Omdømmebarometeret 2009



Like dokumenter
Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /$(0'1#%*

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(%0#'12+)3+4(5"6*'#(%35)0%0

Omdømmebarometeret 2009

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(,-.'/-'/#-(%0,)/%/

Omdømmebarometeret et redskap for utvikling av attraktive regioner

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(%,#'-./.)0.1(2"3*'#(%02),%,

Omdømmebarometeret 2013

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +',-%.,/#(%-0)/%/

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(),#-%."/(%0.),%,

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen

Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: Stavangerregionen

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

Ringerikets omdømme. En kvantitativ undersøkelse

Omdømmeundersøkelsen

Omdømmebarometeret 2013: HAUGESUNDREGIONEN. omdommebarometeret.no

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +)(#','-# Omdømmebarometeret 2011: Bergensregionen

Teknologihovedstad med omdømmeløft

Ofoten, sett fra ut- og innsiden Kartlegging av regionens omdømme blant innbyggere på det sentrale Østlandet og i Ofoten

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet!

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Fra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå.

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2018 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS

for HelseSør Øst RHF

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Utdanningspolitiske saker

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

November Frafallsanalyse Gjennomført for Utdanningsdirektoratet. Opinion AS

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

Vestfold fylkesbibliotek

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

BoligMeteret september 2013

Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Omdømme og omdømmebygging

Sommerrapporten mars august 2007

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2018 LEVANGER KOMMUNE. 1 av 32. Borgerundersøkelsen 2018 (Sentio) - Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Arbeidsrapport 01 / 12

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Holdningsstudie for Reform 2017

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

KANDIDATUNDERSØKELSE

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013

Innbyggerundersøkelse

Holdninger til Europa og EU

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Boligmeteret august 2013

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

Transkript:

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner, og tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder. Dette gir grunnlag for lokale evalueringsprosesser, planlegging og strategivalg. Omdømmebarometeret 2009 baserer seg på spørreundersøkelser tatt opp blant over 8.000 respondenter. Utvalgene er representative for Norges befolkning og for de regionene som er med i undersøkelsen. På denne måten belyser prosjektet både hvilke syn nordmenn har på de ulike regionene, og hvilke syn regionenes egne innbyggere har. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2009: Sørlandet Kristiansandsregionen Rogaland Stavangerregionen Hordaland Bergensregionen Trondheimsregionen Arendal- og Grimstadregionen Grenlandsregionen Haugesundsregionen For et utvalg regioner er det også foretatt analyse av relevant mediedekning over en periode på 2 år. Medieanalysene tar utgangspunkt i forventninger til og forutsetninger for næringsliv, og regionene som arbeidssted. Medieanalysene legges i sin helhet frem 15, oktober 2009. Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyse og bearbeiding av dataene og statistiske analyser er utført av Oxford Research. Medieanalysene er levert av Retriever Norge. For hver region er det utarbeidet en oppsummerende rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Det er en slik rapport du holder i hånden nå. I tillegg til den oppsummerende rapporten er det for hver region også laget en samlet fremstilling av signifikante sammenhenger i undersøkelsen. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter, underlaget for disse og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på www.omdommebarometeret.no

Derfor måler vi omdømme Systematisk arbeid med omdømme har blitt en naturlig del av hverdagen både for næringslivet og det offentlige. Erkjennelsen er at svært mange valg og opplevelse av tilfredshet i stor grad preges av holdninger og forventninger, og ikke nødvendigvis fakta og rasjonell kunnskap. Et godt omdømme fungerer som en magnet på mange viktige områder. For en region kan det for eksempel handle om rekruttering av den riktige arbeidskraften, gjennomslag hos sentrale myndigheter, lokalisering av næringsvirksomhet, osv. For en bedrift kan det også være i forhold til salg, kundelojalitet, tilgang på kapital, stolte motiverte medarbeidere, osv. Omdømmet påvirker folks handlinger, og et godt omdømme gir kort sagt bedre sjanser for å lykkes. For å arbeide målrettet med omdømmet må en vite hva som påvirker holdningene hos omgivelsene. Jevnlige målinger og analyser av de største omdømmedriverne gir svar og kunnskap til å arbeide systematisk. Både med strukturelle forhold, men også med kommunikasjon. Omdømmebarometeret ble første gang publisert i 2006. Den gang var utgangspunktet Sørlandet og byene i denne landsdelen. Målingene den gang omfattet også Stavanger og Fredrikstad som referansebyer. Når Omdømmebarometeret nå legges frem er antallet deltakere betydelig større. Takket være SpareBank 1 SR-Bank og flere regionale partnerne kan vi i 2009 legge frem et unikt prosjekt vi tror mange vil oppleve som svært nyttig. Kristiansand, 12. desember 2009 Rune Røiseland Audun Øvrebø Petter N. Toldnæs Ordkraft

