Inntektssystemet Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk
Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine.» Grønt hefte 2011 s 3
Inntektssystemet Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti 0 kr 0 kr 0 kr
Regionalpolitiske tilskudd 3.884.660 Sør-Norge 408.811 Året 2016 Statsbudsjettet Totalt rammetilskudd 124.2 mrd (124.161.966) Skjønnsmidler 1.849.000 Fordelt stats-budsjett 909.617 Tilbakeholdt skjønn 381.383 Nord-Norge og Namdalen 1.611.747 Småkommune 963.501 Veksttilskudd 440.616 Storbytilskudd 459.985-3.9 Minus regionalpolitiske tilskudd 3.9 Minus skjønnstilskudd 1.8 Minus saker med særskilt fordeling 0.8 Minus inntektsgaranti +/- null Utgiftsutjevning +/- null Inntektsutjevning +/- null = Rest rammetilskudd til fordeling 124.2 3.9 1.8 0.8 = 117.6 mrd 117.6-1,8-0.8 Andel dept 161.400 Kompensasjon endringer innt.system 396.600 Saker med særskilt fordeling 790.575 Rest ramme 117.637.731 Innbyggere 5.189.520 Tall pr 01.07.2015 Rammetilskudd pr innbygger 22.668 Kr pr innb
Sammensetning inntekter fra rammetilskudd (tall fra 2012) Altså : Store inntektsposter henger sammen med folketall/sammensetning og inntektsfordeling varierer stort
Inntekter som vurderes IS 2017 I utgangspunktet alle inntekter. Her omtalt inntekter som er av særlig interesse i Nord- Trøndelag Kommunereform og nytt Inntektssystem Tall for 2015 Sør-Norge tilskudd Satser pr innb og pr kommune Regionalpolitiske tilskudd Namdals tilskudd Satser pr innb Små kommune Satser pr kommune Kommune reform Inndelings tilskudd (tabell C) Viderefører nivå for deler av inntekten Saker Tabell C trekk Trekk for lavere arbeidsgiveravgift Justering av inntektssystem Skjønnsmidler Fordelt av FM Skjønn komp 400 mill Fordelt av KMD Steinkjer 10 460 - - - - 3 800 2 500 Namsos - 21 522 - - - 1 600 - Meråker - - 5 475 - - 600 100 Stjørdal - - - - - 1 900 3 200 Frosta - - 5 475 - - 3 100 - Leksvik 3 170 - - - - 3 500 - Levanger - - - - - 1 500 7 100 Verdal 2 588 - - - - 1 400 2 300 Verran - - 5 475 - - 400 1 300 Namdalseid - 2 757 5 475 - - 300 800 Snåsa - 3 547 5 475 - - 700 800 Lierne - 2 278 5 475 - - 800 - Røyrvik - 819 5 475 - - 400 - Namsskogan - 1 517 5 475 - - 700 100 Grong - 4 029 5 475 - - 4 900 1 100 Høylandet - 2 068 5 475 - - 400 400 Overhalla - 6 139 - - - 500 - Fosnes - 1 056 5 475 - - 2 000 - Flatanger - 1 842 5 475 - - 1 900 100 Vikna - 7 108 - - - 300 500 Nærøy - 8 330 - - - 1 200 - Leka - 915 5 475 - - 2 000 200 Inderøy 5 940 - - 17 754-9 964 400 500 Totalt for 2015 22 158 63 927 71 175 17 754-9 964 34 300 21 000
Skatt og rammetilskudd Større vekt på skatt vil gi mindre inntekter til NTR. Effekten forsterkes dersom også inntektsutjevning svekkes. Årsaken er at NTR er et fylke med lave skatteinntekter. Årsaken til lavt skattenivå er næringsstruktur og lønnsnivå. NTR tjener i de fleste tilfeller på en høy vekting av rammetilskudd i stf skatt. Unntak dersom rammetilskuddets fordelingsprofil samtidig endres negativt. Endringer i skatteregler (skattelette) kan tenkes å påvirke kommuners inntekter. Men dette kan også kompenseres ved å endre fordeling av skatt mellom skatt til