Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav før praksis... s. 3 Planlegging av studenters læring i praksis... s. 4 Arbeidskrav til studenten... s. 4 Praksisteam... s. 5 Veiledning... s. 6 Vurdering... s. 6 Fare for ikke bestått praksis... s. 7 Ikke bestått praksis... s. 7 Vurdering av studentens skikkethet... s. 7 Klagerett... s. 7 1
Innledning Det overordnete målet for praksisstudiet er å bidra til studentens helhetlige profesjonsutdanning. Retningslinjene skal sees i sammenheng med programplan for utdanningen, emneplaner i de ulike kunnskapsområdene, emneplan for praksis og høgskolens forskrift om studier og eksamen. Praksisstudiet er en læringsarena på linje med høgskolen der de forskjellige aktørene samarbeider om å utvikle studentens helhetlige profesjonskompetanse. Praksis og kunnskapsområder henger tett sammen. For å nå målene i praksisstudiet kreves det aktive studenter som deltar i egne læringsprosesser. For å få godkjent bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning må alle emner i praksis være gjennomført og bestått. Praksisstudiet stiller økende krav til selvstendighet og ansvar gjennom studieløpet. Veiledning er sentralt for utviklingen av studentens profesjonskompetanse. Gjennom møtet med yrket må studenten også innse verdien av å tilegne seg og stadig oppdatere sine fagkunnskaper. Samarbeid om praksisstudiet Helhetlig og sammenhengende barnehagelærerutdanning forutsetter et nært samspill mellom teori og praksis. Høgskolen i Bergen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksisstudiet. Høgskolen har et særlig ansvar for dette samarbeidet. Profilkoordinatorer og praksiskoordinator planlegger før studiestart hvilke samarbeidsmøter som er aktuelle for inneværende studieår og hvem som har ansvar for møtene. Tidspunkt for slike samarbeidsmøter vil stå i møteplan for praksis i barnehagelærerutdanningen. Omfang og organisering studieår: høstsemester: vårsemester: 1. år 15 dager 20 dager 2. år 15 dager 25 dager 3. år 10 dager 15 dager I praksis 1. og 2. studieår vil tre (3) kunnskapsområder samarbeide om praksisstudiet. Sammensetningen av kunnskapsområder det enkelte studieår avhenger av hvilken profil studenten har valgt. 3. studieår vil praksis i høstsemesteret være knyttet til fagfordypning eller ev. utveksling. Praksis i vårsemesteret 3. studieår vil være knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Omfanget på veiledet praksis i barnehagelærerutdanningen skal være på minimum 100 dager. Ved Høgskolen i Bergen er omfanget på veiledet praksis 100 dager. En praksisdag har et samlet omfang på 7,5 timer. Av disse er 6,5 timer bundet til barnehagen og daglige aktiviteter, samt gjennomføring av oppgaver gitt av faglærere og praksislærere. 1 time per dag er avsatt til studentens for- /etterarbeid knyttet til oppgaver og planlegging av aktiviteter. Denne timen disponerer studenten 2
fritt. Studenten må gjennomføre samtlige praksisdager for å få godkjent praksis. Ved dokumentert fravær innebærer dette at praksislærer og student må finne tidspunkt for når fraværet skal tas igjen (se for øvrig emneplan for praksis). Dette gjelder alle former for dokumentert fravær (møtevirksomhet, egen eller egne barns sykdom, permisjoner etc.). Udokumentert fravær og fravær som ikke blir varslet regnes som ugyldig fravær. Høgskolen og praksisbarnehagene tilrettelegger ikke for utsatt praksis i slike tilfeller. Ugyldig fravær kan føre til ikke bestått praksisperiode. Permisjon og fravær Deltakelsen i praksis er obligatorisk. Praksislærer kan gi permisjon til enkelttimer. For lengre permisjoner må studenten sende søknad til praksisadministrasjonen ved avd. for lærerutdanning. Søknaden skal sendes senest 3 uker før praksisperioden starter. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ. Det gis ikke permisjon til ferie. Ved permisjon skal praksislærer og student sammen finne tidspunkt for å gjennomføre utsatt praksis slik at kravet om 100 dagers praksis imøtekommes. Eget eller egne barns sykefravær skal meldes så tidlig som mulig. Studenten melder fravær til praksisbarnehagen. Ved sykdom på inntil 3 sammenhengende dager leverer studenten egenmelding til praksislærer. Egenmelding kan kun benyttes èn gang i høstperioden og èn gang i vårperioden. Ved mer enn tre dagers sykefravær skal studenten oppsøke lege å få legeerklæring eller sykemelding. Denne leveres til praksislærer innen 4 dager. Praksislærer sender dokumentasjon til høgskolen sammen med sluttvurderingen. Alle dager må være gjennomført før studenten får sin sluttvurdering. Dersom en student må ha utsatt praksis etter ordinær praksisperiode, skal disse dagene gjennomføres før sluttvurdering og siste veiledningssamtale gjennomføres. Det er ikke anledning til å gjennomføre praksis i barnehager studenten er eller har vært ansatt i over lengre perioder. Det er heller ikke anledning til å gjennomføre praksis i barnehager der egne barn har barnehageplass eller i barnehager der personalet eller barn har nære relasjoner til studenten. Formelle krav før praksis For å kunne delta i praksis må studenten innfri gjeldende krav knyttet til punktene under. Følg lenkene for mer informasjon - Politiattest og tuberkulintest - Taushetserklæring 3
