Tilsyn med Fræna kommune som. barnehagemyndighet - Endelig tilsynsrapport

Transkript

1 Fræna kommune v/rådmann Postboks 6440 ELNESVÅGEN Tilsyn med Fræna kommune som barnehagemyndighet - Endelig tilsynsrapport Tilsyn med Fræna kommune som barnehagemyndighet Saksnummer 2016/5018 Fylkesmannen i Møre og Romsdal

2 Silje Reinaas og Maren Ørjasæter Aaland Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Fræna kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Om den endelige tilsynsrapporten Kommunen som barnehagemyndighet virkemiddelbruken og kommunens tilsynsvirksomhet Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Kommunens godkjenningsvirksomhet Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd...15 Kommunens godkjenningsvirksomhet Kommunens frist til å rette...15

3 Sammendrag Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjennomført tilsyn med Fræna kommune som barnehagemyndighet. Det overordnede formålet med tilsynet er at det skal føre til en styrking av kommunen som barnehagemyndighet og virkemiddelbruken i form av veiledning, tilsyn og bruk av reaksjoner, og videre en styrking av kommunens godkjenningsvirksomhet. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har besluttet å kontrollere Fræna kommunes etterlevelse av bestemte lovkrav knyttet til tilsynstemaet. Det har blitt ført tilsyn med Fræna kommune i egenskap av barnehagemyndighet. Tilsynet er utført ved en gjennomgang av innhentet dokumentasjon og ved intervju av sentrale aktører. Kommunen oppfyller langt på vei aktuelle rettslige krav som barnehagemyndighet, men det er avdekket at kommunen ikke fullt ut bruker kunnskap man har om barnehagene til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Videre at kommunen ikke tar i bruk nødvendige virkemiddel for å påse at barnehagene følger regelverket når det gjelder pedagogisk bemanning. I tilbakemeldingen fra kommunen, kommer det frem at kommunen er i gang med å forbedre praksisen sin når det gjelder bruk av kommunens virkemidler overfor barnehageeier. Det er også avdekket en godkjenningspraksis som ikke fullt ut tilfredsstiller regelverkets krav. I forbindelse med godkjenning av barnehager er det ikke dokumentert at alle forhold som skal vurderes er vurdert eller kontrollert på en tilfredsstillende måte. Kommunens tilbakemelding sannsynliggjør at dette blir ivaretatt i fremtiden og at skriftliggjøring av vurderinger og rutiner blir innført. Det er også avdekket mangler ved formkravene i påleggsvedtak. Kommunen erklærer i tilbakemeldingen at dette er tatt til etterretning og blir innført i fremtidige dokument. Den endelige rapporten inneholder ett lovbrudd. Fræna kommune får frist til til å rette lovbruddet. Dersom lovbruddet ikke rettes innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

4 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet i Fræna kommune. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbruddet ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Fræna kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 9 første ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Tilsynet ble varslet i brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilsynet har omfattet kommunens rolle som barnehagemyndighet knyttet til følgende bestemmelser i barnehageloven (i kraft fra ) med forskrifter: - Barnehageloven 8: Kommunen som barnehagemyndighet - Barnehageloven 10: Godkjenning - Barnehageloven 16: Kommunens tilsyn med barnehagene Kommunens tilsyn med barnehagene er eksemplifisert med følgende bestemmelser: - Forskrift om pedagogisk bemanning 1: Norm for pedagogisk bemanning - Barnehageloven 19: Politiattest for ansatte o.l. i barnehagen - Barnehageloven 22: Opplysningsplikt til barnevernet Formålet med tilsynet er å vurdere om Fræna kommune har tilfredsstillende styring i forhold til regelverket. Tilsynet innebærer bl.a. å undersøke om: - aktiviteter er utført slik det fremgår av skriftlig dokumentasjon og gjennom intervju med sentralt plasserte personer i kommunen - kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammene som myndighetene har satt.

