Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Imsdalen * Referanse: Abel K Naturverdier for lokalitet Imsdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Kommune: Ringebu H.o.h.: moh Areal: 648 daa Prosjekttilhørighet: Statskog2017 Inventør: KAB Vegetasjonsone: nordboreal 100% (650 daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger i øvre del av Imsdalen, ca. 26 km nordvest for Imsdalens utløp i Glomma (Imsroa) og 26 km øst for Ringebu, nærmere bestemt i den sørvestvendte lisida mellom Imsdalsgarden i sørøst og Rundhalla i nordvest. Topografien er forholdsvis ensartet i området og domineres av den lange lisida. Et par steder kommer det ned bekker som har gravd seg ned i terrenget og danner to markerte, men små kløfter. Berggrunnen i den øvre del av lia består av feltspatisk sandstein i tykke lag, grågrønn eller rødlig. I nedre del er det siltskifer og finkornet sandstein, brunrød eller grønn. Løsmassene i området er i hovedsak morenemateriale av varierende tykkelse og med en del bart fjell i de bratte partiene. Skogområdene ligger i den nordboreale vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjon overgangsseksjon. Området er avgrenset slik at de øvre deler av lisidene med den eldste skogen er inkludert, samt begge kløftene. Det er skogdekt areal utenfor avgrensn i nordøst, samt innover Skådalen som kunne vært vudert innlemmet, men disse områdene er ikke sjekket ut i dette oppdraget. Vegetasjonen består stort sett av nøysomme typer og er dominert av bærlyngskog. Både røsslyng-blokkebærskog, blåbærskog, småbregneskog er representert spredt, samt at høgstaudeskog forekommer i kløftene. Lågurt og svak lågurt forekommer på enkelte gunstige steder i bratte, soleksponerte partier, samt i overganger ned mot høgstaudesøkk. I de mest artsrike partiene i forbindlese med kløftene er det bl.a. kranskonvall, villrips, tyrihjelm, vendelrot, markjordbær, liljekonvall, hengeaks, firblad og tysbast. Tresjiktet i hele området er dominert av gran, men furu utgjør et vesentlig innslag i de øvre delene av lisida. Ellers en del bjørk og et mer sparsomt innslag av osp, selje, hegg og rogn. Skogen i den helt øvre delen er stort sett gammel og glissen, men forholdsvis fattig på død ved. Spesielt furua utpeker seg med en god del innslag av furu over 250 år gamle, men det er forholdsvis langt mellom dem. Grana i den øvre delen er glissent tresatt og med mange skjørtegraner. Et betydelig innslag av grasvegetasjon tyder på et visst beitetrykk i dette området. Alder på skogen synker i de lavereliggende delene og det dukker opp mange gamle stubber. Det ble ikke registrert noen sjeldne eller rødlistede arter under befar. Kontinuiteten i død ved vurderes til å være lav slik at det er noe begrenset potensial for arter knyttet til død ved. Området ligger imidlertid i umiddelbar nærhet til svært viktige lokaliteter for gammelskogstilknyttede arter og har dermed et mer langisiktig potensial for å huse arter knyttet til gammel, kontinental barskog. Lungenever, skrubbenever og glattvrenge ble registrert på gammel selje. Skogen som er avgrenset er stort sett middelaldret, men med innslag av gammel skog. Den er tliggende og skrinn. Død ved forekommer spredt og det var lite arter å finne, men mer grundig leting vil rimelig sikkert kunne avdekke enkelte signal og rødlistearter. Isolert sett vurderes området til ikke å være verneverdig, men på grunn av at området består av stort sett eldre skog samt at det ligger i tilknytning til et stort og særdeles verdifullt verneområder med ordentlig gammel barskog vurderes området til å ha lokalt verdi (*). Ethvert bidrag med eldre skog til Imsdalen naturreservat vil være et viktig bidrag i den fremtidige ivaretagelsen av artsmangfoldet i området. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble befart den 21.september Befar ble konsentrert til de øvre delene av lisidene hvor det står igjen noe eldre skog. Store deler av lisidene ble kun observert fra avstand. Området ansees som godt nok kartlagt for å kunne gi en vurdering av vegetasjonen og eventuelle viktige naturtyper. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Karplanter er imidlertid noe mangelfullt fanget opp grunnet sent registerringstidspunkt for denne artsgruppen. Været var ikke til hinder for befar. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark. En stor del av kartlegge for verneområder på Statskog SF sin grunn ble gjennomført i perioden , registrere i 2017 er en supplering av disse. Undersøkelsesområdet omfatter et areal på 1965 daa og utgjør i hovedsak en lang, sørvestvendt liside i øvre del av Imsdalen i Ringebu kommune. Tidligere undersøkelser Området har tidligere vært undersøkt i to andre Statskog runder. Først i 2004 av BioFokus under undersøkelsesområdet Imsdalssjøene Ø, samt i 2005 av FORAN under undersøkelsesområdet Rundhalla.

