D E S. 2 0 1 2 INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner www.tonstadvindpark.no
Offentlig versjon Denne rapporten inneholder ikke stedfestede opplysninger om sensitive arter.
FORORD Bygging av vindkraftverk med en installert effekt på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens 14-2 og tilhørende forskrift av 01.04.2005 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Tonstad Vindpark AS har Multiconsult AS gjennomført en konsekvensutredning for temaene flora, fauna, inngrepsfrie naturområder (INON) og verneinteresser i forbindelse med det planlagte vindkraftprosjektet. Naturforvalter Kjetil Mork og biolog Johannes Holmen har utarbeidet rapporten, mens Kåre Olsen (hekkefugl) og Svein Grimsby (naturtyper/vegetasjon) har bidratt med omfattende innsats i felt og oppsummeringer i form av notat. I tillegg har biolog Jonathan Colman (Naturrestaurering AS) bidratt med viktige innspill og kvalitetssikring på temaet villrein. Helge Toft har vært prosjektleder for Tonstad Vindpark AS, og vi takker han for et konstruktivt og godt samarbeid. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult AS, eventuelt Svein Arild Grimsby der dette er angitt. Vi vil takke alle som har bidratt med informasjon til utredningen. Oslo/Ålesund, november 2012 Side i
INNHOLD 1 INNLEDNING... 1 2 UTBYGGINGSPLANENE... 2 2.1 Beliggenhet... 2 2.2 Alternativer... 2 2.3 Vindkraftverket... 2 2.4 Infrastruktur og transport... 3 2.5 Nettilknytning... 4 2.6 Tiltakshavers valg av alternativ... 4 3 METODE OG DATAGRUNNLAG... 7 3.1 KU-programmet... 7 3.2 Datainnsamling / datagrunnlag... 8 3.3 Feltarbeid... 8 3.4 Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser... 8 3.5 Avgrensning av influensområdet... 10 4 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 15 4.1 Geologiske forhold... 15 4.2 Menneskelig påvirkning / inngrepsstatus... 15 4.3 Flora og fauna... 17 4.3.1 Innledning... 17 4.3.2 Områdebeskrivelse... 19 4.3.3 Oppsummering av viktige naturtyper... 32 4.3.4 Verdivurdering vegetasjon/naturtyper... 32 4.4 Villrein... 35 4.4.1 Setesdal Ryfylke villreinområde... 35 4.4.2 Planområdets betydning... 36 4.5 Fugl... 38 4.6 Annen fauna... 43 4.6.1 Hjortedyr (unntatt villrein)... 43 4.7 Rødlistearter... 47 4.8 Verneinteresser... 48 5 SÅRBARHET... 50 5.1 Vindkraftverk... 50 5.1.1 Flora... 50 5.1.2 Fugler... 50 5.1.3 Pattedyr, unntatt villrein... 54 5.1.4 Villrein... 54 5.2 Kraftlinjer... 55 5.2.1 Flora... 55 5.2.2 Fugler... 55 5.2.3 Pattedyr, unntatt villrein... 56 5.2.4 Villrein... 56 6 OMFANG OG KONSEKVENSVURDERINGER... 57 Side ii
6.1 0-alternativet... 57 6.2 Utbygging av Tonstad vindkraftverk... 57 6.2.1 Naturtyper/vegetasjon... 57 6.2.2 Fugler... 59 6.2.3 Pattedyr, unntatt villrein... 64 6.2.4 Villrein... 65 6.2.5 Inngrepsfrie naturområder (INON)... 66 6.2.6 Verneinteresser... 68 6.2.7 Oppsummering... 68 7 AVBØTENDE TILTAK... 69 8 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 72 KART/FIGURER Figur 1. Store deler av planområdet består av skrinn rabbehei med mye bart fjell. I lier og søkk med noe løsmasser er furu og bjørk dominerende treslag. Vegetasjonen er jevnt over preget av lite kravfulle arter og området fremstår som artsfattig.... 1 Figur 2. Prosjektets beliggenhet i regionen.... 2 Figur 3. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra.... 4 Figur 4. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Dette alternativet er ikke omsøkt.... 5 Figur 5. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). V2 er det omsøkte utbyggingsalternativet.... 6 Figur 6. Oversikt over topografiske forhold, terreng og vegetasjon i det sørlige delområdet. Kilde: kart.finn.no.... 11 Figur 7. Tiltaks- og influensområdet for temaet flora og fauna.... 12 Figur 8. Bergrunnsgeologisk kart for området.... 13 Figur 9. Løsmasser innenfor prosjektets influensområde.... 14 Figur 10. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON) i 2012. Tap/omklassifisering av INON i perioden 2008-2012 skyldes nye landbruksveger og konsesjon til overføring av øvre deler av Øksendalsvassdraget.... 16 Figur 11. Master og bygninger på Stakkhomfjell (oppe til venstre), parallelle kraftlinjer gjennom de to delområdene (oppe til høyre og ende til venstre), samt skogsveg opp til Stølsvatnet (nede til høyre).... 17 Figur 12. Soner som er kartlagt i forbindelse med utredningen på flora og fauna. Kilde: Svein Arild Grimsby.... 18 Figur 13. Store deler av planområdet består av skrinn rabbehei. Bildet er tatt fra Rautoknuten og viser det nordlige delområdet (inngår i alt. V1).... 27 Figur 14. Bilde av vegetasjonen på Anneliknuten.Foto: Svein Arild Grimsby.... 31 Figur 15. Registrerte naturtypelokaliteter i det sørlige delområdet. Kilde: Naturbase (DN) og egne registreringer.... 33 Figur 16. Registrerte naturtypelokaliteter i det nordlige delområdet. Kilde: Naturbase (DN) og egne registreringer.... 34 Figur 17. Planområdet for Tonstad vindpark sett i forhold til avgrensningen av villreinområdet i sør (se vedlegg 1 for en komplett oversikt over hele villreinområdet). Ca. 3,5 km 2 av villreinområdet, som totalt utgjør 6156 km 2, ligger innenfor planområdet.... 37 Figur 18. Beiteområde for elg (BA00054761).... 43 Figur 19. Kjente hubrolokaliteter i området, samt deres status per 2012. Kilde: Fylkesmannen i Vest-Agder og Svein Arild Grimsby.... 44 Side iii
