Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Transkript

1 Gråskollheia - Referanse: Brynjulvsrud J. G Naturverdier for lokalitet Gråskollheia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Grimstad Inventør: JGB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området på Gråskollheia har forholdsvis lite variert topografi og omfatter forholdsvis store flater med småtopografisk variasjon, men det forekommer øst- og nordvendte lisider ned mot Vigelandsvannet, noen forsenkninger og smådaler, en del myrflater i områdets sentrale deler, og forholdsvis bratte vestvendte skrenter i områdets sørvestre del. Tilbudt areal domineres av fattige vegetasjonstyper, men det forekommer mindre sigepåvirkede partier og forsenkninger i landskapet med noe rikere vegetasjonstyper av type svak lågurt. Treslagssammensetn er forholdsvis variert. På kollene dominerer vekselvis eik eller furu og bærlyng- lyngskog dominerer. I lisidene og på flatene i østre del av området er det en del arealer med tykkere jordsmonn og gran dominerer store arealer, men det er også en del arealer dominert av løvtrær og da særskilt, eik og osp, men spisslønn og lind forekommer også spredt innslagsvis. På flatene i øst fins også arealer med bjørkesuksesjoner. Rogn forekommer spredt i området. Sentralt i området og i mindre grad på flater i østre del av området forekommer også arealer med fattige myrflater. Tilbudt areal bærer i stor grad preg av eldre og nyere inngrep. Store arealer består av kulturbetinget forholdsvis ung skog til skog i middelaldrende til sen optimalfase med grad av kontinuitetsbærende elementer. I tillegg er en relativt stor arealandel i vestre del av tilbudt areal rene hogstflater (vestre del av området). I østre og nordre del av området forekommer enkelte partier med innplantet, ensaldret ung granskog. Det ble avgrenset ett kjerneområde i forbindelse med feltundersøkelsen men størstedelen av dette befinner seg utenfor avgrensn til tilbudt areal. Det forekommer arealer med hogstklasse 5 i området men det er i all hovedsak lite kontinuitetsbærende elementer i disse områdene. Innenfor tilbudt areal er det en del arealer med til bonitet hvilket innebærer et visst restaureringspotensial for skogområder. Dette vurderes imidlertid ikke til å gi god nok grunn til å avgrense et verneforslag og Gråskollheia vurderes følgelig til 0 stjerner. Feltarbeid Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Feltarbeidet ble gjennomført i gråvær, regn og byger. Det var lite markboende sopp å finne. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneier. Undersøkelsesområdet omfatter et areal på omtrent 1694 daa og utgjør flate arealer og lisider på Gråskollheia på vestsiden av Vigelandsvannet i Grimstad kommune. Tidligere undersøkelser Det er fra før ikke kartlagt naturtyper innenfor undersøkelsesområdet, men noen områder er kartlagt som MiS-livsmiljø (Naturbase 2018; NIBIO 2017 ). Ingen rødlistede arter er fra før registrert på Artskart i området (Artskart 2017). Beliggenhet Tilbudt areal ligger vest for Vigelandsvannet i Grimstad kommune fra Sandnes til sør for Enggroya og omfatter Helgesmyrknatten mot Bjørndalen i vest og deler av Vannekjerråsen. Naturgrunnlag Topografi Undersøkt område har forholdsvis lite variert topografi og omfatter forholdsvis store flater med småtopografisk variasjon, men det forekommer øst- og nordvendte lisider ned mot Vigelandsvannet, noen forsenkninger og smådaler, en del myrflater i områdets sentrale deler, og forholdsvis bratte vestvendte skrenter i områdets sørvestre del. Høydespennet strekker seg fra moh.

