Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Masteroppgave Master i mat, ernæring og helse Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Torill Enget 30.11.12
Disposisjon Temaets aktualitet Mastersudiens formål Utvalg og metode Resultater Masterstudiens hovedfunn Refleksjoner
Bærekraftig kosthold «Leve ansvarlig i en uansvarlig verden» Dr. Vandana Shiva 4
Holdninger til bærekraftig kosthold blant kliniske ernæringsfysiologer - Bærekraftig utvikling som et aktuelt tema - Ønsket å se på holdninger til temaet blant en faggruppe som bidrar til å forme menneskers holdninger og valg i forhold til kosthold og ernæring «Ordinary people have to shape the world in todays time» Dr. Vandana Shiva
Temaets aktualitet
Cooking up a storm Kampen mot klimakrisen er den største utfordringen menneskeheten noensinne har stått ovenfor. FAO, 2010 «Når det gjelder klimaendringer, kan fast food vise seg å være enda mer ødeleggende enn S.U.V.s» Anna Lappé «Hvis vi er seriøse om klimakrisen, er vi nødt til å snakke om mat» Anna Lappé «Mat- og ernæringsfagfolk skal fortsette å være respekterte kilder til evidensbasert informasjon om mat og ernæring, og forståelsen av dynamikken i matsystemer og spørsmål knyttet til bærekraft er viktig i denne sammenhengen» ADA, 2007
Utviklingen i matsystemet Avstand i rom Lokalt baserte matsystemer Globalt matsystem Avstand i tid Avstand i sinn
Utviklingen i matsystemet Industrialisering av matproduksjonen Økt vannforbruk Økt utslipp av klimagasser Økt energiforbruk Tap av biologisk mangfold Tap av dyrkbar jord Konsentrert produksjon og detaljhandel Enorm økning i prosessering og emballering av matvarer Verdensomspennende kostomlegging til mer kjøtt og prosesserte matvarer Økt forekomst av overvekt og fedme parallelt med sult og hungersnød
Kliniske ernæringsfysiologer «Health professionals must act to tackle climate change» Kritiske aktører i matsystemet. Roberts & Stott, 2010 Kan bidra til å fremme bærekraftige dietter som bidrar til menneskers helse, samt et bedre miljø og mer rettferdig fordeling av resursser. De som jobber i en klinisk setting eller med folkehelsearbeid, vil være sentrale aktører i forbrukssektoren av matsystemet. Har mulighet til å påvirke pasienters/klienters matvalg, samt øke deres engasjement for endringer i matsystemet.
Masterstudiens mål
Hvilke holdninger har en gruppe kliniske ernæringsfysiologer til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng? I hvilken grad er målgruppen generelt positive eller negative til å inkludere bærekraftig kosthold i sitt arbeid? Hvilke faktorer påvirker målgruppens overordnede positive eller negative holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i sitt arbeid? I hvilken grad inkluderer målgruppen bærekraftig kosthold i sitt arbeid, eller planlegger å gjøre det i nærmeste fremtid?
Utvalg og metode
Utvalg Utvalget i studien var medlemmer av fagorganisasjonen Kliniske Ernæringsfysiologers Forening KEFF (N=88). «Klinisk ernæringsfysiolog» er en beskyttet tittel, mens ingen andre titler med "ernæring" i er beskyttede. Dette gjør at kliniske ernæringsfysiologer besitter en særlig posisjon som den eneste faggruppen innen ernæringsfeltet med en beskyttet tittel. KEFF sine medlemmer utgjør en homogen gruppe når det kommer til utdanning som gjør det lettere å fortolke data.
Datainnsamling Kvantitativ forskningsdesign med bruk av spørreskjema som målinstrument. Spørreskjemaet er inspirert av en tidligere studie, og er bygd opp med hensikt å forklare den avhengige variabelen graden av positiv holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i profesjonell sammenheng. Spørreskjemaets spørsmål har som formål å dekke tre punkter; 1. Kartlegge demografiske utvalgskarakteristika 2. Undersøke holdninger til bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng 3. Undersøke holdninger til bærekraftig kosthold i en personlig sammenheng Spørreundersøkelsen ble distribuert via en e-post i form av en URL-link til 285 medlemmer av KEFF gjennom en kontaktperson. Av disse var det det 278 gyldige epostadresser.
Analyse Deskriptiv statistikk; for å presentere utvalgskarakteristika og bakgrunnsvariabler for bærekraftig kosthold; samt for å få gjennomsnittsverdier og standardavvik for hvert konstrukt. Faktoranalyse: for å etablerte holdningskonstrukter ved semi-konfirmerende faktoranalyser som ble benyttet som uavhengige variabler. Dette ble gjort ved å analysere de aktuelle utsagnene basert på faktorekstraksjon forhåndsinnstilt til å betvinge alle utsagnene inn i en faktor.
Analyse Reliabilitetsanalyse: for å kontrollere den interne konsistensen og systematiske sammenhengen mellom utsagnene i en faktor. Fungerer som et slags mål på troverdigheten av skalaen. Dette ble gjort for å etablere de endlige holdningskonstruktene. Korrelasjonsanalyse: for å vise hvilke uavhengige variabler som korrelerte signifikant med den avhengige variabelen. Multippel regresjonsanalyse: for å undersøke forklaringskraften av de uavhengige variablene på den avhengige variabelen. Ble brukt for å undersøke hvilke av de uavhengige variablene som hadde størst forklaringskraft på variansen til den avhengige variabelen, samt hvor kraftig denne var.
Resultater
Demografiske data
Bærekraftig kosthold
Personlige Handlinger 20
Konstruktene Barriere BK,
Signifikante prediktorer
Prediktoranalyse Ikke-klinisk setting Klinisk setting
Oppgavens hovedfunn
Hovedfunn Målgruppens generelle holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i profesjonell sammenheng var positiv. Det ble funnet større grad av positiv innstilling blant de som jobbet i en ikke-klinisk setting sammenlignet med de som jobbet i en klinisk setting. Planlagt inklusjon, profesjonell støtte og opplevd barriere predikerte respondentenes positive holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet totalt sett. Majoriteten av utvalget hadde ikke fått informasjon om bærekraftig kosthold som en del av utdanningen, men hadde hørt om begrepet før undersøkelsen. Nærmest hele utvalget ønsket å lære mer om bærekraftig kosthold. De fleste formidlet ikke bærekraftig kosthold i arbeidet, og så det som mindre sannsynlig at de kom til å gjøre det i løpet av nærmeste fremtid.
Særlig interessante funn Målgruppens generelle holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i profesjonell sammenheng var positiv. Profesjonell støtte var en av prediktorene for respondentenes positive holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet totalt sett. Majoriteten av utvalget hadde ikke fått informasjon om bærekraftig kosthold som en del av utdannelsen, men ønsket å lære mer.
Disse funnene er oppløftende da målgruppen indikerer en interesse for temaet kombinert med et potensiale i forhold til opplæring og økt kunnskap. I lys av den nasjonale målsetningen om bærekraftig utvikling kan økt opplæring om bærekraftig kosthold blant ernæringsfagfolk vurderes som et viktig satsningsområde.