Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere

Like dokumenter
Skal alle tilbys dialyse?

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk utredning og behandling

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Samhandling om multisyke pasienter hvordan sikre god oppfølging og samarbeid?

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Utvikling av nyresvikt

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Intervensjoner for å bedre fysisk funksjon og mental helse hos dialysepasienter. NSFs vårmøte 2018 Nanna von der Lippe

Å gjenkjenne den døende fasen

Hindre fall blant eldre på sykehus

Geriatri. Jurek 2016

Når er pasienten døende?

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Behandling når livet nærmer seg slutten

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund


Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Kurs i Lindrende Behandling

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Omsorg i livets siste fase.

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Handlings- og observasjonskompetanse

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Pasienttilpassede forløp i palliasjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

smertekartlegging blant

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Transkript:

Eldre i dialyse Ingjerd W. Manner Vårkurs nyresykepleiere 19.04.18

-

Utfordringer hos de eldste Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet

Utfordringer hos de eldste i dialyse Væskebalanse Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet

Livslengde Livskvalitet Gir dager til livet liv til dagene?

Forløp på tvers av siloer.

Pasientsentrert vs. sykdomssentrert

Samvalg den nye normen Nothing about me without me

Tre ulike hovedforløp mot livets slutt CANCER FRAILTY OG DEMENS ORGANSVIKT Murray SA et al., BMJ 2005

De eldste i dialyse Ingjerd W. Manner Foredrag Kvalitetsdagen 24.11.16

Aldersfordeling blant Dialysepasienter. Pr. år, 2000-2015. 100 % 80+ 80 % 70-80 60 % 60-70 40 % 50-60 <50 20 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 TL 11 /16

Mortalitet 6 mnd etter oppstart dialyse Ivory SE et al., NDT 2017

Forventet levetid i dialyse, USA TamuraM et al., KidneyInt 2012

ThamerM et al., AKJD 2015

Mortalitet 3mnd ThamerM et al., AKJD 2015

6 mnd mortalitet for pasienter etablert i HD Ville jeg være overrasket om denne pasienten døde i løpet av det kommende året? Alder Se-albumin Demens Perifer vaskulær sykdom N=513, HD, alder 61 ±17 år, New England, USA Smart telefon app: QxMD Cohen LM et al., CJASN 2010

Cohen LM et al., CJASN 2010

Quo vadis?

Pasientens fokus Symptombyrde Selvstendighet Verdighet Livskvalitet Nok hjelp Åndelige aspekter Familie Ikke være til byrde

Strategi care of elderly ESRD patients avhengig av Rein score Couchoud CG, Kidney Int 2015

Raskt funksjonstap og høy mortalitet etter oppstart dialyse hos svekkede eldre n=3702 in nursing home Gjsnalder 73 år 95% startet HD KurellaTamuraM et al., N EnglJ Med 2009

Forløp for de eldste (>80) etter oppstart HD JassalSV et al., N EnglJ Med 2009

Funksjonsscore basert på ADL Personlig hygiene Påkledning Spise Toalettbesøk Forflytning Inkontinens? Instrumentell ADL Handle mat Tøyvask Husarbeid og lignende Lage mat Styre økonomi Transport Administrere medikamenter

Økt mortalitet ved redusert funksjonsklasse i HD - DOPPS study FS =13 Selvstendig FS < 8 Elendig JassalSV et al., Am J KidneyDis 2016

Frailty Vekttap Ernæringssvikt Redusert utholdenhet Langsom gange Svakt håndgrep Kognitiv reduksjon Depresjon Lav fysisk aktivitet

Frailty ulike grader RockwoodK et al., CMAJ 2005

Frailty

Fall Doblet rate for eldre i dialyse sammenliknet med andre eldre Komorbiditet Nyresykdom med uremi Søvnvansker Ernæring Dialyse i seg selv Hypotensjon

Frailty og prognose ved dialyse Økt risiko for mortalitet Økt risiko for hospitalisering Potensielt stor gevinst av intervensjon Johansen KL et al., JASN 2007 McAdams-DemarcoMA t al., J Am GeratrSoc2013 Kallenberg MH, CJASN 2016

Utfordringer hos de eldste i dialyse Væskebalanse Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet

Palliativ omsorg Dialyse Transplantasjon Aksess Kirurgi Medikasjon Antibiotika AGGRESSIV MEDISINSK BEHANDLING TERMINAL PLEIE PALLIATIV OMSORG Smertelindring Symptomlindring Psykososial støtte Funksjonsnivå Pasientens fokus Unngå overbehandling Advanced care planning

Verktøy for økt palliativ omsorg Tverrfaglig team Symptomlindring Væskebalanse Samvalg Palliativ dialyse

Samvalg

Samvalg Beslutninger tatt i felleskap -helsepersonell og pasient -basert på velinformerte valg

Samvalg -elementer

Prognose Surprise question Utgangspunkt for samtale?

Felles beslutningstaking -prognose Ønsket av mottakelig pasient? Når? Periodisk evaluering Hvordan? Fredelig sted God kommunikasjon Involvere familie

Samvalg Komplekse spørsmål hvor er vår kompetanse? SPIKES protokoll Presentasjon i 6 trinn Ro, kontakt, fakta, empati Helsebiblioteket

Knagger for samtale om alvorlig sykdom Buckman R. Community Oncol 2005

Samvalg -foreberedende samtale Forhåndssamtaler - Advanced care planning Behandlingsnivå Fortsette dialyse? Tilpasset dialyse? HLR/respirator Antibiotika, ernæring/væske Livssyn Hvem vil best kunne ivareta din vilje hvis du blir for svekket til å uttrykke det? Ønsket sted for pleie og død Davison SN CJASN 2010 Singh P NDT 2014 Wachterman MW JAMA Intern Med 2013 EneanyaND et al., CurrOpinNephrHypertens2017

Palliativt symptomfokus Pragmatisk og helhetlig med fokus på livskvalitet Proaktivt symptomfokus Blodprøver når nødvendig Medikament-gjennomgang Symptomkontroll Forbygge komplikasjoner i korttidsperspektiv

Palliativt symptomfokus Tilpasset dialyse Volumkontroll Frekvens HD og PD Avslutte dialyse?

Tverrfaglig vurdering

Tverrfaglig vurdering Fysisk funksjon Ganghastighet, chair rise, SPPB, timed up and go Psykososiale aspekter Ernæring Kognisjon Åndelige spørsmål Palliativ kartlegging Selvrapportering av funksjon og symptomer Renal ipos ESAS-r Geriatrisk kartlegging

Geriatrisk kartlegging -instrumenter ADL iadl Hjelpebehov Sansetap Mobilitet Fall? Ernæring Kognisjon Mental helse Polyfarmasi

Verktøy frailty -raske screeningverktøy IsmayN van Loonet al., CJASN 2017

Verktøy frailty -nefrologens vurdering IsmayN van Loonet al., CJASN 2017

Tverrfaglig vurdering -screene selv? Kognitiv funksjon Funksjonsnivå Frailty

Tverrfaglig vurdering Kongitiv funksjon Funksjonsnivå Frailty Geriatrisk kartlegging hensiktsmessig? Tverrfaglig intervensjon Fokuserte tiltak for å redusere risiko for fall, innleggelser, død Fokuserte tiltak for å øke livskvalitet

Quo vadis?

Quo vadis? Forhåndssamtaler Tverrfaglig samarbeid Geriatrisk kompetanse Palliative ambulante team Målrettet samarbeid med bydel/kommune

Sykepleiere kan spille nøkkelrolle