfor eldre og langtidssyke (Fagmappe 1). Semesteret begynner med en introduksjon om faglig fokus i 2.studieår. I den første uken legges det vekt på informasjon om studieåret med størst vekt på høstsemesteret, og begynnende arbeid med studieoppgaver med fokus på sykepleierens kompetanse og rolle overfor målgruppen eldre og langtidssyke. Arbeid med høstens studieoppgaver begynner ved semesterstart, og fortsetter så langt det er mulig gjennom praksisperioden og fram til innlevering av eksamensoppgaven (summativ vurdering) i månedsskifte november/desember. Etter innlevering av eksamensoppgaven introduseres og påbegynnes vårsemesterets fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge (Fagmappe 2). Det legges vekt på informasjon om kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og prosjekt som arbeidsmetode. Det skjer i hovedsak i form av oversikts-/dybdeforelesninger, men også i form av miniseminar knyttet til egne ideer om prosjektarbeid. Videre vektlegges temaet svangerskapsomsorg i form av dybdeforelesning. Det legges dessuten til rette for forberedende arbeid med studieoppgave knyttet til svangerskapsomsorg og til prosjektarbeid. Vårsemesteret starter med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Arbeid med studieoppgave og prosjekt går parallelt. Studieoppgaven om svangerskapsomsorg presenteres i seminarform med bruk av opponenter. Hver gruppe er opponent for en gruppe med et annet tema enn gruppen selv har. Arbeidet med prosjektet pågår i åtte uker. Prosjektrapporten leveres og resultatene presenteres ved avslutningen på den prosjektorganiserte praksisperioden. Deretter rettes det faglige fokuset mot akutt og kritisk syke (Fagmappe 3). Det starter med å forstå hvordan barn og foreldre reagerer når barnet blir sykt; symptomer, reaksjoner og opplevelser. Det blir belyst og utdypet gjennom forelesninger og en studieoppgave. Deretter er hovedfokuset mikrobiologi, sykdomslære og praktisk trening på SFenheten. Undervisningen blir tilrettelagt i form av forelesninger, praktiske øvinger og studieoppgaver. Det blir lagt vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til hjertelidelser, sjokk og sjokkbehandling, sykdommer i mage-tarm, nyrer og urinveier, væskebalanse, syre/base, lungesykdommer og O2-behandling. I tillegg vil det bli fokusert på å være innlagt på sykehus. Perioden avsluttes med en gruppeoppgave (se Summative vurderinger). I vårsemesteret arrangeres kurs i databasesøking i regi av høgskolens læringssenter. 4

5 Fagmappa Fagmappa består av alle studieoppgavebesvarelser, inkludert gitte og mottatte medstudentresponser, samt responser fra lærer. 2. studieår består av 3 ulike fagmapper. Fagmappe 1 består av ulike studieoppgaver knyttet til høstens fokus på sykepleie til eldre og mennesker med langvarig sykdom. Fagmappe 1 må være fullført for å framstille seg til mappeeksamen før jul (se summativ vurdering). Fagmappe 2 består av prosjektrapporten knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge, samt en (1) studieoppgaver knyttet til svangerskap, fødsel og barsel. Fagmappe 3 består av studieoppgaver rettet mot akutt og kritisk syke barn, unge og voksne. Fagmappe 3 danner utgangspunkt for gruppeoppgaven i juni (se summativ vurdering) Vurderingskriteriene, sammen med tekstformen, vil påvirke utformingen av studieoppgavene. På hjemmesidene til Institutt for sykepleie finner du Retningslinjer for oppgaveskriving under menyvalget Eksamen, og beskrivelse av tekstformer under menyvalget Arbeidsmåter (vedlegg til Fagplanen). Vurderingskriterier Vurderingskriteriene gjenspeiler viktig kompetanse en sykepleier skal ha. Hensikten med kriteriene er at studentene skal få innsikt i de vurderingskriteriene som brukes i vurdering av eksamen. Kriteriesettet er derfor det samme på studieoppgavene som eksamen (eksamen kan være muntlig fremlegg, eller skriftlig hjemmeeksamen). For alle studieoppgaver gjelder kriterier Relevant for sykepleiefaget og semesterets fokus 2. Framstiller fagstoffet på en systematisk måte og i tråd med oppgavens tekstsjanger 3. Faglig innsikt 4. Avgrenser fagstoffet og viser hvordan de valgfrie vurderingskriteriene er tolket og anvendt. 5. Anvender anerkjent og relevant litteratur og henviser i tråd med et henvisningssystem, som APA (i spesielle tilfeller hvor det er oppgitt, kan dette fravikes ) Studentene velger minimum ett kriterium ut fra Reflekterer over handling/situasjon, teori 7. Viser kreativitet eller etikk 8. Integrerer teori og praksis 9. Viser selvstendighet 10. Anvender forskningsresultater 11. Er presis og nøyaktig 12. Anvender kunnskap fra ulike fagområder 13. Viser/Skaper engasjement 14. Viser forståelse for ulike perspektiver 15. Utarbeider og fremmer argumenter 16. Er kritisk konstruktiv 5

