PS 31/10 Feriefullmakt til leder av Oppvekstutvalget for sommeren 2010

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Treffpunktet - Åpen barnehage, Nygårdsgata 17 c, møterom Tidspunkt: Onsdag 26.05.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, eller e-post: sofi@fredrikstad.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste PS 22/10 PS 23/10 PS 24/10 Referatsaker Svar på delrapport 1 og 2 fra Kommunerevisjonen vedr. Barneverntjenesten Serviceerklæring om kosthold og fysisk aktivitet i SFO PS 25/10 System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen, 2010-2013 (utsatt sak fra forrige møte) PS 26/10 PS 27/10 PS 28/10 PS 29/10 PS 30/10 Månedsrapport pr 31. mars 2010 for seksjon for Utdanning og oppvekst Årsrapport 2009 for Seksjon for utdanning og oppvekst Oppfølging av budsjettvedtak Skole helsestasjon Barnas stasjon m.v. Ivaretakelse av elever med særskilte behov i Fredrikstad kommune opprettelse av TOFU-enhet Samarbeidsprosjekt i Kosovo PS 31/10 Feriefullmakt til leder av Oppvekstutvalget for sommeren 2010 Sak som ettersendes: PS 32/10 Høring - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Fredrikstad, 19.05.2010 Peter Kuran, sign. leder

PS 22/10 Referatsaker RS 8/10 RS 9/10 Orientering om Åpen barnehage v/ avd. leder Sissel Hegg Orienteringer fra administrasjonen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/89 Dokumentnr.: 15 Løpenr.: 60043/2010 Klassering: F47 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 26.05.2010 23/10 Svar på delrapport 1 og 2 fra Kommunerevisjonen vedr. Barneverntjenesten Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Svar på delrapport 1 av 15.04.2008 Tjenesteutøvelse tas til orientering. 2. Svar på delrapport 2 av 01.09.2008 Ledelse, drift og administrasjon tas til orientering. Fredrikstad, 19.05.2010 Sammendrag I Bystyremøte 14.06.07 sak PS 94/07 ble det fremmet sak om evaluering av barnevernet. Bystyret besluttet følgende: Bystyret ber kontrollutvalget iverksette en forvaltningsrevisjonssak som evaluerer barnevernet.o.s.v. Kontrollutvalget valgte å dele opp bystyrets oppdrag i tre delprosjekter og utarbeidet tre rapporter. Den første rapporten retter seg mot barneverntjenestens tjenesteutøvelse. Den andre rapporten retter seg mot administrasjon, drift og ledelse. Bystyret vedtok i sitt møte den 12.02.2009, vedrørende oppfølging av revisjonsrapporter ved barneverntjenesten i Fredrikstad, blant annet følgende: Bystyret ber rådmannen rapportere løpende til Oppvekstutvalget om sin oppfølging, slik at dette utvalget kan ivareta sitt styringsansvar. Rådmannen legger her fram oppfølging gjennom svar fra barnevernledelsen og beskrivelse av ståsted / status per i dag, knyttet i punktene i delrapportene 1 og 2. Vedlegg 1. Barneverntjenestens svar med beskrivelse av status per i dag, knyttet til delrapport 1 2. Barneverntjenestens svar med beskrivelse av status per i dag, knyttet til delrapport 2 3. Rådmannens notat Oppfølging av revisjonsrapporter ved barneverntjenesten i Fredrikstad Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4. Delrapport 1 av 15.04.08 vedrørende Tjenesteutøvelse 5. Delrapport 2 av 01.09.08 vedrørende Administrasjon, drift og ledelse Saksopplysninger og vurdering

Rådmannen legger fram barnevernleders beskrivelser av dagens situasjon knyttet til delrapportene 1 og 2, med kommentarer til hvert avsnitt eller punkt i rapportene. Saksfremlegget anses som en del av rådmannens ansvar for å rapportere løpende til Oppvekstutvalget, i tråd med bystyrets vedtak av 12.02.2009. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant Ansattes medbestemmelse Ikke relevant

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/3958 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 29818/2010 Klassering: A22 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 26.05.2010 24/10 Serviceerklæring om kosthold og fysisk aktivitet i SFO Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Skolefritidsordningene i Fredrikstad arbeider etter de føringer som ligger i serviceerklæringen Fredrikstaderklæringen for SFO Fredrikstad, 18.05.2010 Sammendrag Flere undersøkelser og offentlige dokumenter peker på at barn og unge har en lavere fysisk aktivitet og et mer usunt kosthold enn tidligere. Lederne i skolefritidsordningene har ønsket å fokusere sterkere på dette, og de ønsker nå å legge bedre til rette for mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold i SFO. De har utarbeidet forslag til målsettinger sitt arbeid. Rådmannen legger i denne saken frem et dokument kalt Fredrikstaderklæringen for SFO som inneholder nettopp disse elementene. Vedlegg 1 Fredrikstaderklæringen for SFO Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Fredrikstad kommune arrangerte i 2007 konferansen Alle barn i bevegelse. Denne konferansen hadde hovedoverskriften: I fellesskap får vi alle barn i bevegelse. Konferansen ble arrangert i fellesskap med Sosial- og helsedirektoratet, Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. I etterkant drøftet kommunens Uteromsgruppe og Folkehelsegruppe hvorledes virksomhetene kunne fokusere bedre på fysisk aktivitet blant barn og unge. Det ble konkludert med at SFO ville være en nyttig arena for å aktivisere barn. Ledende helsesøster foreslo at SFO-ene i Fredrikstad kunne gjøre dette til et satsningsområde, og at satsingen skulle dokumenteres i et eget dokument, kalt Fredrikstaderklæringen for SFO.