5 Valg av tema er gjort med utgangspunkt i sentrale og tidsaktuelle tema for sektoren. Videre gjennom kunnskap om Fræna kommune, og at det har gått flere år siden sist Fylkesmannen førte tilsyn med Fræna kommune som barnehagemyndighet. Lovbrudd på bestemmelsene det er valgt å føre tilsyn med, vil kunne ha store konsekvenser for sikkerhet og kvalitet i barnehagetilbudet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Fræna kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Barnehagemyndighetens egenvurdering, Fræna kommune, gitt gjennom reflex.udir.no Plan for tilsyn i kommunale og ikke-kommunale barnehager, Fræna kommune Tilsynsrapporter fra tilsyn med barnehagene i perioden Møteplan styrernettverket 2016/2017 Retningslinjer for tilsyn i barnehagene i Fræna kommune Skjema til bruk i arbeidet med kommunens tilsyn av barnehager Svar på tilsynsrapport høsten 2012 Godkjenning av Krohnstad Montessori Eventyrlige Skaret Administrativt vedtak, delegert byggesak nr.365/2016 Årsplan for Krohnstad Montessori Eventyrlige Skaret 2016/2017 Befolknings-, barne- og elevtallsprognoser for kommunen og skoleområdene Notat myndighetskrav i lov og forskrifter som er relevant for kommunalt tilsyn med de enkelte barnehager Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Kommunalsjef (stedfortreder for rådmannen) Odd Eirik Bergheim Rådgiver (enhetsleder barnehage, på kommunenivået) Elisabeth Kristiansen Styrer i Dalelia barnehage (Mobarn, privat), Sølvi Skjevik Thomassen Styrer i Tornes barnehage (kommunal), Vigdis Løseth Barnehagesjef og eier i Dalelia barnehage (Mobarn, privat), Marie Løkvik 2.4 Om den endelige tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlig forhold avdekket under tilsyn, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil

6 kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette jf. forvaltningslovens kapittel VI. 3. Kommunen som barnehagemyndighet virkemiddelbruken og kommunens tilsynsvirksomhet 3.1 Rettslige krav Det følger av barnehageloven 8 første ledd at (sitat): «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Kommunens ansvar for å påse at barnehagene blir drevet i samsvar med gjeldende regelverk er utdypet i barnehageloven 16, der det står at (sitat): «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.» I det følgende gis mer utfyllende informasjon om hva dette innebærer. Om informasjonsinnhenting, risikovurdering, virkemiddelbruk og korrekt lovforståelse: For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndighet etter barnehageloven 8, for å påse regelverksetterlevelse i barnehagene, er et av minstekravene at kommunen har kjennskap til hvilke barnehager som befinner seg i kommunen. Uten slik kjennskap kan den ikke oppfylle sin plikt etter bestemmelsen. Videre må kommunen ha oversikt over hvilke lovkrav den veileder om og fører tilsyn med. Dersom det er deler av lovverket kommunen ikke kjenner til, vil den ikke kunne oppfylle sin plikt til å påse regelverksetterlevelse av de aktuelle bestemmelsene på barnehagenivå. Plikten til å påse regelverksetterlevelse på barnehagenivå, innebærer både en aktivitet til å vurdere risiko for lovbrudd, og en plikt til å bruke virkemidlene sine slik at kommunen påser regelverksetterlevelse. På bakgrunn av informasjon om regelverksetterlevelsen på barnehagenivå, må kommunen vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Dette innebærer at kommunen må kartlegge risiko for regelverksbrudd ved bruk av de kildene som sier noe om regelverksetterlevelsen. Videre må kommunen vurdere hvilke virkemidler som er egnet til å påse regelverksetterlevelse. Kommunen må på bakgrunn av den informasjonen den har skaffet seg, bruke virkemidlene sine (veiledning og tilsyn) i tråd med det behovet som er kartlagt. Kommunen må også sørge for å ha riktig forståelse av regelverket selv. Dette gjelder også når kommunen gir pålegg om retting av ulovlige forhold, jf. 16. Om kommunens tilsynsvirksomhet:

