Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Smøråsen 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Smøråsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Hå Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Smøråsen ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Området ligger oppe i heiene nordøst for Ogna i Hå kommune, dvs på sørlige del av Jæren. Undersøkelsesområdet omfattet et areal på 179 dekar og ligger i et småkupert heilandskap vendt mot sørvest. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Berggrunnen i dette landskapet er gjennomgående kalkfattig, men enkelte artsfunn indikerer litt bedre grunnlag her. Selve undersøkelsesområdet har en veksling mellom berghamre og skogkledte lisider med litt mer jordsmonn, inkludert noen smådaler og søkk. Eik er dominerende treslag, men det forekommer også noe bjørk og osp, samt sparsomt med kristtorn. Skogen må betegnes som middels gammel, der det antas å være trær over 100 år her, men det mangler grove eller innhule gamle trær og dødt trevirke av betydning. Aktivt sauebeite og et noe utvasket jordsmonn med en artsfattig flora gjør det noe vanskelig å vurdere vegetasjonssamfunnene, men mye antas å være bærlyngskog og blåbærskog, ikke minst kantsoner i høyereliggende deler, med dominans av arter som blåtopp og bjønnkam. Hovedliene er nok derimot noe rikere og består for en stor del av svak lågurtskog og lågurtskog, der fordeling mellom disse to er usikker (her antatt å være 50/50). I kantsonene i nedre deler går det over i fattig jordvannsmyr med mye blåtopp og sparsomt med arter som kornstarr og stjernestarr. Rundt tjernet vokser litt takrør. Bergveggene i området virket gjennomført sure og det var mye algevekst på trærne. Det har tidligere vært avgrenset en forvaltningsprioritert naturtypelokalitet her, og de rikeste delene av den videreføres her som et kjerneområde med en rik edellauvskog med eik. Lågurteikeskog er en rødlistet naturtype (NT). Her forekommer bl.a. det som er antatt å være kommunens rikeste forekomst av kusymre. Verdien settes til viktig - B. Det ble gjort enkelte funn av litt krevende arter her, men det var lite som indikerte forekomst av rødlistearter (en slik - klokkesøte VU - opptrådte derimot spredt i kantsoner og litt utenfor undersøkelsesområdet). Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis området under noe tvil ingen poeng (0). Isolert sett vurderes det som for lite, dårlig arrondert og med for svake verdier i et regionalt og nasjonalt perspektiv til å komme opp som særlig interessant. Det er utvilsomt av klar verdi i en lokal sammenheng som et relativt rikt og intakt skogområde, og når en ser det som en del av de intakte hei- og myr-områdene rundt, så har det også en klar verdi i regional og kanskje nasjonal sammenheng. Men, i arbeidet med skogvern isolert sett er det vanskelig å se at det er spesielt relevant. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i slutten av september under litt skiftende værforhold med enkelte regnbyger, men også perioder med sol. De ulike delene av området ble i hovedtrekk gjennomgått og mellomliggende partier betraktet fra nærområdet med kikkert. Generelt virket området forholdsvis oversiktlig og greit tilgjengelig. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var velegnet for å fange opp lav og moser, samt de antatt viktigste karplantene (men forsommeraspektet i varmekjær lauvskog kan være undervurdert). Det var også antagelig ganske velegnet for å fange opp marklevende sopp, selv om denne sesongen ikke virket særlig god. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men dette har vært kjent for å ha bl.a. den rikeste forekomsten av kusymre i kommunen, noe som indikerer relativt sett nokså rik berggrunn. Samlet areal var på 179 dekar. Tidligere undersøkelser Lokaliteten ligger inne i Naturbase, som del av en større, sammensatt lokalitet, der valgt hovedtype er rik edellauvskog (BN Smøråsen-Grønåsen). For dette delområdet står det der følgende; 139A er et større edelløvskogsområde dominert av eik. Utformingen veksler fra fattig til rik, med svært store forekomster av kusymre i den rike delen. Flere tusen eksemplar av kusymre vokser her og dette er den viktigste vokseplassen for denne arten i kommunen. Lokaliteten ser ut til å ha vært kartlagt , og i det minste har Audun Steinnes utført registreringer her. Det foreligger få artsobservasjoner på Artskart herfra. Et par fugl er sett, deriblant havørn og keiserørn (sistnevnte er en ekstremt sjelden tilfeldig streifgjest i Norge). Samt et funn i nærområdet av klokkesøte, gjort av Trond Magne