Sentrale føringer Flere undersøkelser og offentlige dokumenter omhandler problemstillingene rundt synkende fysisk aktivitet og et stadig mer usunt kosthold blant barn og unge i vestlige land. Sentrale myndigheter satser på tiltak mot en slik utvikling. Det er laget nasjonale målsettinger for dette: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet) omtaler de offisielle visjonene for å satse på fysisk aktivitet i befolkningen. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 1 time daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst en halvtime daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Handlingsplanen er et samarbeid mellom åtte departementer og den omfatter tiltak og virkemidler på disse departementenes ansvarsområder, dvs. idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet på hverdagsarenaer som barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer som gir bedre muligheter for å gå eller sykle til/fra jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Grønnbok om ernæring, fysisk aktivitet og helse utgitt av EU-kommisjonen omtaler fedmeproblemer blant barn og voksne, konsekvenser av dette samt mulige tiltak. I EUs medlemsland øker antallet overvektige skolebarn samlet med rundt 400 000 pr. år, og opp til 200 millioner voksne kan defineres som overvektige. Fedme er beregnet til å utgjøre mellom to og åtte prosent av utgiftene knyttet til helseomsorg. Den økende forekomsten av overvekt og fedme bringer med seg store helseproblemer og økonomiske kostnader knyttet til disse. Både hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slag, luftveisproblemer, muskel- og skjelettproblemer, diabetes og enkelte krefttyper, er korrelert med overvekt. Om aktivitet og kosthold fra sentralt hold (Helsedirektoratet) Helsedirektoratet har ansvaret for Handlingsplanen for Fysisk aktivitet, Handlingsplanen for Ernæring og Forskrift om Miljørettet Helsevern i barnehage og skole. Her er det gitt anbefalinger for barn og unge på fysisk aktivitet: - Minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag og aktiviteten skal inkludere både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder og akkumuleres i løpet av dagen. - Aktiviteten skal være så allsidig som mulig for å kunne utvikle alle sider ved den fysiske formen som utholdenhet, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, og motorisk ferdighet. Forholdene må legges til rette for at flest mulig barn og unge skal kunne drive idrett og andre former for fysisk aktivitet. Det bør legges vekt på at de med svakere psykiske, sosiale og kulturelle ressurser får muligheter til å delta. - Anbefalinger for barnehager og skoler. I barnehager og skoler bør det på alle klassetrinn være minst en time per dag med utendørs fysisk aktivitet. Det er viktig med samarbeid mellom for eksempel skolefritidsordningen og barneidretten. Forholdene må også legges til rette slik at barn og unge kan være fysisk aktive i nærmiljøet. - Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne får optimale utviklingsmuligheter. Opplæringslovens kapittel 9a Elevenes skolemiljø og Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet gjelder også for skolefritidsordningen. Det er viktig å sørge for gode rammer for måltidene også i skolefritidsordningen. Skoleeier skal oppfordres til å sørge for at det legges til rette for et mat- og måltidstilbud i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger i kommunens skolefritidsordning.

Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler omtaler fysisk aktivitet og helse slik: 10. Muligheter for aktivitet og hvile m. v. Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Veiledning til 10. Aktivitet Virksomhetens inne- og uteområder må være slik at de tilfredsstiller barnas/elevenes motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse. Områdene må også gi rom for egen og voksenstyrt virksomhet, for rolig lek og sosialt fellesskap og for hvile og rekreasjon. Disse hensynene må ivaretas allerede i planleggingsfasen. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det bør være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av fysiske såvel som sosiale ferdigheter, slik at barnets totale helsemessige utvikling fremmes. Virksomhetens arealer må planlegges slik at også funksjonshemmede barns utvikling ivaretas. [.] Utformingen av det fysiske miljø ute og inne gir viktige rammebetingelser for barnas vekst og utvikling. Erfaring viser at det gjerne legges mest vekt på innemiljøets utforming og utstyr, mens uteområdet ikke tilgodeses i samme grad. Barns behov for et godt og variert utemiljø, som innbyr til allsidig bruk av kropp og krefter året rundt, må imidlertid også ivaretas. [ ] 11 Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Veiledning til 11. Måltid Måltider i barnehagen og på skolen er nødvendige for barns og ungdoms helse og trivsel, og de er også viktige faktorer for det sosiale og pedagogiske miljøet; barn og ungdom som er sultne er ukonsentrerte. [ ] Barnehagen og skolen bør bidra til å sikre barn og unge godt organiserte og sunne måltider. Sammenhengen mellom kosthold og helse er godt dokumentert. Det er også vist at det å hoppe over måltider gir dårligere kvalitet på kostholdet, blant annet som følge av at sukker- og fettinntaket øker. Høyt inntak av sukker og fett kan på sikt bidra til hjerte- / karsykdommer, overvekt, diabetes samt enkelte former for kreft. På kort sikt kan det oppstå helsemessige problemer i form av tannråte, jernmangel, fordøyelsesproblemer og vektproblemer. Spiseforstyrrelser anses i dag å være et stort helseproblem blant norske tenåringer. Skikkelige, velorganiserte måltider i barnehager og på skoler vil kunne bidra positivt til måltidenes naturlige plass i hverdagen. Kommunale føringer Handlingsplan for Fredrikstad kommune 2010 2013 har følgende formuleringer om folkehelse: Mål: Bedret folkehelse i Fredrikstad. Aktivitet/Tiltak: Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Tydeliggjøre arbeidet i Fredrikstad kommune. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. - Samarbeide med Utdannings- og oppvekstseksjonen om fysisk aktivitet og ernæring/kosthold ved SFO i Fredrikstad. - Øke fokus på aktive skolebarn gjennom gåbuss og andre aktiviteter. - Videreføre Smart til jobben-aksjonen. - Utforme en folkehelseprofil

Fredrikstaderklæringen SFO-lederne har samarbeidet om å utforme et utkast til målsettinger for SFO innen områdene kosthold og fysisk aktivitet. Det vedlagte dokumentet Fredrikstaderklæringen for SFO er noe omarbeidet i forhold til utkastet utformet av SFO-lederne. SFO-lederne pekte i det opprinnelige utkastet på at matlaging ville kreve ekstra bemanning. Dette punktet er tatt ut i forslaget som nå fremmes for oppvekstutvalget. Det ble også påpekt at alle skolefritidsordingene skulle samarbeide internasjonalt, i første rekke med skandinaviske fritidspedagogiske institusjoner, for å utvikle nye, mer hensiktsmessige modeller for drift i et heldagsskoleperspektiv, der særlig hensyn til fysisk aktivitet og sunt kosthold legges til grunn. Dette er nedtonet i forslaget som legges frem for politisk behandling. Mange av prinsippene i erklæringen er utprøvd ved Borge skoles skolefritidsordning. Økonomiske konsekvenser Det må på sikt vurderes om de aktivitetene som fremheves i erklæringen vil kreve en annen bemanning i skolefritidsordingene enn i dag. Administrasjonen vil i løpet av høsten 2010 foreta en kartlegging av dette. SFO er i all hovedsak foreldrefinansiert, og den økonomiske situasjonen tilsier ikke at den kommunale innsatsen kan økes i nærmeste fremtid uten at dette vil føre til konsekvenser på lovpålagte områder innenfor seksjonen. Merkostnader i form av økt bemanning og økte driftsutgifter må eventuelt føre til økte tillegg til egenbetalingen for SFO. Ansattes medbestemmelse Saken er drøftet med representer for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det forslaget som her legges frem er utarbeidet i et samarbeid mellom administrasjonen og fagforeningene. Vurdering I nasjonale og lokale plandokumenter pekes det på nødvendigheten av å bedre barns, unges og voksnes helse gjennom økt fysisk aktivitet. Det fokuseres også på å bedre barns og unges kostholdsvaner. I skolene i Fredrikstad er det fra skoleåret 2009-2010, i tråd med stortingets vedtak i 2008, lagt inn 76 årstimer til fysisk aktivitet på 5. 7. trinn. Dette kommer i tillegg til kroppsøvingstimene i den ordinære opplæringen. Skolefritidsordningene i Fredrikstad er etablert i samsvar med 13 7 i Opplæringslova. Denne lovparagrafen sier noe om innhold i skolefritidsordningene: Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. I vedtektene for SFO heter det: Formål: Skolefritidsordningene i Fredrikstad kommune er et heldags omsorgs- og fritidstilbud for barn i 1. - 4. klasse og for funksjonshemmede barn i 1.-7.klasse. Skolefritidsordningene skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Det utarbeides lokale årsplaner i den enkelte SFO. Administrasjonen har etter innspill fra fagforeningene utarbeidet Fredrikstaderklæringen for SFO, slik den nå legges frem. Erklæringen vil være retningsgivende for tilbudet. Den vil kunne