Planlegging av studentens læring i praksis I forkant av hver praksisperiode utarbeider barnehagen et dokument som beskriver forventninger til studentens arbeid og plan for innhold og organisering av studentens læring i praksis: Plan for læring i praksis. Emneplan for praksis de ulike studieårene er utgangspunkt for dette dokumentet. Sentrale tema i Plan for læring i praksis kan være: - barnehagens forventninger til student - barnehagens interne normer og regler - konkretisering av læringsutbyttene i emneplan for praksis - organisering av praksisstudiet (inkluderer en plan for de daglige aktivitetene/oppgaver, veiledning, praksisteam, samarbeidsmøter og ev. aktivitet i mellomperioden) Arbeidskrav til studenten Veiledningsgrunnlag: I forkant av hver praksisperiode skal studenten utarbeide et veiledningsgrunnlag som utgangspunkt for første veiledning med praksislærer. Veiledningsgrunnlaget skal sendes til praksislærer og profesjonsveileder i god tid før praksis. For 2. og 3. studieår legges sluttvurderingen fra forrige praksisperiode ved veiledningsgrunnlaget. Veiledningsgrunnlaget tar utgangspunkt i studentens ansvar og rolle i praksisstudiet og skal si noe om utfordringer og forventninger til praksis: - hvilke utfordringer innebærer målene for denne praksisperioden for meg? - hva tenker jeg om læringsutbyttebeskrivelsene og sammenhengen mellom dem og kunnskapsområdene? - hvordan vil jeg ta initiativ, arbeide selvstendig, lede og samarbeide? - hvilke forventninger har jeg til veiledning? - hvilke forventninger har jeg til mellomperioden? - hvilke forventninger har jeg til praksis generelt? - navn og mobilnr. - ev. Veiledningsgrunnlag til hver veiledning: Senest dagen før veiledning leverer studenten et veiledningsgrunnlag til praksislærer. Disse veiledningsgrunnlagene skal ta utgangspunkt i det som er aktuelt å søke veiledning om. Yrkesetiske refleksjoner skal inn som en del av veiledningen alle studieår. Planleggingsdokument: Studenten skal lage planleggingsdokument til egne aktiviteter og lederdager (bruke didaktisk relasjonsmodell). Planleggingsdokumentet skal leveres til praksislærer før planlagte aktiviteter slik at praksislærer kan sette seg inn i og gi tilbakemeldinger i forkant. Praksisfortellinger: Studenten kan med fordel skrive praksisfortellinger hver dag. Praksislærer har innsynsrett i disse 4
praksisfortellingene. Praksisfortellinger kan også være veiledningsgrunnlag for veiledning underveis i praksis. Selvevaluering: Studenten skal levere en skriftlig selvevaluering ved slutten av hver praksisperiode. Denne leveres til styrer i praksisbarnehagen siste dag i praksis. Hvordan var min opplevelse av: - møte med barnehage - veiledning - praksisteam - mulighet for å gjennomføre oppgaver i praksisperioden Studenten bruker vurderingskryss til selvevalueringen. For hvert spørsmål reflekteres det rundt 1) hva som var bra og hvorfor 2) hva som ikke fungerte og hvordan det kunne vært bedre Praksisteam Praksisteam er et samarbeidsforum der faglige problemstillinger blir reflektert over og drøftet. Praksisteamet består av studenter, praksislærer, styrer, profesjonsveileder og ev. faglærere fra andre kunnskapsområder der deltakerne kan diskutere, problematisere og reflektere over målene for praksis. Alle skal delta i diskusjonen. For å sikre en faglig diskusjon sendes saksliste med tema, problemstillinger og tidsplan til alle deltakerne på forhånd. Styrer avtaler ansvarsfordeling og roller i teamet med praksislærere og studenter. Ansvar for praksisteam: 1. studieår: - styrer utarbeider og sender saksliste etter innspill om tema fra praksislærere og studenter - styrer leder praksisteamet - studentene har ansvar for å skrive referat 2. studieår: - styrer og studenter samarbeider om saksliste og tema for praksisteam - studenter sender ut saksliste til alle deltakerne - studenter leder møtet - studentene har ansvar for å skrive referat 3. studieår (vårpraksis): - studentene utarbeider og sender saksliste til praksisteam - tema for praksisteam: utviklingsarbeid - studentene leder og skriver referat fra praksisteam 5