kommuner/fylker/stat. Dermed blir det et åpent spørsmål om det påvirker kommunene. Selskapsskatt Effekten av lokal selskapsskatt i hht ny modell er usikker. Forrige gang ga skatten mindre inntekter til NTR. Det er store endringer i selskapsskattenivå fra år til år, slik at forutsigbarhet svekkes. Effekten av lav selskapsskatt vil dempes dersom selskapsskatt inngår i inntektsutjevningen. Inntektsutjevning Utjevningsgrad ble økt under siste revisjon av inntektssystemet. Grovt sett gir dette nord-trønderske kommuner ca 95% av nasjonalt skattenivå. Ved å ta vekk selskapsskatt ga det et mer forutsigbart skattegrunnlag. Inntektsutjevning og utgiftsutjevning gir betydelig ekstra inntekter (kompensasjon) til kommunene i NTR. Diskusjonen følger linjene om behov/ønsker for lokal forankring av skatt og incentivvirkning av at kommunen beholder deler av skatteinntektene selv. Fra NTR har det vært uttrykt skepsis til om det i det hele tatt ligger incentivvirkninger i dagens ordning. Det hevdes at kommunene uansett gjør hva de kan for å få innbyggere og arbeidsplasser.
Nå 26.100 kr pr innb pr 2015 Snittnivå 2016: 28.030 kr/innb
Inntektsutjevningen (korrigering av innbyggertilskuddet) Symmetrisk inntektsutjevning Kommunar med skatteinntekter Over landsgjennomsnittet pr innbyggjar får trekt 60 % av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter Under landsgjennomsnittet pr innbyggjar får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjon for de mest skattesvake kommunene Kommunar med skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar får ein tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom eigen skatteinntekt og 90% av landsgjennomsnittet. Utbetales sammen med rammetilskuddet Eller trekkes fra i utbetalt rammetiskudd
Skjev skattefordeling på landsbasis
Utjevningsprofil dagens ordning
Fra siste Stolpmodell Utdrag utjevning Kommune Skattenivå Skattenivå Utjevning skatt Utjevnet skatt Vekt % av landet Kr pr innb Kr pr innb Kr pr innb Andel skatt landet Bykle 275,6 % 71 932-27 844 44 088 0,05 % Modalen 232,9 % 60 800-21 165 39 635 0,02 % Oslo 130,6 % 34 080-5 133 28 947 16,37 % Sandnes 114,9 % 29 987-2 677 27 310 1,64 % Bergen 110,4 % 28 816-1 974 26 841 5,88 % Skedsmo 102,8 % 26 838-787 26 050 1,03 % Norddal 100,1 % 26 130-362 25 767 0,03 % Utsira 99,9 % 26 080-333 25 747 0,004 % Rælingen 99,9 % 26 071-327 25 744 0,33 % Haugesund 99,9 % 26 066-324 25 741 0,71 % Trondheim 99,4 % 25 935-246 25 689 3,56 % Drammen 97,7 % 25 498 17 25 514 1,27 % Kristiansand 94,6 % 24 680 507 25 187 1,60 % Tromsø 93,6 % 24 426 660 25 085 1,32 % Fredrikstad 81,8 % 21 357 3 248 24 605 1,24 % Lavangen 59,8 % 15 615 8 702 24 318 0,01 % Kautokeino 57,6 % 15 041 9 248 24 289 0,03 %
Utjevnet skatt pr innbygger i Nord-Trøndelag 2012 Statsbudsjettprognosen i figuren Snitt skatt pr innb på 23.409 på landet. Nå 26.100 Minsteinntektskommuner i NTR havner på ca 93-94% av landssnitt ferdig utjevnet. Akkurat samme nå i 2015. 13 Snitt skatt nå: 26.100 kr pr innb
Hva skjer hvis? NÅ SIM Symmetrisk utjevning 60 % 50 % Grense for tilleggskomp 90 % 80 % Kompgrad tilleggskomp 35 % 20 %
Da skjer dette hos oss!