avklare foresattes forventninger til skolefritidsordningene. Samtidig vil serviceerklæringen gjøre ansatte trygge i hvorledes gode tjenester skal ytes. Fredrikstaderklæringen for SFO vil angi retning for aktivitetene i skolefritidsordningene. Hovedfokus i serviceerklæringen er områdene kosthold og fysisk aktivitet. Dette skal følges opp av administrasjonen sentralt og på den enkelte skole. I tillegg vil drama, musikk, kreativitet og skapende aktiviteter være aktuelle områder som også vil prege skolefritidsordningene i Fredrikstad. Forutsetningene for gjennomføring i den enkelte skolefritidsordning er imidlertid forskjellige: Bygningenes og utearealenes utforming, antall barn i SFO og de ansattes kompetanse. Dette fører til at utøvelsen av særlig den fysiske aktiviteten vil ha ulikt innhold fra skole til skole. Rådmannen anbefaler at Fredrikstaderklæringen for SFO vedtas som en serviceerklæring i Fredrikstad.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 29818/2010, saksnr. 2010/3958 Klassering: A22 Gradering: Dato: 08.03.2010 FREDRIKSTADERKLÆRINGEN FOR SFO Serviceerklæringen skal være en felles erklæring for alle kommunens skole-fritidsordninger. De ulike skole-fridtidsordningene vil være noe ulike og ha ulike områder som vektlegges på ulike tider. Dette skaper mangfoldet i våre skolefritidsordninger. Et felles satsningsområde er fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Satsningsområder som ellers vektlegges i SFO kan bl.a. være drama, musikk, kreativitet og skapende aktiviteter. De ansatte i SFO har ansvar for at leken og den fysiske aktiviteten hver dag har gode vilkår. SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser (vedtektenes 2). SFO ansattes viktigste oppgave er å ivareta og legge til rette på en slik måte at hvert enkelt barn får utviklet sine ulike evner i tråd med deres interesser, ferdigheter og kunnskaper. SFO skal ha et mangfoldig materiell tilgjengelig for uteaktiviteter og inneaktiviteter. Uteområdet skal oppfylle de generelle kravene til sikkerhet på utelekeplassen og gi gode muligheter for fysisk og variert lek. SFO skal ha fokus på begge kjønn når det gjelder den fysiske aktivitetsleken. SFO søker aktivt samarbeid med andre, for eksempel idrettsfagsklasser på videregående skoler, idrettslag og friluftsorganisasjoner, for å utvide tilbudet og utvikle ansattes kompetanse innen fysisk aktivitet. Internasjonalt samarbeides det i første rekke med skandinaviske fritidspedagogiske institusjoner for å utvikle nye og hensiktsmessige modeller for bl.a. drift. Fredrikstad-SFO ene skal samarbeide gjennom årlige prosjekter. Skolen og de SFO-ansatte skal sette sammen et kosthold som bygger på prinsipper om sunn, allsidig og næringsrik kost og som er med på å opprettholde god konsentrasjon og lærelyst hos ungene. De daglige måltidene kan bestå av korn og kornblandinger, frukt og grønnsaker, fisk og fiskeprodukter. Varm mat bør serves 1 gang pr/uke der det lar seg gjøre. SFO skal være informasjonskanal mot foreldrene og også arbeide for at fremmedspråklige får god informasjon om viktigheten av disse satsingsområdene.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/3963 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 29905/2010 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget 15.04.2010 17/10 Oppvekstutvalget 26.05.2010 25/10 System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen, 2010-2013 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Revidert system for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen i Fredrikstad tas i bruk fra 2010 2. Systemet ajourføres årlig i tråd med nasjonale og lokale prioriteringer Fredrikstad, 06.04.2010 Oppvekstutvalgets behandling 15.04.2010: Forslag fremsatt i møtet: Utvalgsleder Peter Kuran følgende forslag: Saken utsettes Votering: Forslag om utsettelse ble enstemmig vedtatt. Oppvekstutvalgets vedtak 15.04.2010: Saken utsettes Sammendrag Oppvekstutvalget har tidligere vedtatt planen Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Kvalitetssystemet KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen beskrives hvorledes det innhentes dokumentasjon om resultater av opplæringen og om læringsbetingelsene for elevene. Utviklingsdelen beskriver hvorledes innsamlet dokumentasjon følges opp, samt gjennomføring av dette. Behov for revidering av KVALIF er fremkommet ved at de sentrale myndighetene/utdanningsdirektoratet har endret struktur på nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Det er viktig at oppfølgingsarbeid på alle nivåer fungerer godt, da det er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette understrekes på nasjonalt nivå og følges opp planen. Rådmannen foreslår at planen gis en ny tittel, System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen, med undertittel: Rammeverk for oppfølging, dokumentasjon og utvikling