Sammendrag Grenland oppfattes å være god på næringsutvikling, moderne kvaliteter og gode jobbmuligheter. Det mener landets befolkning om regionen som har gjennomgått store forandringer de siste tiårene. Omdømmebarometeret viser flere svakheter ved Grenland, men samtidig er det verdt å merke seg at forbedringspotensialet er stort på områdene hvor regionen scorer dårlig. Grenland er for eksempel lite kjent for vakker natur og gode oppvekstmuligheter, selv om egen befolkning gir disse områdene svært høy score. Ettersom verken naturen eller kulturtilbudet får gode skussmål i undersøkelsen, er det naturlig å anta at dette er grunnen til regionen står svakt som reisemål. Blant befolkningen utenfor regionen mener 51% at jobbmulighetene er gode. Dette er samme tall som for den svært vekstkraftige Kristiansandsregionen 1. De fleste deltakerne i undersøkelsene peker på gode jobbmuligheter som det viktigste temaområdet. I motsetning til regionene lenger sør, scorer Grenland godt på åpenhet, toleranse og likestilling. Kvaliteter de fleste forbinder med modernitet og endringsvilje, og som står sentralt i moderne stedstutvikling 2. Selv om det er lagt ned betydelig ressurser i utvikling av miljøvennlig teknologi, har befolkningen utenfor Grenland ikke blitt oppmerksom på satsningen på miljøvennlig teknologi. 1 h5p://www.vaf.no/hoved.aspx?m=8&amid=41474 2 h5p://nifu.pdc.no/index.php?seks_id=5482

Umiddelbare assosiasjoner Det er få av landets befolkning som har direkte negative umiddelbare assosiasjoner når de hører navnet Grenlandsregionen, men betydelig flere som har positive. Imidlertid er det de 42 prosentene som ikke har definert et inntrykk av regionen som er mest påfallende. Dette skiller seg også i fra de øvrige regionene som er målt i Omdømmebarometeret 2009, hvor antallet verken eller er betydelig lavere (2 prosent har svart vet ikke). 60 50 40 30 20 10 0 1 0 10 3 42 13 36 52 9 32 Svært NegaOve Verken PosiOve Svært negaove eller posiove n=1468 n=313 NASJONALT SELVBILDET Selvbildet i regionen De umiddelbare assosiasjonen hos regionens egne innbyggere er betydelig mer positivt enn hos de som bor utenfor regionen. 84 prosent av regionens egne innbyggere har positive eller svært positive umiddelbare assosiasjoner til egen region. Det er imidlertid verdt å peke på at det er en overvekt som har kun positive i forhold til svært positive.

Virksomheter forbundet med regionen Befolkningen utenfor Grenland forbinder regionen først og fremst med prosessindustri. Denne næringen skiller seg ut og forbindes i langt større grad enn de øvrige næringene det er spurt om. De øvrige næringene fordeler seg relativt jevnt, og det er ingen andre som skiller seg ut i den grad prosessindustrien gjør. Andre næringer 25 Kraaproduksjon 18 Kulturbasert næring 9 10 Informasjons og kommunikasjonsteknologi 23 13 Prosessindustri Olje og gassindustri Jord, skogbruk eller fiske Skipsfart/mariOme virksomheter Reiseliv og turisme 56 43 26 29 28 32 18 18 78 Selvbildet Landet Selvbildet Regionens egne innbyggere bekrefter og forsterker - i stor grad det syn befolkningen utenfor regionen har. Regionens egne innbyggere forbinder i enda sterkere grad Grenland først og fremst med prosessindustri. Men det er også verdt å legge merke til at det også er en betydelig andel som også forbinder egen region med Olje- og gassindustri. Det er også et relativt stort skille i synet på Skipsfart og maritime virksomheter og innen næringen informasjons og kommunikasjonsteknologi. 0 20 40 60 80 100 n=1653 / 315

