Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Transkript

1 Dalva nord 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Dalva nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysvær Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Dalva nord ligger mellom gårdsbrukene Dalva og Øvrabø litt oppe i lia nordøst for Nedstrand i Tysvær kommune. Området ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Området er svakt sørvestvendt, litt småkupert og ligger delvis langs en liten bekk. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av amfibolitt, noe som kan gi grunnlag for litt rik vegetasjon, uten at det er særlig markant her. Undersøkelsesområdet er langsmalt, flere steder bare et par ti-meter bredt, og deles av en bilveg på midten. Søndre del ligger i kanten av ei tidligere myr (grøftet) og omfatter for det meste en delvis skogkledt knaus (samt noe beitemark) og en skrent videre opp mot vegen. Nordre del ligger langs en bekk som renner i stryk i nedre del og har i perioder mer rolige partier ovenfor. Dels er det en grunn liten dal, med noen små berghamre inntil. Skogen på nedsiden av vegen ligger som del av et beitemarksområde, og har preg av hagemark (skogkledt semi-naturlig eng), men uten velutviklet feltsjikt. Beitemark beites fortsatt av ungdyr og trolig også sau. Partiene med mer åpen engmark inntil virker noe gjødslet, men mye kan betegnes som sterkt endret mark med engpreg. Bl.a. ble både gul småkøllesopp (flere funn) og grå vokssopp funnet på beitemarka nærmest topp-partiet. Trærne (svartor, bjørk, rogn) er for det meste nokså ung, uten spesielle observerte kvaliteter. Langs bekken på nordsiden av vegen er det en brem med svartor, dvs preg av fattig til intermediær svartorsumpskog, av varierende bredde. Så vidt småflekker med myrskog her. Trærne er for det meste middelaldrende. Kantsoner til undersøkelsesområdet får mer overgang mot lågurtmark/svak lågurtmark, dels i uklar overgang mot høgstaudeskog. Litt hassel og bjørk i skogen. Orekjuke ble funnet på svartor langs bekken. Samtidig er nok også en del av denne nokså mye preget av tidligere tiders beite. Selv om dette har opphørt for en del år siden, så er det vanskelig å vurdere om dette bør betegnes som fastmarkskogsmark eller gjengroende semi-naturlig eng (mye er nok helst sistnevnte, men ikke alt). Det ble forgjeves lett etter krevende lav og moser på trærne og marka her, men ingen slike ble funnet. Bare tilsynelatende vanlige arter blant strylav og innen kvistlavsamfunnet. I øvre del av området vokste junkerbregne og trollurt sparsomt. Gran er plantet i kantsoner. Det ble ikke funnet grunnlag for å avgrense kjerneområder her (ei lita naturbeitemark ble funnet rett på utsiden, samt at det var usikkerhet omkring verdien til engpartiene nedenfor veien). Heller ingen spesielt krevende eller rødlistede arter ble funnet. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området poeng (0). Området er både for påvirket, lite, dårlig arrondert og artsfattig til å forsvare utskillelse av noe forvaltningsområde. Feltarbeid Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og dels sol under arbeidet (men noe fuktig i marka). Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet, derimot noe beitemarksopp. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men lokaliteten virket heller ikke særlig egnet for dette elementet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men det har vært gjort en del funn av noe krevende arter rundt Nedstrand tidligere, samt at det her finnes en del amfibolitt (bl.a. i avgrenset undersøkelsesområde), som under ellers gunstige forhold kan gi opphav til rik vegetasjon. Samlet areal var på 75 dekar. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til at noen registreringer på Naturbase eller Artskart kan føres tilbake til dette området.

2 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dalva nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Øvrabø Naturtype: Naturbeitemark - Frisk fattigeng beitet BMVERDI: C Areal:,7daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lokaliteten har ikke blitt registrert tidligere. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i vestkant av innmarka på Øvrabø, et gårdsbruk litt oppe i lisida nordøst for Nedstrand sentrum. Det er snakk om en liten knaus i kanten mot skogsmark, som skiller seg ut med en lite gjødselpåvirket flora fra beitemarkene på østsiden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er nok primært ei intermediær eng (der artsrikdommen av sopp har virket inn på vurderingene), og da helst av en veldrenert type, kanskje svak lågurtmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga virker ikke gjødslet eller jordbearbeidet (i historisk tid) tidligere, i det minste lot dette seg ikke observere i felt. Den bærer samtidig preg av ikke å ha blitt beitet på noen år nå, og er i klar gjengroing (strømgjerdet er nå satt opp rett øst for denne vesle knausen, mens gjerdet tidligere nok gikk i vestkanten. Artsmangfold: En del typiske naturengplanter for fattig til intermediær eng forekommer, som kystmaure, geitsvingel, gulaks, tepperot, engfrytle, legveronika, kornstarr og blåklokke. Mangfoldet av beitemarksopp var relativt sett noe rikeligere, men funn både av svartduggvokssopp, Entoloma atrocoeruleum (NT), silkerødspore, bronserødspore, gul småkøllesopp, tuet køllesopp, brunsvart jordttunge, skjelljordtunge og kjeglevokssopp. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det virker som om det er lite naturbeitemark i hevd igjen rundt Nestrand, men dette kan være mangelfullt kartlagt. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold, lav vekt på rødlistearter, høy vekt på påvirkning og middels til lav vekt på tilstand. Samlet gir ikke dette grunnlag for mer enn verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Uten gjenopptatt beite i løpet av få år bør nok lokaliteten få endret status til ingen spesiell naturverdi. Det er derfor svært viktig å få inkludert knausen i beitemarka igjen, samtidig som en unngår gjødsling eller for hard nedbeiting med påfølgende erosjonsskader. Tabell: Artsfunn i Dalva nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Anthoxanthum odoratum gulaks 1 Campanula rotundifolia blåklokke 1 Carex panicea kornstarr 1 Circaea alpina trollurt Festuca vivipara geitsvingel 1 Galium saxatile kystmaure 1 Luzula multiflora multiflora engfrytle 1 Polystichum braunii junkerbregne Potentilla erecta tepperot 1 Veronica officinalis legeveronika 1 Sopper Clavaria falcata hvit køllesopp Clavulinopsis helvola gul småkøllesopp Entoloma atrocoeruleum NT Entoloma formosum bronserødspore Entoloma sericellum silkerødspore Geoglossum fallax skjelljordtunge Geoglossum umbratile brunsvart jordtunge Hygrocybe conica kjeglevokssopp Hygrocybe irrigata grå vokssopp 1 1 Hygrocybe phaeococcinea svartduggvokssopp Inonotus radiatus orekjuke

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dalva nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Øvrabø - Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering * * ** ** ** * * Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

4 Dalva nord (Tysvær, Rogaland). Areal 0daa, poeng 0 in Øvrabø 1 Kvam Kvamsvik mN Dalva yt Naturfaglige registreringer av kalkskog Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) mE ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 store Kartgrunnlag N50 Produsert mE in

5 Bilder fra området Dalva nord Svartorsumpskog i øvre del av området. Foto: Geir Gaarder Berghamre og svartor langs bekken i øvre del. Her vokste bl.a. junkerbregne svært sparsomt. Foto: Geir Gaarder Litt eldre svartorskog ovenfor vegen der enkelte trær har sokkeldannelse. Foto: Geir Gaarder Beitemarka på knausen nedenfor vegen. I kantsoner mot småskog oppe på toppen her ble enkelte naturbeitemarksopp funnet. Foto: Geir Gaarder