Trøymsåne Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Trøymsåne Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hemsedal Inventør: GGA Kartblad: 1616 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 176 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Trøymsåne er ei høytliggende, men ganske stor kløft som ligger sørvendt til og kommer ut i Hemsil ved kommunesenteret i Hemsedal på Trøym. Avgrenset undersøkelsesområde ligger hovedsakelig i nordboreal vegetasjonssone og overgangen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner. Berggrunnen skal i utgangspunktet være til dels middels rik, men bare lokalt ble det funnet mindre indikasjoner på dette. Dalføret har som helhet overveiende en Y-form med litt variasjon, der selve elva på mye av strekningen går i ei trang kløft med bratte bergvegger på begge sider, og bare stedvis er tilgjengelig uten klatreutstyr. Flere mindre fossefall forekommer, samt små tendenser til fosseenger. Nederst dominerer gran, mens det lenger oppe er fjellbjørkeskog, for det meste ordinær blåbær- og småbregneskog. Litt rikere vegetasjon finnes lokalt langs elva. Karplantefloraen er ganske ordinær, men med innslag av noe fjellplanter i kløfta. Det ble forgjeves søkt etter kravfulle bekkekløftspesialister blant lav, men bare et par av de mer vanlige artene ble funnet. Mye av det samme gjelder for moser, mens ingen interessante sopp ble funnet i kløfta. Området bærer preg av sannsynligvis ganske omfattende utnytting tidligere, til slått, beite og vedhogst, mens det nå i første rekke bare er litt beite igjen her. Skogen er likevel enda bare i optimalfase til tidlig aldersfase og det er dårlig med biologisk gamle trær og dødt trevirke. Et stort grustak, ganske ung skog og etter hvert bebyggelse begrenser området noe i nedkant. Ellers er det ganske gode, naturlige grenser for avgrenset område. Det er avgrenset en verdifull naturtype innenfor foreslått forvaltningsområde ei bekkekløft av verdi viktig. I tillegg ble det funnet to verdifulle beitemarker like på utsiden med verdi viktig og lokalt viktig. Innenfor området er det påvist to rødlistede plantearter og en rødlistet lav, alle i kategori NT. Bare laven har en viss tilknytting til bekkekløftmiljøet. Utenfor ble det funnet to rødlistede karplanter (en var samme som innenfor) og to rødlistede sopp, alle kulturlandskapstilknyttede arter. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Trøymsåne bare i svak grad opp kvaliteter knyttet til prioriterte typer som bekkekløfter. Samlet får Trøymsåne 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifull. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 1. september 2008, med en feltdag. Med utgangspunkt i boligfeltet i kanten av Hemsedal sentrum/trøym på vestsiden av elva, ble elva krysset via ei bru rett ovenfor boligfeltet nær øvre kant av husene på østsiden. Kanten av elva ble fulgt, enkelte steder også helt ned til elva, oppover til noe over 800 m o.h. Der gikk turen helt ned til elva (like nedenfor der Svinebekken kommer ned fra øst) og langs denne inn til juvet der elva vinkler skarpt (litt fram og tilbake langs elva). Deretter ble kanten på østsiden benyttet for å passere juvet, før turen videre oppover i stor grad gikk fram og tilbake langs elva, opp til nærmere 1000 m o.h. Der ble elva krysset og tilbake gikk ferden langs sti litt oppe i lia nedover igjen, inkludert en avstikker til Kyrkjebøstøylane. Trøymsåne går opp til og med nevnte juv i ei trang kløft, som på flere strekninger ikke er tilgjengelig med annet enn klatreutstyr. Noe avstandsbetraktninger med kikkert ble derfor benyttet. Det var likevel mulig på viktige punkt å komme helt nedtil elva, som ved noen fossefall like ovenfor boligfeltene og i nedkant av det store juvet. Viktige deler av variasjonsbredden i miljøet langs elva vurderes derfor å være fanget opp, selv om det nok hadde vært ønskelig å komme litt lenger inn i juvet, da de beste fuktighetsforholdene så ut til å oppnås der. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for undersøkelsene var gode for å fange opp lav, moser og karplanter, i noen grad også sopp. Det var noe for seint på året til å registrere hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Buskerud omfattet bekkekløftprosjektet 35 lokaliteter i 2008 (i tillegg kommer 18 områder i Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal som opprinnelig var en del av prosjektet, men som ble utsatt til 2009). Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes. Samlet har aktuelt vassdragsparti en lengde på ca 3 kilometer.