Figur 20. Registrerte viltområder i Naturbase, samt kjente hekkelokaliteter for kongeørn, hønsehauk og vandrefalk. Kilde: Naturbase (DN), Fylkesmannen i Vest-Agder og Svein Arild Grimsby.... 45 Figur 21. Registrerte funn av rødlistearter i følge Artsdatabanken (per september 2012).... 46 Figur 22. Verneområder. Kilde: Naturbase.... 49 Figur 23. Mulige effekter av vindturbiner på fugl. Kilde: Desholm (2006).... 51 Figur 24. Elgen antas å bli lite berørt av vindturbiner i drift.... 64 Figur 25. Beregnet tap av INON-areal for omsøkt utbyggingsløsning for vindkraftverket (alt. V2) og linjetrase N1 og N2.... 67 Figur 27. Forslag til planjustering for å redusere konsekvensene for bl.a. hubro og termikktrekkende rovfugl (kongeørn og våker). Tallene angir areal i km 2.... 71 TABELLER Tabell 1. Utbyggingsalternativ for Tonstad Vindpark.... 2 Tabell 2. Feltarbeid gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen.... 8 Tabell 3. Verdikriterier for flora, fauna, INON og verneinteresser.... 9 Tabell 4. Omfangskriterier for flora, fauna, INON og verneinteresser.... 10 Tabell 5. Naturtypelokaliteter i nærområdet (< 100 m) til vindpark og 132 kv linje.... 32 Tabell 6. Registrerte arter under trekktellingene på Stakkhomhei høsten 2009 og 2010..... 39 Tabell 7. Fuglearter som er registrert på Øksendalsheia i perioden 1969 2009.... 39 Tabell 8. Forventede konsekvenser for viktige naturtyper... 57 Tabell 9. Tap av INON ved en utbygging av Tonstad vindpark iht. alternativ V2.... 66 Tabell 10. Tap av INON ved en utbygging av 132 kv kraftlinje iht. alternativ N1.... 66 VEDLEGG Vedlegg 1. Oversikt over Setesdal Ryfylke villreinområde Side iv
SAMMENDRAG Innledning Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drifte et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet sør for Tonstad i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke. Prosjektet er tenkt tilknyttet sentralnettet via Statnetts planlagte transformatorstasjon på Ertsmyra like nord for planområdet. Utbyggingsplaner Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket (V1 og V2). Begge alternativene har en samlet installert effekt på inntil 200 MW. Lokalisering og foreløpige layouter for de to alternativene er vist i figur 4 og 5. Tonstad Vindpark har valgt å omsøke alternativ V2. Dette begrunnes ut fra tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt innspill og ønsker fra lokalmiljøet. En mer detaljert redegjørelse for valg av alternativ er gitt i konsesjonssøknaden. Alternativ Planområde Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) V1 (Siemens 101) Nord og sør 39,6 64 192 80 / 130,5 546 / 535 V2 (Vestas V112) Kun sør 29,1 64 192 84 / 140 622 / 610 * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen (ca. 2%). En utbygging i henhold til omsøkt alternativ (V2) vil gi en årlig produksjon på ca. 622 GWh, noe som tilsvarer en brukstid på 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftlinje og lignende er beregnet til ca. 12 GWh, noe som medfører at netto produksjon ut fra planlagt transformatorstasjon ved Ertsmyra vil bli på ca. 610 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca. 30 500 husholdninger, eller ca. 41 % av Vest-Agders ca. 75 000 husholdninger. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området vurderes adkomst fra Ertsmyra som det mest aktuelle alternativet, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuell. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende anleggsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Det vil også bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Vegene vil få grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli lagt 33 kv jordkabler fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon i det søndre planområdet. I det nordre området vil jordkablene føres direkte ned til Ertsmyra via adkomstveien i nord. Disse kablene legges i grøft langs internvegene i vindkraftverket. Det vil også bli etablert et servicebygg i nær tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen ved Ertsmyra nord for planområdene. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, og alternativ N2 på vestsiden. Områdebeskrivelse og verdivurdering Planområdet består i all hovedsak av artsfattige og trivielle vegetasjonstyper innenfor hovedgruppene skog (lavereliggende deler), myr- og kildevegetasjon (forsenkninger) og Side v
fjellvegetasjon (toppene). De fattigste utformingene innenfor skogsegmentet dominerer i området, dvs. lavskog (A1), bærlyngskog (A2), røsslyng-blokkebærskog (A3), blåbærskog (A4), knausskog (A6) og grasdominert fattigskog (A7). Furu og fjellbjørk er dominerende treslag. Innenfor myrsegmentet er det kun skog-/krattbevokst fattigmyr (K1) og fattig fastmattemyr (K3) som er registrert i dette området. De høyereliggende områdene domineres av rabbevegetasjon som greplyng-lav/moserabb (R1), dvergbjørk-kreklingrabb (R2), grasrabb (R5) og epilittisk lav-vegetasjon (R7). Det er registrert en naturtypelokalitet (gammel lauvskog / barskog) innenfor planområdet til selve vindkraftverket, samt noen flere langs planlagt linjetrase og i tilgrensende områder. Under det omfattende feltarbeidet i 2009 og 2010 ble det registrert 88 arter av fugl i planområdet, og sammen med det som er registrert fra tidligere er det registrert totalt 94 arter på Tonstadheia eller i tilgrensende områder. De sjeldneste og mest sårbare fugleartene er knyttet til mosaikken av vassdrag, myr og våtmark (svartand, vadere, storlom) og kvaliteter på landsskapsnivå (hubro, kongeørn og hønsefugl). Samlet sett vurderes dette fjellområdet som et regionalt viktig viltområde (stor verdi) basert på de observasjonene/registreringene som er gjort innenfor artsgruppen fugl. Planområdet har så vidt kjent ikke blitt benyttet av villrein siden 90-tallet, da en stor bestand førte til at enkelte dyr beveget seg i nærheten av det nordlige delområdet. Villreinlaget, villreinnemda og NINA er imidlertid enige i at randområder av denne typen vil være av større viktighet ved en eventuell bestandsøkning. Vinterbeiteforholdene for villrein er begrensede innenfor plan- og influensområdet til Tonstad vindpark, men i kalde perioder uten nedising kan eksponerte lokaliteter med lite snødekke likevel representere en potensiell beiteressurs. Områdets verdi som sommerbeite eller høstbeite er antageligvis noe høyere. Sommerbeiteområder er ikke begrensende for Setesdal-Ryfylke