2 Geologi Berggrunnen består i vestre del av granitt, fin- til kornet / intrusjonsbreksje, og i østre del ned mot Vigelandsvannet av kvartsitt, kvartsrik gneis (NGU 2018a). Store deler av området er forholdsvis grunnlendt og løsmassene består ellers i hovedsak av morenemateriale og torv, samt et areal i sørøst med breelvavsetninger (NGU 2018b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Undersøkt område befinner seg i boreonemoral vegetasjonssone i O2-klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Tilbudt areal domineres av fattige vegetasjonstyper, men det forekommer mindre sigepåvirkede partier og forsenkninger i landskapet med noe rikere vegetasjonstyper av type svak lågurt. Treslagssammensetn er forholdsvis variert. På kollene dominerer vekselvis eik eller furu og bærlyng- lyngskog dominerer. I lisidene og på flatene i østre del av området er det en del arealer med tykkere jordsmonn og gran dominerer store arealer, men det er også relativt store arealer som er dominert av løvtrær og da særskilt, eik og osp, men spisslønn og lind forekommer også spredt innslagsvis. På flatene i øst fins også arealer med bjørkesuksesjoner. Rogn forekommer spredt i området. Sentralt i området og i mindre grad på flater i østre del av området forekommer også arealer med fattige myrflater. Skogstruktur og påvirkning Tilbudt areal består i hovedsak av kulturbetinget forholdsvis ung skog til skog i middelaldrende til sen optimalfase med grad av kontinuitetsbærende elementer. I tillegg er en relativt stor arealandel i vestre del av tilbudt areal rene hogstflater. I østre og nordre del av området forekommer enkelte partier med innplantet, ensaldret ung granskog. Det er imidlertid arealer i østre del av lokaliteten med hogstklasse 5, men det er generelt lite strukturelementer som død ved og grove trær med unntak av visse mindre partier i østvendte skråninger, bl.a. i Kattugledalen, ved Sandøyren og sørvest for Ropatangen. I disse partiene er det forekomster av død ved av eik og/eller osp, og i de to sistnevnte partiene forekommer enkelte halvgrove eiker. Ingen av disse områdene ble imidlertid vurdert til å ha kvaliteter som tilsvarer avgrensninger som kjerneområder. I undersøkt område er det imidlertid en del arealer med til bonitet hvilket innebærer et visst restaureringspotensial for skogområder. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gråskollheia. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Furråsen NV Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: B Areal: 8daa Innledning: Lokaliteten er registrert 25/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med Frivillig vern. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en forsenkning i landskapet nordvest for Furråsen i Grimstad kommune. Det renner en bekk i nordre del av lokaliteten. Berggrunnen består av granitt, fin- til kornet / intrusjonsbreksje. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensn gjelder naturtypen gammel edelløvskog med utform gammel eikeskog 60% i mosaikk med rik edelløvskog med utform lågurt-eikeskog og utgjør en edelløvskogslokalitet i en sørvendt forsenkning i landskapet. Treslagssammensetn domineres av eik men gran og furu forekommer også i lokaliteten. Vegetasjonen veksler mellom fattig bærlyngskog og moderat krevende arter som knollerteknapp, legeveronika og tveskjeggveronika forekommer i spredte partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har trolig blitt benyttet som hagemark for en tid tilbake og dette gjenspeiler seg i feltsjiktet med visse partier med en del graminider og urter. Lokaliteten har forholdvis bred spredning i aldersklasser, en del halvgrove eiker forekommer spredt. Flere av eikene har synlige hulheter, og det er noe forekomster av død ved i lokaliteten. Lokaliteten fremstår som en rest av et skogsmiljø og avgrenses mot ung skog og hogstflater på flere hold. Artsmangfold: Ingen rødlistede arter ble påvist. Lungenever Lobaria pulmonaria ble påvist på eik. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til hulheter i eik og død ved, samt krevende markboende sopp på intermediær skogsmark med eik. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Det er spredte eikekvaliteter i området men mye er påvirket av bl.a. skogsdrift. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Eikeskog med forholdvis bred spredning i aldersklasser og spredte partier med noe rikere vegetasjon. Flere eiker har hulheter og det er forekomster av død ved. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til hulheter i eik og død ved, samt krevende markboende sopp på intermediær skogsmark med eik. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ikke behov for skjøtsel for at naturkvalitetene skal ivaretas. Artsmangfold Det påviste artsmangfoldet er forholdvis fattig og få krevende arter ble registrert under befaring. Ruteskorpe Xylobolus frustulatus var eneste rødlistede art som ble påvist under feltundersøkelsen. Videre ble begerfingersopp Artomyces pyxidatus påvist på ospelæger ved et par tilfeller. Det øvrige artsmangfoldet består i hovedsak av lite krevende arter kjenne-

