TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn
Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn. Det overordnede formålet med tilsynet er at det skal føre til en styrking av Frosta kommune som barnehagemyndighet. Gjennomføring Tilsynet med Frosta kommune ble åpnet gjennom varsel av 23.06.17, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn 05.09.17. Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket tre brudd på regelverket i tilsynet. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 1.2 Om tilsynsrapporten... 4 2 Risikovurderinger... 5 2.1 Rettslige krav... 5 2.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner... 7 3 Veiledning... 8 3.1 Rettslige krav... 8 3.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner... 9 4 Tilsyn... 10 4.1 Rettslige krav... 10 4.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner... 14 5 Frist for retting av regelverksbrudd... 17 Vedlegg: Liste over dokumentasjon... 19
1 Innledning Vi fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 9 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om barnehagemyndigheten oppfyller barnehageloven med forskrifter. Dersom barnehagemyndigheten ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Frosta kommune i brev av 23.06.17. Dere ble bedt om å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet i tillegg til at det er gjennomført intervjuer med barnehagemyndigheten og styrere og/eller barnehageeiere i kommunen. Temaet for tilsynet er barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd, og 16 første, annet og siste ledd, jf. forvaltningsloven og de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Formålet med tilsynet er å styrke Frosta kommune som barnehagemyndighet og på den måte bidra til at barnehagemyndigheten gjennomfører veiledning og tilsyn i samsvar med barnehageloven. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 23.10.17. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 10.11.17, som ble utsatt grunnet sykdom. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.2 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre intervjuer kommunens uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten inneholder informasjon om hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommuneloven 60 d er utløpt. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på vår hjemmeside.
2 Risikovurderinger 2.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for barnehagemyndighetens arbeid med risikovurderinger. Vi viser også til hvilke bestemmelser i barnehageloven kravene er knyttet til. Barnehagemyndigheten må ha oversikt over barnehageeiers plikter etter barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første ledd. Barnehagemyndigheten betyr den eller de i kommunen som utfører myndighetsoppgavene etter barnehageloven. Oversikt over innebærer en overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven med forskrifter. For å oppfylle ansvaret om å påse regelverksetterlevelse i barnehagene, må barnehagemyndigheten ha oversikt over regelverket barnehagemyndigheten veileder om og fører tilsyn med. Det er ikke nødvendig med detaljkunnskap om alle barnehageeiers plikter, eller at det foreligger en oversikt i et bestemt format. Det er ikke den enkelte barnehagemyndighets personlige kjennskap som er det sentrale, men barnehagemyndighetens samlede kjennskap til eierpliktene. Ulike dokumenter kan gi uttrykk for barnehagemyndighetens overordnede kjennskap til eierpliktene, for eksempel valg av tema for tilsyn, tilsynsrapporter, veiledningsmateriell, møtereferat og rutiner. Barnehageeiers plikter fremkommer i barnehageloven 1, 1a, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 14 a, 15, 17, 18, 19, 19 b, 20, 21, 22, 23 og 24 med tilhørende forskrifter. Barnehagemyndigheten må ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan alle barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd. Tilstrekkelig kunnskap betyr å ha nok og egnet informasjon om barnehagene til å gjøre risikovurderinger. Dersom barnehagemyndigheten ikke har tilstrekkelig informasjon om barnehagenes praksis for å belyse om barnehageeierne ivaretar sine plikter, må den innhente det. Uten informasjon om regelverksetterlevelsen kan ikke barnehagemyndigheten vurdere risikoen for brudd på regelverket og behovet for veiledning og tilsyn. Aktuelle informasjonskilder kan være årsmeldinger, klagesaker, bekymringsmeldinger, vedtekter, årsplaner, årsregnskap, medieoppslag, møtepunkter og øvrig kontakt med barnehagene og barnehageeierne. Informasjonen skal vise om regelverket er kjent, forstått og overholdt av barnehageeierne. Alle barnehageeierne betyr eiere av godkjente og godkjenningspliktige kommunale og private barnehager i kommunen. Barnehagemyndigheten må bruke denne kunnskapen til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behov for veiledning og tilsyn, jf. barnehageloven 8 første ledd. Risikovurderinger er løpende vurderinger av sannsynlighet for og konsekvensen av brudd på barnehageeiers plikter i barnehageloven med forskrifter, både på bakgrunn av informasjon om regelverksetterlevelse i den enkelte barnehage og samlet for alle barnehagene. På bakgrunn av informasjon om regelverksetterlevelsen må barnehagemyndigheten vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Dette innebærer at barnehagemyndigheten må kartlegge risiko for brudd på regelverket ved bruk av kilder som sier noe om regelverksetterlevelsen. Aktuelle kilder kan være årsmeldinger, klagesaker, bekymringsmeldinger, vedtekter, årsplaner, årsregnskap, medieoppslag,