villreinstamme, og det er grunn til å anta at planområdet kan medføre stor insektsplage for villrein som følge av relativt tidlig snøsmelting og dårlig tilgang til luftingsplasser. Derfor vil antageligvis området i hovedsak ha potensial som høstbeite, når temperaturen har blitt lavere. Ved en eventuell bestandsøkning og ekspansjon vil reinen mest sannsynlig prioritere de mye større fjellområdene som befinner seg lengre østover, og som strekker seg helt til Nåvatnmagasinet i Åseral. Planområdets verdi vurderes derfor som liten. Når det gjelder annet vilt, er det bra bestander av elg, hjort og rådyr i området. Bever og hare er også vanlige arter i området, og det samme er mindre rovdyr som rødrev, mår og røyskatt. Arter som gaupe og ulv har ingen fast bestand, men det forekommer sporadiske observasjoner fra tid til annen. Områdets beskaffenhet (høyereliggende heiområde med mye bart fjell) tilsier nok et relativt lavt potensial for de fleste artene av flaggermus. Influensområdets verdi med tanke på flora og fauna oppsummeres i tabellen under. Vegetasjon/naturtyper Fugl Villrein Annet vilt Verdi Liten Middels Stor --------------------------------------------------------- Omfang og konsekvenser Prosjektet, slik utbyggingsplanene foreligger per i dag (alt. V2), berører ingen viktige naturtyper. Kun trivielle og artsfattige vegetasjonstyper vil bli påvirket ved en utbygging av Tonstad vindpark. Linjetrase N2 berører en lokalitet med beiteskog, men konsekvensene for denne lokaliteten vurderes som små. Linjetrase N1 berører ingen naturtypelokaliteter. Side vi
Når det gjelder fugl, og for så vidt også annet vilt (unntatt siste punkt), er det særlig fire forhold som blir trukket fram mht effekten av vindkraftverk (se for eksempel Drewitt & Langston 2006): Arealtap/habitatforringelse Støy og forstyrrelser Fragmentering og barrierevirkninger Kollisjonsrisiko Selve arealbeslaget i forbindelse med bygging av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur er normalt lite, dvs. jevnt over ca. 2-3 % av det totale arealet innenfor planområdet (29,1 km 2 ). Legger man til linjetraseene øker dette arealet noe. Slik de foreløpige planene er skissert vil selve arealbeslaget i forbindelse med bygging av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur i liten grad berøre hekkelokaliteter til rødlistede arter av fugl som regelmessig hekker i området (dvs. hubro, hønsehauk, strandsnipe, svartand, storlom og fiskemåke). Det antas derfor at eventuelle negative virkninger knyttet til arealbeslag i første rekke går utover vanlig forekommende arter som heipiplerke, steinskvett m.fl. Mye viktigere enn det begrensede fysiske arealbeslaget er imidlertid habitatforringelsen i nærområdet rundt de områdene som blir fysisk berørt. Flere arter, som bl.a. hubro, hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, orrfugl, storfugl m.fl. stiller store krav til ro på hekke-/ spillplassen, og vil kunne bli negativt berørt av støy/ferdsel i nærområdet både i anleggs- og driftsfasen. Dette vil kunne medføre at en vesentlig større del av området enn det som blir berørt rent fysisk blir mindre egnet med tanke på hekking og næringssøk for de mest sensitive artene. For arter som hubro og kongeørn vurderes det å være behov for en buffersone på minst 1 km rundt hekkeplassen for å unngå at hekkefuglene skal bli negativt påvirket av anleggsarbeid og lignende, og eventuelt oppgi hekkingen. Hubroen kan imidlertid bli negativt berørt av vindkraftverket også utenom ungeperioden, som følge av støy og forstyrrelser i deler av leveområdet, som er vesentlig større høst/vinter (anslått til ca 42-66 km 2 av Oddane 2012) enn vår/sommer (anslått til ca. 20-31 km 2 ). Om man kan forvente en viss habituering (tilvenning) i forhold til roterende vindturbiner i driftsfasen er usikkert. Dersom man eksempelvis legger på en buffersone på 500 m rundt alle turbinpunktene, og antar at dette representerer området som får redusert habitatkvalitet i driftsfasen, vil ca. 29 km 2 av dette heiområdet få redusert habitatkvalitet som følge av utbyggingen. Denne typen vurdering gjelder ikke bare hubro, men også arter som kongeørn, hønsehauk og fjellvåk. Når man skal vurdere konsekvensene for mobile arter (i motsetning til planter/vegetasjon), er det i mindre grad relevant å forholde seg til enkeltlokaliteter og klart avgrensede områder. For både fugler og pattedyr er det snakk om flere arter med store og ofte ikke klart avgrensede leveområder, der fragmentering/barrierevirkninger og støy/forstyrrelser ofte har langt større påvirkning på hekkesuksess og overlevelse enn det begrensede arealbeslaget. En viktig side ved det planlagte vindkraftverket er med andre ord at det bryter opp (fragmenterer) og reduserer størrelsen og kvaliteten på et relativt stort og stedvis lite berørt heiområde som huser eller har huset flere rødlistede arter av fugl (hubro, hønsehauk, svartand, storlom m.fl.) og lokalt/regionalt sjeldne arter som har sin sørgrense i dette området. Kollisjonsrisikoen for fugl i landbaserte vindparker har vist seg å være lav i mange områder. Det finnes imidlertid unntak, slik som bl.a. Altamont Pass i U.S.A. (rovfugl), Tarifa og Navarre i Spania (spesielt gåsegribb, men også andre arter av rovfugl) og Smøla (havørn). På de to førstnevnte stedene ligger vindkraftverkene sentralt til i trange trekkorridorer, og der ligger også mye av forklaringen bak de høy kollisjonstallene. Planområdet til Tonstad vindpark har ikke samme sentrale plassering i en geografisk avgrenset trekkorridor, og det er derfor lite som tilsier at man vil oppleve tilsvarende problemer i dette området knyttet til trekkfugl. Det er imidlertid påvist et visst trekk av både rovfugl og ande-/våtmarksfugl på østsida av Side vii