3 tegnende for blåbær- og bærlyngvegetasjon, med unntak av spredte forekomster av moderat krevende arter som legeveronika, vivendel, skyggehusmose og kystkransmose. Tabell: Artsfunn i Gråskollheia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Lobaria pulmonaria lungenever 1 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp Stereum gausapatum eikelærsopp 1 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT Avgrensing og arrondering Tilbudt areal inneholder store områder med forholdsvis ung, fattig skog med spredning i aldersklasser. Det er avgrenset ett kjerneområde innenfor tilbudt areal men den klart største arealandelen av dette befinner seg utenfor avgrensn til tilbudt areal. Det forekommer partier i østre del av tilbudt areal med skog i middelaldrende til sen optimalfase, men strukturelementer som død ved, grove trær og bred spredning i aldersklasser ble kun påvist i mindre partier. I vestre del av undersøkt område er det store arealer med relativt ferske hogstflater, samt at i øvrige deler av området forekommer det store arealer med yngre, påvirket skog. Følgelig vurderes det ikke som hensiktsmessig å avgrense et verneforslag innenfor tilbudt område. Andre inngrep Vest for Kattugledalen går en kraftgate gjennom området i nord-sør-retning. Vurdering og verdisetting Tilbudt areal bærer i stor grad preg av eldre og nyere inngrep. Store arealer består av kulturbetinget forholdsvis ung skog til skog i middelaldrende til sen optimalfase med grad av kontinuitetsbærende elementer. I tillegg er en relativt stor arealandel i vestre del av tilbudt areal rene hogstflater (vestre del av området). I østre og nordre del av området forekommer enkelte partier med innplantet, ensaldret ung granskog. Det ble avgrenset ett kjerneområde i forbindelse med feltundersøkelsen men størstedelen av dette befinner seg utenfor avgrensn til tilbudt areal. Det forekommer arealer med hogstklasse 5 i området men det er i all hovedsak lite kontinuitetsbærende elementer i disse områdene. Innenfor tilbudt areal er det en del arealer med til bonitet hvilket innebærer et visst restaureringspotensial for skogområder. Dette vurderes imidlertid ikke til å gi god nok grunn til å avgrense et verneforslag og Gråskollheia vurderes følgelig til 0 stjerner. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gråskollheia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Furråsen NV ** ** ** * * ** ** * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * * * * * ** * * * - Mangeloppfyllelse Området oppnår lav grad av. Skogsarealer med eikedominans og til bonitet teller positivt, men da en stor arealandel med bonitetsskog per i dag er hogstflate vurderes dette til lavt. En del arealer med forholdsvis ung eikeskog på bonitet vurderes til å ha et visst restaureringspotensial. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Gråskollheia Naturtype - fylkesvis ansvar: Lav Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Lav Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Lav Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Lav

4 Figur: Blå sirkel angir området Gråskollheia sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Tilgjengelig fra: NIBIO Kilden. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/berggrunn_mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: losmasse_mobil/

5 Gråskollheia (Grimstad, Aust-Agder). Areal 0daa, verdi Bærlivann Hørte Smedvann 150 Vigeland Helleland Vigelands- Selbuheia vannet 79 Haugen Kvernvannet Gråskollheia Båtreis mN 114 Tønnesøl Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 ±Produsert mE mE

6 Bilder fra området Gråskollheia Eikeskog med en viss spredning i aldersklasser Foto: J.G. Brynjulvsrud Deler av relativt fersk hogstflate Foto: J.G. Brynjulvsrud Eikeskog med noen grove individer Foto: J.G. Brynjulvsrud Grov furu i eikeskog Foto: J.G. Brynjulvsrud