av kvalitet i skolen. Dette markerer bedre hvilken funksjon dokumentet skal ha i forhold til å vurdere kvaliteten i arbeidet skolene leverer. Vedlegg 1 System for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen (Vedlegg sendt ut til møtet 15.04.10) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Opplæringsloven pålegger alle skoler å vurdere om undervisningen fremmer måloppnåelse i forhold til kompetansemål og ferdigheter gitt i Kunnskapsløftet, og om elevenes læringsmiljø er tilfredsstillende. Vurderingen skal være systematisk slik at ulike områder jevnlig blir vurdert. Det er viktig å finne metoder som kan fange opp det mangfoldet opplæringen representerer. Med bakgrunn i bl.a. dette, er et nasjonalt og kommunalt system for kvalitetsvurdering av grunnskoleopplæringen etablert, og det er utarbeidet prosedyrer for dokumentasjon og utvikling av kvalitet i grunnskolen i Fredrikstad. Også skolene skal etablere et systematisk kvalitetsutviklingsprogram. Fra nasjonalt nivå er betydningen av resultatoppfølging, og kontakt mellom nivåene, framhevet. Ansvar for oppfølgingsarbeidet ligger derfor både på nasjonalt-, kommunalt og skolenivå. Oppvekstutvalget vedtok i møte 10.09.2003 og ved siste revisjon 27.02.2008 Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Rådmannen foreslår nå at KVALIF omarbeides og at den gis nytt navn som mer presist beskriver innholdet: System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen, med undertittel Rammeverk for oppfølging, dokumentasjon og utvikling av kvalitet i skolen Elementer i planen System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen : Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som ble vedtatt i Stortinget i 2003, setter fokus på utvalgte indikatorer knyttet til læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomstrømming. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på økt læringsutbytte for den enkelte elev. Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en del av et sammenhengende prøve- og vurderingssystem og resultatene fra disse må betraktes som del av en større sammenheng. Prøvenes formål og rolle må ses i forhold til et mangfold av vurderings- og prøveformer som til sammen gir et bredt og sammensatt bilde. De nasjonale prøvene utgjør et avgrenset, men viktig grunnlag i den totale situasjonsbeskrivelsen av norsk grunnopplæring.

Kartleggingsprøver Kartleggingsprøvene er en av flere vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes grunnleggende ferdigheter samsvarer med læreplanens mål slik de er integrert i fag. Informasjonen fra kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne for å identifisere elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Dersom prøveresultatene avdekker manglende ferdigheter hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om elevene som skolen har tilgang til. Prøvenes formål og rolle må ses i forhold til et mangfold av vurderingsog prøveformer som til sammen gir et bredt og sammensatt bilde. Eksamen I forskrift til opplæringslova står det at eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget. Det står videre at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kommer til uttrykk på eksamen. Det er både sentralgitte og lokalgitte eksamensfag. Brukerundersøkelser Følgende brukerundersøkelser er gjort tilgjengelig for skolene: Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse for elever på 7.og 10.trinn. Skolene kan ut over dette velge om flere trinn skal delta, og hyppigheten av gjennomføringen. Foreldreundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres hvert 3.år, og har som mål å gi foreldre/foresatte mulighet til å uttrykke sin mening om samarbeid og elevenes læringsmiljø. Oppfølgingsarbeid. Det er viktig å presisere at oppfølgingsarbeid på alle nivåer er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette er understreket fra nasjonalt nivå. I informasjonsskriv om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets sider heter det: Hensikten med nasjonale prøver er å gi informasjon om elevenes ferdigheter for å kunne bruke dette i arbeidet med å utvikle opplæringen. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Det er viktig at skoleeiere og skolene ser resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon man har om elevene slik at man får et bredt grunnlag for lokal kvalitetsvurdering. Resultater av undersøkelser vil kunne - ses i sammenheng med annen informasjon om eleven - være et ledd i underveisvurderingen - gi en indikasjon på om det er nødvendig med ytterligere kartlegging. Nå brukes resultatene på følgende måter: - Resultatene danner grunnlag for interne drøftinger i skolene for forbedringstiltak. - Skolene bruker resultatene i vurderings- og veiledningssamtaler med elever og foresatte. - Fagsjefen har ved innføring av nye nasjonale prøver etablert en praksis der skolelederne innkalles til distriktsvise møter, der ungdomsskoler møter de

barneskolene de rekrutterer elever fra. Målet er å analysere resultatene av nasjonale prøver og evt. å drøfte behov for felles tiltak i samarbeid mellom barnetrinn og ungdomstrinn. - I fagsjefens skolebesøk/møter for internkontroll, 2 ganger pr år, settes resultater av prøver og brukerundersøkelser på dagsordenen. - Resultatene skal presenteres og evt. drøftes i rådsorganene. Resultatene er også med på å danne grunnlag for kompetanseheving for lærerne i Fredrikstad. Analyse av undersøkelser. Skolene har i en tidligere fått bistand fra Læringslaben med å analysere resultater av Elevundersøkelsen og en egen lærerundersøkelse. Målet har vært i sette skolene bedre i stand med å tolke resultater av undersøkelser for å kunne sette inn mer målrettede tiltak for enkeltelever og grupper av elever. Det forutsettes nå at skolene selv ved hjelp av den opparbeidede kompetanse i analysearbeid benytter resultater i eget utviklingsarbeid. Rutinebeskrivelser Rutinebeskrivelsene gir en detaljert beskrivelse av gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver, nasjonale prøver og undersøkelser Det siste kapitelet gir en kortfattet oversikt over tidspunkter for de ulike prøvene og undersøkelsene. Økonomiske konsekvenser Det sees ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser av aktivitetene som er beskrevet i planen. Ansattes medbestemmelse Saken er forelagt ansattes organisasjoner. På ferdigstillelsestidspunktet er det ikke fremkommet kommentarer til saken. Vurdering Rådmannen anbefaler at System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen i Fredrikstad, som inkluderer statlige brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver, vedtas. Planen omfatter andre prøver i tillegg til de obligatoriske nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene. Dette synes nødvendig fordi en trenger en tettere oppfølging og vurdering av elevenes kompetanse på ulike trinn. Resultatene vil bli gjenstand for oppfølging på flere nivåer: - Gjennom fagsjefens skolebesøk/internkontroll på de enkelte skolene - Gjennom distriktsvise møter med skoleledere med tema resultater av nasjonale prøver - Gjennom skolenes egen interne oppfølging av resultater av prøver og brukerundersøkelser overfor ansatte, elevene og foresatte. Det er også vedtatt at offentlig tilgjengelige resultater legges frem for skolenes rådsorganer og Oppvekstutvalget. Resultatene sammenfattes og legges frem for Oppvekstutvalget som en del av årsrapporten. I nye bestemmelser i opplæringslovens 13-10 heter det: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

