Området ble befart i løpet av en og en halv dag. Deler av området i sør og helt i øst ble ikke befart, men delvis observert på avstand.

Transkript

1 Knudansheia ** Referanse: Olberg S Naturverdier for lokalitet Knudansheia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Iveland Inventør: STO H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (1050 daa) Areal: 1050 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området inkluderer mesteparten av Knudansheia, sørøstover mot Skislandsdalen og Store Knutanetjønn, og ligger lengst sør i Iveland kommune. Området ligger mellom 75 og 255 m o.h. og ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består i all hovedsak av båndgneis, stedvis migmatittisk, med bart fjell eller tynt morenemateriale som løsmasser. Det er avgrenset fire kjerneområder av lokal (1), regional (2) og nasjonal verdi (1), som samlet dekker 12 % av tilbudt areal. En mindre del av det ene kjerneområdet går utenfor tilbudt areal. Avgrenset verneforslag avviker noe fra tilbudet, der et areal i øst er utelatt som følge av forekomsten av en stor og helt fersk hogstflate. Verneforslaget er på 1050 daa. Sentrale deler av Knudansheia består av fattig furuskog på lav og noe bonitet, med impediment og noe berg i dagen i de este og skrinneste partiene. Noe lavskog, en del røsslyngskog og mye blåbærskog dominerer her. Furu er klart dominerende i de sentrale delene, mens eik, litt borealt løv og noe gran kommer inn i varierende mengde. Overganger med eik-furuskog til mer rene løvskoger dominert av eik og med mye innslag av boreale løvtrær finnes i kantarealene, mens rikere edelløvskog i hovedsak finnes i skrenten nord i verneforslaget og dels i Almedalen i sør. Gran forekommer noe spredt og klumpet, og skog dominert av gran er uvanlig. Rike skogtyper med svak lavurtvegetasjon og noe rik lavurtvegetasjon forekommer, men er ikke vanlig, og i små partier er det litt innslag av småbregneskog. Gammelskog og gammel skog er dominerende innenfor verneforslaget, men riktig gamle trær er noe mer begrenset forekommende, og finnes i litt større mengder kun i kjerneområdet i sørvest. Ungskog etter hogst er utbredt i området rundt Almedalen, og forekommer også i kantarealer mot vei og på deler av ryggen vest for Knudansheia. Dødvedmengden er varierende, fra nesten fraværende i deler av furuskogen til relativt i små lommer med ospedominans, stedvis i de bratte liene og i gammel eikeskog i sørvest. Dødvedkontinuiteten er generelt noe dårlig, men vurderes som og stedvis god i mindre partier, og særlig innenfor kjerneområdet i sørvest. Verdiparameterne er i snitt vurdert til to stjerner, der dødvedmengde, gamle edelløvtrær og arter kan trekkes frem som viktige parametere som oppnår to stjerner. Den sørøstvendte lisiden i sørvest, med gammel eikeskog med mye grov dødved av eik, representerer de største naturkvalitetene i området, sammen med noe mer spredte forekomster av grov dødved av osp med tilhørende interessant artsmangfold. Arealene utenfor kjerneområdene består ofte av eldre furuskog som i alle fall på lengre sikt vil kunne få store naturverdier. Noen mindre deler av området har yngre skog med små naturverdier, men som av arronderingsmessige årsaker er inkludert i verneforslaget. Knudansheia oppfyller manglene om ospedominert skog, rik edelløvskog og skog på bonitet i grad, og gammel blandingsskog og gammel eikeskog i grad. Totalt vurderes Knudansheia å oppnå. Knudansheia vurderes som et regionalt verdifullt område, på grensen mot nasjonalt verdifullt, og gis to stjerner (**). Feltarbeid Området ble befart i løpet av en og en halv dag. Deler av området i sør og helt i øst ble ikke befart, men delvis observert på avstand. Tidspunkt og værets betydning Undersøkelsestidspunktet var bra for de fleste artsgrupper. Været var til dels dårlig med en del regn, men med opphold store deler av den ene befaringsdagen. Været var ikke spesielt til hinder for undersøkelsen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust-Agder og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Knudansheia omfattet et areal på 1211 daa. Tidligere undersøkelser Tre naturtypelokaliteter er registrert innenfor området (Knudansheia vest (BN ) - B-verdi, Knudansheia nord (BN ) - B-verdi og Beiehølen (BN ) - B-verdi). Naturtypene består henholdsvis av gammel eikeskog, alm-lindeskog og gammelt ospeholt. Alle de tre lokalitetene ble kartlagt i 2004 av Haugen (Naturbase 2018). Ingen rødlistede arter er registrert innenfor området (Artsdatabanken 2018) og MiS-figurer for Iveland er ikke tilgjengelig (NIBIO 2018).