2 Storstad og Audun Steinnes. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Smøråsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Smøråsen Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 51daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , i første rekke basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lokaliteten ligger inne i Naturbase som et delområdet for lokalitet BN (Smøråsen-Grønåsen), og ble trolig først kartlagt Den foreslås nå skilt ut som egen, separat lokalitet, og gis her en oppdatert beskrivelse i samsvar med ny mal og ny kunnskap, samt at grensene er noe endret, for målrettet å fange opp den rike edellauvskogen. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i heia nordøst for Ogna. Den ligger i et småkupert heilandskap, der det står igjen noe eikedominert lauvskog i enkelte lisider og smådaler. Lokaliteten grenser mot delvis gjengroende hei (med eikekratt) og dels fattigere eikeskog. Berggrunnen i området er kalkfattig og bergveggene virket ganske sure. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Basert på NiN så er det her en god del svak lågurtskog og lågurtskog, men det er nok også noe blåbærskog og bærlyngskog. Fordelingen mellom disse er usikker, men settes her forslagsvis til 3:3:2:2. Lågurteikeskog er rødlistet som nær truet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må betegnes som middels gammel, der det antas å være trær over 100 år her, men det mangler grove eller innhule gamle trær og dødt trevirke av betydning. Trærne er ofte nokså krokete og ikke spesielt høye. Det beites trolig en del, ihvertfall av sau og helst er det også et betydelig beitetrykk av bl.a. hjort her. Et gammelt steingjerde i nordvest og andre gjerderester rundt vitner om høyere utnyttingsgrad tidligere. Det var mye algevekst på trærne. Artsmangfold: Dominerende treslag er eik (ca 95% dekning - art ikke sjekket opp, men det er vel gjerne vintereik), men det finnes også sparsomt med rogn, bjørk og osp, samt noen busker med kristtorn. Feltsjiktet virker ikke særlig rikt, men stedvis er det mye kusymre, og lokaliteten er av Audun Steinnes betegnet som den rikeste i kommunen med flere tusen blomstrende eksemplar her. For øvrig er lite krevende arter som blåtopp og bjønnkam jevnt utbredt, og på litt rikere partier (der det i det minste er svak lågurtskog) opptrer noe gaukesyre. Også bringebær, vivendel og hassel opptrer sparsomt. Under feltarbeidet i 2015 ble det funnet traktkremle og antatt grønnkremle, som indikerer lågurtskog, men for øvrig var det ikke spesielle tegn på noen artsrik soppfunga karakteristisk for rike eikeskoger (men det var et problem at soppsesongen ikke virket spesielt god dette året). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten har tidligere vært fanget opp i Naturbase som del av et større hei- og skoglandskap, noe det fortsatt bør oppfattes som et sentralt element av. Samtidig er det sannsynlig at det inngår i et nettverk av lignende eikeskogsrester i dette heilandskapet på indre deler av Jæren. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (51 daa), lav vekt på rødlistearter og knapt det også på kjennetegnende arter, lav vekt på viktige delnaturtyper og lav vekt på habitatkvalitet. Samlet sett innebærer dette ikke mer enn verdi lokalt viktig - C. Siden lokaliteten er relativt stor, den er relativt rik i en lokal sammenheng, og det knytter seg litt usikkerhet til potensialet for krevende og rødlistede marklevende sopp, heves her verdien skjønnsmessig opp til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå hogst av eik samt innføring av fremmede treslag. Det er mulig beitetrykk og -form kan være mindre optimal for naturverdiene, men dette er usikkert. Lokaliteten bør forvaltes i sammenheng med det intakte heilandskapet rundt. Tabell: Artsfunn i Smøråsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Gentiana pneumonanthe klokkesøte VU Ilex aquifolium kristtorn Primula vulgaris kusymre 1 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Smøråsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Smøråsen *** * 0 0 * * ** * * * - * Samlet vurdering *** * ** ** * * * * * 0 Samlet verdi

3 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

4 Smøråsen (Hå, Rogaland). Fisketjørna Areal 0daa, poeng 0 91 Hundsvatnet Smøråsen 26 1 Grønåsen 164 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mN Holmav mE

5 Bilder fra området Smøråsen Eikeskogen og landskapet nedenfra sett fra berget ovenfor, dvs mot sørvest. Foto: Geir Gaarder Lokaliteten er karakterisert av ganske mye kusymre. Foto: Geir Gaarder Utsnitt fra sentrale deler av eikeskogen. Foto: Geir Gaarder Klokkesøter (VU) inntil steinmur i nord, helt i kanten av undersøkelsesområdet. Foto: Geir Gaarder