2 Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært undersøkelser av særlig betydning her tidligere, og det er ingen avgrensede naturtyper i eller inntil kløfta. Det finnes karplantefunn fra nærområdet (bl.a. fra Torstein Engelskjøn i 1982), men ingen som vitner om tydelige undersøkelser i kløfta under skoggrensa. Tidligere kunnskapsnivå vurderes derfor som ganske dårlig. Et interessant funn han gjorde var for øvrig av strandsmelle (en kystart som forekommer hist og her i rasmarker på indre Østlandet), men funnet er gjort over skoggrensa og arten ble ikke observert under feltarbeidet i 2008 nede i kløfta. Beliggenhet Trøymsåne er ei relativt stor, sørvendte bekkekløft som kommer ut ved Hemsedal sentrum/trøym. Vassdraget drenerer sentrale deler av fjellmassivet mellom Hemsedal og Hydalen/vestre del av Stølsvidda i Oppland, med fjelltopper over 1700 m o.h. innenfor nedbørfeltet. Naturgrunnlag Topografi Selv om retningen på kløfta er overveiende sørvendte gjør den enkelte krappe svinger som medfører noe større variasjon i eksposisjon, både i nedre deler og midtveis oppe (i forhold til skoggrensa). Kløfta har i nedre og midtre deler en litt uregelmessig Y-form, med til dels jevne og bratte lisider (men også noen knauser som skaper variasjon) oppover mot fjellet, mens selve elva går i et trangt juv med til dels loddrette kanter. Ved øvre krok på kløfta er kantene på juvet trolig opp til meter høye, mens de lenger ned ligger mer på meter. Ovenfor øvre juv er det en jevnere V-form på hele kløfta, der elva i liten grad har gravd seg ned og det er bare mindre bergvegger inntil den. Det er flere mindre fossefall i elva. I nedre deler for en del med blankskurte berg på kantene og jettegrytepreg, mens det er innslag av fosseenger i utkanten av det øvre juvet. Geologi Oppgitt bergart er for det meste metagabbro og grønnstein (Sigmond 1998), som ofte bør kunne gi grunnlag for noe krevende vegetasjon. Dette ble riktignok i noe begrenset grad observert innenfor området. Det kommer også inne et smalt bånd med fyllonitt i nedre deler av undersøkelsesområdet, mens det like i nedkant (dvs rundt kommunesenteret) er fyllitt. Ei tynn stripe med gneis går også over elva i øvre deler av undersøkt område. Gjennomgående virket berget forholdsvis hardt og det var lite skifrig stein. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (180 daa). Området ligger i sin helhet i nordboreal vegetasjonssone (jf Moen 1998) og i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner. Dels er det overgang mot lavalpin vegetasjon i øvre del av undersøkt kløft. Det skal med andre ord være lite varmekjære arter å finne, mens fjellelementet er til dels brukbart utviklet og et visst innslag av noe østlige arter (regionalt sett) kan forventes. Dette samsvarte også brukbart med observert mangfold, selv om det var lite østlige arter. Trolig kommer det drøyt 700 mm nedbør i året her, noe som ikke er særlig mye til å ligge så høyt og langt mot vest. Klima Lokalklimatisk så virket både nedre og øvre deler av kløfta noe for eksponert til å danne spesielt egnede forhold for typiske fuktighetskrevende, kløfttilknyttede arter. Det var noe bedre forhold i midtre deler, dvs. fra det store juvet og litt nedover. En kommer likevel såpass høyt opp mot fjellet at potensialet for mange typiske arter er noe begrenset. Best forhold ble funnet i utløpet av den store kløfta, som både lå godt beskyttet (som følge av at elva vinkler skarpt her og samtidig er svært trang) og der småfosser, bergoverheng mv. skaper ytterligere forhold for fuktighetskrevende arter. Det ble raskt et tørrere preg på floraen i nedkant av denne kløfta. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er for en stor del blåbærskog og småbregneskog i området, særlig i lisidene og på kanten på sørsida, men også noe på nordsida. I tillegg finnes også noe høgstaudeskog og dels åpne høgstaudeenger, primært på nordsida og ned mot elva i nedre og midtre deler. Myr mangler, men det er enkelte fuktsig noen steder, dels av rik karakter. Ovenfor det store juvet blir det overgang mot fattig, lavalpin fjellhei, samt lokalt fjellburkneenger, samt tørrere grusrygger. Vestsiden har her dels rasmarkspreg med glissen skogsetting, av fattig til intermediær type og middels grovt substrat i mosaikk med bergflåg. Små og ganske dårlig utviklede flommarksmiljøer (grusør) finnes langs elva ovenfor det store juvet, i ubetydelig grad lenger ned. Det er lite rasmark i selve kløfta, men en god del bergvegger på begge sider. De fleste har et tørt preg og virker sure til bare svakt baserike. I utkanten av det store juvet er det derimot noe mer fuktige bergveggsmiljøer som virker middels baserike. Dels er det snakk om små fosseenger i dette området (overganger mot fuktige bergvegger og rasenger). Også tendenser til fosseenger ved fossene i nedre deler, uten av det der gir synlige utslag på artsmangfoldet. Skogstruktur og påvirkning Selv om kløfta er til dels nokså tungt tilgjengelig, så bærer skogen preg av sannsynligvis ganske omfattende utnytting tidligere. Kontinuiteten i dødt trevirke antas å være dårlig og det antas også å være bare svak kontinuitet i biologisk gamle trær av ulike lauvtreslag (ikke for bartrær).

