Hivju Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hol Inventør: GGA Kartblad: 1516 III Dato feltreg.: 03-09-08 H.o.h.: 759-1028moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 196 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Hivju kommer ned mot riksveg 50 og Holsfjorden fra nordsiden av Hallingskarvet. På det siste strekket ned mot riksveg 50 danner den to ganske store og velutviklede fossefall. Disse ligger i skoggrensa og artsmangfoldet bærer preg av dette, med til dels godt innslag av fjellplanter, mens det ikke ble påvist noe fosserøykelement på trærne i kanten av de åpne fosseengene. Innslag av noe kalkrik berggrunn ved nedre foss skaper ytterligere variasjonsbredde i miljøet og øker artsrikdommen. For øvrig er det mest ganske fattig fjellbjørkeskog (småbregne- og blåbærskog) innenfor undersøkelsesområdet. Det er snakk om eldre skog, men med dårlig forekomst av biologisk gamle eller grove trær og lite dødt trevirke. Bortsett fra en del ferdsel tilknyttet en sti oppover på sørsiden av elva (i stor grad trolig benyttet av turister som vil ta fossefallene i nærmere øyesyn) så virker området lite utnyttet i dag, men har trolig vært vesentlig mer brukt til beite og hogst tidligere. Det er avgrenset et foreslått forvaltningsområde som primært fanger opp fossene med tilhørende fosseenger og buffersoner rundt disse. Arronderingen vurderes som relativt god. Begge fossefallene og fosseengene i nedkant er avgrenset som verdifulle naturtyper, av B- og A-verdi. To rødlistede arter er funnet i området, en ganske jevnt utbredt lite kravfull art i skog og hei i regionen (søterot) og en normalt kulturlandskapstilknyttet art i antagelig klar tilbakegang (bakkesøte). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger undersøkt området langs Hivju ikke opp noen kvaliteter. Som fosserøykmiljøer er derimot avgrenset område av klar verdi og gis i så måte 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 3. september 2008, med en kort feltdag. Med utgangspunkt i parkeringsplassen ved riksveg 50 (Hol-Aurland), ble stien oppover litt på sørsiden elva fulgt, opp til oversiden av fossefallene ved Svoi. Der gikk jeg ut mot den øvre fossen og inn i fosseenga på sørsiden av elva. Den ble fulgt noe nedover og inni bjørkeskogen på kanten ut mot nedre foss. Skrentene på sørsiden av den ble undersøkt, samt deler av fosseenga der. Videre gikk ferden tilbake litt oppe i lia og ned igjen via stien. Med andre ord ble ikke nordsiden av elva befart til fots, bare studert med kikkert fra motsatt side. Potensialet for interessante miljøer ble vurdert som best på sørsiden, samt at det gjennomgående var vanskelig å komme til nær fossefallene på den siden uten bruk av klatreutstyr. Ut fra avstandsvurderinger ble også kvalitetene antatt å primært være knyttet til fosseengene med tilhørende miljøer, mens elva nedenfor virket ordinær, uten bekkekløftkvaliteter (den ligger såpass høyt opp i fjellskogen at den blir forholdsvis eksponert). Fosseengene på sørsiden var rimelig greit tilgjengelige, med unntak av sona nærmest fossen og helt inntil elva (svært mye fuktighet og dels blankskurt berg). Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for undersøkelsene var gode for å fange opp lav, moser og karplanter, i noen grad også sopp. Det var noe for seint på året til å registrere hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Buskerud omfattet bekkekløftprosjektet 35 lokaliteter i 2008 (i tillegg kommer 18 områder i Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal som opprinnelig var en del av prosjektet, men som ble utsatt til 2009). Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes. Samlet har aktuelt vassdragsparti en lengde på rundt 1 kilometer. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært undersøkelser av særlig betydning her tidligere. En naturtype, i form av naturbeitemark er avgrenset på Hivjubakken like på nordsida av elva nær riksvegen (Naturbase), men denne er dårlig dokumentert og beskrivelsen gir ikke indikasjoner på spesielle kvaliteter der. Even W. Hanssen samlet noen vanlige sopparter i skogen på sørsida av elva 17.08.2000 (Artskartet 2009).