6 Fagmappe 1 høsten 2012 Fagmappe 1 består av 4 oppgaver (3 individuelle og 1 gruppe), flervalgstest, 3 logger, minimum 3 medstudentresponser, og lister/oversikter som må være ferdigstilt for å få godkjent fagmappe (se siste punkt under Fagmappe 1). Alle temaene som er listet opp nedenfor må dekkes av gruppen. Oppgavene løses i forhold til den tekstformen som er lagt til grunn. Alle besvarelser skal bruke standard forside. Temaer som inngår i de individuelle studieoppgavene Pasientomsorg overfor hjemmeboende pasienter med hjertesvikt, Parkinsons sykdom eller kreft avgrenset til enten pasientfenomenet fatigue eller smerter. Alle sykdommene og pasientfenomenene fordeles i gruppen. Verdighet skal trekkes inn. (ca ord) Forebygging av fall og fallskader hos hjemmeboende eldre. Samarbeid med pårørende og pårørendes rolle skal trekkes inn. (ca ord) Rehabilitering av mennesker med enten hjerneslag, diabetes type 2 eller demens som bor hjemme. Sykdommene fordeles i gruppen. Brukermedvirkning skal trekkes inn. (ca ord) Tema for gruppeoppgaven Etisk(e) dilemma(er) i hjemmebasert omsorg for eldre og langtidssyke i lys av Samhandlingsreformen, tverrprofesjonelt samarbeid og bruk av individuell plan (ca ord) Individuell logg i etterkant av gruppens diskusjon. (ca.300 ord) Kullsamling knyttet til temaer fra gruppeoppgaven. Dagen organiseres som gruppe-/storgruppediskusjon og presentasjon/diskusjon i plenum. Flervalgstest - sykdomslære Flervalgstester i forhold til sykdomskategoriene som er nevnt i kurs A og B. Det lages ca. 15 spørsmål pr. sykdomskategori ved hjelp av prøvefunksjonen på Fronter. Alle studenter besvarer alle spørsmålene, og skriver en individuell logg i etterkant (ca.300 ord). Opplegget bestemmes og beskrives nærmere på en kullsamling, evt kullgruppemøte. Rammer for studieoppgavene Den totale ordrammen er på ord Ulike tekstformer skal benyttes o Ved bruk av fagnotat skal oppgaven avgrenses og presiseres i form av en problemstilling o Ved bruk av kunnskapslogg (logg) skal oppgaven løses ved å svare på spørsmålene om egen læreprosess slik de er beskrevet i veiledningen om Læringsaktiviteter og arbeidsformer o Ved evt. valg av andre tekstformer må veiledningen om Læringsaktiviteter og arbeidsformer benyttes I tillegg til kriteriene 1, 2, 3, 4, 5 og 8 skal det velges ett valgfritt kriterium. Det skal brukes og refereres til minimum seks (6) fag/forskningsartikler med sykepleiefaglig relevans fordelt på minimum tre (3) studieoppgaver (hel eller 6