Sirdalsvatnet og vindkraftverket vil derfor utgjøre en viss kollisjonsrisiko for trekkende arter av fugl. Internasjonale studier har vist at turbiner som står nær «kanten» av skråninger/lier med mye oppdrift er spesielt utsatt for kollisjoner. I dette området vil det kunne gjelder arter som kongeørn, musvåk, vepsevåk og fjellvåk som stiger på termikken på østsida av Sirdalsvatnet. For å redusere kollisjonsrisikoen for disse artene er det foreslått en viss justering av planområdet som et avbøtende tiltak. Vi viser til kapittel 7 for en nærmere omtale av dette tiltaket. Når det gjelder 132 kv linja mellom planområdet og Ertsmyra, så vil den også utgjøre en viss kollisjonsrisiko for flere arter av fugl. Alternativ N1 går stort sett gjennom høyereliggende deler av heia, mens N2 i større grad krysser skogsområder og vassdrag. Området er imidlertid allerede ganske så perforert av kraftlinjer, men der hvor linjen legges parallelt med eksisterende kraftlinjer bør det likevel tilstrebes å få ledningene på den nye linja i samme høyde som de eksisterende linjene. Dette vil redusere kollisjonsrisikoen noe. Den planlagte kraftlinja mellom Tonstad Vindpark og Ertsmyra vil i svært liten grad medføre noen fare knyttet til elektrokusjon/strømgjennomgang. Dette skyldes at minste horisontale avstand mellom to faser er ca. 4,5 m. Selv store arter av rovfugl har dermed for lite vingespenn til å kunne kortslutte ledningene. Når det gjelder villrein er det konkludert med at området jevnt over har liten verdi og lavt potensial med tanke på fremtidig bruk. Det er derfor konkludert med at tiltaket kun har liten negativ konsekvens for villreinbestanden i Setesdal-Ryfylke villreinområde. For øvrige arter av vilt (bl.a. elg, hjort, rådyr, bever, etc) forventes det ingen vesentlige, negative konsekvenser utover noe forstyrrelse (unnvikelseseffekt) i anleggsfasen. Utbyggingen innebærer i tillegg et vesentlig tap av INON, nærmere bestemt 17,3 km 2 for selve vindraftverket. De aktuelle linjetraseene innebærer i liten grad tap av INON. Sammenfatter man influensområdets verdi med utbyggingsalternativenes omfang/virkning, kan det konkluderes med at Tonstad vindpark vil ha følgende konsekvenser for flora og fauna: Alternativ V1 V2 N1 N2 Vegetasjon/ naturtyper Fugl Liten til middels negativ (-/--) Stor til meget stor negativ (---/----) Konsekvensene kan reduseres noe planjusteringer og andre avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak og deres effekt Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Stor negativ (---) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Villrein Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Annet vilt Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Samlet vurdering Stor til meget stor negativ (---/----) Stor negativ (---) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Følgende avbøtende tiltak er foreslått for å redusere utbyggingens konsekvenser for flora og fauna i influensområdet: 1. Av hensyn til hekkende hubro og termikktrekkende arter av rovfugl (kongeørn og våker) vil vi foreslå en justering (reduksjon) av planområdet. Forslaget til ny avgrensning av planområdet, og hvilket areal som bør tas ut, er vist i figur 27. Side viii
2. Få og store vindturbiner vil både for flora og fauna normalt være et bedre alternativ enn flere små turbiner med samme installerte effekt, bl.a. pga mindre samlet arealtap, redusert omfang av habitatforringelse (rundt hvert enkelt turbinpunkt) og færre mulige kollisjonspunkter for fugl. 3. Anleggsarbeid bør i minst mulig grad foregå i sårbare perioder for viltet. I praksis er det spesielt på våren og forsommeren det vil være uheldig. For enkelte rovfuglarter, som bl.a. hubro, hønsehauk, kongeørn og fjellvåk vil anleggsarbeid i nærområdet (< 1,0 km) til reiret være ugunstig i hekkeperioden fra slutten av februar/mars og til ut i juli, og dette bør da unngås. 4. Det er flere hønsefugl-leiker i området. Disse bør kartlegges nærmere og i størst mulig grad hensyntas under detaljprosjekteringen. 5. Nye veger bør ikke være åpne for motorisert ferdsel for allmennheten. Dette gjelder spesielt i sårbare perioder for viltet. Denne retten bør i utgangspunktet forbeholdes utbygger og grunneiere i forbindelse med annen næringsaktivitet i utmarka. 6. Når det gjelder adkomst/internvegene bør det tilstrebes å bruke stedegne masser i fyllinger og la både skjæringer og fyllinger revegeteres naturlig. 7. Den nye kraftlinjen bør bygges i tråd med retningslinjene/konklusjonene fra OPTIPOLprosjektet, slik at man reduserer faren for negative virkninger på fugl som følge av kollisjoner og strømgjennomgang/elektrokusjon (selv om sistnevnte normalt er et lite problem på dette spenningsnivået). 8. Kjøring med tunge maskiner i terrenget (utenfor opparbeidete veger) bør begrenses så langt som mulig. 9. Felte trær langs linjetraseen bør gjennomgående gjenlegges ukvistede på stedet og ikke fjernes i etterkant. Stående døde trær, som er viktige livsmiljøer i skog, bør spares i kraftgaten så sant dette ikke er et sikkerhetsproblem. Disse tiltakene vil kunne redusere konsekvensene noe. Det er spesielt det første tiltaket, en justering av planområdet, som vil ha en signifikant positiv effekt. Dersom de anbefalte avbøtende tiltakene iverksettes vil konsekvensene av utbyggingen bli som følger: Alternativ Samlet konsekvensvurdering V1 Stor negativ (---) V2 Middels til stor negativ (--/---) N1 Liten negativ (-) N2 Liten negativ (-) Oppfølgende undersøkelser og overvåkning Det foreslås ingen videre undersøkelser i denne fasen med tanke på å avklare områdets betydning / verdi for biologisk mangfold eller tiltakets mulige konsekvenser. Dersom Tonstad vindkraftverk blir realisert, anbefaler vi derfor at det gjennomføres en standardisert for- og etterundersøkelse der man følger følge en såkalt BACI (before-aftercontrol-impact) tilnærming. Detaljene i et slik miljøovervåkningsprogram (MOP), dvs. programmets varighet, metodikk, omfang av feltarbeid, fokusarter, etc. vil det være hensiktsmessig å komme nærmere tilbake til etter at konsesjonsspørsmålet er avklart. Side ix