møtepunkter og øvrig kontakt med barnehagene og barnehageeierne. Videre må barnehagemyndigheten vurdere hvilke virkemidler som er egnet til å påse regelverksetterlevelse. Dersom ikke barnehagemyndigheten bruker den informasjonen den har om barnehagene, vil ikke temaene for tilsyn og veiledning være i tråd med de faktiske behovene. Dette vil igjen medføre at barnehagemyndigheten ikke påser regelverksetterlevelse ved gjennomføringen av veiledning og tilsyn. Barnehagemyndigheten må bruke kunnskapen om barnehagene når den vurderer: om veiledning eller tilsyn er riktig virkemiddel hvilke temaer dere skal veilede eller føre tilsyn med hvilke barnehager dere skal veilede i eller føre tilsyn med tidspunkt for veiledning eller tilsyn Veiledning betyr at barnehagemyndigheten aktivt gir informasjon til barnehageeierne om eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Veiledningen skal være frivillig for barnehageeieren. Tilsyn er kontroll av om barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Dette innebærer at barnehagemyndigheten ikke kan føre tilsyn med forhold som ikke er regulert i barnehageloven med forskrifter. Tilsyn er utøvelse av offentlig myndighet, og innebærer å undersøke praksis og pålegge endring av lovstridig praksis. I motsetning til veiledning kan barnehagemyndigheten gjennomføre tilsyn mot barnehageeiers vilje. Barnehagemyndigheten må gjøre risikovurderinger basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første ledd. Oppdatert og gjeldende forståelse betyr å anvende loven og forskriftene i tråd med gjeldende rett. Dette innebærer å bruke gyldige rettskilder og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter. Aktuelle kilder er lovteksten, forskrifter, forarbeider, retts- eller forvaltningspraksis, rundskriv og veiledere. For å gjennomføre en effektiv kontroll må barnehagemyndigheten vite hvilke rettslige krav regelverket stiller til barnehageeieren. Det rettslige kravet følger ikke alltid direkte av lovteksten. For å finne frem til det rettslige kravet må barnehagemyndigheten klargjøre hva regelverket faktisk krever av barnehageeieren. Hvor utfordrende det er å klargjøre de rettslige kravene, avhenger av hvordan lovteksten er utformet. Barnehagemyndigheten må bruke juridiske prinsipper (juridisk metode), og alltid ta utgangspunkt i selve lovteksten. Barnehageloven betyr barnehageloven med forskrifter. Barnehagemyndigheten må gjennomføre veiledning og tilsyn i tråd med sine risikovurderinger, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd, og 16 første og andre ledd. For at barnehagemyndigheten skal gjennomføre veiledning og tilsyn i tråd med sine risikovurderinger, må den ha tilstrekkelig kunnskap om barnehagene, og på bakgrunn av kunnskapen vurdere behovet for veiledning og tilsyn. På denne måten vil barnehagemyndigheten få et bilde av hvor regelverksetterlevelsen eventuelt er mangelfull. Det vil si at barnehagemyndigheten har foretatt en risikovurdering. På bakgrunn av denne informasjonen må barnehagemyndigheten bruke sine virkemidler: veiledning og tilsyn. Barnehagemyndigheten må gjennomføre veiledning og tilsyn på en slik måte at dere bidrar til økt regelverksetterlevelse i barnehagen. Dersom barnehagemyndigheten ikke bruker virkemidlene i tråd med sine funn, oppfyller ikke barnehagemyndigheten sin plikt til å påse regelverksetterlevelse.
2.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Barnehagemyndigheten må ha oversikt over barnehageeiers plikter etter barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første ledd. Både gjennom tilsendt dokumentasjon og intervjuer kommer det frem at barnehagemyndigheten har oversikt over barnehageeiers plikter etter barnehageloven. Frosta kommune er både lokal barnehagemyndighet og barnehageeier av kommunale barnehager. Begge rollene ivaretas av samme person, men kommunen har en bevissthet rundt dobbeltrollen. F.eks. er det gjort grep for å tydeliggjøre hvilken rolle kommunen opptrer i til enhver tid; ulik signatur i brev, skille i felles styrermøter for de kommunale og private barnehagene, klar myndighetsrolle i tilsyn og i veiledning overfor barnehagene. Fylkesmannen ser at kommunen har gitt veiledning etter barnehageloven om barnehageeiers plikter, samt at det er ført tilsyn med barnehageeiers plikter etter barnehageloven med tilhørende forskrifter. Barnehagemyndigheten må ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan alle barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd. Gjennom egenvurdering, intervju og tilsendt dokumentasjon kommer det frem at barnehagemyndigheten får kunnskap på ulike måter. Gjennom tilsyn kontrollerer myndigheten om barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven. Videre beskriver myndigheten at det gjennomføres samarbeidsmøter med styrerne og eier av den private barnehagen flere ganger per år, i tillegg til faste styrermøter hvor alle styrerne deltar. Videre får vi høre at årsplaner og årsmelding i BASIL gir god informasjon til barnehagemyndigheten, og at myndigheten følger med på medieoppslag. I intervju reflekterer barnehagemyndigheten omkring ev. å utarbeide et skjema som kan bidra til å gi større oversikt over barnehageeiernes oppfyllelse av deres plikter, men det poengteres også at oversikten mtp. lovkrav i RefLex kan brukes. Fylkesmannen finner at barnehagemyndigheten har tilstrekkelig kunnskap om hvordan alle barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven. Barnehagemyndigheten må bruke denne kunnskapen til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behov for veiledning og tilsyn, jf. barnehageloven 8 første ledd. Barnehagemyndigheten gir i egenvurderingen og i intervju inntrykk av at det er lite erfaring med å gjennomføre risikovurderinger. Imidlertid er barnehagemyndigheten tydelig på at det veiledes så snart det er mistanke eller kunnskap om at noe er mangelfullt. Dette bekreftes av barnehagene i intervju. Når det gjelder tilsyn tror ikke barnehagene at tema blir valgt på grunn av sårbarhet i barnehagen, men at tema blir valgt på grunnlag av fokus i sektor, f.eks. lovendringer. Barnehagene opplever likevel at det gjennomføres veiledning og tilsyn når det er nødvendig. Også på dette området reflekterer barnehagemyndigheten omkring ev. det å utarbeide et skjema for å skriftliggjøre informasjon til bruk for risikovurderinger. Risikovurderinger kan gjøres i mer eller mindre omfattende grad. Det er ikke et krav om skriftlighet eller system, men barnehagemyndigheten må sette seg i stand til å kunne vurdere behov for veiledning og tilsyn. Ut fra det vi får høre gjennom egenvurdering og intervju bruker barnehagemyndigheten den kunnskapen som den får og gir veiledning ut fra dette. Når det gjelder tilsyn beskriver barnehagemyndigheten at barnehagene blir mer skjerpet enn det de ville ha blitt dersom det kun var en veiledning. Barnehagene opplever selv tilsynet som nødvendig, selv om de ikke tror at tema blir valgt på bakgrunn av sårbarhet i barnehagen. Fylkesmannen vurderer at valg av tema for tilsyn skjer på et mer overordnet nivå basert på hva som er aktuelt på området og ikke basert på risiko for