Kommune Skattenivå% Nå Sim Endring Namsskogan 108,4 % 26 633 27 153 520 Røyrvik 99,4 % 25 688 25 972 284 Grong 83,0 % 24 620 23 839-782 Lierne 82,5 % 24 613 23 770-844 Stjørdal 81,6 % 24 602 23 659-943 Vikna 81,4 % 24 599 23 629-970 Namsos 77,9 % 24 554 23 284-1 270 Levanger 77,8 % 24 553 23 277-1 276 Meråker 76,0 % 24 528 23 129-1 399 Overhalla 75,5 % 24 522 23 092-1 430 Inderøy 75,4 % 24 521 23 086-1 435 Steinkjer 73,8 % 24 500 22 963-1 537 Verdal 73,4 % 24 494 22 926-1 568 Nærøy 72,8 % 24 486 22 879-1 607 Høylandet 71,4 % 24 468 22 772-1 697 Flatanger 71,2 % 24 466 22 760-1 707 Snåsa 70,2 % 24 453 22 678-1 775 Leksvik 70,1 % 24 451 22 669-1 782 Leka 68,0 % 24 424 22 504-1 920 Namdalseid 65,9 % 24 397 22 343-2 054 Frosta 65,8 % 24 395 22 333-2 063 Fosnes 62,9 % 24 358 22 110-2 248 Verran 62,8 % 24 356 22 098-2 258 Alle kronetallene her er pr innbygger
Dette skjer nasjonalt
Selskapsskatt Stimulere næringsutvikling Verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnet Innføres fra 2016, virkning fra 2017
Kommuneproposisjonen varsler ny selskapsskatt Basert på lønnsgrunnlaget i det lokale næringslivet i den enkelte kommune. SSB publiserer kommunevise tall ( basert på hvor bedrifter og arbeidsplasser er lokalisert) Innføres i 2016, men gis først virkning i 2017 Baseres på lønnssum over en periode ( i 2017 vil det bli basert på vekst fra gj.snitt lønnssummen årene 2012-2014 og gjennomsnitt lønnssum årene 2013-2015) Ny inntekt tildeles gjennom rammetilskuddet, men utjevnes på linje med alle andre kommunale skatteinntekter.
Fra KOMPROP: Fordeling selskapsskatt skal regnes av vekst lønn i privat sektor Dept har ikke beregnet virkning. FM har derfor kun laget en illustrasjon av lønnsveksten. Store variasjoner mellom år Skal inngå i inntektsutjevning Nytt inntektssystem fra 2017 Effekt skatteutjevning? Gitt dagens inntektssystem vil 90-95% av effekten forsvinne i utjevning (for minsteinntektskommuner) Snittvekst er beregnet til snittet av vekst 2011-2012 og 2012-2013. Beregning gir en indikasjon på hvem som har vekst, og vekstnivået for landet. I flg dept er lønnsvekst 2011 til 2012: 6.7% 2012 til 2013: 5.6% Tabell: 10442: Lønnssum i privat sektor Kommune 2011 2012 2013 Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Snitt% Steinkjer 2 008 2 125 2 198 95 4,6 % Namsos 1 325 1 406 1 439 57 4,2 % Meråker 166 161 161-3 -1,5 % Stjørdal 2 775 3 017 3 190 208 7,2 % Frosta 136 147 158 11 7,8 % Leksvik 274 300 306 16 5,7 % Levanger 1 389 1 486 1 495 53 3,8 % Verdal 1 508 1 761 1 891 192 12,1 % Verran 171 177 186 8 4,3 % Namdalseid 62 66 77 8 11,6 % Snåase Snåsa 96 105 101 3 2,8 % Lierne 100 107 111 6 5,4 % Raarvihke Røyrvik 29 27 28-1 -1,6 % Namsskogan 63 68 70 4 5,4 % Grong 179 207 208 15 8,1 % Høylandet 72 72 73 1 0,7 % Overhalla 287 314 324 19 6,3 % Fosnes 18 25 28 5 25,4 % Flatanger 96 97 97 1 0,5 % Vikna 489 499 520 16 3,1 % Nærøy 340 350 363 12 3,3 % Leka 26 27 27 1 1,9 % Inderøy 182 397 425 122 62,6 % Nord-Trøndelag 11 791 12 941 13 476 843 6,9 % Nord-Trøndelag 9,8 % 4,1 % Landet 6,8 % 6,5 % Snitt vekst