Denne rapporten vil også inngå som et viktig element i kommunens system for kvalitetsvurdering. Kunnskap om ressursinnsats og resultater vil kunne gi administrativ og politisk ledelse grunnlag for nye beslutninger om ressursinnsats og aktivitet i skolene. Rådmannen ser også et behov for en ytterligere oppfølging av skolene fra overordnet nivå. I dag er det etablert et internkontrollsystem der skolene følges opp i form av skolebesøk fra fagsjefen to ganger i året. Her drøftes hovedsakelig hvorledes skolene ivaretar både sentrale og lokale styringssignaler. Det kan være behov for å følge skolene tettere opp innenfor det fagmetodiske området. Slik oppfølging vil kunne bestå i både kontroll og veiledning. Flere kommuner har iverksatt ordninger, der skolene følges tett opp på både faglige områder og de mer administrative. Høsten 2010 vil det bli fremmet en egen sak om tettere oppfølging av skolene. Rådmannen vil vurdere om en slik ordning skal være behovsstyrt og målrettet. De økonomiske sidene vil også bli vurdert. Rådmannen anbefaler at Oppvekstutvalget vedtar System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen i Fredrikstad, slik det fremkommer av saksframlegget og i samsvar med vedlagte forslag. Det anbefales også at dokumentet vurderes årlig for ajourhold i tråd med nasjonale og lokale prioriteringer.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/4664 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 53803/2010 Klassering: 210 Saksbehandler: Marianne Bekker Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 26.05.2010 26/10 Månedsrapport pr 31. mars 2010 for seksjon for Utdanning og oppvekst Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per 31. mars tas til orientering. 2. Innsparingstiltak som fremkommer i saken vedtas. Fredrikstad, 19.05.2010 Sammendrag Seksjonen har et negativt avvik på 21,4 millioner kroner etter tre måneders drift i 2010. Årsaken er lavere inntekter fra staten enn forventet. Dette blir korrigert fra statens side på våren. Antall barn, henvendelser og tiltak ved barnevernstjenesten ligger på samme høye nivå som siste kvartal av 2009. Forbruket på driftsutgifter innenfor skoleetaten ligger høyere enn budsjettert de tre første månedene. Samlet årsprognose for seksjonen er merforbruk på 12,1 millioner kroner. Barnehageetaten (Jonas) har en negativ prognose på 3,5 millioner kroner. De er usikre på om de vil klare en reduksjon i omfanget av tiltak tilsvarende det budsjettrammen forutsetter fra sommeren 2010. Det er etterbetalt 1,7 millioner i kommunalt tilskudd til private barnehager som er et etterslep fra 2009. Barnevernet melder om et forventet merforbruk på 8,6 millioner kroner dersom antall henvendelser/tiltak fortsetter på samme nivå som nå. Det er fremmet og satt i verk noen innsparingstiltak fra barnevernet og barnehageetaten. Sykefraværet for seksjonen er på 9,0 % etter tre måneder, tilsvarende tall for samme periode i fjor var på 10,8 %. Vedlegg 1. Månedsrapport per mars 2010 for Seksjon for utdanning og oppvekst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Månedsrapport per mars 2010 for Fredrikstad kommune.

3. Månedsrapport per mars 2010 barnehageetaten 4. Månedsrapport per mars 2010 for skoleetaten. Saksopplysninger Aktivitetsnivået i de tre første månedene er høyere enn det budsjettet forutsetter. Innsparingstiltak har ikke gitt full effekt per dato. Det forventes at effekten av innsparingstiltakene vil gjøre seg mer gjeldene ut over våren og sommeren. Økonomi Tjenesteområde Regnskap 1-2 Budsjett 1-2 Avvik i kr Årsprognose Barnehageetaten 40 720 29 583-11 583-3 500 Skoleetaten 164 091 159 722-4 369 0 Hjelpetjenester /stab 38 983 33 059-5 924-8 600 Totalt Utda./oppvekst 243 794 222 364-21 430-12 100 Seksjonen har et samlet merforbruk etter tre måneder på 21,4 millioner kroner. Trenden fra forrige periode opprettholdes. Ikke alt avvik er reelt merforbruk, noe er knyttet til periodiserings problematikk. For mer detaljer om avvikene og resultatene på tjenesteområdene vises det til vedlagte statusrapport for mars. Samlet årsprognose for Seksjon for utdanning og oppvekst er et merforbruk på 12,31 millioner kroner i forhold tilbudsjett. Dette er i hovedsak knyttet til: Barnevern opprettholder -8,6 millioner kroner i forventet negativ årsprognose. Budsjettet for 2010 er 9,5 million kroner lavere enn regnskapstallene for 2009. Det høye aktivitetsnivået fra 2009 er videreført hittil i år. Barnehageetatens årsprognose øker noe i forhold til forrige rapportering, til -3,5 millioner kroner. Det forutsetter at Jonas vil klare mer av innsparingen enn det som var forutsatt i forrige rapportering. Det er fortsatt usikker på grunn av endring i sammensetningen av barn etter barnehagestart / skolestart 2010. Det er etterbetalt 1,7 millioner i kommunalt tilskudd til private barnehager som er et etterslep fra 2009. Skoleetaten og de øvrige virksomhetene forventer balanse dersom innsparingstiltak får forventet effekt. Innsparingstiltak Innsparingstiltak vedtatt i Oppvekstutvalget 15. april 2010. Innsparingstiltak Effekt i 2010 (i tusen kr) Barnevernet: Ansette to saksbehandlere istedenfor å kjøpe konsulenttjenester (til saksbehandling). Effekt i 2011 (i tusen kr) -650-1 500 Konsekvens av innsparingstiltak Økt egenkapasitet på saksbehandlersiden. Dette finansieres med reduksjon i utgifter til kjøp av tjenester fra private. Vil vi en økonomisk gevinst. Ingen effekt på kvaliteten på tjenesten. Reduksjon av kjøp av tjenester fra private (til tiltak til barna). Omorganisering av barnevernsvakten. -2 500-3 500-400 -800 Dyre tiltak byttes ut med billigere tiltak eller mindre omfattende tiltak. Det settes inn flere egne ressurser til oppfølging / råd og veiledning. Omorganisering av barnevernsvakten. Det endres til en mer passiv barnevernsvakt og en vil samtidig frigjøre ressurser til