regelverksbrudd i den eller de enkelte barnehagene. Tema for tilsyn er derfor ikke nødvendigvis i tråd med de faktiske behovene i barnehagene. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport presiserer barnehagemyndigheten at risikovurderinger gjennomføres, men at de ikke har hatt et skriftlig system. Risikoen for at lovverket ikke følges og behov for veiledning, vurderes til enhver tid. Barnehagemyndigheten skriver at dersom de ikke hadde nådd frem med veiledning, hadde det blitt åpnet tilsyn, men at de ikke har erfart at de ikke har nådd frem med veiledning. Tilsyn er derfor ikke åpnet ut fra denne begrunnelsen. Fylkesmannen ser imidlertid at barnehagemyndigheten likevel har åpnet tilsyn. Vi finner at barnehagemyndigheten ikke vurderer hvilket virkemiddel som er egnet til å påse regelverksetterlevelse, jf. begrunnelsen ovenfor. Lovkravet er ikke oppfylt. Barnehagemyndigheten må gjøre risikovurderinger basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første ledd. I den grad barnehagemyndigheten driver med risikovurderinger, er disse basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. F.eks. ser Fylkesmannen at det har vært behov for og er gjennomført veiledning vedrørende norm for pedagogisk bemanning, som er i tråd med gjeldende forståelse av barnehageloven. Barnehagemyndigheten må gjennomføre veiledning og tilsyn i tråd med sine risikovurderinger, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd, og 16 første og andre ledd. I den grad barnehagemyndigheten driver med risikovurderinger, gjennomføres veiledning i tråd med disse. Det beskrives i intervju at barnehagemyndigheten veileder så snart det er mistanke eller kunnskap om at noe er mangelfullt. Når det gjelder bruk av tilsyn som virkemiddel, så gjøres ikke det på grunnlag av en kartlegging av risiko for regelverksbrudd eller en vurdering av at tilsyn er det virkemiddelet som er mest egnet for å påse regelverksetterlevelse. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport skriver barnehagemyndigheten at de er klar over at man skal foreta en risikoanalyse for så å veilede og ev. foreta tilsyn. De har bare ikke erfaring med at det er åpnet tilsyn på bakgrunn av dette. Likevel vet vi at barnehagemyndigheten har gjennomført tilsyn med barnehager i kommunen, som da ikke er gjennomført på bakgrunn av eller i samsvar med risikovurderinger. Lovkravet er ikke oppfylt. 3 Veiledning 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for barnehagemyndighetens veiledning etter barnehageloven. Barnehagemyndigheten må gi veiledning basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd. Veiledning betyr at barnehagemyndigheten aktivt gir informasjon til barnehageeierne om eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Veiledningen skal være frivillig for barnehageeieren.
Oppdatert og gjeldende forståelse betyr å anvende loven i tråd med gjeldende rett. Dette innebærer å bruke gyldige rettskilder og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter. Aktuelle kilder er lovteksten, forskrifter, forarbeider, retts- eller forvaltningspraksis, rundskriv og veiledere. 3.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Barnehagemyndigheten må gi veiledning basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd. I intervju får vi høre at barnehagemyndigheten gir veiledning i styrermøter, på nettverkssamlinger, over telefon, og i samarbeidsmøter særskilt med den private barnehagen. Det er nær kontakt og dialog mellom barnehagemyndigheten og barnehagene. Myndigheten veileder om endringer i regelverket knyttet til barnehageeiers plikter etter barnehageloven. Fylkesmannen har mottatt et eksempel på veiledning vedrørende norm for pedagogisk bemanning som er i tråd med oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. Fylkesmannen ser at barnehagemyndigheten som en del av sin myndighetsutøvelse kontrollerer at årsplanene til barnehagene inneholder det de skal jf. rammeplanen. Barnehagemyndigheten har utarbeidet et skjema som barnehagene fyller ut i forbindelse med innsending av årsplan, der de skal vise hvor man finner informasjon i årsplanen. Barnehagemyndigheten fatter så et enkeltvedtak med tilbakemelding på årsplanen, hvor det konkluderes på om årsplanens innholdskrav er oppfylt eller ikke. Enkeltvedtaket hjemles i barnehageloven 8 og 16. I enkeltvedtaket kommenterer barnehagemyndigheten ikke bare barnehagenes årsplaner, men også barnehagenes virksomhetsplaner eller andre planer. Fylkesmannen ser at barnehagemyndighetens tilbakemeldinger går utover det å kommentere lovkrav og at barnehagemyndigheten går inn i barnehageeiers handlingsrom. Videre ser Fylkesmannen at det i flere av disse tilbakemeldingene nevnes at årsplanen inngår som en del av Frosta kommunes tilsyn med barnehagene. Fylkesmannen ser at det i varslene om tilsyn også vises til at årsplanen er bakgrunnsinformasjon før tilsynet og at barnehagene vil få en egen tilbakemelding på årsplanen før det stedlige tilsynet gjennomføres. I tilbakemeldingene etter tilsynet er det kun konkludert på de bestemmelsene som det ble varslet tilsyn med. Det er etter dette klart at barnehagemyndigheten driver med kontroll av barnehagenes årsplaner og at dette er en slags hybrid mellom veiledning og tilsyn. Også barnehagene bekrefter i intervju at barnehagemyndigheten skal godkjenne årsplanene. Det er tydelig etter dette at kontrollen av årsplanene ikke er i tråd med oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport skriver barnehagemyndigheten at de er klar over at de ikke kan stille krav utover det barnehageloven gir rom for, og at barnehagemyndigheten mener at de kjenner til oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. Det vises som et eksempel til at barnehagemyndigheten i et konkret tilsyn så bort fra stilte spørsmål til barnehagene, som de ble klar over at gikk utover kravene i barnehageloven etter veiledning fra Fylkesmannen. Videre skriver barnehagemyndigheten at de det siste året har tilegnet seg kunnskap som gjør at de gir veiledning basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. Det vises ikke til eksempler på hvilke områder dette gjelder.