7 Kommunens tilsynsvirksomhet må behandle kommunale og ikke-kommunale barnehager likt. Dette følger av det ulovfestede prinsippet om forbudet mot usaklig/urimelig forskjellsbehandling. Dette er ikke et krav som fremgår direkte i lov. All myndighetsutøvelse skal være basert på likebehandling. Saklig forskjellsbehandling er lovlig. Kommunen må ha et riktig og fullstendig informasjonsgrunnlag for å gjøre riktige vurderinger av om det foreligger uforsvarlige eller ulovlige forhold på barnehagenivå, jf. barnehageloven 16 annet ledd. Dette er nødvendig for å påse regelverksetterlevelse, jf. 8. Kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon om barnehagene, for å være i stand til å gjøre en riktig vurdering av om forholdene på barnehagenivå er ulovlige eller uforsvarlige. På samme måten må informasjonen kommunen baserer sin vurdering på være korrekt og kvalitetssikret. Kommunen skal vurdere forholdene i barnehagen opp mot aktuelle krav i loven og konkludere på om forholdene i barnehagen er i tråd med disse. Der kommunen har avdekket lovbrudd i tilsynet, tilsier 8 at kommunens vurderinger og konklusjoner må formidles skriftlig til barnehagen. Det vil være vanskelig for barnehagene å oppnå endring i praksis slik at den er i tråd med loven, uten at de får vurderingene og konklusjonene fra tilsynet skriftlig. Der kommunen ikke har avdekket lovbrudd i tilsynet, tilsier likevel de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk at barnehagen har krav på å få vite hvilke vurderinger som er gjort i tilsynet, og hvilken konklusjon kommunen har fattet. For at tilsyn som virkemiddel skal ha det resultat at kommunen påser regelverksetterlevelse, må barnehagen korrigere aktuelle lovbrudd. Barnehageloven legger opp til at kommunen har en valgfrihet knyttet til bruk av pålegg ved ulovlige forhold i barnehagen, jf. 16 annet ledd. Kommunen har derimot ikke en valgfrihet knyttet til at barnehagen faktisk må rette det ulovlige forholdet, selv om kommunen ikke ønsker å benytte seg av pålegg. Da må kommunen i tilfelle bruke sitt andre virkemiddel, som er veiledning, for å oppnå retting. Dersom lovbruddene får stå ukorrigerte, påser heller ikke kommunen regelverksetterlevelse, jf. 8. Om kommunens bruk av reaksjoner: Pålegg om retting kan bare benyttes i tilfeller der kommunen har konkludert med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig. Stenging kan bare benyttes som reaksjon i tilfeller der pålegg om retting ikke overholdes, eller der forholdet ikke lar seg rette. Eventuelle stengingsvedtak skal sendes Fylkesmannen til orientering. Ved vedtak om retting eller stenging må kommunen sende forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16. Etter forvaltningsloven kap. V, må eventuelle pålegg om retting eller stenging (eller underrettelsen om pålegget) inneholde informasjon om: a) Det rettslige grunnlaget for pålegget b) Det faktiske grunnlaget for pålegget c) Kommunens vurdering av faktiske forhold opp mot rettslige krav d) Klageadgang