Selskapsskatt: Ny prognose fra KS v Børre Stolp Lønnssum i privat sektor (mill. kr) benyttet i beregning ny skatt fra lokal verdiskapning Lønnssum 2011 Lønnssum 2012 Lønnssum 2013 Lønnssum 2014 Gjennomsnitt 2011-2013 Gjennomsnitt 2012-2014 Endringer fra periode 1 til 2 Korr av kommuner med negativ endring Nivå ny skatt: 2 900 000 Ny skatt fra lokal verdiskapning, 1000 kr kr per innb Innbyggere 1.1.2015 Andel Steinkjer 2 008 2 125 2 198 2 255 2 110 2 193 82 82,3 5 825 269 0,48 21650 Namsos 1 325 1 406 1 439 1 445 1 390 1 430 40 40,0 2 830 217 0,39 13026 Meråker 166 161 161 151 163 158-5 - - - - 2558 Stjørdal 2 775 3 017 3 190 3 231 2 994 3 146 152 152,0 10 754 468 0,83 22957 Frosta 136 147 158 167 147 157 10 10,3 731 279 0,50 2624 Leksvik 274 300 306 323 293 310 16 16,3 1 156 330 0,59 3506 Levanger 1 389 1 486 1 495 1 544 1 457 1 508 52 51,7 3 656 188 0,33 19474 Verdal 1 508 1 761 1 891 1 822 1 720 1 825 105 104,7 7 405 500 0,89 14809 Verran 171 177 186 167 178 177-1 - - - - 2547 Namdalseid 62 66 77 85 68 76 8 7,7 542 330 0,59 1644 Snåase Snåsa 96 105 101 99 101 102 1 1,0 71 33 0,06 2153 Lierne 100 107 111 110 106 109 3 3,3 236 169 0,30 1394 Raarvihke Røyrvik 29 27 28 26 28 27-1 - - - - 475 Namsskogan 63 68 70 75 67 71 4 4,0 283 317 0,57 892 Grong 179 207 208 186 198 200 2 2,3 165 66 0,12 2489 Høylandet 72 72 73 76 72 74 1 1,3 94 75 0,13 1252 Overhalla 287 314 324 331 308 323 15 14,7 1 038 277 0,49 3751 Fosnes 18 25 28 28 24 27 3 3,3 236 374 0,67 630 Flatanger 96 97 97 120 97 105 8 8,0 566 506 0,90 1119 Vikna 489 499 520 525 503 515 12 12,0 849 195 0,35 4363 Nærøy 340 350 363 402 351 372 21 20,7 1 462 288 0,51 5081 Leka 26 27 27 25 27 26-0 - - - - 574 Inderøy 364 397 425 431 395 418 22 22,3 1 580 233 0,42 6770 De gule var de vi gjettet på som «vinnere» i kom.prop-presentasjonen
Regionalpolitiske tilskudd Tilskudd med et politisk preg Utsatt for prioritering Kombinasjoner av reg.politiske tilskudd
Distriktspolitiske tilskudd Namdalstilskudd Sats 1.689 kr/innbygger (1.645 i 2015) Endring folketall påvirker (telles pr 01.01) Småkommunetilskudd Færre enn 3.200 innbyggere og skatt < 120% Sats 5.475.000 kr pr kommune (5.475.000 i 2015) Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktsindeks 0-46, skatt < 120%, Ikke tilskudd Namdal/småkommune Kombinert sats pr kommune og pr innbygger Satser prisjusterte i 2016 Veksttilskudd Ingen i Ntr Gjennomsnittlig vekst 1.5% siste 3 år Stjørdal nærmest med 1.34% Storbytilskudd Basistilskuddet?? Inngår i utgiftsutjevningen. (12.8 mill pr kommune)
Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 46.494 Gjennomsnitt Normert kostnadsbehov i 2015: kr 46.494 Utregningen for kommune A: (Fratrekk) Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 46.494 - kr 46.494 = - kr 4.649 Utregning for kommune B: (Tillegg) Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 46.494- kr 46.494 = kr 4.649 Kommune A Kommune B Totalt sett er dette et nullsumspill. Sum alle tillegg og fradrag skal være null!