7 deloppgaver). Minimum tre (3) av artiklene må være fagfellebedømt (peerreview). Medstudentresponser Hver student skal gi og motta minimum tre (3) medstudentresponser på to (2) ulike oppgaver. På en(1) av studieoppgaveutkastene skal studenten ha to (2) medstudentresponser på ulike tidspunkt i skriveprosessen, fra samme medstudent. Veilederresponser Hver student skal motta minimum én veilederrespons på utkast til individuell studieoppgave. Et utkast må være en sammenhengende tekst, dvs. mer enn en disposisjon Hver gruppe skal motta respons fra veileder på utkast til gruppeoppgaven. Veileder skal gi 2 responser på ulike tidspunkt i skriveprosessen. Veilederresponsene må være innhentet senest 2 uker før utlevering av summativ vurdering, del 2. Fgamappe 1 skal inneholde følgende: Individuelle studieoppgaver (3) Gruppeoppgave (1) Individuell logg flervalgstest Individuell logg gruppeoppgavediskusjon Liste som viser at ordrammen på ord er innfridd, og hvordan ordene er fordelt på de ulike oppgavene Liste over alle fag/forskningsartikler som er brukt i fagmappa, både i de individuelle studieoppgavene og i gruppeoppgaven Fagmappe 2 våren 2013 Fagmappe 2 skal inneholde en (1) studieoppgave og en (1) prosjektoppgave knyttet til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Studieoppgaven skal ha fokus på svangerskapsomsorg. Prosjektoppgaven skal være rettet mot målgruppen friske, utsatte barn og/eller unge. Prosjektoppgaven utgjør hoveddelen av prosjektorganiserte studier (se øvrige praksisstudier i Fagplanen) Rammer for studieoppgaven: Hovedfokuset for studieoppgaven er knyttet til kurs 2.3.2, men det kan være aktuelt også å trekke inn kunnskap fra andre emner og kurs. Gruppeoppgave Ulike temaer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel fordeles endelig på klassemøte, evt kullgruppemøte Ordramme på til sammen 3000 ord Gruppeproduktet presenteres på en seminardag for kullet. Hver gruppe er opponent på en annen gruppes oppgaveprodukt med et av de andre hovedtemaene enn det de selv har. Opponentens oppgave er å kommentere innholdet muntlig (medstudentrespons) og stille utdypende spørsmål. 7

8 Studentene velger selv tema, tekstform og kriterier. Studieoppgavens problemstilling må godkjennes av veileder. Tidsfrist for ferdigstilling av det skriftlige produktet og presentasjonen avtales i begynnelsen av semesteret. Det skal anvendes minimum én fagfellebedømt (peer-review) forskningsartikkel. Rammer for prosjektrapporten: Hovedfokuset for studieoppgaven er knyttet til kurs 2.1.1, kurs 2.3.1, kurs 2.3.2, kurs 2.4.2, men det kan også være aktuelt å trekke inn kunnskap fra andre hovedemner og kurs. Gruppeoppgave Begrunnet idèskisse til prosjektarbeid på ca ord før jul. Midtvurdering innebærer at prosjektgruppen leverer et utkast til prosjektrapport og prosessreferat på til sammen ca ord ca. 4 uker før avtalt innleveringsfrist. Utkastet til prosjektrapport må omfatte problemstilling, redegjørelse for temavalg og metodevalg. Utkastet til prosessreferat må inneholde en refleksjon av samarbeidsforholdene i gruppen. Prosjektrapport på ord. Sammendrag (abstrakt) av oppgaven på ca. én side, som settes inn i rapporten. Prosjektrapporten bedømmes som godkjent/ikke godkjent ut fra kriteriene 1-5, og 3 valgfrie kriterier Det skal anvendes minst en fagfellebedømt (peer review) forskningsartikkel. Prosjektframlegg/posterframlegg ut fra følgende kriterier 1, 2, 4, og 3 valgfrie som gruppen velger Prosessreferat over gruppeprosessen på 500 ord. Gruppen velger selv kriterier. Fagmappe 3 våren 2013 Fagmappe 3 har fokus på mikrobiologi/hygiene og sykepleie til akutt og kritisk syke, og skal inneholde studieoppgaver knyttet til: 1. Sykepleie til syke barn og deres pårørende (1 oppgave) 2. Patofysiologi og sykepleie til akutt og kritisk syke, inkludert praktiske øvinger på simulerings- og ferdighetsenheten (2-4 oppgaver) 3. Mikrobiologi/hygiene (1-2 oppgaver) Punkt 1. er knyttet til kurs og vil inneholde en (1) studieoppgave. Studieoppgaven lages av studiet og legges ut på kullsiden i Fronter før kurset starter. Punkt 2. og 3. er knyttet til kursene 2.2.3, 2.2.4, og 2.5.2b. Kullets lærere setter opp et forslag til rammer for utarbeidelse av studieoppgaver knyttet til disse kursene som diskutertes og fastsettes med studentene på et planleggingsmøte med kullet, evt kullgruppemøte i mars måned. Dersom studenten ikke møter denne dagen, må vedkommende følge de beslutninger som er vedtatt på planleggings- evt kullgruppemøte. Fagmappe 3 danner grunnlag for gruppeoppgaven i juni (se summativ vurdering) 8