Reduksjon i årsverk på Jonas fra august 2010. saksbehandling. Dette kan igjen føre til ytterligere reduksjon av kjøp av tjenester fra private. 2 000 4 000 Redusert tilbud til barn med behov for ekstra ressurser. Sum tiltak februar -5 550-9 800 Ytterligere tiltak Avsatte midler til Skole - Helsestasjon - Barnas stasjon, midler er ikke disponert i påvente av sak til Oppvekstutvalget. Midlene foreslås omdisponert til å dekke forventet merforbruk. -500-500 Utsette ikke igangsatte tiltak i forbindelse med arbeidet med elever med Adferdsproblemer (fremmes i oppvekstutvalget i mai). -1 500-2 600 Stenge åpne barnehager fra august 2010, -400-800 Vurdere opphør av avtalen om tillitsvalgttime på skolene fra 1. august. -200-800 Stoppe prosjekter for høsten 2010 i barnehageetaten. -200-400 Ta inn 8 ekstra barn i sentrumsbarnehagene. Det er forutsatt at prisen på SFO skal reduseres fra 1. august som følge av gratis leksehjelp. Dette gjøres i mindre grad enn det er gitt kompensasjon for. Sum tiltak mars -3 205-6 060 Sum alle tiltak -8 755-15 860 Politisk vedtatt tiltak iverksettes ikke. Tiltakene er tenkt mot: - Barn av psykisk syke foreldre - Barn av rusmisbrukere - Barn som lever med fattigdomsproblematikk - Videreutvikle Tidlig innsats / Kvellomodellen rettet mot små barn. Se egen sak i oppvekstutvalget 26. mai 2010. Tilbud til elever med adferdsproblemer blir dårligere enn forventet. Det blir brukt 1,1 mill. kr av midlene i 2010 da noen tiltak allerede er satt i gang. Dårligere tilbud til barnefamilier, og spesielt vil dette gjelde minoritetsspråklige familier. Midlene er delt ut til skolene. Avtaler må inngås om å trekke tilbake 0,2 mill kr. I 2010. Konsekvenser: tillitsvalgte kan ikke bruke av elevenes undervisningstimer til tillitsvervsarbeid. Prosjekter som SPOKUS og Tidlig intervensjon videreføres ikke fra høsten. -315-750 Noe lavere gjennomsnittsbemanning i de aktuelle barnehagene. Høyere egenbetaling for foreldre for SFO -90-210 fra august 2010 enn først forutsatt. (SFOprisen kan settes høyere for å ha en ytterligere innsparing. Rådmannen anbefaler ikke det.) For å dekke opp for resten, uten at det er gjort økonomiske beregninger, er følgende tiltak vurdert: reduksjon på driftsutgifter (kompetanseheving m.v.), generell nedbemanning i seksjonen. I tillegg er det vurdert tiltak som ikke vil få effekt i 2010 og som ikke er kostnadsberegnet, som opphør av leirskole, salg av kommunale barnehager m.m. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til lønnsoppgjøret for 2010. Økonomiske konsekvenser Status for den økonomiske situasjonen er omtalt under saksopplysninger. Ansattes medbestemmelse Oversikt over sykefravær legges frem i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Skisserte tiltak er drøftet med ansattes representanter på etats- og virksomhetsnivå.

Vurdering Samlet årsprognose for seksjonen er på 12,1 millioner kroner. Det er i hovedsak de lovpålagte tjenestene som melder om negative årsprognoser, barnevernet og virksomhet Jonas. Både for barnevernet og virksomhet Jonas er det forventet at innsparingstiltakene vil gi utslag utover året, men at effekten ikke vises foreløpig. Det er foreslått innsparingstiltak på tvers av tjenesteområdene for å dekke opp i størst mulig grad for forventet merforbruk i 2010. Øvrige virksomheter i seksjonene må holde en stram budsjettdisiplin for ikke å overskride budsjettrammene. Det er merforbruk etter tre måneder, men det arbeides for at dette skal bedres utover året. Det er spesielt innkjøp av varer/tjenester som må holdes lavt videre ut året. Det må jobbes videre med tiltak for å redusere driftsnivået også på lengre sikt. Det er foreslått innsparingstiltak for til sammen nesten 8,9 millioner kroner får å dekke inn noe at forventet merforbruk for 2010. Arbeidet med å redusere aktivitetsnivået vil fortsette hele 2010.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/1185 Dokumentnr.: 59 Løpenr.: 53390/2010 Klassering: 144 Saksbehandler: Marianne Bekker Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 26.05.2010 27/10 Årsrapport 2009 for Seksjon for utdanning og oppvekst Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapport for 2009 for seksjon for utdanning og oppvekst tas til orientering. 2. Forslag til inndekking av underskudd vedtas slik det fremkommer av vedlegg i årsrapporten. Fredrikstad, 18.05.2010 Sammendrag Seksjonen har ytt tjenester for nesten 1,3 milliarder kroner i 2009. Det er mange barn, unge og familier som har fått gode tjenester på de ulike områdene som ligger under seksjonen. Det har vært et stort fokus på tverrfaglig samarbeid rundt arbeidet med tidlig innsats rettet mot barn og unge. Fredrikstad kommune har full barnehagedekning i 2009. Skoleresultatene viser totalt sett ikke bedring på nasjonale prøver i 2009. Eksamens- resultatene er noe bedret fra året før selv om Fredrikstad fortsatt ligger under landsgjennomsnittet. Torsnes skole stod ferdigstilt til skolestart høsten 2009. Pandemivaksinering hadde stort fokus høsten 2009 og rundt 16 000 mennesker tok vaksine. Seksjonen har samlet et merforbruk i forhold til budsjett på 28 millioner kroner eller et negativt avvik på -3,8 prosent. Barnehageetaten står for 20,1 millioner kroner av merforbruket som i hovedsak er knyttet opp mot større utbetalinger til ikke-kommunale barnehager enn budsjettert. Barnevernet hadde et merforbruk på rundt 5,5 millioner kroner som er relatert til økning i antall meldinger, undersøkelser og tiltak i barnevernet. Øvrige virksomheter har mindre avvik. Vedlegg 1. Årsrapport 2009 for Seksjon for utdanning og oppvekst