Beliggenhet Hivju kommer ned fra Hallingskarvet og danner på strekningen ned mot riksveg 50 litt ovenfor Hovsfjorden et par markerte fossefall i skoggrensa Hivjufossen. Naturgrunnlag Topografi På dette partiet renner elva mot øst-nordøst, mens hovedretning på dalføret her er nordvest-sørøst. Elva danner dels ei nokså åpen kløft på strekningen, som forsvinner fullstendig ovenfor øvre fossefall. Den går stri på hele strekningen. Vannføringen er såpass stor og fossefallene så høye og markerte at det er dannet store, velutviklede fosseenger i nedkant av begge fossefallene, av en størrelse som er svært sjelden på Østlandet (og uvanlig selv på Vestlandet). Ellers er det innslag av bratte, sørvendte bergvegger på nordsiden av elva ved fossefallene, mens det er noe roligere, jevnt bratt liside på sørsiden for det meste. Fossene er nok delvis dannet som følge av forskjeller i bergartene, og ved nedre foss går det en skrent litt mot sør fra fossefallet også. For øvrig kommer det ned en mindre bekk fra sør i nedkant av nedre foss, og det er et par smådaler tilknyttet denne og litt lenger ned i lia. Geologi Berggrunnskartet (Sigmond 1998) viser tydelig en lagdeling som går på tvers av fallretningen her. Nederst er det snakk om metaryolitt/metaryodacitt. Dernest et smalt belte med kvartsitt, før det øverst er metaarkoser. Dette er trolig primært bergarter som gir opphav til en forholdsvis kalkfattig og nøysom flora. Flere artsfunn i skrenten nær nedre foss viste ganske tydelig at det er noe skifrig og relativt kalkrikt berg der, kanskje ei smal sone med en bergart som ikke kommer fram på berggrunnskartet. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (200 daa). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (jf Moen 1998), på grensa mot lavalpin sone. Varmekjære trekk i floraen er mangelvare, mens det var et ganske tungt innslag av fjellarter i bergskrenter og på fosseengene. Videre ligger det i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner. Det faller trolig mellom 700 og 1000 mm nedbør i året her, men nær fossefallene så blir dette av helt underordnet betydning sammenlignet med det som tilføres gjennom fosserøyken. Klima Lokalklimatisk så har fosserøyken avgjørende betydning for vegetasjonen i ei brei sone i nedkant av fossefallene. Denne sona er i all hovedsak trefri, og bare i kanten ved nedre fossefall var det synlige tegn til den høye luftfuktigheten på trær i kantsona. Helst medfører vel mye snø og is til at skogen ikke klarer å etablere seg særlig tett ved fossene så nær opp mot snaufjellet. Øvrig skog ligger såpass høyt og åpent til at den kan betegnes som ordinær lisideskog uten spesielt lokalklimatisk preg. I fosseengene var det en normal, tydelig gradient fra bare stein og berg nærmest fossen, via helt mosedominerte matter til gradvis økende urtedominans ut mot kantene. Vegetasjon og treslagsfordeling Bjørkeskogen på sørsiden av elva er dels av småbregne- og dels blåbærskogstype. Lokalt finnes det også innslag av høgstaudeskog. I skrentene på sørsiden av nedre foss er det innslag av tydelig kalkrike bergveggsmiljøer både ut fra karplanteflora og moseflora. Fosseengene har stedvis også kalkkrevende flora med arter som ellers hører hjemme i rike kildebekker og på rikmyr, samt i snøleiesamfunn i fjellet. Ellers er det i fosseengene dels sølvbunkeenger (særlig øvre foss), samt åpne høgstaudeenger og innslag av lappvierkratt i kanten. Skogstruktur og påvirkning Bjørkeskogen er rimelig sluttet og av normal, moderat størrelse fra nedre foss og nedover mot riksvegen. På oversiden blir den raskt mer lavvokst og glissen. Skogen har et middelaldrende preg og det er gjennomgående sparsomt med dødt trevirke, samt mangel på grove trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hivju. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hivju - øvre foss Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid 03.09.2008. Beliggenhet: Lokaliteten omfatter fosseengene tilknyttet den øvre Hivjufossen. Disse er ganske skarpt naturlig avgrenset på alle kanter (går ned til skogkanten, ingen indikasjoner på fosserøykpreg på skogen). På nordsiden av elva går det etter hvert over i ganske tørr og fattig lyngmark uten fosseengpreg.