2 Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger i øvre del av Imsdalen, ca. 26 km nordvest for Imsdalens utløp i Glomma (Imsroa) og 26 km øst for Ringebu. Naturgrunnlag Topografi Topografien er forholdsvis ensartet i området og domineres av en lang sørvestvendt liside. Et par steder kommer det ned bekker som har gravd seg ned i terrenget og danner to markerte, men små kløfter. Geologi Berggrunnen i den øvre del av lia består av feltspatisk sandstein i tykke lag, grågrønn eller rødlig. I nedre del er det siltskifer og finkornet sandstein, brunrød eller grønn. Løsmassene i området er i hovedsak morenemateriale av varierende tykkelse og med en del bart fjell i de bratte partiene (NGU 2018a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (650 daa). Skogområdene ligger i den nordboreale vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjon overgangsseksjon. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Imsdalen. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernbekken Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellgranskogsbekkekløft BMVERDI: B Areal: 48daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av skog på Statsgrunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13. Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter 2015 og norsk rødliste for naturtyper Svartelistestatus følger norsk svarteliste Verdisett følger forslaget til faktaark for naturtypen skogsbekkekløft fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den øvre delen av Imsdalen i Ringebu kommune, nærmere bestemt langs kløfta som Kvernbekken har lagd i den sørvestvendte lisida av Imsdalen rett nord for Imsdalsgarden. Her utgjør lokaliteten kløfta fra brekket i øvre del og nesten ned til dalbunnen av Imsdalen. Berggrunnen i den øvre del av lia består av feltspatisk sandstein i tykke lag, grågrønn eller rødlig. I nedre del er det siltskifer og finkornet sandstein, brunrød eller grønn. Løsmassene i området er i hovedsak morenemateriale av varierende tykkelse og med en del bart fjell i de bratte partiene. Lokaliteten grenser mot relativt gammel, men glissen fjellbarskog og fjellbjørkeskog i øvre del, samt sterkere hogstpåvirket skog i nedre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av skogsbekkekløft med utform fjellgranskogsbekkekløft. Vegetasjonstypen er dominert av høgstaudeskog i bunn av kløfta og i enkelte lisider, mens bærlyngskog, blåbærskog og småbregneskog dominerer lisidene. I høgstaudepartiene, som stedvis har overganger mot lågurt, kommer det inn arter som kranskonvall, bringebær, villrips, geitrams, tyrihjelm, vendelrot, markjordbær, liljekonvall, skogstorkenebb, skogstjerneblom, gullris, hengeaks, linnea, firblad, tysbast, skogstjerneblom og kvann. Tresjiktet i øvre del er ganske åpen med høgstaudeenger. Gran dominerer i hele kløfta, men også med noe innslag av selje, bjørk, hegg og rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre granskog med alder rundt 80 år, men enkelte noe eldre. I øvre del glissen. Dimensjoner mye rundt cm i brystdediameter. Sparsomt med død ved og kontinuiteteten vurderes som lav. Nedre del mer påvirket. Artsmangfold: Ingen spesielt krevende arter ble registrert, men på gammel selje ble det registert lungenever, skrubbenever og glattvrenge. Svakt potensial for å finne mer krevende arter av vedboende sopp. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av Imsdalen naturreservat med betydelige verdier knytte til svært gammel barskog. Verdivurdering: I henhold til forslaget for faktaark for skogsbekkekløft scorer lokaliteten lavt på spesielle naturtyper, artsmangfold og rikhet, samt på størrelse, topografi, tilstand og påvirkning. Samlet tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturkvalitetene skal ivaretas. 2 Finnskjeggbekken Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellgranskogsbekkekløft BMVERDI: B Areal: 26daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert den av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av skog på Statsgrunn på oppdrag fra Miljødirektoratet. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13. Rødlistestatus følger norsk rødliste for arter 2015 og norsk rødliste for naturtyper Svartelistestatus følger norsk svarteliste Verdisett følger forslaget til faktaark for naturtypen skogsbekkekløft fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den øvre delen av Imsdalen i Ringebu kommune, nærmere bestemt langs kløfta som Finnskjeggbekken har lagd i den sørvestvendte lisida av Imsdalen ca 1,8 km nordvest for Imsdalsgarden. Her utgjør lokaliteten kløfta fra brekket i øvre del og nesten ned til dalbunnen av Imsdalen. Berggrunnen i den øvre del av lia består av feltspatisk sandstein i tykke lag, grågrønn eller rødlig. I nedre del er det siltskifer og finkornet sandstein, brunrød eller grønn. Løsmassene i området er i hovedsak morenemateriale av varierende tykkelse og med en del bart fjell i de bratte partiene. Lokaliteten grenser mot relativt gammel, men glissen fjellbarskog og fjellbjørkeskog i øvre del, samt noe mer hogstpåvirket skog i nedre del.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen utgjøres av skogsbekkekløft med utform fjellgranskogsbekkekløft. Vegetasjonstypen er dominert av blåbærskog og småbregneskog, men langs bekken er det høgstaudeskog som dominerer. I høgstaudepartiene kommer det inn arter som kvann, tyrihjelm, skogstorkenebb, skogstjerneblom og vendelrot. Tresjiktet i øvre del er ganske åpen med høgstaudeenger. Gran dominerer i hele kløfta, men også med noe innslag av selje, bjørk, hegg og rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre granskog med alder rundt 80 år i øvre del, men minkende alder nedover langs bekken. Enkelte eldre graner i øvre del, samtidig som skogen er glissen. Dimensjoner mye rundt cm i brystdediameter. Sparsomt med død ved og kontinuiteteten vurderes som lav. Nedre del mer påvirket. Artsmangfold: Ingen spesielt krevende arter ble registrert. Svakt potensial for å finne mer krevende arter av vedboende sopp. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av Imsdalen naturreservat med betydelige verdier knytte til svært gammel barskog. Verdivurdering: I henhold til forslaget for faktaark for skogsbekkekløft scorer lokaliteten lavt på størrelse, spesielle naturtyper, artsmangfold og rikhet, samt på topografi, tilstand og påvirkning. Samlet tilsvarer dette verdien viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturkvalitetene skal ivaretas. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Vurdering og verdisetting Skogen som er avgrenset er stort sett middelaldret, men med innslag av gammel skog. Den er tliggende og skrinn. Død ved forekommer spredt og det var lite arter å finne, men mer grundig leting vil rimelig sikkert kunne avdekke enkelte signal og rødlistearter. Isolert sett vurderes området til ikke å være verneverdig, men på grunn av at området består av stort sett eldre skog samt at det ligger i tilknytning til et stort og særdeles verdifullt verneområder med ordentlig gammel barskog vurderes området til å ha lokalt verdi (*). Ethvert bidrag med eldre skog til Imsdalen naturreservat vil være et viktig bidrag i den fremtidige ivaretagelsen av artsmangfoldet i området. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Imsdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Kvernbekken *** * * * * 0 * ** ** ** * - ** Samlet verdi 2 Finnskjeggbekken Samlet vurdering *** * * * * 0 * ** ** * * - ** *** * * *** ** 0 * * * * * * * * Mangeloppfyllelse Området oppfyller i lav grad de fylkesvise manglene knyttet til gammel gran og furuskog, samt manglene knyttet til restaureringsareal. I tillegg ligger området i tilknytning til et stort barskogsområde som allerede er vernet. Mangelen knyttet til storområder oppfylles dermed i noen grad da de er med på å øke områdets totale størrelse. Totalt vurderes områdets til å være lav. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Imsdalen. Naturtype - fylkesvis ansvar: Lav Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Lav Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Lav Totalvurdering : Lav

4 Figur: Blå sirkel angir området Imsdalen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. ** ** ** ** * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

5 Imsdalen (Ringebu, Oppland). Areal 151daa, verdi * 34 ken 740 Rundhalla Rundhallåa Finnskjeggbekken 33 2 Kvernbekken vesle Gråhøgda Finnset 1026 Åsdalstangen Nordre skådalen mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Åsta gedalen Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert Krokbakken 642 Imsdalsgarden Huset Søre skådalen mE mE

6 Bilder fra området Imsdalen Skogen i nedre del av Skådalen er glissen. Høgstaudevegetasjon dominerer feltsjiktet langs bekken. Foto: Kim Abel Store deler av lisidene i undersøkelsesområdet består av ung skog. Foto: Kim Abel Gammel furuskog står i de bratte sidene opp fra Skådalen. Foto: Kim Abel Øverst i undersøkelsesområdet er det eldre, glissen granskog med mange skjørtegraner. Trolig er dette nye skog på vei opp i tidligere åpne arealer. Foto: Kim Abel