KANDIDAT 4505 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet 28.08.2018 09:46 Opprettet av Digital Eksamen 1/5
1 Generell informasjon IDR300 15.12.2016 Emnekode: IDR300 Emnenavn: Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Dato: 15.12.2016 Varighet: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle oppgaver vektes likt. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave 1 Flere teorier har lagt hovedvekten på selvoppfatning som forklaring på motivasjon. Dette gjelder blant annet Atkinsons teori om prestasjonsmotivasjon, Banduras teori om "self-efficacy", Eccles "expectancy-value"-teori og Covingtons teori om selvverd. a) Gjør grundig rede for en av disse teoriene. b) Hvilke pedagogiske implikasjoner har denne motivasjonsteorien? Skriv ditt svar her... Oppgave 1 a) Banduras teori om "self-efficacy" Banduras teori er en motivasjonsteori som ser på forventning for mestring på grunnlag av selvoppfatning. Bandura mener selvoppfatning vil føre til økt motivasjon. Her trekkes det frem fem informasjonskilder som gir grunnlag for forventning og mestring. Det er tidligere erfaringer, vikariende erfaringer, verbal overbevisning, emosjonelle faktorer/forhold og til sist personens følelse til egne prestasjoner. Alle disse informasjonskildene går på selvoppfatningen til eleven. De er også kilder til hvordan elevens motivasjon vil være når han/hun skal utføre en oppgave.ved at disse faktorene er positive vil dette øke motivasjonen. Tidligere erfaringer i forhold til en oppgave vil si hvilke erfaringer eleven har gjort seg tidligere og hvordan dette påvirker eleven neste gang han/hun skal utføre en oppgave. Om en elev har tidligere erfaringer med at han/hun mestret oppgaven og fikk en god selvoppfatning av denne grunn, vil eleven være motivert til å lykkes neste gang også. Om eleven ikke klarte en oppgave tidligere eller har andre dårlige erfaringer med oppgvaen, kan dette skape angt for aktiviteten og motivasjonen vil synke. Vikariende erfaringer, er erfaringer eleven har gjort seg på vegne av andre. Dette kan være alt fra hva eleven har lært om aktiviten tidligere, at lærern viste en øvelse bra eller foreldre som har hjulpet eleven med en øvelse. Om eleven har gode vikariende erfaringer vil dette skape motivasjon til å ønske å utføre aktiviten. Har eleven dårlige vikarende erfaringer kan kan eleven være tilbaketrukken, ha angst for aktiviten og være lite motivert. 2/5
Verbal overbevisning går også inn på selvoppfatningen til eleven. Dette kan være ros, gode tilbakemeldinger eller oppmuntring. Om lærer er god på dette, og eleven føler seg sett, hørt og flink, vil dette øke motivasjonen hos eleven. Verbal overbevisning handler også om elevens følelse av at noen har "overtalt" eleven til at dette skal eleven få til, og at noen tror på han/henne. Emosjonelle faktorer/forhold går på elevens følelse av oppgaven. Liker eleven aktiviten, er eleven redd for å utføre aktiviteten foran de andre eller er eleven motivert til å gjøre noe elevene vet han/hun kan. Dette er alle emosjonelle faktorer som spiller inn på selvoppfatningen til eleven i forhold til øvelsen/aktiviten. En god emosjonell følelse vil føre til økt motivasjon. Til sist er det elevens følelse til egne prestasjoner. Selv om eleven er en av de beste i en øvelse, kan eleven likevell føle at ikke han/hun får til aktiviteten "bra nok". Hvis eleven føler at han/hun har eller har hatt gode prestasjoner i en øvelse, har eleven god selvoppfatning. Evner og innsats har ikke noe å si her. Det handler kun om hva eleven selv føler om egne prestasjoner. Om eleven føler han har gode prestasjoner vil dette i følge denne teorien føre til økt motivasjon. Dette er alle komponenter som handler om mestringsforventring. Altså hvilke forventringer eleven har til egen mestring. Bandura mener at om disse er positive vil dette være god selvoppfatning, og føre til økt motivasjon hos eleven. b) Pedagogiske implikasjoner Pedagogiske implikasjoner handler om hvilke tiltak lærer kan gjøre i en time. Her for å øke motivasjonen på bakgrunn av denne teorien. I forhold til tidligere erfaringer, kan lærer sørge for at elevene får øvd mye på teknikk før de skal utføre en oppgave. Dette for å sørge for at eleven for eksempel har best mulig ballkontroll før de skal spille en kamp. Dette for å