Faktorer som påvirker psykisk helse hos mennesker med autisme eller annen kognitiv funksjonshemming SSE 23. april 2018 trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning/autisme Hverdagsvansker faktorer som påvirker psykisk helse trine lise bakken, PhD, MaHSc, Leder RKT, PU og psykisk helse, OUS, førsteamanuensis HIOA 23. april 2018
God psykisk helse Relasjoner - deltagelse Mestring Autonomi God tilrettelegging Evner og interesser, og oppgaver passer sammen Tegn på psykiske vansker oppdages
Relasjoner Synet på barn har endret seg Det lille barnet fra passivt aktivt (Daniel Stern) Relasjoner til mennesker som kommuniserer vesentlig førspråklig: å respondere adekvat på uvanlige barns språk Tilknytning (John Bowlby): det emosjonelle båndet mellom mor og barn. Utvikles spesielt første leveår Tilknytningen konsolideres gjennom barndommen Stern, 1991 Barnets interpersonelle univers
Tilknytning og funksjonshemning Har mennesker med utviklingshemning større risiko for å utvikle utrygg tilknytning? trenger tettere omsorg enn alderen tilsier Som voksne: tilknytning tettere til enkelte omsorgspersoner sjalusi? Utrygg tilknytning kan medføre stress og atferdsvansker Problem i kommunale tjenester: lite nærkontakt
Regulering av følelser Vansker med selvregulering - Koketemperatur Behov for regulering utenfra Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vil ha vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen NB: Kognitivt nivå VS emosjonelt modenhetsnivå
Sensoriske integrasjonsvansker Personer med kognitiv funksjonshemning (særlig autisme) spesielt ofte hyper- eller hyposensitive. Gjelder alle sansemodaliteter; syn, hørsel, lukt, smak, tids- og stedsfornemmelse, berøring/smertesans, temperaturfornemmelse, kjenne igjen personer Kan være vanskelig å oppdage kan gi atferdsvansker Bør undersøkes hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning / autisme Undersensitiv: Symptomer kan være hører ikke etter, kler seg ikke etter været, skrur på TV en altfor høyt. Trenger sterkere sanseinntrykk
Kognitiv overbelastning Prosesseringsvansker hos personer med ASD Å yte på topp hver dag Overbelastet sentralnervesystem ; koketemperatur Hverdagsplager som irritabilitet, aggresjon, uro, søvnvansker, forstyrret spising etc Uro og høyt fysiologisk beredskap ( arousal ) hos personer med ASD kan forveksles med høyt behov for aktiviteter Tiltak: tilpasse oppgavenivå til kognitiv kapasitet; mer enn bare evnenivå
Psykiske vansker - generelt Hos mennesker med utviklingshemning endret væremåte Mer passiv / mer motorisk aktiv Søvnvansker Appetittendringer Irritabilitet / aggresjon Gledesløshet Tap av interesse for jobb, aktiviteter og sosialt samvær
Angstdempere Ikke være alene Åpen dør til fellesarealer være sammen ved leggetid holde i hånden Kjente elementer - bamse Selvhjelpskort, Sosiale historier Medhjelpere / støtteego Taktil stimulering Kuledyne, karbad, pledd
Styrkeområder Tidligere: særinteresser, spesialinteresser Negativt ladet Sært og spesielt Gjenspeiler synet på uvanlige mennesker? JF Lyotard Begrepene konstituerer virkeligheten gjelder både hvilke ord vi velger å bruke om mennesker og fenomener, og hvilken mening vi legger i begrepene Eks idiot og lopper og lus Tidligere forskning: konkluderer med at spesielle interesser medfører lav sosial aktivitet og rutiner som fanger hele familien Lyotard 1979, The postmodern condtion
Historie fra 1990-tallet Erik er veldig glad i nøkler Han har autisme og alvorlig utviklingshemning. Han kan ikke lage lyd Erik har glimt i øyet. Han stjeler til stadighet nøkler fra de ansatte til tider til stor irritasjon Etter en lang diskusjon fikk enhetslederen (til manges uttrykte skepsis) skiftet lås til Eriks rom Han fikk egen nøkkel. Denne gikk han med i en snor rundt halsen hele døgnet rundt
Plage eller berikelse? Styrkeområder er som regel til berikelse Interessene kan motvirke stress og angst Når interessene tar overhånd myte eller realitet? Interesse for våpen eller andre farlige samleobjekter eller aktiviteter Styrkebasert tilnærming, Nils Kaland, 2010
Autonomi og psykisk helse Har mennesket en fri vilje? Autonomi bygger på antagelsen om at mennesket har en fri vilje er et filosofisk spørsmål Det autonome mennesket er en moderne konstruksjon Det selvbestemmende mennesket individet på bekostning av fellesskapet Aktør i eget liv studier viser at det å ha mulighet til å påvirke omgivelsene er avgjørende for god psykisk helse Studier viser tydelig at mennesker med utviklingshemning har behov for å påvirke omgivelsene Å foreta valg vil avhenge av kognitivt nivå
Elsa Elsa er en eldre dame med dyp utviklingshemning og autisme. Har hatt et vanskelig liv. Opplevd mange tap og har hatt liten eller ingen mulighet for å bestemme noe. Kommunikasjonsprosjekt på slutten av nittitallet bedret nærpersoners forståelse Forsiktig trening på å velge; klær, pålegg, system for tur ut eller ikke.
Selvbestemmelse og mat Hvem bestemmer hva tjenestemottagerne skal spise? Og ikke minst hvor mye? Hva med personer som har syndromer som gir stor appetitt, f eks Prader Willy? Hva med søtsaker og når skal slike inntas? Og hva dietter for mennesker med autisme?