Naturtyper: Fosseengene har typisk sonering med mosedominans nærmest fossen, deretter sølvbunkeeng, før det blir mer urterike enger dels med høgstaudepreg og dels kildepregede samfunn, før en ytterst går over i lappvierkratt. Påvirkning: Lokaliteten virker ikke påvirket av inngrep. Artsmangfold: Karplantefloraen nærmest fossen bestod stort sett av reine sølvbunkeenger. Litt lenger unna ble det gradvis mer urterik, dels høgstaudearter som turt, skogstjerneblom. Spredte fjellplanter som museøre, rabbesiv, aksfrytle, stjernesildre, knoppsildre og bekkesildre. Også enkelte noe basekrevende arter som dvergjamne, fjellstarr, svartstarr og fjellfrøstjerne. Av moser mest torvmoser i nærområdet mot fossen, mens det i utkanten av fosseengene kommer inn enkelte suboseaniske arter som småstylte og rødmuslingmose. Også så vidt rødkrylmose. Verdisetting: Lokaliteten en klar verdi som viktig (B), siden det er snakk om ei ganske stor og velutviklet fosseeng, men hittil uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Spesielt vassdragsregulering er negativt. 2 Hivju - nedre foss Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming BMVERDI: A Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid 03.09.2008. Beliggenhet: Lokaliteten omfatter fosseengene tilknyttet den nedre Hivjufossen, inkludert en skrent i sørvestkant av engene. Lokaliteten er ganske skarpt naturlig avgrenset på alle kanter (går ned til skogkanten, et par seljer i fosserøyken, men uten spesielle arter observert). Naturtyper: Denne fossen er noe kraftigere enn den øvre og i sona nærmest fossen er det mye blankskurt berg. Samtidig er det et tydeligere baserikt innslag i floraen her, med ganske mye kalkkrevende fjellplanter. I kantsoner høgstaudeenger. Skrenten er skifrig og tydelig kalkrik med innslag av rike bergveggssamfunn. Påvirkning: Lokaliteten virker ikke påvirket av inngrep. Artsmangfold: De kalkrike skrentene har bl.a. en del bakkesøte (NT), samt arter som gulsildre, rødsildre, knoppsildre, snøsildre, rynkevier, flekkmure, bergfrue, hårstarr, fjellstarr, svartstarr, fjelltistel, jåblom, snøsøte, grønnburkne, fjellbakkestjerne, taggbregne, tuesildre, bergveronika og fjellsnelle. Av moser ble det her funnet bl.a. flere arter klokkemoser (fjellklokkemose, gullklokkemose og rødklokkemose ble funnet, kanskje også glattklokkemose) samt trollmoser. I nedkant av disse høgstaudeenger med bl.a. turt, tyrihjelm, bringebær, vendelrot og geitrams. I fosseengene mye arter som gulsildre, rynkevier og fjellfrøstjerne, samt svarttopp, rødsildre, fjelltistel, dvergjamne og svartstarr. I kantsoner mot skogen i nedkant enkelte beitemarkssopp som tjærerødskivesopp og rødgul småkøllesopp. Bergskrentene på nordsiden av elva er også litt halvrike med arter som bergfrue og berggull, men ikke tilsvarende rike som på sørsiden. Et gammelt rovfuglreir på ei berghylle her, kanskje av fjellvåk. Verdisetting: Lokaliteten får verdi som svært viktig (A), siden det både er snakk om ei ganske stor og velutviklet fosseeng, som samtidig har innslag av kalkrike skrenter med forekomst av flere kravfulle og dels rødlistede arter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Spesielt vassdragsregulering er negativt. Artsmangfold I skogen er dunbjørk stort sett enerådende. Bare ei og anna rogn og selje forekommer i tillegg. Karplantefloraen i bjørkeskogen er stort sett helt ordinær med vanlige arter knyttet til fattig og halvrik