gjøre slik at elevene skal ha god erfaringe fra forige kamp, og forhindre angst, uro og tilbaketrukkenhet. I forhold til vikariende erfaringer er det viktig at lærer viser elevene klart og tydelig hvordan en oppgave skal utføres, dette for å forhindre usikkerhet. Her er det viktig med klare mål for oppgaven og sikre at elevene får en god selvoppfatning når de skal til med aktiviten. I form av verbal overbevisning, emosjonelle forhold og persons følelse til egne prestasjoner, kan lærer gi ros, gode tilbakemeldinger og oppmuntring. Her er det viktig med konstruktiv tilbakemelding. Ikke være for strenge med elevene og "finne" den tingen eleven gjør bra og gi ros for dette istedenfor å bare komme med negativitet. Det er viktig å vise at man tror at elven klarer oppgaven og være positiv. Det er også viktig med trygge rammer, for å forhindre angst og tilbaketrekking fra aktivitet. Lærer må kunne se det store mangfoldet og også velge aktiviteter som mange liker. Her er det også kjønnsforskjeller, og det er ikke alltid like lett å si hva som vil gjøre best utnytte for alle. Fotball for eksempel er en aktivitet som er blitt forsket på at er mest attraktiv hos begge kjønn. Gutter er likevell sterkere og har større hjerte/lunge volum enn jenter, og guttene kan lett "overkjøre" jentene. Her kan selvfølelsen til jentene da gå nedover. Etter opplæringsloven 2-8 er det kjønnsblandet kroppsøving som skal brukes til vanlig. Hvor mye vanlig er, står det ikke. Her kunne det kanskje vært lurt å dele inn i to jentelag som spiller mot hverandre og to guttelag som spiller mot hverandre. Det er også viktig med tilpasset opplæring for å bedre elevens emosjonelle forhold til aktiviten. Ved å ha trygge rammer, øke vanskelighetsgrad gradvis (og ikke for fort), og ha utfordringer som svarer til ferdigheter, vil elevene bli tryggere i klasserommet og flere av informasjonsklildene vil sørge for bedre selvoppfatning og økt motivasjon, i forhold til mestringsforventingene deres. Besvart. 3 Oppgave 2 a) Hva er kroppsøvingsfaget egenart? b) Ta utgangspunkt i studier som har sett nærmere på trivselen blant lærere og elever i kroppsøvingsfaget og drøft hvordan man kan lykkes med å skape god trivsel i faget. Hva kjennetegner vellykkede opplegg? Skriv ditt svar her... Oppgave 2 a) 3/5
Kroppsøvingsfaget skiller seg fra de andre fagene. I de andre fagene er det fokus på det kognitive, mens i kroppsøvingsfaget handler det om hele mennesket. Her er det både fokus på det kognitive og det fysiskmotoriske. Faget har andre rammer og arenaer enn de kognitive fagene. I kroppsøving er man i gysmsal, i skogen, på fjellet, ute i skolegården og man er i aktivitet. Elevene sitter ikke stille, noe som skaper mer støy, rot og dette krever mer tilrettelegging og organisering for lærer enn i andre fag. I forhold til det sosisale skjer det både bestemte og ubestemte interaksjoner. Fler ubestemte enn i andre fag, hvor elevene helst ikke skal snakke like mye om andre ting. Både elev og lærer møtes sosialt på en helt annen arena enn til vanlig. I ungdomsskolen er det mye fokus på kropp og selvbilde. Kropp trer frem på både godt og vondt. I denne perioden er elevene i puberteten og det kan også være skummelt og skjenerendes. Likevell blir elevene mer kroppsbevisste og får bedre forhold og respekt til egen og andres kropp. b) I frankriket ble det gjort en studie (1950) hvor 26% av de kognitive fagene i en klasse ble omgjort til kroppsøving. Her var spørsmålet om hvordan dette ville påvirke kroppsøving og hvordan det ville påvirke de andre fagene. Resultatet ble ingen forrandring i de andre fagene. Elevene viste samme resultater på prøvene i de kognitive fagene som tidligere, og det var ingen forrandring verken opp eller ned. I kroppsøving der i mot var utfallet veldig positivt. En skulle tro at dette bare viste ved det fysisk-motoriske, men tvert i mot. Det viste også positive resultater i form av dannelse. Elevene hadde mindre fravær og en kunne se store positive forskjeller i disiplinproblemer. Dette resulteter og beviser både at kroppsøving ikke bare handler om det fysiske og bedret trivsel hos elever som før hadde mye fravær som nå kom på skolen. Kroppsøvingsfaget er lavest på rangstigen hos lærer i skolen. Dette er fordi skolen er kompetansebassert og ikke prestasjonsbassert. Lærere i kroppsøving trives også mindre enn lærere i andre fag. En studie viser at 87% av over 500 lærere mente det var sannsnynlig eller svært sannsnylig at de fotsatt var kroppsøvingslærere om fem år ti. Det utgjør 13% som mente motsatt. I andre fag var prosenten for å fortsette mye høyere. 