3 Nå er det for det meste skog i eldre optimalfase til tidlig aldersfase innenfor avgrenset forslag til forvaltningsområde, med overgang mot ung optimalfase nedenfor avgrenset område. Nede i selve elvekløfta er skogen for det nokså oppsplittet som følge av bergvegger/bergflåg og selve elva, mens det er mer sluttet skog oppe på kantene (gradvis mer glissen opp mot fjellet). Innslaget av dødt trevirke er gjennomgående begrenset og da av små til middels dimensjoner og ofte lite nedbrutt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Trøymsåne. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Trøymsåne Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid Beliggenhet: Lokaliteten omfatter det trangeste og høyeste juvet i Trøymsåne i lia ovenfor Hemsedal sentrum/trøym. Avgrensningen er for det meste skarp mot kanten av kløfta i øst og vest, samt opphør av kløftmiljø i nord og litt mer åpen og direkte sørvendt kløft i sør. Bare nedre deler ble undersøkt i felt, mens resten ble betraktet på avstand med kikkert. Naturtyper: Dette er et ganske utpreget kløftmiljø der elva går i et trangt juv med høye bergvegger på rundt meter på begge sider. Samtidig slynger elva noe på seg, noe som både skaper ytterligere variasjon og at miljøet nede i kløfta blir mer beskyttet og får enda høyere fuktighet. Det er også innslag av små fosser her og fosseenger i overgang mot fuktige bergvegger og åpne rasmarksenger med høgstauder forekommer. Påvirkning: Lokaliteten virker ikke påvirket av inngrep. Artsmangfold: Karplantefloraen virker ikke spesielt artsrik, men enkelte noe kravfulle fjellplanter ble funnet sparsomt i nedre deler, som snøsildre, tuesildre og knoppsildre. I tillegg diverse vanlige høgstauder som kvann, samt andre fjellplanter som blårapp, fjellrapp og fjellsyre. Også usikkert funn av rublom (sterile rosetter bare). På fuktige partier på bergvegger vokster noe basekrevende og fuktighetskrevende moser som skjerfmose, småstylte og hinnetrollmose. I tillegg innslag av enkelte litt kravfulle lav på bergveggene, som randkvistlav og kort trollskjegg (NT). Verdisetting: Lokaliteten får en grei verdi som viktig (B). Lokaliteten er ikke spesielt stor og hittil uten funn av spesielt kravfulle arter. Den representerer likevel et ganske godt utviklet kløftmiljø med forekomst av viktige elementer som fuktige bergvegger og tendenser til fosseenger, samtidig som den virker middels baserik. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Fysiske inngrep og vassdragsregulering er særlig negative. 2 Kyrkjebøstøylane Naturtype: Naturbeitemark - Frisk fattigeng BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid Beliggenhet: Lokaliteten er en nedlagt støl ovenfor Kyrkjebøen ved Hemsedal sentrum. Den avgrenses ganske skarpt av skog på alle kanter, inkludert granplantefelt mot øst og dels sør. Naturtyper: Det er snakk om en gammel setervoll, der særlig kantsoner virket lite gjødslet, mens det er mulig at sentrale partier mottok litt gjødsel tidligere. I praksis er det ei overveiende frisk, middels baserik eng (dels finnskjeggryer likevel), med partier i overgang både mot fukteng og mot tørreng. Påvirkning: Setra er for lengst nedlagt, men det beites tydelig fortsatt såpass mye av dyr på utmarksbeite her til at vegetasjonen holdes nede. Noe gjengroing fra kantsoner, særlig mot nord er det likevel. I tillegg er deler av den gamle setervollen for en del år siden (20-30 år?) tilplantet med gran og har nå tett plantefelt. Det går for øvrig en enkel traktorveg tvers over vollen på øvre del. Artsmangfold: Karplantefloraen omfattet et utvalg typiske naturengplanter, inkludert noe bakkesøte (NT) i øvre deler, samt sparsomt med marinøkkel (NT). I tillegg bl.a. finnskjegg, harerug, tepperot, hårsveve, gulaks, fjelltimotei, fjellmarikåpe, blåklokke, engfrytle, gjeldkarve, jonsokkoll, flekkgrisøre, engfiol, kattefot, kvitmaure, tiriltunge, flekkmure, legeveronika og aurikkelsveve. I fuktsig vokser arter som gulstarr, kornstarr, tvebostarr og myrsaulauk. 