Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Fôrkorn 23 % Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB
Kornområdene og distriktene har felles interesser og er gjensidig avhengig av hverandre
Andel norsk fôr 90% 85% 80% 75% 70% 65% 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Budsjettnemnda 4
Mindre norske ressurser i norsk matproduksjon Hvilke ressurser? Hvorfor? Kan det endres? Kan vi bli selvforsynt? Hva er rett medisin? 5
Ny utfordring eller gammel nytt?? 6
tonn 2000 000 1800 000 1600 000 1400 000 1200 000 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr 1000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/mineral Kilde: Landbruksdirektoratet 7
100 % Andel norsk vare av hovudgrupper råvarer til kraftfôrproduksjon 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Alle varer Norsk karbo av tot karbo Norsk protein av tot prot Norsk fett av tot fett 20 % 10 % 0 % Kilde: Landbruksdirektoratet 8
9
Tonn Behovet for import av karbohydratråvarer har økt kraftig Andel Import av viktige karboråvarer pr år 350 000 25 % 300 000 20 % 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 15 % 10 % 5 % Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 0 0 %
11
12
Utvikling i sal av ulike typar drøvtyggarfôr 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % 24 % 19 % 16 % 14 % 13 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % 35 % 30 % 28 % 27 % 29 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % 12 % 23 % 24 % 27 % 27 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % 27 % 27 % 28 % 31 % 30 % 13
14
90 % Svinefôr - andel norsk korn 90 % Fjørfefôr - andel norsk korn 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Smågris NK % Slaktegris NK % Verpefôr NK% Kylling 2 NK%
En husdyrproduksjon med stadig høyere krav til effektivitet stiller nye krav til kraftfôrråvarer Spørsmålet er; klarer ikke kraftforindustrien lenger å produsere et tilfredsstillende kraftfôr med en norskandel på 85 % i karbohydrat i fôret? Økt ytelse pr. ku har økt behovet for nye karbohydratråvarer, mellom annet roesnitter Økt produksjon av fjørfekjøtt drar også opp behovet for import Industrien ønsker å dekke etterspørselen etter ulike kraftforvarianter I sum er dette i ferd med å snevre inn rommet for bruken av norsk korn på en måte som kan virke i mot målet om økt matproduksjon basert på landets egne råvareressurser
Tonn i alt Kg matkorn pr person Norsk matkornforbruk fordelt etter opprinnelse Forbruk av matkorn i Norge 500 000 105 450 000 400 000 100 350 000 300 000 95 250 000 200 000 90 150 000 100 000 85 50 000-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person 80
RÅK-importen utgjør nå 25% av matkornforbruket
Oppbygging av kraftfôrpris Ca 5-10%% er frakt Ca 15 % er produksjon-, salgskapitalkostander Ca 80 % er råvare
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris Bygg: 2,76 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,32 kr/kg Behov for toll: 0,85 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,47 kr/kg
Likt budsjettbehov for PNS og grunntilskudd, stor forskjell i byråkrati Målpris Håndteringskostnader Prisnedskrivning Engrospris Pris til bonde Grunntilskudd Håndteringskostnader Engrospris Behov for toll Målpris Behov for toll Verdensmarkedspris Verdensmarkedspris
Med andre ord: 10 øre i prisnedskrivning gir 20 øre i reduserte kostnader fordi kostnaden både på det norske kornet og de importerte råvarene reduseres! I dag bruker vi ca 4 % av budsjettmidlene i jordbruksavtalen til prisnedskrivning som reduserer kostnadene med om lag 1 milliard kroner
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris Bygg: 2,76 kr/kg Behov for toll: 1,42 kr/kg (WTO-toll for bygg er 1,74 kr/kg) Verdensmarkedspris bygg 1,47 kr/kg
Kroner per tonn 3 000 Administrerte tollsatser hver 3. måned 2 500 2 000 1 500 Hamburg B Norsk engros Toll 1 000 500-05.01.2007 05.01.2008 05.01.2009 05.01.2010 05.01.2011 05.01.2012
Fraktordningene for korn og kraftfôr Tilskudd til frakt av økologisk korn fra kornprodusent til mottaksanlegg Tilskudd til frakt av korn fra over- til underskuddsområdet Tilskudd til frakt av kraftfôrråvarer til Bergneset i Balsfjord Tilskudd til frakt av importert fôrkorn Tilskudd til frakt av kraftfôr
Fraktordningen for frakt av kraftfôr utjevner kostnadene
Hva er verdien av kornet på gården i Solør Odal dersom frakttilskudd og prisnedskriving fjernes??? Importpris inkl. toll 2,35 kr/kg Verdi for bonde 1,50 kr/kg Pris til Flisa 1,60 kr/kg Prisnedskrivingstilskudd 54,1 øre/kg Pris fra Flisa 2,14 kr/kg Pris fra Kambo 2,18 kr/kg Mellomfrakttilskudd 12,1 øre/kg
Hvorfor klarer vi ikke å bruke alt matkornet? Melet til bakerne må holde forutsigbar kvalitet Krav til falltall: 250 sekunder Krav til protein: 13,1 % (tilsvarer 13,8 % protein i kornet) Når mye av det norske kornet har lavt protein må møllene importere mye korn med høyt protein (14-15 %) for at melet skal kunne inneholde 13,1 % Hvorfor må melet ha denne kvaliteten? For å kunne bake grovt brød som hever tilstrekkelig må glutenkvaliteten i melet/kornet være svært god. Nordmenn spiser nesten bare grovt brød. Derfor må norske bakere bruke sterkt mel! 28
Møllene i Norge importerer korn med svært høy kvalitet for å kunne bruke mest mulig norsk matkorn Fordeling av protein i matkorn i 2013-2015 IMPORT 0 % Fordeling av protein i matkorn i 2013-2015 NORSK 15 % 17 % 38 % 85 % Høyprotein 14-15 % Moderat protein 12-14 % Lavprotein 11,5-12 % 45 % 29
Brød bakt på høsthvete, klasse 4 30
Kravene til norsk korn ikke lave For at kornet skal holde basiskvalitet må det være feilfritt! Pristillegg på fôrkorn: Høy hektolitervekt Protein (fôrhvete) Ekstra tørt korn Pristrekk på fôrkorn: Avvikende utseende, lukt og smak Mykologisk kvalitet Mykotoksiner Midd Rester av plantevernmidler Korn med forurensing av beiset korn Røykgasser Dårlig fysisk kvalitet Vanninnhold over 15 % Innblanding av andre arter Lagerskade Floghavre
Takk for oppmerksomheten!