2 Beliggenhet Området inkluderer mesteparten av Knudansheia, sørøstover mot Skislandsdalen og Store Knutanetjønn, og ligger lengst sør i Iveland kommune. Naturgrunnlag Topografi Knudansheia består av en stor kolle med et småkupert landskap på toppen og lange, til dels meget bratte lisider og noen fjellvegger mot nord, sør og dels øst og vest. Området ligger mellom 75 og 255 m o.h. Geologi Berggrunnen består i all hovedsak av båndgneis, stedvis migmatittisk, med bart fjell eller tynt morenemateriale som løsmasser (NGU 2018a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (1050 daa). Knudansheia ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (NIBIO 2018). Vegetasjon og treslagsfordeling Sentrale deler av Knudansheia består av fattig furuskog på lav og noe bonitet, med impediment og noe berg i dagen i de este og skrinneste partiene. Noe lavskog, en del røsslyngskog og mye blåbærskog dominerer her, med fuktig blåtopp-vegetasjon i enkelte forsenkninger. Furu er klart dominerende i de sentrale delene, mens eik, litt borealt løv og noe gran kommer inn, særlig i blåbærskogen. Overganger med eik-furuskog til mer rene løvskoger dominert av eik og med mye innslag av boreale løvtrær finnes i kantarealene, mens rikere edelløvskog i hovedsak finnes i skrenten nord i verneforslaget og dels i Almedalen i sør. Gran forekommer noe spredt og klumpet, og skog dominert av gran er uvanlig. Rike skogtyper med svak lavurtvegetasjon og noe rik lavurtvegetasjon forekommer, men er ikke vanlig, og i små partier er det litt innslag av småbregneskog. Skogstruktur og påvirkning Gammelskog og gammel skog er dominerende innenfor verneforslaget, men riktig gamle trær er noe mer begrnset forekommende, og finnes i litt større mengder kun i kjerneområdet i sørvest. Ungskog etter hogst er utbredt i området rundt Almedalen, og forekommer også i kantarealer mot vei og på deler av ryggen vest for Knudansheia. Mye av området er dominert av furuskog, mens resterende areal har mer variert skog med innslag av mange treslag. Dødvedmengden er varierende, fra nesten fraværende i deler av furuskogen til relativt i små lommer med ospedominans, stedvis i de bratte liene, eller i partier med gammel eikeskog i sørvest. Dødvedkontinuiteten er generelt noe dårlig, men er god i mindre partier, og særlig innenfor kjerneområdet i sørvest. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Knudansheia. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Almedalen Ø Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 19daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Knudansheia helt sør i Iveland kommune, og gjelder en forekomst med eldre eik og osp avgrenset av furuskog eller yngre løvskog med noe gran. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Eldre eikeblandingsskog med et lite ospeholt sentralt. Ellers forekommer litt ung gran og noen eldre furuer. Et par svartor finnes i vest. Blåbærskog med en del einstape er dominerende vegetasjonstype, med blåtopp i fuktige partier og overganger til bærlyngskog i deler av lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre eik og osp på 50 cm i dbh forekommer, og grove læger av osp og til dels eik forekommer. En hul osp og et par stående tørrtrær finnes også. Skogen er svakt flersjiktet og tydelig påvirket i tidligere tider, med manglende dødvedkontinuitet, men uten tegn på nyere inngrep. Artsmangfold: Hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp ble observert på ospelæger, mens eikebevre og eikemusling finnes på dødved av eik. Potensialet for ytterligere rødlistearter og signalarter knyttet til dødved vurderes som og er begrenset til sopp og enkelte grupper av insekter. Del av helhetlig landskap: Dette er en svært vanlig vegetasjonstype i regionen og nærområdet, og lokaliteten skiller seg ikke i stor grad ut fra hverdagsnaturen utover at skogen har eldre trær og noe forekomst av grove læger. Verdivurdering: En lokalitet med en kjerne bestående av et ospeholt med noe eldre eik uten de helt store naturverdiene, tilsier en lokal verdi (C-verdi). Et visst potensial for rødlistearter trekker verdien noe opp.