skog, inkludert en del vanlige høgstauder som turt, tyrihjelm, skogstorkenebb og skogstjerneblom. Det ble det også gjort spredte funn av søterot (NT), bl.a. i skogen oppe på skrenten ovenfor nedre foss. I fosseengene opptrer det både ved øvre og nedre foss flere kalkkrevende arter, som gulsildre og fjellfrøstjerne. I tillegg er det også flere kalkkrevende arter i skrenten på sørsiden av nedre foss, som grønnburkne, fjellbakkestjerne, taggbregne, tuesildre, bergveronika, fjellsnelle, snøsøte og bakkesøte (NT). For lav og sopp ble ingen spesielle arter påvist i området, men enkelte vanlige arter beitemarkssopp ble funnet i litt halvrike enger i kantsoner og nedenfor nedre foss, som rødgul småkøllesopp, tjærerødskivesopp, kjeglevokssopp, krittvokssopp, mønjevokssopp og engvokssopp. Av moser ble bl.a. småstylte, rødmuslingmose og rødkrylmose funnet i ytre deler av fosseengene. I skrenten på sørsiden av nedre fossefall forekommer flere noe kalkkrevende arter. Bl.a. er det ulike arter klokkemoser her, og antatt både fjellklokkemose, gullklokkemose og rødklokkemose ble funnet, kanskje også glattklokkemose, samt både hinnetrollmose og tuetrollmose. Bare to rødlistearter er så langt kjent fra området. Begge har status nær truet (NT). Mens søterot er ganske vanlig i regionen og opptrer i trivielle miljøer, så er bakkesøte trolig i vesentlig tilbakegang og primært knyttet til artsrike kulturlandskap. Det er potensial for flere arter, men dette virker ikke spesielt høyt.
Tabell: Artsfunn i Hivju. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Pilefamilien Salix reticulata Rynkevier 1 2 1 Snellefamilien Equisetum variegatum Fjellsnelle 1 2 1 Småburknefamilien Asplenium viride Grønnburkne 1 2 1 Starrfamilien Carex atrata Svartstarr 2 1 2 Carex norvegica Fjellstarr 2 1 2 Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT 2 2 Gentianella campestris Bakkesøte (vanlig) NT 5 2 5 Maskeblomstfamilien Veronica fruticans Bergveronika 1 2 1 Bladmoser Cyrtomnium hymenophylloides Hinnetrollmose 1 2 1 Cyrtomnium hymenophyllum Tuetrollmose 1 2 1 Bladmoser Encalypta alpina Fjellklokkemose 1 2 1 Encalypta ciliata Gullklokkemose 1 2 1 Encalypta rhaptocarpa Rødklokkemose 1 2 1 Bladmoser Plagiobryum zieri Bleikkrylmose 1 1 1 Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte 5 1 5 Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose 2 1 2 Sopp markboende Clavulinopsis laeticolor Rødgul småkøllesopp 1 2 1 Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 1 2 1 Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp 1 2 1 Hygrocybe conica Kjeglevokssopp 1 2 1 Hygrocybe pratensis Engvokssopp 1 2 1 Hygrocybe virginea var. virginea Krittvokssopp 1 2 1 Avgrensing og arrondering Registrerte kvaliteter her ser i all hovedsak ut til å være knyttet til de to store fossefallene, og disse danner derfor grunnlaget for avgrensing av mulig forvaltningsområde. Det er ikke inngrep av betydning i nærområdet til fossefallene. Det er derfor mulig å sette ei naturlig grense rundt de to områdene, dels bestemt av topografi og dels bare for å inkludere ei viss buffersone rundt. Den brå overgangen til slakt terreng på oversiden av øvre foss, samt at det også der er snakk om mer eller mindre snaufjell i overkant, gjør det naturlig å bare ha ei smal buffersone der, og primært følge den svakt utviklede ryggen i overkant. Videre er terrenget slakest på sørsiden, samt at fosseengene primært opptrer på sørsiden av