8 e) Klagefrist f) Klageinstans g) Fremgangsmåte ved klage h) Opplysninger om adgangen til å se sakens dokumenter i) Opplysninger om adgangen til å be om utsatt iverksetting 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens informasjonsgrunnlag for å vurdere kommunens oppfyllelse av sin rolle som tilsynsmyndighet bygger på innhentet dokumentasjon og gjennomførte intervju. Den mest relevante dokumentasjonen er kommunens egenvurdering med vedlegg som er besvart i RefLex. RefLex er et nettbasert verktøy som skal gi barnehagemyndigheten hjelp til å vurdere om egen praksis er i samsvar med barnehageloven med tilhørende forskrifter. Kommunens tilsynsplan og tilsynsrapporter, samt kommunale sakspapir og vedtak, er viktig grunnlagsmateriale for fylkesmannens undersøkelser. Når det gjelder kommunens risikovurdering kommer det (gjennom intervju) frem at kommunen ikke bruker f.eks. årsmeldinger til å vurdere risiko og at man ikke har jobbet så mye med å vurdere risiko i planlegging og gjennomføring av tilsynsvirksomheten. Kommunen har en plan for tilsynsvirksomheten i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Planen er udatert. Planen inneholder informasjon om kommunens ansvar for tilsynsvirksomheten, hva som er hensikten med kommunens tilsyn og lovgrunnlaget for tilsynet. Videre sier planen noe om gjennomføring av tilsyn, omfang på tilsynsvirksomheten, at ulike tema i perioder kan ha økt fokus og til slutt en kort beskrivelse av varslede og ikke varslede tilsyn. Det foreligger også retningslinjer for tilsyn i barnehagene i Fræna kommune. I retningslinjene heter det at varslet tilsyn blir gjennomført i hver barnehage hvert tredje år, og at oppstart for tilsynsvirksomheten er våren Videre heter det at kommunen gjennomfører uanmeldte tilsyn dersom de mottar meldinger om uforsvarlige eller ulovlige forhold. Videre har kommunen et skjema til bruk i arbeidet med kommunens tilsyn med barnehager. I skjemaet står det at skjemaet benyttes under tilsynet og at det brukes som grunnlag for tilsynsrapport. Det er sendt inn rapporter fra tilsyn i de ni barnehagene i kommunen. Det er sendt inn en rapport fra hver barnehage og rapportene er datert i perioden Rapportene inneholder ikke konklusjoner der det fremkommer om det foreligger lovbrudd eller ikke. I en av rapportene (Sylte og Malme barnehage) er det til slutt i rapporten ført opp et avvik på forskrift om pedagogisk bemanning. Det er gitt en frist for retting av avviket. Fylkesmannen har i dette tilsynet lagt opp til at kommunens tilsynsvirksomhet skulle eksemplifiseres med hvordan de påser barnehagenes etterlevelse av norm for pedagogisk bemanning (forskrift om pedagogisk bemanning 1), innhenting av politiattest for ansatte o.l. i barnehagen (barnehageloven 19) og opplysningsplikten til barnevernet (barnehageloven 22). 3.3 Fylkesmannens vurderinger Ifølge BASIL som er barnehagenes rapporteringssystem, hadde Fræna kommune i 2015 ni barnehager, tre kommunale og seks ikke-kommunale. Det kommer frem i tilsynet at kommunen får kunnskap om alle barnehagene gjennom årsmeldingene, innhenting av

9 årsplaner og gjennom det samordna opptaket. Det er møte i nettverk med kommunen og styrerne i både de kommunale og ikke-kommunale barnehagene en gang per måned. Det beskrives at det i nettverket blir formidlet fra kommunen det som er nytt og at kommunen her får informasjon om barnehagenes utfordringer. Det meldes inn saker til nettverkssamlingene og det går på omgang mellom barnehagene å lede samlingene. Videre har kommunen møte med de kommunale barnehagene en gang hver måned. Det arrangeres også felles kurs for alle barnehagene. Det kommer også frem at kommunen har løpende kontakt og dialog med barnehagene utenom de fastsatte møtene og samlingene. Kommunen har en stilling for å ivareta kommunens oppgaver på barnehageområdet, både eier- og myndighetsoppgaver. Når det gjelder barnehagemyndighetens tilsynsvirksomhet er det for ivaretakelse av objektivitet i tilsynet, innleid eksterne tilsynsførere. Ut fra en samlet vurdering av innhentet informasjon vurderer fylkesmannen at kommunen som barnehagemyndighet synes å ha god oversikt over barnehagene i kommunen, både de kommunale og de ikke-kommunale. Gjennom dokumentasjon og intervju kommer det frem at kommunen utfører både tilsyn og veiledning overfor barnehagene. Dette på bakgrunn av både egne observasjoner og henvendelser fra foreldre og ansatte. De bruker ikke begrepet «risikovurdering» i sin omtale av egen praksis og når de beskriver hvilke tiltak eller arbeidsmåter de velger. Det kommer likevel frem i eksemplifisering av sitt arbeid at kommunen gjør vurderinger i forhold til risiko. I et eksempel blir det fortalt om mobbing i barnehagen. Kommunen beskriver at en slik sak må prioriteres og at noe gjøres med en gang. Kommunen har en handlingsplan for hvordan de håndterer mobbing og det skrives rapport. Når kommunen konstaterer at handlingsplanen ikke er fulgt, som i dette eksempelet, vurderer de både grad av risiko og bruk av tilsyn og/eller veiledning som virkemiddel i det videre arbeidet. Kommunen benytter seg også av samarbeidet i Kunnskapsnett Romsdal (nettverk av kommuner i Romsdalsregionen) når det gjelder utfordringer knyttet til regelverkforståelse og regelverksetterlevelse. At det gjøres en form for risikovurdering i kommunens prioriteringer og innsatser overfor oppgavene de har som barnehagemyndighet fremkommer gjennom kommunens eksemplifisering og verifisering. Intervjuene gir likevel informasjon som tilsier at kommunen har noe å gå på her, i forhold til en mer bevisst og målrettet bruk av risikovurderinger i sitt totale arbeid overfor barnehagene. Vurderinger som når kommunen skal gjennomføre veiledning og tilsyn. Ved valg av tema i tilsyn i perioden , finner vi at det er ført tilsyn med forskrift om pedagogisk bemanning 1 og barnehageloven 19 om politiattest. Det kommer frem at kommunen i tilsyn har presisert regelverket om pedagogisk bemanning; at det 10. barnet (under 3 år) og det 19. barnet (over 3 år) utløser en hel pedagogstilling. Det kommer frem i en av tilsynsrapportene datert i 2011, at kommunen har gitt et avvik på mangelfull oppfyllelse av kravet til pedagogisk bemanning. I årsmeldingene i Basil per ser vi at kravet til pedagogisk bemanning ikke oppfylles i fire av ni barnehager. Alle de fire barnehagene er ikke-kommunale. Kommunen kontrollerer og signerer barnehagenes årsmeldinger. Det fremkommer i intervju at det kan være noe usikkerhet knyttet til om kravet til pedagogisk bemanning til enhver tid er oppfylt sett i forhold til hvem og når barnet blir regnet som 3-åring.