Påstander om Grenland det nasjonale bildet n=1653 11 13 5 8 12 12 14 30 16 26 19 10 12 4 15 12 25 7 12 18 4 30 33 25 26 20 26 29 28 29 31 24 28 16 26 28 24 29 30 16 17 32 28 27 40 35 23 8 8 13 5 16 24 20 31 45 27 13 28 32 33 42 51 39 35 27 29 31 32 49 32 44 51 36 59 28 20 20 56 31 20 46 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er le5 å finne jobb Ol begge når et par fly5er Ol regionen Det er lagt godt Ol re5e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posiovt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transporforbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transporforbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et a5rakovt kulturolbud Det ligger godt Olre5e for en akov friod i regionen Regionen har et godt utbygd kollekovtrafikkolbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posiovt preget av ulike kulturer og etniske grupper LikesOllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet UENIG VERKEN ELLER VET IKKE ENIG

Påstander om Grenland selvbildet n=318 9 11 7 9 10 5 5 10 62 33 4 4 6 2 26 7 42 6 18 25 4 32 17 18 26 13 25 25 10 11 20 13 37 32 40 19 33 30 18 5 10 5 8 10 15 15 5 1 1 3 1 1 3 3 2 19 2 1 9 7 15 66 47 71 65 55 59 66 63 12 56 39 85 84 70 82 35 42 16 74 40 38 63 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er le5 å finne jobb Ol begge når et par fly5er Ol regionen Det er lagt godt Ol re5e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posiovt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transporforbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transporforbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et a5rakovt kulturolbud Det ligger godt Olre5e for en akov friod i regionen Regionen har et godt utbygd kollekovtrafikkolbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posiovt preget av ulike kulturer og etniske grupper LikesOllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet UENIG VERKEN ELLER VET IKKE ENIG

Grenland seb med egne og andres øyne Som for flere av de andre mindre regionene i undersøkelsen har Grenland stort forbedringspotensiale. På områdene oppvekst, utdanning, fritid og natur er mulighetene lite kjent områder hvor egne innbyggere gir Grenland høy score. God på næring Grenland oppfattes som gode på næringsutvikling. Andelen utenfor landsdelen som sier seg enig er 51%, mens bare 5% sier seg uenig i påstanden. Dette er sterkere enn alle andre regioner på tilsvarende størrelse i Omdømmebarometeret 2009, bortsett fra storbyregionene. Størst sprik på forskning og utdanning Det største spriket mellom nasjonalt bilde og selvbilde finner på området forskning, hvor 66% av egne innbyggere sier seg enige i påstanden om det finnes gode forskningsmiljøer. 29% utenfor regionen sier det samme en forskjell på 37 prosentpoeng. Det er også svært store forskjeller på spørsmålene om høyere utdanning. Lav score på friod og natur Av egen befolkning svarer 82% bekreftende til påstanden om at det er gode muligheter for en aktiv fritid og 85% sier seg enig i at Grenland har vakker natur. Blant landets befolkning sier bare hhv. 59% og 44% det samme. Trygt tross kriminalitet For egne innbyggere skiller kriminalitet seg negativt ut. Men selv om en stor gruppe sier seg uenig i påstanden om at det er lite kriminalitet mener allikevel hele 74% at det er trygt å bo her. Det kan tyde på at kriminaliteten som begås ikke oppleves å være av den type som skaper utrygghet. Godt oppvekststed men det er lite kjent Grenland har kjørt kampanjer for å tiltrekke seg familier i etableringsfasen, men bare 51% av landets befolkning oppfatter regionen som et godt oppvekststed. Det er undersøkelsens svakeste score. Samtidig oppfatter hele 84% av egne innbyggere regionen som et godt sted å vokse opp. Det er rimelig å anta at det er egne innbyggere som kjenner oppvekstforholdene best. Grenland bedre på moderne verdier Grenland er, som nevnt i sammendraget, i større grad forbundet med å være gode på moderne verdier som likestilling, toleranse og åpenhet sammenlignet med regionene lenger sør. Allikevel sier 18% av landets befolkning seg uenig i påstanden om at regionen er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper, og blant egne innbyggere sier 25% seg uenig. Ti5elen Miljøregionen ledig Grenland utmerker seg ikke sterkt som miljøregion, heller ikke blant egne innbyggere. Ingen region har så langt fått fotfeste som spesielt god på dette området.

