Prosessen fra bekymring til handling



Like dokumenter
Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn

Samtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner

Barnesamtalen. Josefine Høyem Høifødt. Seminar om barnekonvensjonen Ingeniørenes hus

Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen

Sjå meg, høyr meg samtale med barn. Inge Nordhaug

Når begynner barns seksualitet?

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Den viktige samtalen. Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Hverdagssamtaler i Barnehagen

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Samtale med barn. 14. oktober 2014, Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud Vestoppland pd.

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Vald og seksuelle overgrep har alvorlege helsekonsekvensar, men vert ofte oversett.

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Vold og overgrep mot barn

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Samtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep. Inge Nordhaug RVTS Vest

Et lite svev av hjernens lek

Eksperters rolle i avhør av barn

Hanna Charlotte Pedersen

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Nonverbal kommunikasjon

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Vald og seksuelle overgrep. Samtale med barn. Inge Nordhaug og Linda Kvalvik RVTS Vest

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Plan for arbeidsøkten:

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Når barn er pårørende

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Undring provoserer ikke til vold

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Forandring det er fali de

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Vald og seksuelle overgrep har alvorlege helsekonsekvensar, men vert ofte oversett.

Den vanskelige barnesamtalen

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Med Barnespor i Hjertet

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

Prestfoss skole Sigdal kommune

Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema

Del 3 Handlingskompetanse

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Transkript:

Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging

For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs: Kunnskap og handlingskompetanse (innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet, snakke med det om de signalene man ser, og hvordan bringe saken videre til hjelpeapparatet).

Den vanskelige samtalen Hva er det i oss som gjør det vanskelig å møte barns verbale og nonverbale signal om at de kan være utsatt for overgrep? Hva er det som gjør det vanskelig for barn å ta initiativ til slike samtaler?

Hva hindrer oss du ser det ikke før du tror det bystandereffekten

Fortolkning av tegn Hvilke refleksjoner gjør vi oss om årsaksforhold til de symptomer/tegn barn viser oss? Hvilke tolkningskategorier opererer vi med?

Tabu Manglende refleksjon over årsaksforhold kan skyldes temaets tabuiserte status. Å hente frem tabuiserte temaer innebærer å gå utover kulturelt kjente eller aksepterte fortolkningsalternativer.

Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist -utagering -tilbaketrekning -seksualisert atferd 01.02.2012 7

Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning 01.02.2012 8

Hvorfor forteller ikke barn om det vanskelige? Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle og skyldbetynget Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Det er tabubelagt 01.02.2012 9

Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle (Dybsland, R) 01.02.2012 10

Tørre å spørre Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007) 01.02.2012 11

Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg 01.02.2012 12

Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: -hva er det du har tegnet her? -fortell meg om den tegningen -hva er dette? -hvem er det du har tegnet? -hva gjør og tenker den og den (på tegningen)? 01.02.2012 13

Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og hva som hindrer barn i å fortelle. 01.02.2012 14

Hemmeligheter Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter -at barn er redde for åbryte vonde hemmeligheter -at barn er redde for ikke åbli trodd -at barn er redde for trusler -at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller 01.02.2012 15

Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne 01.02.2012 16

Fremmende og hemmende kommunikasjon (Gamst & Langballe) Fremmende: Åpne spørsmål - imperativ form - deskriptiv form Ikke ledende -nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn Hemmende: Lukkede spørsmål - ja/nei spørsmål - årsaksorientert form - vid og generell form Ledende -ledende sp.mål til forventet svar - valgspørsmål - projisering 01.02.2012 17

Fremmende og hemmende kommunikasjon (Gamst & Langballe) Aktiv lytting -gjentagelse -bekreftelse -oppsummering Klargjørende -sonderende spørsmål -personlig form -barnets språk -metakomm./speiling -pauser Passiv lytting -overhøre -tvil/benekting -skifte av tema -press/kjøpslåing Tilslørende -utspørring -voksnes språk -flere spørsmål 01.02.2012 18

Fysisk tilrettelegging: - innredning -hjelpemidler -hvem skal være tilstede 01.02.2012 19