1 av 5 lærere hadde problemer med bevegelsesapparatet. Dette har med å gjøre at kroppsøving er et fysisk-motorisk fag hvor bevegelse og idrett er viktig. Utfordringer for kroppsøvingslærere i forhold til trivsel går på flere komponenter. Her har aldring og "tap av kunnskap" noe å si. Lærere blir eldre og er ikke like mye i fysisk form. For tredve år siden var grensen hvor lærere ble utslitt, og følte på stagnasjon i 40 års alderen. I og med at fysisk aktivitet har blitt mer utbredt i de senere år, nermer denne grensen seg 60 års alderen. Når læreren når denne grensen vil det være vanskelig å "følge med" de unge og spreke elevene og lærer får en opplevelse om stagnasjon. "Tap av kunnskap" er også en viktig komponent for trivsel. I for eksemepel historie, er fagstoffet det samme fra viktigtiden som det alltid har vært. I kroppsøving vil det alltid komme inn nye aktiviteter som lærerene ikke har samme kunnskap til som elevene. Læreren klarer ikke følge med i utviklingen og det er lite kursing i nye aktiviteter for kroppsøvingslærere. I kroppsøvingsfaget er det både like og andre problemer i undervisningen. Det kan være disiplinproblemer hos elever, elever som er dårlig fysisk aktivitet, dårlig forhold med kollegaer, dårlige romløsninger, lite utstyr og dårlig utstyr. Kroppsøvingslærere mener at flere timer, bedre utstyr, mer utstyr, noen til å ha kontroll over utstyr og etterutdanning er noe som vil skape bedre trivsel i faget. Det er også viktig med god tilrettelegging og organisering. Dette kan være en utfordring om det er dårlige romløsninger, dårlig samarbeid mellom kollegaer og udisiplinerte elever. Studie sier at gutter trives bedre i kroppsøvingsfaget enn jenter. Dette kan ha med kjønnblandet kroppsøving å gjøre, bedre selvbilde hos gutter, sterkere og bedre lungekapasitet hos gutter og jenter som blir "overkjørt" av guttene. Jenter har som sagt dårlige selvbilde av gutter, og dette er fordi jenter bryr seg mer om utsende og kropp enn gutter. I kjønndelt kroppsøving vil jenter få bedre en bedre selvoppfatning, ved at de føler at de "konkurerer" med andre på samme nivå som dem selv. Det er ikke godt å si om kjønnblandet- eller kjønnsdeltkroppsøving skaper best trivsel, og det kan være både og. Begge kjønn er også i puberteten og kroppsøving kan være skummelt. For å skape god trivsel er det viktig med trygge rammer for elevene. Det er viktig at lærer gir tilbakemeldinger, også individuelt, slik at alle elevene føler seg sett og hørt. Det må også være rom for å feile. For å skape god trivsel er det også viktig med tipasset opplæring og inkluderende kroppsøving. Utfordringene må svare til kunnskapene for at elevene skal bli motivert og komme i "flytsonen". Csinszentmihalyi motivasjonteori snakker om denne flytsonenen for å oppnå økt motivasjon. Her er det viktig å at ufordringene ikke er for høye i forhold til kunnskapene. Da vil elevene oppleve angst. Om både ferdigheter og og utfordringer er for lave vil det skape apati (likegyldighet) hos elevene, og motivasjonen forsvinner. For å skape et velykket opplegg er motivasjon en av de største faktorene. Det finnes ytre og indre motivasjon. Den ytre motivajosnen kommer av ros, tilbakemeldinger og oppmuntrnger, mens den indre kommer av indre glede og ivrighet for aktiviteten. Det er den indre motivasjonen som er vitktigst og vanskeligst for læreren å 4/5
skape hos elevene. Et velykket opplegg vil ikke være støyfritt. Indre motivasjon kommer ofte ut som glede verbalt. Dette er ikke noe lærerene bør stoppe. Likevell må de passe seg for uorden og holde det på et fornufitg nivå. Jeg vil si at et god opplegg kjennetegner gode overganger, klare mål for timen, trygge rammer, indre og ytre motiverte elever, økt kunnskap hos elever (og eventuelt lærer), og en klar avslutning på timen. Det er viktig å huske at kroppsøving er et aktivt og sosialt fag, hvor interaktsjoner kommer til å forkomme. Noe støy trengst for et velykket opplegg, men det er vitkig å at lærer holder det noenlunde stabilt. Besvart. 5/5