At barnehagemyndigheten hevder at de nå vet hvilke krav de kan stille, innebærer ikke en sannsynliggjøring av at det påpekte regelverksbruddet er rettet. Kontrollen av årsplaner er ikke i tråd med barnehageloven, og barnehagemyndigheten synliggjør ikke at de er kjent med hvor grensene går for hvilke krav man kan stille til barnehagenes årsplaner. Lovkravet er ikke oppfylt. 4 Tilsyn 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for barnehagemyndighetens tilsyn etter barnehageloven. Barnehagemyndigheten må bruke tilsyn som virkemiddel der dette er nødvendig for å påse regelverksetterlevelse etter barnehageloven hos barnehageeieren, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. Tilsyn er kontroll av om barnehageeieren oppfyller eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Dette innebærer at barnehagemyndigheten ikke kan føre tilsyn med forhold som ikke er regulert i barnehageloven med forskrifter. Tilsyn er utøvelse av offentlig myndighet, og innebærer å undersøke praksis og pålegge endring av lovstridig praksis. I motsetning til veiledning kan barnehagemyndigheten gjennomføre tilsyn mot barnehageeiers vilje. Vurderingen av om det er nødvendig med tilsyn, skal baseres på barnehagemyndighetens risikovurdering. I de tilfellene barnehagemyndigheten har valgt å bruke veiledning som virkemiddel, og dette ikke fører til regelverksetterlevelse, er det nødvendig å bruke tilsyn som virkemiddel. Det er imidlertid ikke en forutsetning for tilsyn at barnehagemyndigheten først har prøvd veiledning. Å påse regelverksetterlevelse innebærer både en aktivitet for å vurdere risiko for brudd på barnehageloven med forskrifter, og en plikt til å bruke virkemidlene slik at barnehageeiers praksis er i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten må gjennomføre sine tilsyn basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. Oppdatert og gjeldende forståelse betyr å anvende loven i tråd med gjeldende rett. Dette innebærer å bruke gyldige rettskilder, og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter. Aktuelle kilder er lovteksten, forskrifter, forarbeider, retts- eller forvaltningspraksis, rundskriv og veiledere. For å gjennomføre tilsyn må barnehagemyndigheten vite hvilke rettslige krav regelverket stiller til barnehageeier. Det rettslige kravet følger ikke alltid direkte av lovteksten. For å finne frem til det rettslige kravet må barnehagemyndigheten klargjøre hva regelverket faktisk krever av barnehageeier. Barnehagemyndigheten må innhente informasjon i tilsyn som gjør at den kan ta stilling til om barnehageeieren oppfyller barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd, jf. forvaltningsloven 17. Barnehagemyndigheten må ha nok og egnet informasjon om barnehagens praksis til å kunne vurdere og konkludere på om barnehageeier oppfyller eierpliktene i
barnehageloven med forskrifter. Det følger av forvaltningslovens saksbehandlingsregler at barnehagemyndigheten må opplyse saken så godt som mulig før dere fatter vedtak. Aktuelle informasjonskilder for barnehagemyndigheten kan være intervju, befaring og dokumenter innhentet fra barnehageeieren. Barnehagemyndigheten må vurdere og konkludere på om barnehageeieren oppfyller lovkravene i barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. For å påse regelverksetterlevelse må barnehagemyndigheten vurdere og konkludere på om praksis er i tråd med regelverket eller ikke innenfor temaene i tilsynet. For å kunne konkludere må barnehagemyndigheten vurdere barnehagens praksis opp mot de aktuelle kravene i loven. Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehageeieren, jf. barnehageloven 8 første ledd, jf. de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner fra tilsynet skriftlig til barnehageeieren, uavhengig av om dere har avdekket brudd på regelverket i tilsynet eller ikke. Der barnehagemyndigheten har avdekket brudd på regelverket, vil det være vanskelig for barnehageeieren å endre sin praksis uten å få vurderingene og konklusjonene fra tilsynet skriftlig. Der barnehagemyndigheten ikke har avdekket brudd på regelverket, tilsier likevel de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk at barnehageeieren har krav på å få vite hvilke vurderinger som er gjort i tilsynet, og hvilken konklusjon barnehagemyndigheten har falt ned på. Det er nødvendig med skriftliggjøring av barnehagemyndighetens vurderinger og konklusjoner for å sikre etterprøvbarhet og likebehandling. Videre er det nødvendig at den skriftlige rapporten formidles til barnehageeieren for å sikre at barnehageeiers rett til kontradiksjon blir ivaretatt. Tilsynsrapporten inneholder konkrete beskrivelser av barnehagen og barnehagemyndighetens vurderinger og konklusjoner som det er viktig at barnehageeieren får mulighet til å uttale seg om. Barnehagemyndigheten må sende forhåndsvarsel til barnehageeieren i tilfeller hvor den skal vedta pålegg om retting eller stenging av barnehagen, jf. barnehageloven 16 andre ledd jf. forvaltningsloven 16. Forhåndsvarsel (varsel før enkeltvedtak) skal som hovedregel være skriftlig. Forhåndsvarsel skal forberede barnehageeieren på det vedtaket som kan komme, og gi barnehageeieren mulighet til å uttale seg og ivareta sine interesser. Barnehagemyndigheten kan gi forhåndsvarsel i tilsynsrapporten dersom rapporten ivaretar kravene i forvaltningsloven 16. Både pålegg om retting og tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen er enkeltvedtak. Enkeltvedtak er en avgjørelse som fastsetter barnehageeiers rettigheter eller plikter, og må følge reglene i forvaltningsloven.
Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om retting bare i tilfeller der den har konkludert med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig, jf. barnehageloven 16 andre ledd første punktum. Pålegg om retting er et enkeltvedtak. Barnehagemyndigheten kan ikke gi pålegg om retting i andre tilfeller enn der dere har funnet at et forhold er i strid med barnehageloven med forskrifter, eller er uforsvarlig. Uforsvarlige forhold omfatter forhold som ikke er direkte regulert i barnehageloven med forskrifter, men som likevel kan føre til uforsvarlige forhold for barna. Barnehagemyndigheten må gi en frist for retting i sine pålegg om retting til barnehageeieren, jf. barnehageloven 16 andre ledd første og andre punktum. Frist for retting betyr at barnehagemyndigheten må gi barnehageeier en frist for å rette opp brudd på regelverket som ble avdekket i tilsynet. Fristen må tilpasses bruddets type og omfang. Fristen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig for at barnehageeieren skal kunne rette regelverksbruddet. Barnehagemyndigheten må følge opp at bruddene på barnehageloven har blitt rettet, jf. barnehageloven 8 første ledd jf. 16 første og andre ledd. Følge opp betyr at barnehagemyndigheten må forsikre seg om at barnehageeieren korrigerer ulovlig praksis. Barnehagemyndigheten kan ikke avslutte tilsynet før barnehageeieren har sannsynliggjort at brudd på regelverket er rettet. Barnehageloven legger opp til at barnehagemyndigheten har en valgfrihet knyttet til bruk av pålegg når den har avdekket ulovlige forhold i barnehagen. Barnehagemyndigheten har derimot ikke en valgfrihet knyttet til at barnehageeier faktisk må rette det ulovlige forholdet. For å oppnå dette må barnehagemyndigheten benytte pålegg eller veiledning. Dersom barnehagemyndigheten har valgt å benytte pålegg om retting, må barnehagemyndigheten følge forvaltningslovens bestemmelser og utforme vedtaket skriftlig. Hvis barnehagemyndigheten i stedet har valgt å bruke veiledning, er det ikke et krav til skriftliggjøring. Barnehagemyndigheten må likevel sannsynliggjøre at eventuelle brudd på regelverket faktisk blir fulgt opp. Barnehagemyndigheten kan ikke avslutte tilsynet før barnehageeieren har sannsynliggjort at brudd på regelverket er rettet. Når barnehagemyndigheten vurderer hvordan dere skal følge opp brudd på regelverket, må dere være oppmerksom på barnehageeierens rettssikkerhet. Det er kun vedtak med pålegg om retting som vil gi barnehageeieren rettigheter etter forvaltningsloven for å kunne ivareta sine interesser. Dette inkluderer mulighet til å klage på barnehagemyndighetens vedtak. Barnehagemyndigheten kan bruke stenging som reaksjon kun der barnehageeieren ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller der forholdet ikke lar seg rette, jf. barnehageloven 16 andre ledd andre punktum. Tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen er et enkeltvedtak. Barnehagemyndigheten kan ikke bruke stenging som reaksjon i andre tilfeller enn der barnehageeieren ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller der forholdet ikke lar seg rette.
Barnehagemyndigheten må sende stengingsvedtak til Fylkesmannen til orientering, jf. barnehageloven 16 andre ledd tredje punktum. Barnehagemyndigheten skal sende kopi av vedtaket til Fylkesmannen. Der barnehagemyndigheten har fattet vedtak om stenging, bør det derfor fremkomme i stengingsvedtaket at kopi er sendt til Fylkesmannen. Forhåndsvarselet må inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket, en beskrivelse av hva vedtaket innebærer for barnehageeier og en frist for uttalelse, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 16. Forhåndsvarsel kan gis i tilsynsrapporten. I forhåndsvarselet må barnehagemyndigheten vise til aktuelle bestemmelser i barnehageloven med forskrifter. Videre må forhåndsvarselet inneholde opplysninger om hvilke forhold som er lagt til grunn. Her må barnehagemyndigheten beskrive hva dere har sett på i tilsynet. Dette omfatter både de faktiske forholdene og hvilke vurderinger dere har gjort. Forhåndsvarselet må vise hva vedtaket vil innebære for barnehageeier, for eksempel pålegg om å rette ulovlige eller uforsvarlige forhold. Forhåndsvarselet må gi barnehageeieren en frist for å uttale seg. Vanligvis er fristen to uker. Pålegg om retting eller vedtak om stenging må være skriftlig, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 23. Pålegg om retting og vedtak om stenging skal være skriftlig. I forvaltningsloven fremgår det at et enkeltvedtak skal være skriftlig dersom det ikke av praktiske grunner er «særlig byrdefullt» for forvaltningsorganet å gjøre det skriftlig. Dette unntaket kommer ikke til anvendelse for pålegg om retting og vedtak om stenging etter barnehageloven. Pålegg om retting eller vedtak om stenging må inneholde informasjon om de reglene vedtaket bygger på, de faktiske forholdene vedtaket bygger på, de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage, informasjon om retten til å se sakens dokumenter, og informasjon om retten til å be om utsatt iverksettelse, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 18, 19, 24, 25, 27 tredje ledd, og 42. Barnehagemyndigheten skal i enkeltvedtaket vise til hvilken bestemmelse som ligger til grunn for avgjørelsen. I tillegg må barnehagemyndigheten beskrive hvilke faktiske forhold dere har brukt i deres vurderinger, og hvilke hensyn som har vært utslagsgivende for skjønnet. Dette er sentralt for at barnehageeieren skal kunne forstå både begrunnelsen for vedtaket og hvilke konsekvenser det får. Barnehageeieren har klageadgang på enkeltvedtak. Vedtaket må informere om dette slik at barnehageeieren kan ivareta sin klagerett. Vedtaket må opplyse om klagefristen. Klagefristen er minimum tre uker. Vedtaket skal inneholde informasjon om fremgangsmåten ved klage. Vedtaket må opplyse om at fylkesmannen er klageinstans. Klagen skal sendes til barnehagemyndigheten først for forberedelse og vurdering. Barnehagemyndigheten kan oppheve eller endre vedtaket sitt til gunst for barnehageeieren. Dersom barnehagemyndigheten helt eller delvis opprettholder sitt vedtak, skal dere sende klagen til fylkesmannen for behandling. Barnehagemyndigheten kan ikke sette begrensinger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klagen må være begrunnet.