1 INNLEDNING Det foreligger ulike politiske signaler som er relevante for dette prosjektet. Av spesiell interesse for temaet naturmiljø er Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001), der sektoransvaret til de ulike departementene er framhevet bl.a. ved at: "Departementene skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomhetene på sitt ansvarsområde, og de skal kartlegge og overvåke biologisk mangfold etter "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold", som det er redegjort nærmere for i kap. 17.2.2." "Departementene er i utgangspunktet administrativt og økonomisk ansvarlige for tiltak innen eget ansvarsområde. Dette ansvaret skal nedfelles i all myndighetsutøvelse og omfatte tiltak for bærekraftig bruk og vern, forebygging, restaurering og demping av skadevirkninger på biologisk mangfold i forbindelse med utøvelse av virksomheter under departementenes ansvarsområder. Målet er at hvert departement ivaretar dette." Den nye Naturmangfoldloven legger også i mye større grad enn tidligere opp til en kunnskapsbasert forvaltning av det biologiske mangfoldet. Loven sier bl.a.: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. For å oppfylle Naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag er det gjennomført et omfattende feltarbeid i forbindelse med det omsøkte prosjektet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.2. Figur 1. Store deler av planområdet består av skrinn rabbehei med mye bart fjell. I lier og søkk med noe løsmasser er furu og bjørk dominerende treslag. Vegetasjonen er jevnt over preget av lite kravfulle arter og området fremstår som artsfattig. Side 1
2 UTBYGGINGSPLANENE 2.1 Beliggenhet Tonstad Vindpark AS har søkt om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på østsiden av Sirdalsvatnet i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder fylke. Figuren under viser prosjektets beliggenhet i regionen. Figur 2. Prosjektets beliggenhet i regionen. 2.2 Alternativer Det er utredet to alternative utbyggingsløsninger for vindkraftverket. Planområder og foreløpige layouter er vist i figur 5 og 6. Når det gjelder tilknytningen av vindkraftverket til Statnetts planlagte transformatorstasjon ved Ertsmyra, så foreligger det to trasealternativer (N1 og N2). Disse er også vist i de samme figurene. 2.3 Vindkraftverket Tabell 1. Utbyggingsalternativ for Tonstad Vindpark. Alternativ V1 (Siemens 101) Planområde Nord og sør Areal (km 2 ) Antall turbiner Effekt (MW) Høyde nav/rotor (m) Produksjon* brutto/netto (GWh) 39,6 64 192 80 / 130,5 546 / 535 V2 (Vestas V112) Kun sør 29,1 64 192 84 / 140 622 / 610 * Tap i overføringslinja mellom vindkraftverket og Ertsmyra transformatorstasjon utgjør differansen (ca. 2%). Planområdet for vindkraftverket dekker et areal på henholdsvis 39,6 km 2 (alternativ V1) og 29,1 km 2 (alternativ V2), og ligger i høydeintervallet mellom 550 og 750 moh. Området består Side 2
i stor grad av bart fjell, skrinn furuskog, rabbehei samt en del mindre vann. Det er spredt med fritidsbebyggelse i det sørlige delområdet. I tillegg går det to 300 kv kraftlinjer gjennom området fra nord til sør. Statnetts planlagte NorLink/NorGer forbindelse (420 kv) vil også gå gjennom de to delområdene. Tonstad Vindpark er planlagt med en total installert effekt på inntil 200 MW. De to utredningsalternativene innebærer ulikt antall og type vindturbiner som angitt i Tabell 1. Alternativ V2 omfatter kun det søndre planområdet. Det presiseres at tiltakshaver søker om konsesjon for bygging av et vindkraftverk på inntil 200 MW innenfor det angitte planområdet, og at type, antall og lokalisering av vindturbinene ikke vil bli fastsatt før etter et eventuelt positivt konsesjonsvedtak. Det vil da bli gjennomført detaljerte vindmålinger og simuleringer som vil ligge til grunn for detaljutformingen av vindkraftverket, noe som er avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindressursene i dette området. Den endelige utbyggingsplanen vil med andre ord kunne omfatte andre turbintyper og antall, samt andre traseer for internveger, enn det som er utredet her. Det er ikke gjennomført vindmålinger innenfor planområdet, men beregninger utført av Agder Wind & Site antyder en midlere vindhastighet gjennom året på 7,6-7,7 m/s i navhøyden til de aktuelle turbinene (henholdsvis 80 meter for alternativ V1 og 84 meter for alternativ V2). En utbygging i henhold til alternativ V1 vil gi en årlig middelproduksjon på ca. 546 GWh, og tilsvarende tall for alternativ V2 er på ca. 622 GWh. Dette tilsvarer en brukstid på henholdsvis 2844 og 3240 fullasttimer. Tapet i jordkabler, kraftledning og lignende er beregnet til ca. 2 %, noe som medfører at netto produksjon ut fra Ertsmyra transformatorstasjon vil bli på 535 GWh (alternativ V1) eller 610 GWh (alternativ V2). Produksjonen for omsøkt alternativ (V2) tilsvarer årsforbruket til ca. 30 500 husholdninger. Figur 3. Smøla vindkraftverk med internveger og vindturbiner. Vegene har normalt grusdekke og en bredde på ca. 5 meter. 2.4 Infrastruktur og transport Det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt er å frakte vindturbinene (modulene) til Egersund med båt og deretter losse de ved eksisterende kai på Eigerøy. Herfra vil de bli fraktet frem til planområdet via Rv 42 om Tonstad. Når det gjelder adkomst til planområdene, er det sett på flere alternativer. For det nordre området (kun alternativ V1) vurderes adkomst Side 3