VikDge tema for en regions abrakdvitet generelt Samtlige respondenter i undersøkelsen ble bedt om å definere hvilke forhold som hadde størst betydning for dem når de bedømmer hvor attraktiv en region er i forhold til å skulle flytte dit uavhengig av region. Grenland det nasjonale bildet 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Gode jobbmuligheter 89 Gode jobbmuligheter 51 Nærhet Ol natur og frisk lua 79 Nærhet Ol natur og frisk lua 46 Lite kriminalitet 77 Lite kriminalitet 46 God infrastruktur 74 God infrastruktur 42 Gode friodsolbud 72 Gode friodsolbud 61 Et lokalmiljø preget av toleranse 69 Et lokalmiljø preget av toleranse 47 n=7535 n=1653 16 av påstandene fra undersøkelsen som er presentert på de foregående sidene er gruppert innenfor de seks aktuelle temaområdene. Påstandene er dere5er gi5 en verdi basert på de som er enige og svært enige. Totalverdien for temaet fremkommer ved å summere de enkelte påstander innen hvert tema og dele på antall påstander innen temaet. Hver påstand og tema er vektet likt. Se www.omdommebarometeret.no under metode for y5erligere informasjon. Grenlandsregionen står sterkest innen temaet gode fritidstilbud og svakest innen Infrastruktur. Nivået innen de øvrige temaene er relativt jevnt, men det er verdt å legge merke til temaet gode jobbmuligheter plasserer seg med nest høyest score, selv om nivået så vidt tangerer 50 prosent. Sammenstiller vi grafen for Grenland med grafen som indikerer befolkningens preferanser for viktigheten av de ulike temaene, ser vi at grafen for Grenland i hovedsak følger samme kurve for hva som defineres som viktig og hvordan Grenland scorer.

Om befolkningen fakdsk kan tenke seg å flybe Dl Grenland PÅSTAND: Tenk deg at du skal flytte og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å bosette meg i Grenland PÅSTAND: Tenk deg at du skal ta høyere utdanning og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å studere i Grenland Enig 27 Enig 24 Vet ikke 7 Vet ikke 15 Verken eller Verken eller Uenig 46 Uenig 41 N=1297 0 20 40 60 80 100 N=1284 0 20 40 60 80 100 Det er de yngre aldersgrupper som størst grad kan tenke seg å bosette seg i Grenland, og lysten minker (om enn marginalt) jo eldre en blir. Det samme forholdet gjør seg gjeldende i forhold til inntekt - fra lav til høy inntekt. Personer med en personlig relasjon til Grenland (vokst opp, studert, har familie eller venner i regionen) kan i større grad tenke seg å bosette seg her enn de uten samme relasjon. Personer med lavere utdanning og lavere inntekt kan i større grad enn personer med høyere utdanning og inntekt tenke seg å studere i Grenland. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene.

Om befolkningen fakdsk kan tenke seg å flybe Dl Grenland og hvem de er (fortsebelse) PÅSTAND: Tenk deg at du skal bytte jobb og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å arbeide i Grenland PÅSTAND: Grenland er et fint reisemål Enig 36 Enig 50 Vet ikke 7 Vet ikke 5 Verken eller 23 Verken eller 26 Uenig 34 Uenig 19 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 N=1284 Personer med lavere utdanning (til og med videregående utdanning) og lavere inntekt kan i større grad tenke seg å arbeide i Grenland enn personer med høyere utdanning og høyere inntekt. De med en personlig relasjon til Grenland kan i større grad tenke seg å arbeide i regionen enn personer uten samme relasjon. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene. N=1296 Kvinner opplever Grenland som et fint reisemål i større grad enn hva menn gjør, og de som har en personlig relasjon til regionen har et bedre inntrykk enn de uten slike relasjoner. Når vi ser på landsdel er det personer fra Oslo/Akershus og fra Trøndelag som i størst grad mener regionen er et fint reisemål. I andre enden av skalaen finner vi personer fra Sør- Østlandet. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene.