Vedtaket må opplyse om barnehageeierens rett til å se sakens dokumenter. Videre må vedtaket inneholde informasjon om barnehageeiers rett til å be om at vedtaket ikke blir iverksatt før klagefristen er ute, eller klagen er avgjort. 4.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Barnehagemyndigheten må bruke tilsyn som virkemiddel der dette er nødvendig for å påse regelverksetterlevelse etter barnehageloven hos barnehageeieren, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. Barnehagemyndigheten gjennomfører tilsyn årlig med alle barnehagene i kommunen, med samme tema til alle. Som nevnt ovenfor opplever barnehagemyndigheten at barnehagene er mer skjerpet når det er tilsyn. Barnehagemyndigheten involverer hele personalet i gjennomføringen av tilsynet, for å kunne kontrollere praksis i barnehagen. Barnehagemyndigheten mener at det er forebyggende for barnehagene med tilsyn. Personalet forbereder seg godt til tilsynet og barnehagene mener tilsynet bidrar til utvikling og hever kvaliteten på barnehagen. Tilsynet gjennomføres for å påse at barnehagene gjør det de skal. Som nevnt ovenfor gjennomføres ikke tilsyn basert på risiko for regelverksbrudd i den enkelte barnehage. Barnehagemyndigheten velger tema for tilsyn basert på hva som er aktuelt i barnehagesektoren. Fylkesmannen ser at barnehagemyndigheten er i en prosess hvor de rettslige rammene for tilsynet som virkemiddel er i ferd med å bli tydeligere, noe som har fått reell betydning for de siste tilsynene til barnehagemyndigheten. Mer konkret ser Fylkesmannen at det har skjedd en utvikling vedrørende hva barnehagemyndigheten kan føre tilsyn med og hva som er relevant informasjon å innhente for å kunne ta stilling til om barnehageeiers plikter er oppfylt eller ikke. Til tross for at Fylkesmannen forstår barnehagemyndighetens forklaring for bruk av tilsyn som virkemiddel (økt skjerpethet i barnehagene), er ikke dette i tråd med lovkravet som krever at tilsyn skal være nødvendig for å påse regelverksetterlevelse. Tilsyn er ikke frivillig for barnehagene, så bruk av tilsyn som virkemiddel uten at det er nødvendig vil være myndighetsutøvelse utover det som loven gir adgang til. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport erkjenner barnehagemyndigheten at kommunens tilsyn med barnehagene i 2017 kan ha gått utover det loven gir adgang til, når det gjelder bakgrunn for valg av tilsyn som virkemiddel. Barnehagemyndigheten ønsket at barnehagene skulle ha god kjennskap til begrepene mobbing og krenkelser, men ser at de kunne ha oppnådd det samme med veiledning. Barnehagemyndigheten skriver at de nå vet at tilsyn skal gjennomføres etter risikovurderinger, og når tilsyn er nødvendig. Det er imidlertid ikke synliggjort hvordan barnehagemyndigheten vil sikre at tilsyn kun brukes der det er nødvendig for å påse regelverksetterlevelse etter barnehageloven hos barnehageeier. Lovkravet er ikke oppfylt. Barnehagemyndigheten må gjennomføre sine tilsyn basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. Barnehagemyndigheten varsler sine tilsyn med riktig hjemmel i barnehageloven, samt viser til hvilke bestemmelser i lov og forskrift som er tema for det aktuelle tilsynet. Barnehagemyndigheten fører tilsyn med barnehageeiers plikter i barnehageloven. Lovkravet er oppfylt.