fra Ertsmyra som det mest aktuelle, men adkomst fra Fv 976 ved Ovedal kan også være aktuelt. Som vist i figur 5 er en alternativ adkomstveg lenger sør i Øksendalen også vurdert, men denne vurderes som mindre aktuell grunnet bl.a. store terrenginngrep og innsigelser fra lokalbefolkningen. Adkomst til det søndre planområdet vil være via eksisterende skogsvei ved Sandvatn sør for planområdet. Denne veien må oppgraderes noe. Videre vil det bli bygget nye veger frem til hver enkelt vindturbin. Samlet lengde på internveiene blir ca. 56,3 km for alternativ V1 og 47,8 km for alternativ V2. De nye vegene vil ha grusdekke og en bredde på ca. 5 meter pluss grøft og eventuelt skjæring/fylling. 2.5 Nettilknytning Det vil bli lagt jordkabler (33 kv) fra hver enkelt vindturbin og frem til ny transformatorstasjon (132/22 kv) sentralt i det søndre planområdet. Disse kablene legges nedgravd i grøft langs internvegene. I tilknytning til transformatorstasjonen vil det også bli anlagt et servicebygg hvor drift- og vedlikeholdsorganisasjonen lokaliseres. Produksjonen fra det nordre området vil tilknyttes direkte til eksisterende kraftnett via et separat 33 kv kabelanlegg som legges i egen kabelgrøft tilknyttet adkomstveien. Det omsøkte vindkraftverket vil bli koblet til den planlagte sentralnettstasjonen Ertsmyra nord for planområdene. Produksjonen fra det søndre området er planlagt ført inn til en ny 132/33 kv transformatorstasjon lokalisert sentralt inne i planområdet. Derfra vil den føres videre til Ertsmyra ved hjelp av en ny 132 kv luftledning. Det omsøkes to trasealternativer (benevnt N1 og N2). Ledningen vil bli ca. 14,2 15 km lang, avhengig av alternativ. Alternativ N1 er lokalisert på østsiden av Øksendalen/Ovedal, mens alternativ N2 går på vestsiden. De to traseene er vist i figur 5 og 6. Den nye 132 kv luftledningen fra det søndre planområdet til Ertsmyra vil bestå av H-master med trestolper og ståltravers (se figur 4). For å tilknytte det nordre delområdet til Ertsmyra transformatorstasjon vil det være nødvendig med egen 40 MVA 132/33 kv transformator med tilhørende 132 kv bryteranlegg og bygningsanlegg. Tilknytning av det søndre området krever en ny 200 MVA 420/132 kv transformator i Ertsmyra. Statnett har omsøkt 420 kv anlegg i stasjonen med avsatt plass til fremtidig 420/132 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg. Det forutsettes dermed at det vil være plass til en ny 132 kv ledning med tilhørende 420/132 kv transformeringsanlegg for Tonstad Vindpark. 2.6 Tiltakshavers valg av alternativ Når det gjelder vindkraftverket har tiltakshaver valgt å omsøke alternativ V2. Alternativ V1 omsøkes ikke. En grundig redegjørelse for dette valget er gitt i konsesjonssøknaden. Når det gjelder nettilknytningen, omsøkes alternativ N2 primært og N1 sekundært. Det vises ellers til konsesjonssøknaden og de tekniske fagrapportene for mer informasjon om utbyggingsplanene. Figur 4. Mastebilde for omsøkt alternativ (H-master med trestolper og ståltravers) for strekningen søndre planområdet Ertsmyra. Side 4
Figur 5. Oversikt over alternativ V1 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). Dette alternativet er ikke omsøkt. Side 5
Figur 6. Oversikt over alternativ V2 med tilhørende linjetraseer (N1 og N2). V2 er det omsøkte utbyggingsalternativet. Side 6
3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 KU-programmet Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 26. oktober 2010, sier følgende om temaene som behandles i denne rapporten: Naturtyper og vegetasjon Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper og kjente kritisk truede, sterk truede og sårbare arter som kan bli berørt av anlegget, jf. DNs håndbok nr. 13 og Norsk Rødliste (2010). Potensialet for funn av uregistrerte kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter i området skal vurderes, jf. Norsk Rødliste (2010). Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring. Eventuelle funn av verdifulle naturtyper og rødlistede arter som kan bli vesentlig berørt av anlegget skal kartfestes, beskrives og merkes unntatt offentlighet. Sensitive opplysninger oversendes NVE som et eget dokument. Fugl Det skal utarbeides en oversikt over fugl som kan bli vesentlig berørt av anlegget, med spesielt fokus på arter på Norsk Rødliste (2010), ansvarsarter og jaktbare arter. Det skal vurderes hvordan anlegget kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter gjennom forstyrrelser, områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde, jf. Norsk Rødliste (2010). Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon av fugl er mangelfull, skal det gjennomføres feltbefaring. Eventuelle funn av rødlistede arter og ansvarsarter skal kartfestes, beskrives og merkes unntatt offentlighet. Sensitive opplysninger oversendes NVE som et eget dokument. Andre dyrearter Det skal utarbeides en oversikt over dyr som kan bli vesentlig berørt av anlegget. Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder i og i nær tilknytning til planområdet/traseer for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter kan bli berørt av anlegget. jf. Norsk Rødliste (2010). Det skal vurderes hvordan vindkraftverket vil kunne virke inn på villrein i området. Vurderingen bør sees i sammenheng med arbeidet med regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei og prioriteringer som der blir gjort for å sikre leveområdene for villrein. Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Eventuelle funn av rødlistede arter skal Side 7