4 arter beitemarkssopp ble funnet; skjør vokssopp, seig vokssopp, lutvokssopp og rødlistearten lillegrå rødskivesopp (NT). Verdisetting: Lokaliteten får verdi som viktig (B). Funn av flere rødlistearter og andre typiske engplanter, samt et ganske intakt beitemarksområde i middels god hevd er begrunnelsen for dette. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er avhengig av fortsatt godt beitetrykk og samtidig at enga ikke blir gjødslet. Det er klart ønskelig å få ryddet litt skog i kantene, ikke minst fjernet det meste av grana som på sikt vil skygge ut og utarme mye av enga. 3 Kyrkjebøstøylane sør Naturtype: Naturbeitemark - Frisk fattigeng BMVERDI: C Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid Beliggenhet: Lokaliteten ligger i nedkant av en nedlagt støl ovenfor Kyrkjebøen ved Hemsedal sentrum. Den avgrenses dels mot en traktorveg i nedkant, ellers litt diffust mot småskog. Naturtyper: Lokaliteten ligger i overgangen mellom det som trolig er en rest av naturbeitemark i kanten av et seterområde, utmarksbeite nær setervegen og beiteskog (som har blitt hogd ut). Det er snakk om ei frisk til tørr middels baserik eng. Påvirkning: Området har delvis preg av hogstflate med ungskog, men også engflekker med artsmangfold som vitner om langvarig beite. Det har neppe blitt tilført gjødsel her.

4 Artsmangfold: Karplantefloraen omfattet et utvalg typiske naturengplanter, inkludert litt bakkesøte (NT) og marinøkkel (NT). I tillegg bl.a. finnskjegg, harerug, tepperot, hårsveve, bråtestarr, fjellmarikåpe, blåklokke, kattefot, engfiol, tiriltunge, flekkmure, legeveronika og aurikkelsveve. 7 arter beitemarkssopp ble funnet; mørktannet rødskivesopp, Entoloma caesiocinctum, beiterødskivesopp, tjærerødskivesop, mønjevokssopp, gul vokssopp og rødlistearten mørkskjellet vokssopp (NT). Verdisetting: Lokaliteten får under litt tvil bare verdi som lokalt viktig (C). Selv om et par rødlistearter og andre kravfulle arter er funnet, så er lokaliteten såpass liten at en høyere verdi ikke er foreslått. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er avhengig av fortsatt godt beitetrykk og samtidig at enga ikke blir gjødslet. Det er klart ønskelig å unngå at skogen vokser opp på og inntil enga, men i stedet ryddes vekk for å holde landskapet kontinuerlig åpent. Artsmangfold Dunbjørk er samlet sett vanligste treslag. For øvrig spredt med selje, osp (dels bestandsdannende) og rogn. Det er også litt innslag av furu i nedre deler, samt at gran er dominerende treslag der. Hegg ble også funnet sparsomt i kløfta. Karplantefloraen i feltsjiktet er ikke spesielt rik, men flere vanlige høgstaudearter opptrer både langs elva og i lisida på vestsiden, inkludert arter som sløke, turt, hundekveke, geitrams, skogstorkenebb og tyrihjelm. Krattfiol var eneste litt mer varmekjære art, som ble funnet sparsomt nedenfor Svinebekken. Det var et svakt utviklet tørrbakkelement nær elva i nedre deler (like nedenfor avgrenset forslag til forvaltningsområde), med arter som rødknapp. Her ble det også funnet små rike fuktsig med bl.a. hårstarr, svartstarr, jåblom og svarttopp, samt snøsildre på berg. Ingen typiske bekkekløftspesialister ble observert, men et svakt utviklet fjellelement kom inn i utkanten av det store juvet i øvre deler, med arter som tuesildre, snøsildre og knoppsildre. Også ellers spredt med fjellplanter i kløfta, med arter som fjellrapp, fjelltimotei, rosenrot, fjelltistel, fjellsyre og aksfrytle. Ovenfor ble det så vidt funnet fjellplanter som issoleie (NT) og høyfjellskarse på grusører langs elva, samt bakkesøte (NT) inntil stien på vestsiden av elva. I fuktsig ovenfor det store