9 Praksisstudier Praksisstudier utgjør totalt sett ca. 50% av studieinnsatsen ved Bachelor i sykepleie og utgjør dermed ca. halvparten av studentens kompetanseutvikling i sykepleie. En nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i fagplanen og på instituttets hjemmesider om praksis. A. Studier i praksisfeltet I høstsemesteret 2010 vil den kliniske praksisen være i Oslo kommunes hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie) i åtte uker (240 timer). B. Øvrige praksisstudier B-1: Prosjektorganiserte studier I vårsemesteret (4.semester) er praksis tilrettelagt som prosjektorganiserte studier knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid. Hele prosjektperioden defineres som praksisstudier. Perioden er på 8 uker krever obligatorisk deltakelse og tilstedeværelse, og vurderes som helhet (inkludert prosjektrapporten og studieoppgaven) til bestått/ikke bestått. Selve praksistilknytningen er lagt til den empiriske delen av prosjektet. Studentene er ikke fast tilknyttet et bestemt praksissted, men oppsøker aktuelle informanter i praksisfeltet i forbindelse med innsamling av data relatert til en selvvalgt problemstilling. En valgt problemstilling rettet mot helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge, metodevalg, valg av kilder for innsamling av data og presentasjon av resultater utgjør bindeleddet til praksisfeltet og selve praksisinnslaget. B-2: Praksistrening på ferdighets- og simuleringsenheten (SF-enheten) I tilknytning til fagmappe 3 vil deler av undervisningsopplegget være tilrettelagt på SFenheten; både i form av praktisk prosedyretrening og casestudier (med bruk av simman). Summative vurderinger Mappeeksamen Mappeeksamen er en hjemmeeksamen som består av 2 deler. Oppgaveteksten formuleres av veilederne på studiet. Del 1 blir utdelt 2-3 uker før del 2. Del 1 tar utgangspunkt i Fagmappe 1. Her er hensikten å vise at man ser bredden og sammenhengen i faget ved sammensetning av kunnskap fra ulike emner og studieoppgaver. Refleksjon over hva man har lært er sentralt. I del 2 skal man vise at man kan vurdere aktuelle pasientrettende problemstillinger. Her er overføring eller omgjøring av kunnskap fra en situasjon til en annen viktig; dvs. at en ser det generelle i det spesielle som igjen kan overføres og konkretiseres i en ny situasjon. Dette kan eksempelvis gjøres ved at en bruker kunnskap fra studieoppgaver i fagmappa og praksis inn i (ny) oppgitt oppgave/case. Men det kan også være at en 9

10 tar utgangspunkt i en bestemt oppgave som videreutvikles på grunnlag av at ny kunnskap trekkes inn. Rammer: Total ordramme for del 1 og del 2 er ca 4500 ord Delene vurderes som en helhet Det gis muntlig veiledning for kullet til både del 1 og del 2, hvor man kan stille alle typer spørsmål. Utover dette besvares bare administrative spørsmål. Vurderingskriteriene er de samme som for studieoppgavene. Kunnskap fra og refleksjoner over studieoppgaver og medstudentresponser skal anvendes i besvarelsen Gruppeoppgave Gruppeoppgaven tar utgangspunkt i fagmappe 3 og består av en skriftlig oppgave og et muntlig framlegg. Studentene og lærer(e) bestemmer på et klassemøte, evt kullgruppemøte hvilket perspektiv gruppeoppgaven skal ha. Gruppeoppgaven og framlegget vurderes som helhet. Rammer for skriftlig oppgave: Bestemmes på et kullgruppemøte i forkant Rammer for muntlig framlegg: Veiledere og kullet er til stede på framlegget som er obligatorisk Gruppene skal være opponenter for en gruppe som avklarest i forkant. Dette krever blant annet at en har lest den skriftlige oppgaven til den en skal være opponent for i forkant Alle studentene skal være aktive på eget framlegg Formidlingsformen er valgfri. For eksempel kan demonstrasjon, video, powerpoint anvendes Samme dag som framlegget får studiegruppen en muntlig begrunnelse og vurdering av gruppeoppgaven, både av det skriftlige produktet og framlegget. Gruppeoppgaven vurderes som en helhet til bestått/ikke bestått. Dersom en student ikke deltar i framlegg, må hun/han utarbeide og holde et nytt innlegg innen samme emne til en eller to grupper med veileder til stede. Veileder vurderer framlegget/skriftlige oppgave til godkjent/ikke godkjent. 10

11 Litteraturliste for 2. studieår Emne 1 Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Henriksen, JO., Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4.utg) Oslo: Abstrakt forlag Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug E.A. (red). (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Martinsen, K. (2005) Omsorg i sykepleie en moralsk utfordring. I: Martinsen, K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice. (6th ed.) St.Louis: Mosby Pfeiffer, R. (2010) Utvikling av klinisk sykepleievitenskap i praksis. En innføring i vitenskapsfilosofi og vitenskapsetikk for sykepleiere. Bergen: Fagbokforlaget (NB kommer november 2010) Rognsaa, A. (2003). Prosjektoppgaven. Krav til utforming. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Ruyter, K.W., Førde, R., Solbakk, J.H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk. (4.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. Emne 2 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk 11