10 Dette har bl.a. betydning for om kommunen skal konkludere med at kravet til pedagogisk bemanning er oppfylt. Det synes også å komme frem at kommunen tidligere har hatt en mangelfull forståelse og tolkning av regelverket om pedagogisk bemanning, men at kommunen på tilsynstidspunktet har en korrekt forståelse av regelverket. Til tross for at kommunen gjør rede for en korrekt forståelse, kommer det altså likevel fram i årsmeldingene som kommunen har signert, at flere barnehager ikke oppfyller kravet til pedagogisk bemanning. Vi kjenner ikke til at kommunen har vurdert eller varslet tilsyn som oppfølging av dette. Det er med andre ord ikke sannsynliggjort at barnehagemyndigheten bruker kunnskapen den har, til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behov for veiledning og tilsyn. Dette innebærer et lovbrudd. Pedagogisk bemanning har vært tema på nettverksmøter med styrerne, men det er uklart om dette har vært gjort før eller etter Det viser seg at orientering om regelverket ikke har ført frem til en praksis som til enhver tid er i tråd med regelverket. Det påligger da kommunen å bruke et sterkere virkemiddel enn veiledning, nemlig tilsyn. Det vil gi mulighet for å gi pålegg om retting. Her kan vi ikke se at kommunen som barnehagemyndighet bruker tilsyn som virkemiddel for å påse at regelverket overholdes hos barnehageeier, noe som innebærer et lovbrudd. De to andre temaene som var valgt for å eksemplifisere kommunens tilsyn, var reglene om politiattest for ansatte (o.l.), og opplysningsplikten til barnevernet. Det kommer frem at kommunen har ført tilsyn med 19 om politiattest. I kommunens tilsyn med barnehagene, er det lagt frem lister over hvem som har levert politiattester og på hvilket tidspunkt de har lagt frem attestene. Det vises til et etterprøvbart system. Det blir også vist til at kommunen har orientert om kravet til fremlegging av tilfredsstillende politiattest på samling for alle styrerne. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og opplysninger gitt i intervju finner Fylkesmannen at kommunen oppfyller sine plikter til å påse at barnehagene følger regelverket på dette punktet. Opplysningsplikt til barnevernet har vært tema på nettverkssamling for alle styrerne og barnevernet har vært invitert inn og deltatt i styrernettverket. Kommunen kjenner imidlertid ikke til om styrerne har et system for å sikre at alle ansatte i barnehagene er kjent med den individuelle opplysningsplikten og hva den innebærer. Fylkesmannen er ikke kjent med om kommunen har varslet eller planlagt tilsyn på bakgrunn av dette. Det kommer frem i en tilsynsrapport at kommunen har bedt en barnehage om å gå nærmere inn på hva 22 om opplysningsplikt til barnevernet, innebærer for den enkelte ansatte. Det kom ikke frem under tilsynet at barnehager bryter regelverket på dette punktet, men Fylkesmannen vil likevel anbefale kommunen om å vurdere å se litt nærmere på dette. Tilsynsrapportene som kommunen har lagt fram i dette tilsynet er fra perioden 2010 til 2013 og er likt strukturert og oppbygd. Rapportene inneholder evt. oppfølging av tidligere pålegg, barnehagens rammebetingelser - herunder vedtekter, samarbeidsutvalg, barnehagens bemanning, opplysninger om barna, vurdering av barnehagens rammebetingelser. Videre omhandler de barnehagens innhold, herunder årsplan og utviklingsarbeid, samarbeid med andre instanser, samarbeid med foreldre og brukertilpasning. Rapportene opplyser om lovgrunnlaget for tilsynstemaene. Begrepet avvik brukes når regelbrudd er avdekket, og vi finner det brukt i en av rapportene. Etter fylkesmannens vurderinger er det noe uklart å finne ut av kommunens konklusjoner. Det kommer ikke klart fram når kommunen ikke finner noe å påpeke. Dette mener vi kan