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Årsrapport 2009 for Fredrikstad kommune Saksopplysninger Økonomi Pr etat / tjenesteområde Tall i tusen kroner Regnskap 2009 Justert budsjett 2009 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehageetaten 427 985 387 133 40 852 395 655 374 915 20 740-20 112 Skoleetaten 717 749 135 262 582 487 677 263 96 069 581 194-1 293 Hjelpetjenestene 153 910 16 982 136 928 139 282 8 936 130 346-6 582 Sum Utdanning og oppvekst 1 299 644 539 377 760 267 1 212 200 479 920 732 280-27 987 Stab og fellestjenester* 38 417 3 436 34 981 36 360 2 218 34 142-839 Note: Etter omorganiseringen 1. juli 2009 ble Stab og felletjenester for seksjon for omsorg og oppvekst delt i to seksjoner, en stab for seksjon for utdanning og oppvekst og en stab for seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Regnskapet er ført felles ut 2009 og er splittet fra 2010. Seksjonen har et samlet underskudd på 28,0 millioner kroner. I hovedsak er dette knyttet til barnehageetaten med 20,1 millioner kroner og barnevernstjenesten med 5,6 millioner kroner. I tillegg har stab og fellestjenester et merforbruk på 0,8 millioner kroner. Avvik på bruttotallene skyldes blant annet merutgifter på lønn, kjøp av vikartjenester fra eksterne og merinntekter på sykelønnsrefusjoner. Det er også et merforbruk på 10,3 millioner kroner på kjøp av tjenester fra private, i hovedsak knyttet til barnevernet. Årsaken er en økning i antall meldinger og tiltak i barnevernet samt høyt sykefravær. Kommunalt tilskudd til private barnehager viser et merforbruk på 24,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Det har sammenheng med høyere timesats enn forventet og at det er flere nye plasser i private barnehager. Samtidig er det mindre statstilskudd fra staten (barnehage) enn budsjettert. Grunnen er forsinkelser i etableringen av nye kommunale barnehageplasser som har ført til mindre inntekter enn forventet. Det vises til mer utdypende økonomikommentarer under de enkelte tjenesteområdene. Virksomhetenes akkumulerte overskudd og underskudd Etat Over/underskudd IB 2009 Brukt/ inndekket 2009 Sum over/underskudd Postert resultat 2009 -herav overskudd i hht. øk.regl. -herav underskudd -herav beløp utover 3,5% regel Forslag til omdisp. Korrigert resultat 2009 Samlet over/underskudd per 31.12.09 Barnehage 4 300 0 4 300-20 112 0-20 112 0-20 112-15 812 Skole 8 148-845 7 303-1 493 0-1 493 0-1 493 5 810 Hjelpetjenester 902 0 902-6 582 0-6 582 0-6 582-5 680 Stab og fellestjenester* 1 583 0 1 583-420 0-420 0-420 1 163 Sum OO-seksjonen 14 933-845 14 088-28 607 0-28 607 0-28 607-14 519 Note: Stab og fellestjenester har delt tidligere overskudd og resultatet for 2009 likt mellom de to nye stabene i seksjon for omsorg og sosiale tjenester og seksjon for utdanning og oppvekst. Seksjon for utdanning og oppvekst hadde ved inngangen til 2009 et samlet overskudd på 16,5 millioner kroner. I løpet av året er det brukt netto 0,8 millioner kroner i overskudd som kun berører skolene. Øvrige virksomheter har ikke kunnet bruke av tidligere års overskudd i 2009 på grunn av kommunens samlede negative økonomiske resultat for 2008. Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd per etat og tjenesteområde.

Status 31.12.12 Bruk ov overskudd Inndekking av underskudd 2010 2011 2012 2010 2011 2012-4 347-494 227 7 366 13 060 0-7 866-705 2 761 0 100 2 300 3 280 0-1 000-163 0 0-13 213-1 362 3 088 9 666 16 340 0 Fredrikstad kommune har samlet et negativt driftsresultat for 2009. Det har medført at rådmannen vil foreslå å fryse bruk av overskudd i 2010, som han gjorde i 2009. Det betyr at ingen virksomheter får anledning til å bruke av tidligere års overskudd i 2009. Ved utgangen av året har seksjonen et akkumulert netto underskudd på 14,5 millioner kroner hvorav 29 virksomheter har et overskudd på 14,6 millioner kroner til bruk de neste årene, og 27 virksomheter har et samlet underskudd på 29,1 millioner kroner som skal dekkes inn i løpet av tre år. Personal Det er brukt 1671 årsverk til å produsere tjenester i seksjonen. Sykefraværet var på 8,9 prosent i 2009. Skolene og hjelpetjenestene har en liten nedgang sammenlignet med 2008, mens barnehageetaten har en liten økning i sykefraværet fra 2008 til 2009. Virksomhet Prosent 2008 2009 Barnehage 10,1 11,5 Skole 7,9 7,7 Hjelpetjenesten - 11,3 Fellestjenester 8,7 6,7 I alt - 8,9 * På grunn av omorganisering 01.07.2009 vil ikke tallene for 2008 og 2009 være sammenlignbare på seksjonsnivå. Korttidsfraværet har vært lavt og ligger på 1,2 til 1,5 prosent. Langtidsfraværet skyldes hovedsakelig alvorlig sykdom, lettere psykiske lidelser, kroniske lidelser, muskel- og skjelettplager og venting på utredninger og behandlinger. Noe fravær skyldes graviditet. Kommunen satser stort på bedriftsintern attføring (BIA). Det er avholdt 195 BIA-møter i løpet av 2009 og 195 personer har fått uarbeidet individuelle oppfølgingsplaner. Det legges til rette for at ansatte skal komme tilbake så fort som mulig på jobb. De gravide følges opp med jordmor (GIA gravid i arbeid). Tjenesteområdene Barnehage Det er full barnehagedekning i Fredrikstad i 2009. Alle som har søkt til hovedopptak har fått tilbud om plass og det er ledige plasser i enkelte distrikter. Det foregår også kontinuerlig opptak gjennom året. Det er en økning i antall barn som har søkt om ekstra ressurser de siste årene. Det har vært gjennom året fokus på tidlig innsats, språkopplæring for minoritetsbarn og kompetansebygging. Skole Antall elever er stabilt på barnetrinnet og det er en svak økning på ungdomstrinnet. Antall elever med rett til spesialundervisning er stabilt men det er flere elever med omfattende