Sammenligninger med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om å vurdere de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligninger både utfordrer og medvirker til en mer presis tolking av tendenser. Datagrunnlaget i Omdømmebarometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke www.omdommebarometeret.no og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. For Grenland presenteres følgende sammenligninger: - Alle påstander i undersøkelsen i forhold til Grenlandsregionen og Sørlandet. - Score i forhold til viktige tema for regioners attraktivitet generelt. Sammenligning med Grenlandsregionen, Sørlandet og Kristiansandsregionen. - De fire påstandene knyttet til å bosette seg, arbeid, studere og reisemål i forhold til Grenlandsregionen og Sørlandet. Ved å kontakte Ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale.

Grenland sammenlignet med Arendal og Grimstadregionen, KrisDansandsregionen og Sørlandet Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstanden (Vet ikke-svar er ikke en del av totalen) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er le5 å finne jobb Ol begge når et par fly5er Ol regionen Det er lagt godt Ol re5e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posiovt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transporforbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transporforbindelser mellom regionen og utlandet ARENDAL OG GRIMSTADREGIONEN GRENLANDSREGIONEN SØRLANDET KRISTIANSANDSREGIONEN

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et a5rakovt kulturolbud Det ligger godt Olre5e for en akov friod i regionen Regionen har et godt utbygd kollekovtrafikkolbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posiovt preget av ulike kulturer og etniske grupper LikesOllingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet ARENDAL OG GRIMSTADREGIONEN GRENLANDSREGIONEN SØRLANDET KRISTIANSANDSREGIONEN

Score i forhold Dl vikdge tema for regioners abrakdvitet generelt - sammenligning mellom Arendal- og Grimstadregionen, Grenlandsregionen, Sørlandet og Kristiansandsregionen 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Gode jobbmuligheter 37 41 51 51 Nærhet Ol natur og frisk lua 46 78 76 88 Lite kriminalitet 51 46 46 61 God infrastruktur 34 42 42 56 Gode friodsolbud 64 61 70 70 Et lokalmiljø preget av toleranse 36 47 37 43 ARENDAL OG GRIMSTADREGIONEN GRENLANDSREGIONEN SØRLANDET KRISTIANSANDSREGIONEN 0 20 40 60 80 100 Samtlige respondenter i undersøkelsen ble bedt om å definere hvilke forhold som hadde størst betydning for dem når de bedømmer hvor a5rakov en region er i forhold Ol å skulle fly5e dit uavhengig av region. Gode jobbmuligheter Nærhet Ol natur og frisk lua Lite kriminalitet God infrastruktur Gode friodsolbud Et lokalmiljø preget av toleranse 89 79 77 74 72 69

Påstander knybet Dl å bosebe seg, arbeide, studere og regionen som reisemål - sammenligning mellom Grenland, Arendal- og Grimstadregionen, Kristiansandsregionen og Sørlandet PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å bosette meg i regionen PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen KrisOansandsregionen 28 6 44 KrisOansandsregionen 24 19 6 50 Sørlandet 25 24 2 49 Sørlandet 26 6 47 Grenland 46 7 27 Grenland 34 23 7 36 Arendal og Grimstadregionen 33 23 5 39 Arendal og Grimstadregionen 30 6 42 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å studere i regionen PÅSTAND: Regionen er et fint reisemål KrisOansandsregionen 23 15 12 50 KrisOansandsregionen 2 8 1 89 Sørlandet 30 11 37 Sørlandet 0 4 1 95 Grenland 41 15 24 Grenland 19 26 5 50 Arendal og Grimstadregionen 34 18 14 34 Arendal og Grimstadregionen 3 9 2 86 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR Bank i samarbeid med Agderrådet, Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune Knutepunkt Sørlandet, Stavangerregionen Næringsutvikling, Business Region Bergen, Arendal kommune, Studentsamskipnaden i Agder og Vekst i Grenland. For ytterligere informasjon, kontakt Ordkraft AS Østre strandgate 1 4610 Kristiansand www.ordkraft.no www.omdommebarometeret.no