juvet også fjellstarr og svartstarr. Bakkesøte og marinøkkel (NT) ble også funnet på og nær Kyrkjebøstølane, utenfor avgrenset forvaltningsområde. Når det gjelder lav så mangler lungenever-samfunnet stort sett. Det ble også lett noe etter de kravfulle og rødlistede bekkekløftspesialistene som er typiske for halvrike berg, uten at noen slike ble funnet. Det kan virke som om kløfta kanskje er litt for høytliggende til at de kan opptre. Enkelte av de mer utbredte artene knyttet til surere bergvegger randkvistlav og kort trollskjegg (NT) ble begge funnet sparsomt i utkanten av det store juvet, og den sparsomme forekomsten av disse styrker oppfatningen av at kløfta ikke byr på spesielt gode lavmiljøer (eventuelt måtte det være mer fjelltilknyttede arter som det i liten grad ble søkt etter). Det ble ikke funnet spesielt interessante skorpelav, og knappenålslav virket det dårlig med. Også mosefloraen virket nokså fattig og preget av at kløfta ligger forholdsvis høyt og mye er noe eksponert og tørkeutsatt, samtidig som den ikke er spesielt kalkrik. Litt bedre var det ved utkanten av tidligere nevnte juv. Der vokste noe kravfulle arter som hinnetrollmose og skjerfmose sparsomt på bergvegger. Potensialet for interessante råtevedmoser virket dårlig. Det ble ikke funnet spesielle sopparter i kløfta. Noe rørsopper (brunskrubb, rødskrubb og lignende) og kremler ble registrert, men ingen interessante arter bestemt til art. Enkelte beitemarkssopp, inkludert rødlisteartene lillagrå rødskivesopp (NT) og mørkskjellet vokssopp (NT) ble funnet på henholdsvis Kyrkjebøstølane og sør for stølane. Eneste interessante fugleobservasjon var en dvergspett (VU) nær Kyrkjebøstølane, like på utsiden av avgrenset område. I alt er det kjent tre rødlistearter fra området, to karplanter og en lav, alle med status nær truet (NT). Det er potensial for flere arter, men dette virker ikke spesielt høyt. Tabell: Artsfunn i Trøymsåne. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Dendrocopos minor Dvergspett VU 1 1 Ormetungefamilien Botrychium lunaria Marinøkkel NT Starrfamilien Carex atrata Svartstarr Carex capillaris Hårstarr Søterotfamilien Gentianella campestris Bakkesøte (vanlig) NT Bladmoser Cyrtomnium hymenophylloides Hinnetrollmose Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Hypogymnia vittata Randkvistlav Sopp markboende Entoloma caesiocinctum Entoloma griseocyaneum Lillagrå rødskivesopp NT Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp Entoloma sericeum Beiterødskivesopp 1 2 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Entoloma serrulatum Mørktannet rødskivesopp Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Hygrocybe ceracea Skjør vokssopp Hygrocybe chlorophana Gul vokssopp Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp Hygrocybe laeta Seig vokssopp Hygrocybe nitrata Lutvokssopp Hygrocybe turunda Mørkskjellet vokssopp NT Avgrensing og arrondering Den bratte kanten helt ned mot elva gir et naturlig grunnlag for grense rundt mulig forvaltningsområde på viktige deler av strekningen på begge sider av elva. Av arronderingsmessige årsaker er en liten rygg som stikker ut der elva vinkler skarpt med øvre, store juv også inkludert. Grenser langs øvre og nedre deler av vassdraget er litt mer diffuse, av ulike årsaker. I nedre deler er det særlig inngrep som er grunnlaget for grensesettingen, selv om kløftpreget også gradvis avtar her. Et stort grustak på vestsiden, noe hogst og etter hvert andre inngrep gjør at den gradvis blir mer påvirket nedover mot bebyggelsen. I øvre kant er det derimot en noe gradvis overgang fra et trangt juv til ei mer ordinær, åpen fjellkløft. Samlet sett vurderes avgrensningen som ganske god, der det har vært mulig å fange opp et middels stort kløftmiljø med en del variasjon og intakte kantsoner hele veien. Andre inngrep