11 virke noe uferdig og lite klargjørende. Det vises her også til de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk som tilsier at barnehagene også når det ikke avdekkes lovbrudd, får vite hvilke vurderinger som er gjort i tilsynet og som har ført til de konklusjonene kommunen har fattet. Fylkesmannen varsler ikke pålegg på dette, men anbefaler en justering av praksis her. Det framkommer under intervjuene at det gjøres vurderinger av lovlig/ikke lovlig i tilsynene. Metodikken det er gjort rede for med innhenting av dokumentasjon fra barnehagene og bruk av intervju, sannsynliggjør at kommunen under tilsynene skaffer seg tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til lovlighet. Det blir gitt muntlig forhåndsvarsel om pålegg om retting. I henhold til forvaltningsloven 16 annet ledd skal forhåndsvarselet gis skriftlig. Dersom det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig, kan det gis muntlig. Særlig byrdefullt kan det være dersom det haster eller ikke er mulig å forhåndsvarsle. Vi kan ikke se at det er særlig byrdefullt for kommunen å gi forhåndsvarsel i en tilsynssak. Fræna kommunes unnlatelse av å gi skriftlig forhåndsvarsel i tilsynssaker innebærer dermed et lovbrudd. I en av rapportene er det et eksempel på at det er gitt pålegg om endringer. Innsendt dokumentasjon viser også at aktuell barnehage har gitt tilbakemelding på hvordan de retter opp forholdet. Kommunen gjør i intervju rede for hvordan de skiller mellom brudd på regelverket, det de omtaler som avvik, og merknader som kommunen gir når de vurderer at det foreligger et potensiale for forbedring. Vi har ikke sett eksempler på at kommunen har gitt pålegg om retting av forhold som ikke er ulovlige eller uforsvarlige. Kommunen har i et tilfelle benyttet stenging som virkemiddel. Vedtaket om pålegg om stenging ble gjort skriftlig og det ble sendt til fylkesmannen. For å følge de kravene som forvaltningsloven krever for enkeltvedtak må et stengingsvedtak inneholde informasjon om De reglene vedtaket bygger på De faktiske forholdene vedtaket bygger på De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn Klageadgang Klagefrist Klageinstans Fremgangsmåten ved klage Informasjon om retten til å se sakens dokumenter Informasjon om retten til å be om utsatt iverksettelse I kommunens vedtak om stenging mangler informasjon om fremgangsmåten ved klage, informasjon om retten til å se sakens dokumenter og retten til å be om utsatt iverksettelse. Dette innebærer et lovbrudd. I tilbakemeldingen fra Fræna kommune kommer det frem at kommunen i fremtiden vil sende forhåndsvarsel til barnehageeier når det skal gjøres vedtak om pålegg om retting. Dokumentasjonen viser også at pålegg om stenging av barnehage er sendt skriftlig. Videre kommer det fram at kommunen vil sørge for at det blir opplyst om fremgangsmåte ved klage, retten til å se sakens dokumenter og til å be om utsatt iverksettelse.