kartfestes, beskrives og merkes unntatt offentlighet. Sensitive opplysninger oversendes NVE som et eget dokument. Inngrepsfrie naturområder Tiltakets eventuelle påvirkning på inngrepsfrie naturområder skal beskrives kort. Eventuell reduksjon av inngrepsfrie naturområder skal tall- og kartfestes. 3.2 Datainnsamling / datagrunnlag Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Eget feltarbeid (se nærmere beskrivelse i kapitlet under). Artsdatabanken - Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Naturbasen Sammenstilling av fugleobservasjoner i Øksendalsheia 1969-2009 ved Kåre Olsen, Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Kontakt med Fylkesmannen i Vest-Agder v / Tor Punsvik og Pål Klevan. Kontakt med Sirdal kommune v / Jørgen Tjørhom. Kontakt med grunneiere og andre med kunnskap om området (medlemmer i samrådsgruppa). 3.3 Feltarbeid Det er gjennomført et omfattende feltarbeid i området i perioden 2009-2011. Til sammen 35,5 dagsverk er lagt ned i felt til naturtype- og viltkartlegging (med fokus på hekkefugl). Det er i tillegg gjennomført trekktellinger for fugl og kjente hubrolokaliteter er sjekket opp. Feltarbeidet er utført av Grimsby Naturtjenester v / Svein Arild Grimsby. Tabell 2. Feltarbeid gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen. Dato (fra-til) Type, feltarbeid Ansvarlig Antall dagsverk 10.07-20.08.2009 Registrering og verdivurdering av naturtyper, vegetetasjon, fugl og annet vilt 20.08-20.10.2009 Telling av trekkfugl, oppdatering av forekomster i planområdet. Grimsby Naturtjenester Grimsby Naturtjenester 18.03-05.04.2011 Status oppdatering for hubro-lokaliteter Grimsby Naturtjenester 07.07-15.08.2011 Registrering og verdivurdering i utvidet planfelt (Kvinesdal og Flekkefjord). Sum 2009-2012 Grimsby Naturtjenester 18 dv. 8 dv. 1,5 dv 8 dv. 35,5 dv. 3.4 Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser og konklusjoner mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Side 8
Det første trinnet i konsekvensutredningen består i å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier med tanke på biologisk mangfold og verneinteresser. Verdien blir fastsett langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksemplet på neste side). Verdi Liten Middels Stor --------------------------------------------------------- Verdisettingen av influensområdet for temaene flora, fauna, INON og verneinteresser er basert på kriteriene skissert i tabellen under. Tabell 3. Verdikriterier for flora, fauna, INON og verneinteresser. Prioriterte naturtyper Viktige viltområder Rødlistearter Ferskvannslokaliteter Inngrepsfrie naturområder (INON) Verneinteresser / lovstatus Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet - Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 - Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på regional rødliste - Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet - Inngrepsfrie naturområder mellom 1 og 5 km 2 - Sammenhengende naturområder mellom 5 og 25 km 2, noe preget av tekniske inngrep - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er vurdert å ha lokal naturverdi. - Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i regional målestokk - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 - Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste - Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste - Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold - Inngrepsfrie naturområder mellom 5 og 25 km 2 - Sammenhengende naturområder over 25 km 2 noe preget av tekniske inngrep - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er vurdert å ha lokal/ regional naturverdi - Lokale verneområder (etter Pbl.) - Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 - Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste (CR, EN, og VU) - Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier - Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold - Inngrepsfrie naturområder større enn 25 km 2 - Områder som er vernet eller foreslått vernet. - Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrelse, omfang eller annet. Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå, både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Fase Anleggsfasen Driftsfasen Tiltakets omfang Intet Middels Stort negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt negativt -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- -------- Omfangsvurderingene for temaet temaene flora og fauna er basert på kriteriene skissert i tabell 3. For temaene INON og verneinteresser er det ikke utarbeidet tilsvarende kriterier, så her blir omfanget noe mer skjønnsmessig vurdert. Side 9
Tabell 4. Omfangskriterier for flora, fauna, INON og verneinteresser. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsforekomster Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien og omfanget for å få samlet konsekvens. Dette vurderes langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se figuren til høyre). De ulike konsekvens-kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene +, - og 0. 3.5 Avgrensning av influensområdet Begrepet tiltaksområdet omfatter alle arealer som kan bli fysisk berørt i anleggs- og driftsfasen. Dette inkluderer bl.a. adkomstveger, turbinpunktene, området for transformatorstasjon og servicebygg, samt ryddebeltet langs planlagt linjetrase. Siden anlegget ikke er detaljprosjektert, kan i praksis de fleste arealer innenfor planområdet (se under) bli fysisk berørt av en utbygging. I denne utredningen er begrepene tiltaks- og planområdet derfor brukt om det samme området. Begrepet planområdet omfatter selve vindkraftverket (ytre avgrensning) med aktuelle Side 10
installasjoner og trase for overføringslinje. Influensområdet omfatter planområdet og en sone rundt hvor man kan forvente direkte eller indirekte virkninger på flora og fauna som følge av støy, forstyrrelser, barrierevirkninger, etc. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av temaet som utredes. Når det gjelder naturtyper/flora og annen fauna enn fugl og hjortevilt vil det kun være snakk om et belte på 100-200 meter utenfor selve planområdet. Dette skal først og fremst dekke opp eventuelle virkninger av hogst (kanteffekter), grøfting (drenering) o.l. i forbindelse med bygging av veger og kraftlinje. Influensområdet for hekkefugl vil være langt større og omfatter leveområder og hekkeplasser innenfor en avstand på opptil 5 km fra planområdet, noe avhengig av artenes bruk av hekkeplassens nærområde. Avgrensningen av influensområdet skal favne forekomster av hekkefugl som kan forventes å bli negativt berørt som følge av forstyrrelser, barriereeffekter og kollisjonsrisiko med vindturbiner eller kraftlinje. I ytterste konsekvens vil en utbygging av et vindkraftverk, dersom det berører viktige trekkruter for fugl, kunne få et influensområde som strekker seg langt utover regionen og landet. Tiltakets mulige påvirkning på trekkfugl er vurdert, men hekke-, raste- og overvintringsområdene til de aktuelle artene er ikke inkludert i utbyggingens influensområde (se figur 8) av praktiske grunner. Kleivevatn Vardefjell Berghei Oftedal Øksendal Figur 7. Oversikt over topografiske forhold, terreng og vegetasjon i det sørlige delområdet. Kilde: kart.finn.no. Side 11