Av andre inngrep så er det som nevnt et stort grustak på vestsiden av kløfta i nedkant. Det var spor etter klatring i kløfta (tauoppheng og lignende) i nedre deler, uten at dette har observert betydning på naturmiljøet. Det går en enkel sti like på utsiden av avgrenset område på østsiden av kløfta, og tursti dels i kanten av området (og dels innenfor) på vestsiden. Denne går etter hvert over i en traktorveg noe ovenfor Kyrkjebøstølane. Trolig plantet litt gran nederst/i nedkant av området på østsiden er trolig plantet. Ellers er det nok fortsatt noe utmarksbeite av husdyr i området, men sammenlignet med tidligere tider opplagt den tradisjonelle bruken til beite, slått og veduttak vesentlig redusert. Rester av ei gammel slåtteløe nær elva på vestsiden av denne, like ovenfor det store juvet, er et vitnesbyrd på dette. Ei naturbeitemark rett i overkant av grustaket inn mot kanten av området ble under tvil ikke avgrenset som egen lokalitet (litt for lite og artsfattig). Vurdering og verdisetting Trøymsåne er ei høytliggende, men ganske stor kløft som ligger sørvendt til. Den virket forholdsvis betydelig preget av tidligere tiders bruk med ganske ung skog, men bærer innenfor avgrenset foreslått forvaltningsområde lite preg av inngrep i nyere tid. Kløfta må betegnes som fattig til middels rik. Det er gjort enkelte funn av kravfulle arter og verdifulle miljøer, men ingen store konsentrasjoner eller spesielt interessante forekomster. I et parti er det relativt velutviklede kløftelementer i form av ei trang og fuktig kløft med høye kanter, svakt baserike innslag og svakt utviklede fosseenger. For øvrig virker kløfta forholdsvis tørr og med dårlig forekomst av spesielle kvaliteter typisk for bekkekløfter. De rent skogfaglige verdiene virker gjennomgående små i hele området. Det er avgrenset en verdifull naturtype innenfor foreslått forvaltningsområde ei bekkekløft av verdi viktig. I tillegg ble det funnet to verdifulle beitemarker like på utsiden med verdi viktig og lokalt viktig. Innenfor området er det påvist to rødlistede plantearter og en rødlistet lav, alle i kategori NT. Bare laven har en viss tilknytting til bekkekløftmiljøet. Utenfor ble det funnet to rødlistede karplanter (en var samme som innenfor) og to rødlistede sopp, alle kulturlandskapstilknyttede arter. Avgrenset foreslått forvaltningsområde vurderes som middels stort og variert med en ganske god avgrensning. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Trøymsåne bare i svak grad opp kvaliteter knyttet til prioriterte typer som bekkekløfter. Samlet får Trøymsåne 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifull.

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Trøymsåne. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Trøymsåne *** * * * * *** - ** ** ** 2 Kyrkjebøstøylane ** - ** ** ** 3 Kyrkjebøstøylane sør * - ** ** * Totalt for Trøymsåne *** * 0 0 * ** ** ** * ** ** ** * 2 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Sigmond, E.M.O Geologisk kart over Norge. Berggrunnsgeologisk kart Odda, M 1: Norges Geologiske Undersøkelse.

7 Trøymasåne (Hemsedal, Buskerud). 1 Kyrkjebøstølane mN 96 Kyrkjebøen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:5 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

8 Bilder fra området Trøymsåne Bekkekløfta i nedre/midtre deler av området, sett fra et utkikkspunkt på vestsida like ovenfor grustaket. Foto: Geir Gaarder Bakkesøte i stikant litt ovenfor Kyrkjebøstølane. Arten finnes tydeligvis hist og her i området. Foto: Geir Gaarder Nedre deler av den dypeste og trangeste kløfta, med innslag av fossefall og et utpreget fuktig miljø. Foto: Geir Gaarder Fossefall i nedre deler av kløfta. Parti av grustaket kan sees i bakgrunnen, samt også litt tilrettelegging av ukjent type langs elva lengst nede her. Foto: Geir Gaarder