HELE LANDET Vekt Antall Antall STEINKJER Bruk av folketall 1.7.14 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0,0056 120 495 451 0,8923-0,06 % -28-604 2-5 år 0,1255 254 555 1 042 0,9759-0,30 % -141-3 031 6-15 år 0,2904 619 466 2 519 0,9695-0,89 % -412-8 887 16-22 år 0,0213 463 638 2 136 1,0983 0,21 % 97 2 099 23-66 år 0,0955 2 966 625 11 712 0,9412-0,56 % -261-5 625 67-79 år 0,0452 491 976 2 521 1,2217 1,00 % 466 10 038 80-89 år 0,0688 177 811 958 1,2845 1,96 % 910 19 610 over 90 år 0,0460 43 097 211 1,1672 0,77 % 358 7 707 Basistillegg 0,0230 428 1 0,5570-1,02 % -474-10 208 Sone 0,0132 20 265 784 107 792 1,2681 0,35 % 165 3 545 Nabo 0,0132 9 148 170 51 597 1,3447 0,45 % 212 4 558 Landbrukskriterium 0,0030 1 0 2,5455 0,46 % 216 4 646 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0084 41 266 119 0,6875-0,26 % -122-2 630 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 40 491 27 0,1590-0,08 % -35-758 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 131 103 208 0,3782-0,29 % -133-2 866 Dødlighet 0,0456 31 644 136 1,0246 0,11 % 52 1 125 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0116 132 386 580 1,0445 0,05 % 24 517 Lavinntekt 0,0062 218 530 639 0,6971-0,19 % -87-1 882 Uføre 18-49 år 0,0045 80 109 412 1,2261 0,10 % 47 1 020 Opphopningsindeks 0,0135 182 0 0,5788-0,57 % -264-5 697 Urbanitetskriterium 0,0173 43 958 002 158 583 0,8601-0,24 % -113-2 425 PU over 16 år 0,0457 18 080 90 1,1868 0,85 % 397 8 552 Ikke-gifte 67 år og over 0,0433 320 937 1 603 1,1908 0,83 % 384 8 277 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0292 40 295 163 0,9644-0,10 % -48-1 041 Innbyggere med høyere utdanning 0,0185 1 200 576 4 274 0,8487-0,28 % -130-2 804 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,02319 2,31906 % 1 078 23 236 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 23 236 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler -1 702 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 21 533 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 494 1000 kr
Utgiftsutjevning Betydelige inntekter til NTR
Utgiftsutjevning basistilskudd: Tilskuddet er «pakket inn i utgiftsutjevningen» men er i realiteten et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse. Det er altså et av de få tilskuddene som gis pr kommune. For de minste kommunene utgjør tilskuddet mye pr innbygger, og virker derfor konserverende på kommunestruktur. Derfor er også bortfall av basistilskudd tatt med i inndelingstilskuddet (tilskuddet som i en overgangsperiode skal kompensere bortfall inntekter ved kommunesammenslåing). Det kan bli en diskusjon om tilskuddet er mer konserverende på kommunestrukturen enn ønskelig.
