Kunnskap og kompetansebehov sett frå Nasjonal kompetanseteneste for barn og unge med funksjonsnedsettingar Regional rehabiliteringskonferanse i Nord-Norge Tromsø 18/10-12 Trond Bliksvær
Opplegg : Kompetansetenesta kort presentasjon Kunnskapsbehov og Kunnskapsbehov og kompetansebehov
Nasjonal kompetanseteneste for barn og unge med funksjonsnedsettingar
Målsetning Hovedmål: Løfte kunnskaps-og kompetansenivået nasjonalt og lokalt til et slikt nivå at alle brukere, tjenesteytere, politikere, forskere har den kunnskapen som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser
Målsetning Hovedmål: Løfte kunnskaps-og kompetansenivået nasjonalt og lokalt til et slikt nivå at alle brukere, tjenesteytere, politikere, forskere har den kunnskapen som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelsefor barn og unge med funksjonsnedsettelser
Aktivitet og deltakelse
Tilpassa fysisk aktivitet Habilitering Aktivitet og deltakelse
Samarbeid og samhandling Tilpassa fysisk aktivitet Habilitering Aktivitet og deltakelse
Aktivitetsområde I. Forsking og kunnskapsutvikling II. Fag- og metodeutvikling III. Kompetansespreiing IV. Informasjonsverksemd/ rettleiing/rådgiving
Dimensjonar ved kunnskap Kunnskap som system Kunnskap som innhald
Dimensjonar ved kunnskap Kunnskapens form Kunnskap som system Brukarar Kunnskap som innhald Forskarar Tenesteytarar Politikarar
Kunnskapsbehov Kunnskapssvakt område TFA (tilpassa fysisk aktivitet) og andre habiliteringsinnsatsar sin effekt på samfunnsdeltaking Behov for forskning med utgangspunkt i det holistiske perspektivet på rehabilitering og habilitering Barn og unge og habilitering, eit fag/forskingsområde med lav prestisje Kvalitetsindikatorar Behov for lettare tilgjengeleg informasjon om eksisterande tilbod Behov for betre koordinering av fagleg tilbod (Handlingsplan for habilitering (Helsedirektoratet 2009) og Nasjonal strategi for rehabilitering 2008-2011, Omsorgsdepartementet 2007)
mangel på forskning knyttet til rehabilitering i tråd med rehabiliteringsdefinisjonen fra forskrift om habilitering og rehabilitering. Det gjøres forskning på mange delprosesser, men forskning på effekt av rehabilitering som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet er nærmest totalt fraværende (frå oversikt utarbeida av Norges forskingsråd over forsking på rehabilitering og habilitering i perioden 2003-2008, referert i Helsedirektoratet 2012, Rapport IS-1947 s 31)
mangel på forskning knyttet til rehabilitering i tråd med rehabiliteringsdefinisjonen fra forskrift om habilitering og rehabilitering. Det gjøres forskning på mange delprosesser, men forskning på effekt av rehabilitering som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet er nærmest totalt fraværende (frå oversikt utarbeida av Norges forskingsråd over forsking på rehabilitering og habilitering i perioden 2003-2008, referert i Helsedirektoratet 2012, Rapport IS-1947 s 31)
Kunnskapsstatus 2011 Hensikt: oppsummere effekter av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov Konklusjon: Vi identifiserte ikke systematiske oversikter som gir gode svar på om fysisk trening i form av lek og sosiale aktiviteter kan bidra til økt aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov Metastudie ( oversikt over oversikter ) Kun systematiske oversikter som inkluderer prospektive kontrollerte forsøk er inkludert ( høy metodisk kvalitet ) Treff: 8 systematiske oversikter (24 primærstudier) Kondisjonstrening, styrketrening, tredemølle, terapiridning mv. Kva med kvalitative studiar?...
Utfordringar 1) The accountability challenge 2) ReHabiliteringsbegrepets og -feltets mange eigarar 3) Møtet mellom kunnskapssystem 4) Barn - barneperspektivet
1) The accountability challenge Tre hovudutfordringar i rehabfeltet: The epidemiological challenge The coordination challenge The accountability challenge Need for data and indicators of success What to measure? (Jerome Bickenbach 2012, Jubileumskonferanse RI Norge, 15. mai, Oslo)
2) Re-/habilitering som kunnskapsområde Rehabilitering - mange eigarar Medisinske perspektiv vs samfunnsvitskaplege perspektiv Gjenopptrening av tapte funksjonar eller tilrettelegging for deltaking individuelt eller sosialt Brukar, forskar, profesjon Våpen eller analyse
3) Møte mellom kunnskapssystem Del av spesialitsthelsetenesta Men har samstundes målsettingar som er sosial Ulike syn innafor desse på kva som gir sikker/gyldig kunnskap Tilpassa fysisk aktivitet (TFA)/ helsesportsprinsippet og spesialisthelsetenesta
Den gjenstridige effekten Behovet for kunnskap om effektar pregar kva slags omgrepsapparat og metodiske tilnærmingar som vert brukt Den typen kunnskap og perspektiv som har prega effekttenkinga mest, blir dominerande (t.d. Søkjer kunnskap om enkle årsakssamanhengar) Jf evalueringsfella Kan føre til at ein forenklar det komplekse til isolerbare årsakverkning ( tunnellsyn ) Dokumentasjons-presset kan komme til å styre utforminga av sjølve tilbodet Gullstandard RCT, utfallsmål, evidensbasert
4) Barneperspektivet Barn og unge og habilitering/rehabilitering Arenaer for deltaking (barn og unge mange arenaer) Fleirfagleg Familieperspektivet Livsfaseperspektiv. Aldersgrupper. Konseptuell autonomi, eller konseptuell avleding? Utfordring: Observasjonseining? Familien? Barn? Foreldre?
Avslutting Kunnskapens innhald Habiliteringsfeltet generelt er eit kunnskapssvakt område Kunnskapen er spesielt mangelfull når det gjeld habiliteringsinnsatsar (inkludert fysisk aktivitet) sin effekt på sosial deltaking Kunnskap som system Den fleirfaglege utfordringa Dokumentasjon av effektar Rolla som kunnskapsaktør
Takk for merksemda! Trond.Bliksvaer@vhss.no