Figur 8. Tiltaks- og influensområdet for alt. V1 for temaet flora og fauna. For alternativ V2 er influensområdet noe mindre (i hovedsak sør og øst for Øksendalen samt områdene langs linjetraseene). Side 12
Figur 9. Bergrunnsgeologisk kart for området (alt. V1). Side 13
Figur 10. Kvartærgeologisk kart for området (alt. V1). Side 14
4 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 4.1 Geologiske forhold Regionen ligger innenfor grunnfjellskomplekset som omfatter store deler av det sørlige Norge. Berggrunnen i begge delområdene som omfattes av planområdet består i stor grad av stedvis migmatittisk båndgneis, oppstykket av felter med granittisk gneis (se figur 9). Disse er langsomt forvitrende bergarter som frigjør lite plantenæringsstoffer og danner således ikke grunnlag for kravfulle plantearter eller stor artsrikdom. Løsmassene i hoveddelen av det søndre delområdet er dominert av morenemateriale av varierende tykkelse, ispedd mindre områder med grunnfjell, skredmateriale, myr eller breelvavsetninger. Det nordre delområdet og den nordligste fliken av det søndre delområdet (Bergehei) er dominert av grunnfjell uten løsmasseforekomster (bart fjell i dagen). Mindre felter med morene- eller skredmateriale finnes spredt i disse områdene. Forekomsten av løsmasser i influensområdet er vist i figur 10. 4.2 Menneskelig påvirkning / inngrepsstatus Fravær av tyngre, tekniske inngrep er viktig både med tanke på biologisk mangfold, friluftsliv og landskap, og bevaring av denne typen områder har høy prioritet i Norge. Urørt natur og villmark er entydig definert under begrepet Inngrepsfrie naturområder (Direktoratet for naturforvaltning, 2005): Inngrepsfrie naturområder: Alle områder som ligg mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsnære områder: Inngrepsfri sone 2: Inngrepsfri sone 1: Villmarksprega områder: < 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Figur 11 viser forekomsten av inngrepsfrie naturområder i nærområdet til det omsøkte vindkraftverket. Det nordlige delområdet er allerede preget av tyngre, tekniske inngrep i form av kraftlinjer og en stor mast på Stakkhomfjell (se figur 12). Det aller meste av området er med andre ord klassifisert som inngrepsnært areal, og kun noen små arealer med INON sone 2 er igjen. I tillegg til eksisterende inngrep, har også Statnett omsøkt en ny luftlinje gjennom området (NorLink/NorGer). En realisering av denne vil medføre at det det meste av de små, gjenværende restene av INON sone 2 også forsvinner. Det sørligste planområdet er også stedvis preget av tyngre, tekniske inngrep. To parallelle kraftlinjer (300 kv) går gjennom sentrale deler av området, og en ny 420 kv linje er planlagt parallelt med disse. Det går også flere skogsveger inn i området, bl.a. fra Lavstøl, Espetveit og Oftedal. Det kuperte terrenget, skogsvegetasjon m.m. gjør at inngrepene i dette området stedvis er noe mindre synlige (dominerende) i landskapet enn tilsvarende inngrep i det nordlige delområdet. Dette gjør at deler av det inngrepsnære arealet i det sørlige delområdet fremstår som relativt uberørt. I tillegg er den østlige delen av det sørlige delområdet klassifisert som INON sone 2. Det er ingen arealer i INON sone 1 eller villmarkspregede områder innenfor planområdet. Side 15
Figur 11. Oversikt over inngrepsfrie naturområder (INON) i 2012. Tap/omklassifisering av INON i perioden 2008-2012 skyldes nye landbruksveger og konsesjon til overføring av øvre deler av Øksendalsvassdraget. Vi viser til figur 26 for en oversikt over tap av INON som følge av en utbygging av Tonstad vindkraftverk. Side 16
Figur 12. Master og bygninger på Stakkhomfjell (oppe til venstre), parallelle kraftlinjer gjennom de to delområdene (oppe til høyre og nede til venstre), samt skogsveg opp til Stølsvatnet (nede til høyre). 4.3 Flora og fauna 4.3.1 Innledning Det opprinnelige tiltaks-/planområdet for vindkraftverket var vesentlig større (ca. 94 km 2 ) enn det som omsøkes nå (alt. V2 utgjør 29,1 km 2 ), og naturverdiene i områder øst og nordøst for Øksendalen ble derfor kartlagt i en tidlig fase. En stor del av det kartlagte området faller nå utenfor tiltaks-/planområdet for vindkraftverket, men for enkelte arter av fugl og pattedyr vurderes deler av dette området å falle innenfor tiltakets influensområde. Vi har derfor valgt å inkludere hele den opprinnelige kartleggingen i denne rapporten. Hele det kartlagte området ble opprinnelig delt opp i ulike soner nummerert fra 1 i sør til 20 i nord. Etter utvidelsen av planområdet inn i Kvinesdal og Flekkefjord kommuner, ble det opprettet to nye soner (21 og 22) i sør, og det ble gjennomført en tilleggskartlegging i disse områdene. Hensikten med soneinndelingen er å få frem de ulike delområdenes kvaliteter og verdier med tanke på biologisk mangfold. En slik inndeling vil kunne muliggjøre en bedre tilpasning av prosjektet til områdets kvaliteter dersom det gis konsesjon. I tillegg gjøres det en mer helhetlig vurdering av områdets totale kvaliteter, på landskapsnivå. Dette for å unngå en «oppsplittet tilnærming» til de problemstillingene som er relevante i forhold til bygging og drift av et vindkraftverk (se kapittel 5). Side 17