Barnehagemyndigheten må innhente informasjon i tilsyn som gjør at den kan ta stilling til om barnehageeieren oppfyller barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd, jf. forvaltningsloven 17. I forkant av det stedlige tilsynet, ber barnehagemyndigheten om å få oversendt årsplaner og et skjema som skal vise om årsplanen er i tråd med barnehageloven. Etter tilsynsbesøket ber barnehagemyndigheten om en redegjørelse fra den enkelte barnehagen om temaet for tilsynet. Det stedlige tilsynet gjennomføres i den enkelte barnehage, i personalmøter på kveldstid hvor alle ansatte er til stede. Det er også foreldrerepresentanter til stede under tilsynet. Under selve tilsynsbesøket kan personalet bruke presentasjoner og andre metoder for å vise hvordan de oppfyller barnehageeiers plikter etter barnehageloven. Barnehagemyndigheten kan også stille spørsmål til de ansatte. I de siste tilsynene til barnehagemyndigheten ble det i varslet brukt en del spørsmål som barnehagene skulle svare på i sin redegjørelse. Barnehagemyndigheten forklarer at disse spørsmålene ikke vil brukes igjen, da de ikke knytter seg til konkrete lovkrav i barnehageloven. Barnehagemyndigheten godtgjorde den endrede praksisen ved å utelate spørsmålene og vurdering av dem i de skriftlige tilbakemeldingene etter tilsynene. Fylkesmannen har mottatt kopier av barnehagemyndighetens varsel om tilsyn, samt kopier av tilbakemeldinger til barnehagene etter tilsynet. Som nevnt ovenfor viser varselet til de krav i lov og forskrift som skal være tema for tilsyn. I 2017 var temaet barnehageloven 2 om barnehagens innhold, jf. tidligere forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver pkt. 2.2 om lek, pkt. 2.3 om læring, og pkt. 2.4 om sosial kompetanse. Innunder disse temaene ønsket barnehagemyndigheten å kontrollere barnehagenes arbeid med utemiljøet, og mobbing og krenkelser. Barnehageloven 2 og forskrift om rammeplan hører til barnehageeiers plikter og kan føres tilsyn med av barnehagemyndigheten. Basert på en vurdering av de skriftlige tilbakemeldingene etter tilsynene samt opplysninger gitt i intervju, finner Fylkesmannen at barnehagemyndigheten innhenter informasjon i tilsyn som gjør at den kan ta stilling til om barnehageeieren oppfyller barnehageloven. Barnehagemyndigheten er bevisst at det skal mye til for å kunne konkludere at barnehageeier ikke oppfyller sine plikter etter barnehageloven 2 og forskrift om rammeplan. Barnehagemyndigheten må vurdere og konkludere på om barnehageeieren oppfyller lovkravene i barnehageloven, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd. I intervju får vi høre at barnehagemyndigheten både vurderer og konkluderer. I de mottatte eksemplene på tilbakemelding etter tilsyn, ser vi at barnehagemyndigheten har trukket ut de konkrete skal-kravene i regelverket og vurderer de opp mot barnehagens praksis basert på informasjon fra stedlig tilsynsbesøk og barnehagenes redegjørelser/rapporter. Til sist konkluderer barnehagemyndigheten på hvorvidt det er avdekket «avvik» eller ikke. Fylkesmannen legger til grunn at det her konkluderes med at det ikke er avdekket brudd på det aktuelle regelverket. Vi vil imidlertid anbefale kommunen om å være tydelig i sin kommunikasjon da det skal være tydelig for tilsynsobjektet hva konklusjonen innebærer og hvilke ev. konsekvenser den kan få. Lovkravet er oppfylt. Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehageeieren, jf. barnehageloven 8 første ledd, jf. de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk.
Det kommer frem av mottatte eksempler på tilbakemeldinger etter tilsyn og opplysninger fra intervju, at barnehagemyndigheten formidler sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehagene, dvs. at tilbakemeldingene sendes til barnehagene som sådan. Det kommer ikke frem i intervju hvem som har plikt til å rette ev. regelverksbrudd i de kommunale barnehagene, jf. kommunens dobbeltrolle som barnehagemyndighet og barnehageeier. Lovkravet er oppfylt. I egenvurderingen til Fylkesmannen skriver barnehagemyndigheten om en endring av praksis vedrørende fatting av vedtak ved «avvik» i tilsyn. Barnehagemyndigheten skriver at de tidligere har fattet vedtak selv om det ikke var «avvik», og at de nå kun vil gi en skriftlig tilbakemelding hvis det ikke er konkludert med «avvik» i et tilsyn. Fylkesmannen vil presisere at dersom barnehagemyndigheten i et tilsyn konkluderer med at barnehageeier ikke oppfyller sine plikter etter barnehageloven, skal det ikke fattes et enkeltvedtak om retting med én gang. Barnehagemyndigheten må sikre at kravene i forvaltningsloven oppfylles når det gjelder forhåndsvarsel, kontradiksjon mv., før et ev. vedtak fattes. Barnehageeier skal ha mulighet til å rette først. Barnehagemyndigheten må sende forhåndsvarsel til barnehageeieren i tilfeller hvor den skal vedta pålegg om retting eller stenging av barnehagen, jf. barnehageloven 16 andre ledd jf. forvaltningsloven 16. Barnehagemyndigheten skriver i egenvurderingen at den ikke har erfart at det har vært behov for å vedta pålegg om retting eller stenging av barnehagene. Barnehagemyndigheten er imidlertid tydelig på at rutinen vil være å sende ut forhåndsvarsel dersom det i fremtiden vil være behov for retting. Da det ikke har vært tilfeller hvor det har vært aktuelt for barnehagemyndigheten å vedta pålegg om retting eller stenging av barnehagen, kan Fylkesmannen hverken vurdere eller konkludere om barnehagemyndighetens praksis oppfyller kravene i regelverket på dette området. Når det gjelder barnehagemyndighetens fremtidige rutine for ev. forhåndsvarsel viser Fylkesmannen til de rettslige krav som gjelder for slikt forhåndsvarsel ovenfor under pkt. 5.1. Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om retting bare i tilfeller der den har konkludert med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig, jf. barnehageloven 16 andre ledd første punktum. Ikke aktuelt. Se Fylkesmannens kommentar på det rettslige kravet ovenfor. Det samme vil gjelde for de resterende rettslige kravene nedenfor. Barnehagemyndigheten må gi en frist for retting i sine pålegg om retting til barnehageeieren, jf. barnehageloven 16 andre ledd første og andre punktum. Ikke aktuelt. Barnehagemyndigheten må følge opp at bruddene på barnehageloven har blitt rettet, jf. barnehageloven 8 første ledd jf. 16 første og andre ledd. Ikke aktuelt. Barnehagemyndigheten kan bruke stenging som reaksjon kun der barnehageeieren ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller der forholdet ikke lar seg rette, jf. barnehageloven 16 andre ledd andre punktum. Ikke aktuelt. Barnehagemyndigheten må sende stengingsvedtak til Fylkesmannen til orientering, jf. barnehageloven 16 andre ledd tredje punktum.