vedtak. Eksamensresultatene er noe bedret fra året før selv om Fredrikstad fortsatt ligger under landsgjennomsnittet. Lærertettheten har økt noe, dette er primært på småskoletrinnene. Hjelpetjenester Pandemivaksineringen var en stor og omfattende sak høsten 2009. Rundt 16.000 mennesker tok vaksine. Barnevernet har hatt en økning i antall undersøkelser og tiltak. Denne økningen sees også på landsbasis. Barnevernet har håndtert denne økningen ved hjelp av overtid og ved bruk av private konsulenter. Økonomiske konsekvenser Økonomiske forhold er omtalt under saksopplysninger. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Seksjon for utdanning og oppvekst. Vurdering Det har vært utført mange gode tjenester både kvalitativt og kvantitativt i seksjonen i 2009. Årsrapporten viser omfanget av tjenester som er gitt til Fredrikstad-samfunnet. Det ble produsert tjenester for 1,3 milliarder kroner. Tjenestene ble gitt av 2014 ansatte som utgjør til sammen 1 671 årsverk i kommunen. Tverrfaglig samarbeid med fokus på tidlig innsats har stått sentralt i hele seksjonen. Det er mange gode prosjekter og tiltak som er gjennomført innen for de ulike tjenesteområdene. På enkelte områder har aktiviteten/ behovet for tjenester økt og vært større enn budsjettet har forutsatt. Det gjelder spesielt for barnevernet og for virksomhet Jonas. Seksjonen har samlet et merforbruk på 28 millioner kroner i 2009, eller -3,8 prosent. I tillegg til økt behov/ aktivitet som nevnt over, er det spesielt utbetaling til de ikke-kommunale barnehagene som har økt vesentlig i 2009 og som er hovedårsaken til merforbruket. De fleste virksomhetene i seksjonen har klart å holde seg innenfor sin budsjettramme for 2009.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/6813 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 57355/2010 Klassering: 150 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 26.05.2010 28/10 Fredrikstad ungdomsråd 25.05.2010 7/10 Oppfølging av budsjettvedtak Skole helsestasjon Barnas stasjon m.v. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kr. 100.000 benyttes til videreføring av gruppetilbud til barn av psykisk syke foreldre og igangsetting av arbeid med tilbud til ungdom med samme problematikk. 2. Kr 100.000 benyttes til videreføring og videreutvikling av arbeidet Tidlig innsats / Kvellomodellen overfor små barn. 3. Kr. 200.000 benyttes til bruk av en koordinator i 20 % stilling for gruppetilbudene for barn av psykisk syke foreldre, barn av rusavhengige foreldre og familier berørt av fattigdomsproblematikk. Ordningen prøves i to år, som en del av videreutviklingen av familiesenterordningen, hvor Kommunalsjefen avgjør hvor denne skal være administrativt tilknyttet. 4. Inntil Kr. 100.000 benyttes til kjøp av tjenester fra ikke-kommunale instanser, blant dem Barnas stasjon, knyttet til barn og ungdom i familier med samværsproblematikk og rusproblematikk. Avtale om kjøp av tjeneste må gjelde barn bosatt i Fredrikstad kommune. 5. Prosjekt Godt samliv igangsettes ikke inneværende budsjettår. Fredrikstad, 12.05.2010 Sammendrag I sak 2/2010 Handlingsplan 2010-2013 og budsjett 2010 for Seksjon for utdanning og oppvekst vedtok Oppvekstutvalget blant annet følgende under punkt 6: Det fremmes en egen sak om hvordan midlene merket Skole helsestasjon Barnas stasjon, best kan benyttes. Saken sees i sammenheng med prosjekt Tidlig innsats / tidlig intervenering. Prosjektet Godt samliv vurderes også i denne saken. Rådmannen har gjennomført drøftinger med ledelse og medarbeidere i virksomhet Helsevern for barn og unge, og med daglig leder og faglig ansvarlig ved Barnas stasjon i forbindelse med vurdering av muligheter og ressursbruk knyttet til tidlig innsats overfor sårbare barn og deres familier. Rådmannens innstilling tar utgangspunkt i den politiske bestillingen, og i de utfordringsområdene som oppleves fremtredende av ansatte i oppveksttjenestene. Gjennom prosjektet Tidlig innsats i barnehage, foreldreveilednings- og helsestasjonsarbeidet, barneverntjenestens innsats, arbeidet i skolehelsetjenesten, og

tiltakene i regi av Barnas stasjon, har vi erfart at samspill mellom foreldre og barn ofte ikke er godt nok til å gi barnet gode uviklingsmuligheter. Både fagpersoner og foreldre selv ser et behov for veiledning og oppfølging på dette området. Årsakene til samspills-problematikk kan være flere, og aktuelle tiltak bør også derfor være flere / varierte og justèrbare. Det er bred, tverrfaglig enighet om at innsats bør settes inn overfor barnet og foreldrene samtidig, og koordineres på en slik måte at familiene(både foreldre og barn) opplever samstemthet, samtidighet og lik tilnærming fra de som skal bistå dem. Vedlegg Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Oppvekstutvalget vedtok i sitt møte 13.januar 2010 i sak 2/2010 å avsette totalt kr 0,5 millioner til tidlig innsats / forebyggende arbeid overfor barn og familier. Vedtaket hadde følgende ordlyd: Det fremmes en egen sak om hvordan midlene merket Skole helsestasjon Barnas stasjon, best kan benyttes. Saken sees i sammenheng med prosjekt Tidlig innsats / tidlig intervenering. Prosjektet Godt samliv vurderes også i denne saken. Rådmannen har hatt drøftinger med helsesøstre og foreldreveiledere fra Helsevern for barn og unge, og med daglig leder og fagansvarlig ved Barnas stasjon (som drives av Blå Kors). Fra disse instansene og øvrige oppveksttjenester er det enighet om at følgende stikkord, med særlig oppmerksomhet på de førstnevnte, kan være dekkende for de tydeligste utfordringsområdene, knyttet til barn, ungdom og familier i risikosonen: Psykiske vansker og lidelser / psykisk sykdom Fattigdomsproblematikk Samspillsproblematikk Rusmisbruk Vold i nære relasjoner Sorg og traumer Immigrasjonsproblematikk Ensomhet / mangel på nettverk Atferdsproblematikk, særlig i forhold til skolegang og nettverksbygging / vennskap Funksjonsnedsettelse Lærevansker Tiltakene knyttet til skole, helsestasjon, tidlig innsats/ barnehagebarn, tilbudene ved Barnas stasjon og prosjekt godt samliv henger på mange måter sammen og treffer ofte de samme målgruppene. Fellesnevneren er politisk og faglig ønske om å komme tidlig inn med bistand i sårbare og utsatte familier; med innsats som bidrar til mestring. Helsevern for barn og unge har tidligere gjennomført kurset godt samliv for unge foreldre. Det ble ikke gjennomført noe slikt tilbud i 2009 på grunn av manglende interesse. Det vil koste kr. 60.000 per år å gjennomføre kurs for to grupper. Helsevern for barn og unge samarbeider med PPT, barneverntjenesten og barnehagene om Tidlig innsats / Kvellomodellen, hvor fokus settes på små barn og deres familier. Arbeidet