3 2 Knudansheia vest Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: A Areal: 77daa Innledning: Lokaliteten ble først registrert i 2005 basert på befaring av Haugen i 2004, og er undersøkt på nytt i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Viktig eksisterende informasjon er videreført i beskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den sørvestvendte skrenten sørvest for toppen av Knudansheia, lengst sør i Iveland kommune, og omfatter den eikerike, nedre delen av skrenten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen er stort sett fattig med mye blåbærlyng med særlig eik og stedvis furu som dominerende treslag og med en del einer i busksjiktet. Bjørk, rogn, osp, gran og lind forekommer dels spredt og dels klumpet (lind, med blant annet et lite areal med linderasmark), oftest i nedre deler av lia. I sørøst forekommer det noe hassel, spisslønn og hegg, stort sett i buskform. Lavurtvegetasjon forekommer sparsomt, med noen forekomster av knollerteknapp, kranskonvall, brunrot, ormetelg, storfrytle og skogfiol. Vivendel, bjørnebær, sau-/geittelg, hengeving og einstape er også registrert. Terrenget er bratt og består for det meste av tilgrodd blokkemark, noe mer finkornet rasmark og skrint fjell. I de aller øverste delene av området kommer det inn noe lyngskog, med mer innslag av furu og mindre eik. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet med mange gamle eiketrær på opp mot 70 cm i dbh og med mye grov, stående og liggende dødved av eik. Flere eiker har hulldannelser med muld. Også furutrærne er i snitt relativt gamle, men med betydelig mindre variasjon i alder og med kun noen forekomster av død ved. Enkelte kvaliteter knyttet til død ved av bjørk og osp finnes i en mindre del av området. Artsmangfold: Omkring 20 gadd og læger med ruteskorpe (NT) ble observert i Potensialet for ytterligere rødlistearter knyttet til gammel, grov eik er svært godt. Del av helhetlig landskap: Fattig eikeskog med furu er svært vanlig i regionen, men skogens tilstand tilsier at området har et mangfold som er uvanlig, og området er derfor viktig for ivaretagelsen av det mer krevende mangfoldet knyttet til gammel eikeskog. Verdivurdering: Et stort areal med gammel og variert eikeskog med mye grov dødved gjør at området vurderes som svært viktig (A-verdi). Det er få påviste rødlistearter, men potensialet for ytterligere slike er godt, særlig for arter knyttet til død ved av eik. 3 Beiehølen Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 14daa Innledning: Lokaliteten ble først registrert i 2005 basert på befaring av Haugen i 2004, og er undersøkt på nytt i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Viktig eksisterende informasjon er videreført i beskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ned mot veien nordvest for Knudansheia, sør for Beiehølen i søndre del av Iveland kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærskog er dominerende, med en del småbregneskog og