Veiledning All praksis i barnehagelærerutdanningen er veiledet. Studenten skal ha 1,5 timers veiledning hver uke. Veiledning kan organiseres på ulike måter, individuelt eller i grupper, underveis- og sluttvurderingssamtaler skal likevel alltid gjennomføres individuelt. Veiledning skal være planlagt og studenten leverer skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer. Første studieår har praksislærer og student et felles ansvar for at det skrives referat fra veiledning. Referatet signeres av både praksislærer og student og sikrer på den måten felles oppfatning av det som er avtalt. 2. og 3. studieår er det studenten selv som har ansvar for å skrive referat og få disse godkjent av praksislærer. Veiledning skal ta utgangspunkt i studentens kompetanse, høgskolens og barnehagens målsetning, årsplan og egne mål for praksisstudiet. Praksislærer har et ansvar for at dette følges opp. Praksisteam inngår som en del av studentenes veiledning og skal derfor regnes med i det totale veiledningsomfanget. Vurdering Praksisstudiet i barnehagelærerutdanningen er definert som en eksamen og blir regulert av høgskolens forskrift og studier og eksamen. Vurderingskriteriene knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene det enkelte studieår (se emneplan for praksis). I tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene skal praksislærer i samarbeid med profesjonsveileder vurdere om studenten oppfyller følgende yrkesetiske krav: - har oppfylt tilstedeværelsesplikten i barnehagen - retter seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller ev. personalreglement i praksisbarnehagen - overholder yrkesetiske retningslinjer - overholder obligatoriske forpliktelser og avtaler, herunder arbeidskrav og gitte tidsfrister - viser respekt for barn, foresatte og medarbeidere på arbeidsplassen Praksislærer kan vurdere en student til ikke bestått dersom studenten ikke har oppfylt kravene ovenfor. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt. Studenten skal ha en skriftlig underveisvurdering etter høstpraksis. Dersom studenten ikke gjennomfører vårpraksis grunnet sykdom/permisjon brukes underveisvurderingen som dokumentasjon på gjennomførte praksisdager. De gjennomførte praksisdagene kan telle med ved gjenopptakelse av studiet. Praksis vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Praksislærer sender inn sluttvurdering til Høgskolen i Bergen, dette gjelder også for studenter som ikke møter eller avbryter praksisstudiet. Karakteren skal grunngis skriftlig på høgskolens egne vurderingsskjema (lenke). 6
Fare for ikke bestått praksis Dersom praksislærer/-veileder mener det er tvil om at en student i løpet av en praksisperiode vil kunne nå de aktuelle målene for perioden, må høgskolen kontaktes. Dersom en student står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal studenten til vanlig få melding om dette på et tidspunkt som gir studenten reell mulighet til å vise tilfredsstillende praksis i siste del av praksisperioden. Studenten skal få skriftlig melding om at det er tvil om vedkommende vil kunne oppfylle læringskriteriene og bestå praksisperioden. Det må også framkomme skriftlig hva som må til for å bestå praksis. Slik melding kan gis gjennom hele praksisopplæringen. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Ikke bestått praksis Dersom en student får karakteren ikke bestått i praksis skal studenten få begrunnelse for karakteren. Studenten gjennomfører ny praksis påfølgende studieår og må avvente videre studieprogresjon til praksisemnet er gjennomført og bestått. Vurdering av studentens skikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har et ansvar for å vurdere om studentene er skikket som barnehagelærer. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet og omfatte studieperioder så vel som praksisperioder. Tvil om skikkethet meldes til skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Bergen på eget skjema. For mer informasjon om skikkethet, se informasjon på nettsidene: skikkethetsvurdering (lenke). Klagerett I Lov om universitet og høyskoler heter det i 5.3-5: «bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudiet eller signende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Studenten kan derfor ikke klage på selve vurderingen/karakterfastsettingen i praksisstudiet. Dersom studenten mener det er begått formelle feil i forbindelse med praksis kan han/hun framsette en klage jfr. Lov om universitet og høyskoler 5.2. Klagen må framsettes skriftlig innen tre (3) uker etter at studenten er eller burde vært kjent med forholdene som begrunner klagen. 7