12 Etter tilsynet fra Fylkesmannen har kommunen varslet pålegg overfor tre barnehager på bakgrunn av lav pedagogisk bemanning og lav bemanning generelt. Kommunen hadde informasjon om dette gjennom årsmeldinger i Basil. Kommunen viser således at de bruker kunnskapen de har om barnehagene til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Kommunen viser også at de bruker tilsyn som virkemiddel når de anser det som nødvendig for å påse regelverksetterlevelse. Fylkesmannen finner på grunnlag av dette at det er sannsynliggjort at kommunen i fremtiden vil ha en praksis i tråd med regelverket når det gjelder disse lovkravene. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer på bakgrunn av det som er redegjort for over med at kommunen oppfyller alle lovkravene når det gjelder virkemiddelbruk og tilsynsvirksomhet. 4. Kommunens godkjenningsvirksomhet 4.1 Rettslig krav Kommunen skal gjennom sin godkjenningsvirksomhet behandle kommunale og ikkekommunale barnehager likt. Kommunen skal bare vektlegge forhold som har betydning for egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2, i sin behandling av godkjenningssøknader. Videre skal kommunen kontrollere at barnehagene innehar nødvendige godkjenninger/driftstillatelser fra andre myndigheter, og ta hensyn til vilkår satt av disse i sin vurdering av om barnehagene skal godkjennes. Kommunen skal foreta en konkret vurdering av lokalenes og uteområdets arealer, og kontrollere at barnehagenes lokaler og uteområder fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter ut i fra barnas alder. Om bemanningsplanen er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med åpningstid, barnas alder og utvikling, må også kontrolleres. Videre om barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk innhold. Kommunen skal kontrollere at barnehagene har forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Videre skal det vurderes om det skal innhentes politiattest fra barnehageeier og eiers familie før godkjenning gis, og det skal alltid innhentes politiattest fra eier eller eiers familiemedlemmer der eier selv eller familiemedlemmet, skal arbeide i barnehagen eller av andre grunner oppholder seg regelmessig i barnehagen. Dersom det mottas politiattester som ikke er tilfredsstillende, skal kommunen avslå søknad om godkjenning. Kommunen skal kontrollere at barnehagenes vedtekter samsvarer med minimumskravene som er satt i loven. Kommunens vurderinger av egnethet skal foreligge skriftlig.

13 Eventuelle vilkår i godkjenningen skal bidra til oppfyllelse av barnehageloven 1, 1a og 2. Enkeltvedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om godkjenning skal være skriftlig. Kommunens vedtak om innvilgelser og avslag på søknad om godkjenning (eller underrettelsen om vedtaket) skal inneholde informasjon om: a) Klageadgang. b) Klagefrist. c) Klageinstans. d) Fremgangsmåte ved klage. e) Opplysninger om adgangen til å se sakens dokumenter. Eventuelle avslag på søknader om godkjenning skal inneholde kommunens begrunnelse for avslaget. Innvilgelser hvor det er fastsatt vilkår, skal inneholde kommunens begrunnelse for vilkårene. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har innhentet informasjon i form av et vedtak om godkjenning fra Fylkesmannen har vurdert godkjenningen opp mot lovkravene. Det er også gjennomført intervjuer med sentrale personer i kommunens godkjenningsvirksomhet for å gi et bilde av kommunens praksis. Kommunen har på tilsynstidspunktet nettopp gjennomført en godkjenning og det er denne som ligger til grunn for fylkesmannens vurderinger. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Kommunen har lagt frem godkjenningsvedtak for en privat barnehage fra Tidligere godkjenninger er av eldre dato og fylkesmannens vurderinger er knyttet til godkjenningen fra I intervjuer fremkommer det informasjon som sannsynliggjør at kommunen i godkjenningssammenheng behandler barnehager likt. Fylkesmannen har ikke dokumentasjon til å fullt ut ta stilling til dette siden det kun foreligger en godkjenning. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har tatt utenforliggende hensyn i godkjenningsvedtaket. I godkjenningsvedtaket kommer det frem at det er kommunen som avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. På bakgrunn av vedlagte saksdokumenter er det sannsynliggjort at kommunen har gjort vurderinger av egnethet. Fylkesmannen finner det likevel mangelfullt at kommunens faktiske vurderinger av egnethet i forhold til oppfylling av kravene i formåls- og innholdsbestemmelsene i barnehageloven, ikke fremkommer skriftlig i godkjenningsvedtaket. Dette innebærer et lovbrudd. I godkjenningsvedtaket kommer det frem at kommunen har kontrollert at barnehagen innehar de nødvendige godkjenninger og driftstillatelser fra andre myndigheter. Under tilsynet så vi et eksempel på at kommunen også tar hensyn til vilkår satt av andre myndigheter i sin vurdering (brannforskrifter). Det kommer frem i intervju at samordningen i kommunen synes å mangle rutiner og at det gjør samordning av godkjenningsprosessen mer krevende enn nødvendig.