svak lavurtskog. Hassel, rogn, bjørk, hegg, gran og furu forekommer, men osp og eik er dominerende treslag. I nedre deler er det noe rikere vegetasjon med bl.a. markjordbær og korsved. Lokaliteten er delvis bratt og består for det meste av tilgrodd og løsmassedekket blokkmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er en nordvendt lokalitet med hovedsakelig ensaldret, eldre osp (mindre enn 60 cm i dbh) som viktigste innslag, men med noe begrenset mengde dødved. Dødveden er derimot gjerne grov. Det er også noen store eiketrær (mindre enn 60 cm i dbh) innenfor lokaliteten, samt litt lite nedbrutt dødved av eik. Skogen er ellers gammel til ung, uten spesielle naturverdier. Artsmangfold: Et par funn av bølgekjuke (NT) på ospelæger ble påvist, ellers vurderes potensialet for ytterligere funn av rødlistearter å være begrenset til arter på osp. Del av helhetlig landskap: Dette er en svært vanlig vegetasjonstype i regionen og nærområdet, og lokaliteten skiller seg ikke i stor grad ut fra hverdagsnaturen utover at skogen har noen gamle trær og noe forekomst av grov død ved. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes under noe tvil som viktig (B-verdi) som følge av et relativt lite areal med eldre eik og osp på noe fattig grunn, samt forekomst av grov dødved av osp. Potensialet for rødlistearter vurderes som noe lavt og begrenset til arter knyttet til dødved av osp og muligens eik. 4 Knudansheia nord Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: B Areal: 22daa Innledning: Lokaliteten ble først registrert i 2005 basert på befaring av Haugen i 2004, og er undersøkt på nytt i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med ordn frivillig vern. Viktig eksisterende informasjon er videreført i beskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ned mot veien i den nordvendte skrenten nord for toppen av Knudansheia, lengst sør i Iveland kommune, og omfatter den rike edelløvskogen nederst i lia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en nordvendt, rik edelløvskog kartlagt som utform alm-lindeskog. Vegetasjonen er stort sett rik, med en blanding av svak lavurtskog, rik lavurtskog og storbregneskog, med blant annet godt innslag av myske og noe alm, vendelrot, skogfiol, kranskonvall, bringebær, brunrot, sløke og ormetelg. Ellers er treslagene spisslønn, hassel, osp, eik, bjørk, rogn, selje, hegg og stedvis mye lind og gran representert. Skogen står på blokkemark som i store deler er dekket av mer finkornet materiale. Bruk, tilstand og påvirkning: Langs veien er skogen ung og her har det nok vært foretatt en del hogst for ikke lenge siden. Litt lengre opp i lia er det mer variert skog, med mye unge trær, men også med innslag av eldre gran, lønn, osp og lind. En lind med hulhet ble observert, og litt grov dødved av osp og gran forekommer, men ellers er det mest dødved av tynne dimensjoner, men med noe variert nedbrytningsgrad. Dødvedkontinuiteten er antagelig likevel ikke spesielt god.