Ikke aktuelt. Forhåndsvarselet må inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket, en beskrivelse av hva vedtaket innebærer for barnehageeier og en frist for uttalelse, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 16. Ikke aktuelt. Pålegg om retting eller vedtak om stenging må være skriftlig, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 23. Ikke aktuelt. Pålegg om retting eller vedtak om stenging må inneholde informasjon om de reglene vedtaket bygger på, de faktiske forholdene vedtaket bygger på, de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage, informasjon om retten til å se sakens dokumenter, og informasjon om retten til å be om utsatt iverksettelse, jf. barnehageloven 16 andre ledd, jf. forvaltningsloven 18, 19, 24, 25, 27 tredje ledd, og 42. Ikke aktuelt. 5 Frist for retting av regelverksbrudd I kapitlene ovenfor har vi konstatert at Frosta kommune som barnehagemyndighet ikke oppfyller regelverket på alle områder. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport skriver barnehagemyndigheten at risikovurderinger, veiledning og tilsyn vil bli utdypet mer i et dokument som skal omhandle dette. I dokumentet vil det fremgå hvordan dere foretar risikovurderinger, hvordan arbeidet med risikovurderinger skal dokumenteres, og utdyping av begrepene veiledning og tilsyn. Dokumentet vil ferdigstilles i 2018. Fylkesmannen ser at arbeidet med et slikt dokument kan bidra med tanke på retting av ovennevnte brudd på regelverket. Vi gir dere en frist til å rette regelverksbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 01.03.18. Før fristen må dere sende oss en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet. Hvis dere ikke har rettet regelverksbruddene før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Et pålegg om retting er et vedtak som dere kan klage på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen: Risikovurderinger 1. Frosta kommune må sørge for at kravene i barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første og andre ledd oppfylles. Frosta kommune må i denne forbindelse se til at: a. Barnehagemyndigheten bruker kunnskapen til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behov for veiledning og tilsyn. b. Barnehagemyndigheten gjennomfører veiledning og tilsyn i tråd med sine risikovurderinger.
Veiledning Tilsyn 2. Frosta kommune må gi veiledning til barnehagene, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd. Frosta kommune må i denne forbindelse se til at: a. Barnehagemyndigheten må gi veiledning basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. 3. Frosta kommune må påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8 første og femte ledd og 16 første ledd. Frosta kommune må i denne forbindelse se til at: a. Barnehagemyndigheten bruker tilsyn som virkemiddel der dette er nødvendig for å påse regelverksetterlevelse etter barnehageloven hos barnehageeieren. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Lisa Tessem tilsynsleder
Vedlegg: Liste over dokumentasjon Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Barnehagemyndighetens egenvurdering i web-verktøyet RefLex Vertskommunemodellen Organisasjonskart Delegeringsreglement Videredelegering av myndighet fra rådmannen til enhetsleder barnehage, datert 19.04.13 Årsrapport for 2016 Frosta kommune Virksomhetsplan for enhet barnehage 2017 Frosta kommune barnehageplan 2012-2016 Mobbeplan for barnehagene på Frosta en plan for å forhindre mobbing Varsel om tilsyn med Borglia barnehage 2017, datert 12.10.16 Varsel om tilsyn med Juberg gårdsbarnehage 2017, datert 12.10.16 Tilbakemelding etter tilsyn med Borglia barnehage, datert 10.03.17 Rapport etter tilsynsbesøk i Juberg gårdsbarnehage, datert 10.03.17 Mobbing/krenkelser, udatert Barnehagens utemiljø en arena for læring, datert 10.01.17 Egenvurdering/rapport fra Juberg gårdsbarnehage, datert 11.01.17 Tilbakemelding på årsplan fra Borglia barnehage 2015/2016, datert 07.04.16 Tilbakemelding på årsplan for 2016/2017 for barnehagene Solvang og Folkheim, datert 05.01.17 Tilbakemelding på årsplan 2016/2017 fra Borglia barnehage, datert 05.01.17 Tilbakemelding på årsrapport barnehageåret 2015/2016 Borglia barnehage, datert 23.11.16 Tilbakemelding på årsrapport og årsplan 2016/2017, datert 04.01.17 Tilbakemelding på årsrapport fra Solvang barnehage 2015/2016, datert 23.11.17 Møte om norm for pedagogisk bemanning, datert 08.04.16 Mail fra styrer til barnehagemyndigheten om barnehagens planer, datert 08.09.16 Referat fra samarbeidsmøte, datert 18.01.17 Referat fra utvidet styrernettverk, datert 18.01.17 Referat fra samarbeidsmøte, datert 26.08.14 Referat fra styrernettverk, datert 14.03.17 Vedtekter for de kommunale barnehagene på Frosta Vedtekter for Juberg gårdsbarnehage AS Om juridisk metode Årsmeldinger for barnehagene i BASIL 2016 Årsplan 2016/2017 Folkheim og Solvang barnehage Årsplan for Borglia barnehage 2015-2016 Vedlegg til årsplan Utfylt vedlegg til årsplan av Folkheim og Solvang barnehage Veileder for kosthold for Solvang barnehage Velkommen til Folkheim barnehage virksomhetsplan 2016-2018 Årsrapport for Solvang barnehage 2015/2016 Årsplan 2016-2017 Juberg gårdsbarnehage Samarbeidsplan Folkheim og Solvang Utfylt vedlegg til årsplan av Juberg gårdsbarnehage Veileder for kosthold for Folkheim barnehage
Årsrapport for Folkheim barnehage Årsrapport for Borglia barnehage, datert 16.09.16 Tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, datert 17.11.17