14 Kommunen har foretatt en konkret vurdering av lokalenes og uteområdets areal, og det går frem av godkjenningsvedtaket at utearealet har vært gjenstand for vurdering. Vi viser til at kommunen vurderer at det er behov for å tilrettelegge for et uteareal som er inngjerdet og at det er satt opp et gjerde rundt lokalene sammen med tilstøtende uteområde. Når det gjelder lokalene står det i godkjenningdokumentasjonen at de er vurdert til å være svært egnet til barnehage og at det skal små endringer til for å oppfylle de gjeldende krav, uten at det gis noen beskrivelse av på hvilken måte lokalene er svært egnet. Det fremgår ikke beskrivelser av hvordan kommunen fullt ut vurderer om barnehagens lokaler og uteområdet fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter ut fra barnas alder. Dette innebærer et lovbrudd. Fylkesmannen vurderer det slik at kommunen har oppfylt lovkravene når det gjelder å kontrollere om barnehagens bemanningsplan er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i forhold til åpningstid, barnas alder og utvikling. Videre finner vi det sannsynliggjort at kommunen også har kontrollert at barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelig bemanning til at kravene til barnehagens pedagogiske innhold oppfylles. Når det gjelder kravene til en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse av barnehagen, vurderer Fylkesmannen utfra fremkommet informasjon under tilsynet, at dette er kontrollert og funnet forsvarlig av kommunen som barnehagemyndighet. Kravet til fremlegging av tilfredsstillende politiattester for de som skal arbeide og/eller oppholde seg regelmessig i barnehagen er ikke nevnt i godkjenningsvedtaket, men det er i skjema «Godkjenning av ordinær eller åpen barnehage» (F-4198 B) gitt informasjon om at politiattest er levert av alle ansatte og av eier. I det fremlagte godkjenningsvedtaket av ny barnehage fremgår det ikke at det er sendt inn vedtekter. Fylkesmannen vet dermed ikke om barnehageeier har lagt frem vedtekter og om kommunen har vurdert disse. Fylkesmannen finner det mangelfullt at informasjon om vedtekter for barnehagen og en vurdering av disse ikke fremkommer i godkjenningsdokumentasjonen. Dette innebærer et lovbrudd. Godkjenningsvedtaket er skriftlig og inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og opplysninger om adgangen til å se sakens dokumenter. Vedtaket inneholder også begrunnelse. Det kommer frem av tilbakemeldingen fra Fræna kommune, at ved godkjenning av barnehager i fremtiden, vil kommunen kontrollere at barnehagenes lokaler og uteområder fremmer barnas muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter ut fra barnas alder. Videre at kommunen vil sørge for at kommunens vurderinger av egnethet vil foreligge skriftlig. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at Fræna kommune, i fremtiden på disse punktene i sin godkjenningsvirksomhet, vil ha en praksis som er i samsvar med regelverket. Når det gjelder barnehagenes vedtekter må kommunen ved godkjenning av barnehager kontrollere at vedtektene er i samsvar med minimumskravene i loven. Fylkesmannen kan ikke se at framlagt (innsendt) dokumentasjon sannsynliggjør at det skjer.

15 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fræna kommune oppfyller langt på veg alle lovkravene når det gjelder godkjenning av barnehager. Fræna kommune må ved godkjenning av barnehager kontrollere at vedtektene er i samsvar med minimumskravene i loven. Fylkesmannen finner dermed grunnlag for å gi varsel om pålegg om retting. 5. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Fræna kommune frist til å rette de ulovlige forholdene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelt å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Kommunens godkjenningsvirksomhet 1. Fræna kommune må i forbindelse med godkjenning av barnehager etter barnehageloven 10, i tillegg til de kontrollområdene som framkommer av dagens praksis, også: a. kontrollere at barnehagenes vedtekter samsvarer med minimumskravene i loven. 6. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 5 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette det ulovlige forholdet som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18.