Utgiftsutjevning alderskriteriene: Utgiftsutjevning på alderskriterier er basert på regresjonsanalyser mellom kostnadsforskjeller og alderssammensetning. Kriteriene gir betydelig merinntekter (kompensasjon) til NTR som følge av at vi har en større andel innbyggere i aldersgrupper som normalt krever kommunale tjenester. Dette er først og fremst barn (skole og barnehage) og eldre (pleie og omsorg + helse). Uavhengig av om systemene her endres, så ser vi at aldersfordelingen i fylket over tid nærmer seg landssnittet. Dermed bortfaller noe av behovet systemet måler for å gi ekstra inntekter til NTR. Dette kan være en stor utfordring for småkommunene, som da sitter med en kommunal infrastruktur som er overdimensjonert i fht hva inntektssystemet vil kompensere med inntekter. Som nevnt foran vil det kunne stilles spørsmål ved om dagens ordninger fanger reelle ufrivillige kostnadsforskjeller, eller om de bare bekrefter inntektsforskjeller. Målinger om høy brukertilfredshet i distriktene vil på den ene siden dokumentere kvalitet og kompetanse, men samtidig også kunne utløse debatt om inntektsfordelingen er for generøs for småkommuner. Det har vært stor debatt om utdanningskriteriet for måling av behov for barnehageplasser. Her er det grunn til å tro at dette kriteriet «råtner på rot», fordi oppdaterte målinger vil vise at med tilnærmet full barnehagedekning, betyr utdanningsnivå lite for etterspørselen. Et forhold som kan forandre dette er dersom inntektsordninger for å holde barn utenfor barnehager (les kontantstøtte) blir vesentlig forbedret og egenbetaling i barnehagene øker.
Utgiftsutjevning bosetting: Systemet bygger på en svært komplisert modell for beregning av befolkningens gjennomsnittlige avstand/reisetid til tettsteder som er store nok til å være naturlig base for levering av offentlige tjenester. Regresjonsanalysene tar utgangspunkt i kostnadsforskjeller målt opp mot den avstandsinformasjon som ligger i disse modellene. Det vises her til betraktninger fra Knut I Westeren om sårbarheten ved endring av modellen i retning av større områder (soner) rundt tettsted for levering av tjenestene. Vi vil i tillegg til dette også peke på at det er grunn til å anta at kommunesammenslåing i stor stil vil kunne forrykke hele beregningsresultatet med dagens modell og dagens kommunekart. Det er vanskelig å si om effekten vil være positiv eller negativ for fylket. Dette skyldes at så mange komponenter i beregningen blir satt i spill samtidig at utfallet er uforutsigbart. Det vil kunne stilles spørsmål om dagens modell er i tråd med samfunnsutviklingen (les sentralisering og mobilitet), om beregningsmodellen er for komplisert, om modellen konserverer frivillig valgte avstandsulemper osv. Landbrukskriteriet vil også kunne bli tatt inn i samme typen vurderinger. Landbrukskriteriet vil av noen kunne bli oppfattet som en raritet i inntektssystemet, som er mer kompliserende enn næringens størrelse gir grunnlag for. Utgiftsutjevning levekår: Det er grunn til å tro at urbanitetskriteriet blir sett nærmere på. Dette kan være til gunst for NTR, alt avhengig av hva som kommer i stedet.
En sone på 2000 innbyggere rundt et tettsted. Kommunegrense vil sette en ytre grense for sonen. Det skjer noe med sonene med nye kommunegrenser.
«Stort sett ikke behov for dramatiske endringer»