12 Barth, T., Børtveit, T., Prescott, P. (2001). Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal akademisk Bredland, E.L., Linge, O.A., Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Dalheim, A., Herud, T., Jørs, M.I., Koch, A.M. & Skaug, E-A. (2005). Hygiene. I: N.J. Kristoffersen, F. Nortvedt & E-A. Skaug (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk Ekeland, TJ. (2004). Konflikt og konfliktforståelse for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk Engedal, K., Haugen, P.K. (2005) Demens. Fakta og utfordringer. (4.utg.) Tønsberg: Aldring og helse Fjørtoft, A.K. (2006) Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget Graubæk, A-M. (2010) Å være pasient. Oslo: Akribe Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Isoleringsveilederen Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (2009). MRSA-veileder Folkehelseinstituttet (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Grønseth, R., Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie. (2.utg.) Oslo: Fagbokforlaget Hoeman, S.P. (2008). Rehabilitation Nursing: Prevention, Intervention, and Outcomes. Fourth Edition, St. Louis: Mosby Elsevier Holm, S., Notevarp, J.O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasient. Oslo: Gyldendal Akademisk. Knutstad, U. (red) (2010). Sykepleieboken 2. Sentrale begreper i klinisk sykepleie. (3.utg) Oslo: Akribe. McCaffery, M., Beebe, A.(1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Mekki, T.E., Pedersen, S. (red.) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. (3.utg.) Oslo: Akribe 12

13 Nome, O. (2010). Generell onkologi. I: Reitan, A.M., Schjølberg, T. K. (red.). Kreftsykepleie: pasient utfordring handling (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag Nordeng, H. og Spigset, O. (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal Akademisk. Ranhoff, A.H., Børdahl, B. (2008). Eldre og legemidler. I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Ranhoff, A.H., Schmidt, G., Ånstad, U. (red) (2007) Sykehjemsmedisin. Håndbok i praktisk sykehjemsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget Reinertsen, H., Notevarp, J.O. (2010). Legemiddelregning. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Steen, M. & Degre, M. (red) (2009). Mikrober, helse og sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk Wekre, L.L., Vardeberg, K. (red.) (2004) Lærebok i rehabilitering - når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo. Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Emne 3 Eriksen, T.H., Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Haugland, S., Misvær, N. (red)(2009) Håndbok for skolehelsetjenesten klasse (2.utg) Oslo: Kommuneforlaget Holan, S. (red). (2010). Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid.(2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget Klepp, K., Aarø, L. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2.utg.) Oslo: Akribe. 13

14 Mathisen, L., Hjortnes, A-K. (2010) Forventet forløp sykepleie og samspill i pasientforløpet. I: Knutstad, U. (red)(2010). Sykepleieboken 2. Sentrale begreper i klinisk sykepleie. (3.utg) Oslo: Akribe Misvær, N., Oftedal, G. (red). (2006). Håndbok for helsestasjoner 0 5 år. (2.utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen akademisk Pedersen, J.I., Hjartåker, A., Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal Akademisk. Pfeiffer, R. (2002). Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen: Fagbokforlaget Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe Emne 5 Almås, H. (red) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Dahl, K., Julnes, S. & Vatne, S. (2008) Den glemte anamnesen. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 104, s Dalland, O. (2007) Metode for oppgaveskriving for studenter. (4.utg) Gyldendal Akademisk Eide, H., Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Garsjø, O. (2005) Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo: J.W. Cappelens Forlag Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4.utg) Oslo: Abstrakt forlag Knudsen, Ø. (red) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal akademisk 14

15 Langøen, A. (red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Lindholm, C. (2004). Sår. (2.utg.) Oslo: Akribe. Lunde, P.H. (2003). Forflytningskunnskap. Aktivisering, hjelp og trening ved forflytning. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Moen, A., Hellesø, R., Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Rognsaa, A. (2003) Prosjektoppgaven. Krav til utforming. (2.utg) Oslo: Universitetsforlaget Skaug, E-A., Andersen, I.D. (2005) Beslutningsprosessen i sykepleie. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal akademisk Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk Tveiten, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget von Krogh, G., Dale, C. (2007). KPO-modellen: kvalitetssikring, problemløsning, omsorg: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. Oslo: Akribe 15