4 Artsmangfold: Noe alm (VU) forekommer og lungenever ble sett på et par lønnetrær. Gammelgranlav ble registrert på et par gamle grantrær. Potensialet for interessante sopp og lav vurderes som, for andre artsgrupper er potensialet ofte lavere. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en litt, ikke spesielt rik alm-lindeskog med litt begrensede kvaliteter knyttet til død ved og gamle trær og et noe begrenset potensial for rødlistearter. Artsmangfold Sentrale deler av området har eldre, fattig furuskog med relativt lite død ved med et begrenset potensial for rødlistearter, men området har gode viltkvaliteter. Frodig edelløvskogsdominert liside i nord har et potensial for enkelte rødlistede lavarter og delvis sopparter. Denne skrenten ble i grad undersøkt for artsforekomster, men rik vegetasjon med bl.a. myske og alm (VU) finnes, samt at lungenever ble sett på noen trær. Enkelte gamle trær forekommer også her, og dødvedmengden er stedvis grei. Tørrere lisider med gammel eik og osp har et godt potensial for rødlistede vedlevende sopp og insekter. I den sørvestvendte lisiden ble store mengder med ruteskorpe (NT) påvist på grov eikeved, og enkeltforekomster av bølgekjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp ble påvist på ospelæger i noen små ospeholt med grov dødved av osp. Artsmangfoldet i Knudansheia vurderes som relativt rikt og variert med et potensial for flere rødlistearter tilhørende ulike artsgrupper, men med størst potensial for vedlevende arter. Tabell: Artsfunn i Knudansheia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Fugler Tetrao urogallus storfugl Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Galium odoratum myske 4 Ulmus glabra alm VU 4 Lav Lecanactis abietina gammelgranlav 4 Lobaria pulmonaria lungenever 4 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 1 Laetiporus sulphureus svovelkjuke 2 Lentaria epichnoa hvit vedkorallsopp NT 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 2 Avgrensing og arrondering Avgrenset verneforslag avviker noe fra tilbudet, der et areal i øst er utelatt som følge av forekomsten av en stor og helt fersk hogstflate. Verneforslaget er på 1050 daa. Arronde er relativt god, men lisiden i nordøst, fra heia og ned mot veien, burde i sin helhet vært inkludert. Størrelsen vurderes som (**), men er i grenseland til stor. Andre inngrep Området er i grad påvirket i nyere tid, og for uten noen få lite brukte stier og noen gamle hogstflater er det inngrep i området. Vurdering og verdisetting Verdiparameterne er i snitt vurdert til to stjerner, der dødvedmengde, gamle edelløvtrær og arter kan trekkes frem som viktige parametere som oppnår to stjerner. Den sørøstvendte lisiden i sørvest, med gammel eikeskog med mye grov dødved av eik, representerer de største naturkvalitetene i området, sammen med noe mer spredte forekomster av grov dødved av osp med tilhørende interessant artsmangfold. Arealene utenfor kjerneområdene består ofte av eldre furuskog som i alle fall på lengre sikt vil kunne få store naturverdier. Noen mindre deler av området har yngre skog med små naturverdier, men som av arronderingsmessige årsaker er inkludert i verneforslaget. Knudansheia vurderes som et regionalt verdifullt område, på grensen mot nasjonalt verdifullt, og gis to stjerner (**).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Knudansheia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Almedalen Ø *** ** * 0 * ** ** ** * 0 * - * 2 Knudansheia vest *** *** ** * * *** ** *** ** * ** - *** 3 Beiehølen ** * * 0 * * ** ** ** * * - * Samlet verdi 4 Knudansheia nord Samlet vurdering ** ** * * * * *** ** ** ** * - ** *** ** * * * ** ** *** *** * ** ** ** ** Mangeloppfyllelse Knudansheia oppfyller manglene om ospedominert skog, rik edelløvskog og skog på bonitet i grad, og gammel blandingsskog og gammel eikeskog i grad (Fremstad m.fl. 2017). Totalt vurderes Knudansheia å oppnå. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Knudansheia. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Middels Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels Storområder: Ingen Totalvurdering : Middels. Figur: Blå sirkel angir området Knudansheia sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * * * * * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Kilden. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Knudansheia (Iveland, Aust-Agder). Areal 1.050daa, verdi ** Beiehølen Kvåna Knudansheia Kuastøl Otra Paulen mN emyr Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende Rutenett 1km verneområder WGS84, sonebelte mE mE 287 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Kartgrunnlag N50 ±Produsert

7 Bilder fra området Knudansheia Lite søkk med eldre blåbæreikeskog øst for Almedalen Foto: Stefan Olberg Bølgekjuke (NT) på ospelåg. Foto: Stefan Olberg Overgang mellom blåbærlyngskog og lyngskog i nordvest. Foto: Stefan Olberg Edelløvskog i nordvendt liside Foto: Stefan Olberg