elva. Av den grunn blir avgrenset område bredest der. Arronderingen vurderes som god, der det har vært mulig å fange opp hele det aktuelle interessante miljøet, samt også ei buffersone rundt der det kan være fornuftig. Andre inngrep Fossene er en viktig turistattraksjon (selv under besøket i begynnelsen av september var det flere turister som gikk oppover stien for å ta fossefallene i nærmere øyesyn, og andre som bare stoppet på rasteplassen). Stien som går opp like på sørsiden av elva bærer preg av omfattende bruk og ganske mye slitasje, i det minste fram til et utkikkspunkt mot nedre foss. Det er tydelig også en del trafikk videre opp mot Svoi. For øvrig ble det ikke observert nyere påvirkning innenfor avgrenset forslag til forvaltningsområde. Det har tidligere utvilsomt vært mer bruk av utmarka her, både til beite og uttak av ved, men dette har trolig hatt lite omfang i lengre tid nå. Bl.a. ser Hivjubakken ut til å gro delvis igjen. Vurdering og verdisetting Hivju danner på det siste strekket ned mot riksveg 50 ingen bekkekløft, men derimot to ganske store og velutviklede fossefall. Disse ligger i skoggrensa og artsmangfoldet bærer preg av dette, med til dels godt innslag av fjellplanter, mens det ikke ble påvist noe fosserøykelement på trærne i kanten av de åpne fosseengene. Innslag av noe kalkrik berggrunn ved nedre foss skaper ytterligere variasjonsbredde i miljøet og øker artsrikdommen. Skogen rundt er ordinær fjellbjørkeskog som virker både for fattig og ikke tilstrekkelig gammel til å inneholde særlige kvaliteter. Av den grunn er primært fossene med tilhørende fosseenger og buffersoner rundt disse avgrenset som foreslått for-
valtningsområde. Arronderingen vurderes som relativt god og det er ikke nyere inngrep av betydning i eller inntil området. Begge fossefallene og fosseengene i nedkant er avgrenset som verdifulle naturtyper, av B- og A-verdi. To rødlistede arter er funnet i området, en ganske jevnt utbredt lite kravfull art i skog og hei i regionen (søterot) og en normalt kulturlandskapstilknyttet art i antagelig klar tilbakegang (bakkesøte). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger undersøkt området langs Hivju ikke opp noen kvaliteter. Som fosserøykmiljøer er derimot avgrenset område av klar verdi og gis i så måte 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hivju. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Hivju - øvre foss *** ** - ** * - - - ** 2 Hivju - nedre foss *** ** - ** ** - - - ** Totalt for Hivju *** * 0 * * ** ** ** ** * *** *** 3 Referanser Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase 2009. Direktoratet for Naturforvaltning. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp Sigmond, E.M.O. 1998. Geologisk kart over Norge. Berggrunnsgeologisk kart Odda, M 1:250 000. Norges Geologiske Undersøkelse.
Hivju (Hol, Buskerud). Hivjubakken R50 tnet Ørneberget 1041 Hivju 6720000mN Andresstølgrovi n 1 2 Hivjufossen Svoi Hovda Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Målestokk 1:6 000 Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 449000mE 450000mE
Bilder fra området Hivju Øvre fossefall med deler av fosseengene i forgrunnen. Foto: Geir Gaarder Skifrige, artsrike skrenter på sørsiden av nedre foss. Foto: Geir Gaarder Nedre fossefall sett fra fast turistutkikkspunkt litt oppe i lia langs stien. Foto: Geir Gaarder Advarselsplakat for øvre fossefall ved stien i overkanten. Foto: Geir Gaarder