Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravsfrskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2012 1
Innhld 1 Innledning g frmål med dkumentet... 3 2 Knslidering... 3 2.1 Oversikt ver datterselskaper, tilknyttede selskaper mv... 3 3 Ansvarlig kapital g kapitalkrav... 4 3.1 Ansvarlig kapital... 4 3.2 Kapitalkrav... 5 4 Kredittrisik g mtpartsrisik... 6 4.1 Definisjn av mislighld g verdifall... 6 4.2 Metde fr beregning av nedskrivninger... 7 4.3 Engasjementer frdelt på engasjementstyper, mtparter g gegrafiske mråder... 8 4.4 Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid... 8 4.5 Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier... 9 4.6 Endringer i nedskrivninger g avsetninger på garantier... 10 4.7 Bruk av ffisiell rating fr kapitaldekningsfrmål... 10 4.8 Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav... 10 4.9 Mtpartsrisik knyttet til derivater... 11 5 Egenkapitalpsisjner... 11 6 Renterisik... 12 7 Styring g kntrll av risik... 13 7.1 Frmål g prinsipper fr ICAAP... 13 7.2 Styring g kntrll av enkeltrisiker... 14 7.3 Bankens gdtgjørelsesrdning... 18 2
1 Innledning g frmål med dkumentet Frmålet med dette dkumentet er å ppfylle kravene til ffentliggjøring av finansiell infrmasjn etter kapitalkravsfrskriftens del IX (pilar 3), samt gi samarbeidsparter g investrer relevant g ppdatert infrmasjn m Rindal Sparebank.. Det vil bli utarbeidet et tilsvarende dkument hvert år i tilknytning til årsrapprten. Vesentlige endringer sm gjør at innhldet i dkumentet avviker betydelig fra faktiske frhld vil kunne medføre hyppigere ppdatering av infrmasjnen. Alle tall i dkumentet er per 31. desember 2012 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetden ved beregning av kapitalkrav fr kredittrisik. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikvekter ved beregning av kapitalkravet. Fr beregning av kapitalkrav fr perasjnell risik benyttes basismetden sm innebærer at kapitalkravet beregnes i frhld til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsprtefølje g beregner derfr ikke kapitalkrav fr markedsrisik. Det vises til annen litteratur fr en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. 2 Knslidering 2.1 Oversikt ver datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Rindal Sparebank har ingen datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskntrllert virksmhet sm skal knslideres sammen med mrbanken, jfr. frskriftens 45-2 3
3 Ansvarlig kapital g kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Rindal Sparebanks ansvarlige kapital består av bankens fnd på kr. 155.601 mill. g et gavefnd på kr. 5.498 mill. Banken har ingen fndsbligasjner, eller annen ansvarlig lånekapital. Spesifikasjn av ansvarlig kapital (beløp i tusen NOK) Type kapital Beløp Kjernekapital: Sparebankens fnd 155.601 Gavefnd 5.498 Fradrag i kjernekapital: Utsatt skattefrdel - Overfinansiering av pensjnsfrpliktelse 1.932 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjner 6.791 Sum kjernekapital 152.376 Sum ansvarlig kapital 152.376 Kapitaldekning 23,12 % 4
3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfr viser kapitalkrav fr kredittrisik frdelt på de enkelte engasjementskategriene slik disse er definert i kapitalkravsfrskriften. I tillegg vises kapitalkrav fr mtpartsrisik g perasjnell risik g samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen krner) Engasjementskategrier Minimumskrav Stater g sentralbanker - Lkale g reginale myndigheter - Offentlig eide fretak 398 Multilaterale utviklingsbanker - Internasjnale rganisasjner - Institusjner 2.604 Fretak 9.081 Massemarkedsengasjementer - Engasjementer med pantesikkerhet i blig 31.725 Frfalte engasjementer - Høyrisik-engasjementer - Obligasjner med frtrinnsrett 440 Andeler i verdipapirfnd - Øvrige engasjementer 4.931 Sum kapitalkrav fr kredittsisik 49.179 Kapitalkrav fr mtpartsrisik Kapitalkrav fr perasjnell risik 4.485 Fradrag i kapitalkravet (943) Sum 52.721 5
4 Kredittrisik g mtpartsrisik 4.1 Definisjn av mislighld g verdifall Definisjn mislighld: Et engasjement anses mislighldt når kunden ikke har betalt termin innen 90 dager etter frfall, eller når vertrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at kreditten ble vertrukket.. Definisjn verdifall. Utlån g garantier vurderes etter Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av 21.12.2004. Banken har utarbeidet egne retningslinjer fr nedskrivning fr tap på utlån g garantier. Banken har utarbeidet følgende kriterier sm skal legges til grunn når en skal vurdere grunnlag av nedskrivning fr verdifall i utlånsprteføljen: Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement når: Slik negativ inntjeningsutvikling i en peride at innskutt egenkapital brukes til inndekning av tap. Underskudd i 2 påfølgende år sm enten belastes innskutt egenkapital, eller reduserer pptjent egenkapital med mer enn 75 %. Hendelser knyttet til engasjementet sm akutt øker underdekning i sikkerheter vesentlig. Mislighld av lån g rammekreditter uten løpende kmmunikasjn med kunden g en mfrent plan fr å kmme à jur. Det tas utlegg i, eller fretas utpanting i, eiendeler sm tilhører kunden. Det må vurderes m det finnes bjektive bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement Ved vesentlige endringer i kundens rganisasjn Tap av nøkkelpersnell Endring i løpende leveringskntrakter g andre markedsbestemte frhld. Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Det er mislighld ut ver 90 dager uten at det finnes en frmell avtale m at tiltak skal gjennmføres fr å bringe engasjementet à jur. Kunden dør eller utsettes fr hendelser sm umiddelbart gir et så strt inntektsbrtfall at det er åpenbart at gjelden ikke kan betjenes fullt ut. Det er åpenbart at realisasjnsverdien av stilte sikkerheter er så lav at kunden ikke har betjeningsevne fr et ev. restlån etter tvangsrealisasjn. Det må vurderes m det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Kunden blir syk, arbeidsledig, eller på andre måter kmmer ut fr hendelser sm ver tid kan endre kundens betjeningsevne vesentlig. 6
Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr en gruppe av utlån når: Det skjer dramatiske markedsendringer i en bransje der banken har grupper av utlån. Det skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene sm utvilsmt får praktiske knsekvenser fr en gruppe av lånekunder. En gruppe av låntakere åpenbart ikke er i stand til å følge pp nødvendig frnyelser g investeringer. En gruppe av låntakere utsettes fr hendelser sm gir varig g vesentlig reduksjn av betjeningsevnen (eks. hjørnesteinsbedrift med mange middelaldrende arbeidstakere går knkurs). Det må vurderes m det freligger et bjektivt bevis fr verdifall fr en gruppe utlån når: Banken er ekspnert i bransjer sm ver tid viser klare utviklingstrender sm kan føre til redusert betjeningsevne. Grupper av låntakere er avhengig av lkalt marked. Grupper av låntakere får endret sine rammebetingelser ver tid, inkl. krav til kmpetanse. Grupper av låntakere gjennm kllektiv pptreden reduserer bankens inntjeningsmulighet. 4.2 Metde fr beregning av nedskrivninger Identifiseringen av tapsutsatte engasjement gjøres hvedsakelig med utgangspunkt i kriterier gjengitt i pkt. 4.1. g i henhld til bestemmelsene i Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av 21.12.2004. Nedskrivning på grupper av utlån fretas dersm det freligger bjektive bevis fr verdifall i den aktuelle utlånsgruppen. Banken har frsøkt å dele inn bankens utlån i grupper med tilnærmet like risikegenskaper med hensyn til debitrenes evne til å betale ved frfall. Etter siste gangs gjennmgang er det fretatt nedskrivning på følgende 4 grupper av engasjement: Persnkunder Primærnæring Industri Bygg, anlegg, kraft, vann Fr gruppevise nedskrivninger beregnes nedskrivningsgrunnlaget sm en relativ andel (15%) av ttalengasjementet sm er risikklassifisert i de t høyeste risikklassene, krrigert fr engasjementer sm allerede er individuelt nedskrevet. 7
4.3 Engasjementer frdelt på engasjementstyper, mtparter g gegrafiske mråder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger frdelt på engasjementstyper, typer av mtparter g gegrafiske mråder. Engasjementer frdelt på engasjementstyper, gegrafiske mråder g typer av mtparter (beløp i tusen krner) Type mtpart Utlån g frdringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Persnkunder 848.238 51.137 487 899.862 Primærnæringer 66.852 9.220-76.072 Industri g bergverk 28.168 8.449-36.617 Bygg g anlegg 24.342 9.002 3.899 37.243 Eiendmsdrift 29.663 13-29.676 Øvrige næringer 76.133 7.113 4.674 87.920 Terra BligKreditt - - 2.894 2.894 Øvrige finansinstitusjner 158.421 - - 158.421 Sum sektr-/næringsfrdeling 1.231.817 84.934 11.954 1.328.705 Møre g Rmsdal 486.303 41.144 6.040 533.487 Sør-Trøndelag 312.970 21.858 2.770 337.598 Resten av landet 432.544 21.932 3.144 457.620 Sum gegrafisk frdeling 1.231.817 84.934 11.954 1.328.705 Gjennmsnitt 1 1.211.937 71.993 13.658 1.297.588 1 Gjennmsnitt av inngående g utgående balanse siste år 4.4 Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid Matrisen viser beløp fr ulike engasjementstyper frdelt på løpetid. Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid (beløp i tusen krner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån g frdringer 162.105 9.574 42.991 280.890 736.257 1.231.817 Ubenyttede rammer 33.797 51.137 84.934 Garantier 11.954 11.954 Sum 162.105 9.574 76.788 292.844 787.394-1.328.705 8
4.5 Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier Matrisen viser mislighldte utlån g individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier frdelt på typer av mtparter g gegrafiske mråder. Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier (beløp i tusen krner) Type mtpart Mislighldte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Persnkunder - 293 288 (115) - - Primærnæringer - 10.281 1.550 750 - - Industri g bergverk - 14.231 4.000 3.500 - - Bygg g anlegg - 12.532 - (500) - - Eiendmsdrift - - - - - - Øvrige næringer - - 500 500 - - Terra BligKreditt - - - - - - Øvrige finansinstitusjner - - - - - - Sum - 37.337 6.338 4.135 - - Møre g Rmsdal - 37.337 6.338 4.135 - - Sør Trøndelag - - - - - - Resten av landet - - - - - - 1 Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er fretatt avsetning. 9
4.6 Endringer i nedskrivninger g avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger på individuell utlån g avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse 2.203-2.203 +Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier - - - +Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 4.135-4.135 -Knstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier - - - -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier - - - Utgående balanse 6.338-6.338 Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen krner) Inngående balanse 7.200 +/- Peridens nedskrivninger på grupper av utlån (2.200) Utgående balanse 5.000 Årets nedskrivninger g gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Peridens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger 4.135-4.135 Peridens endring i gruppenedskrivninger (2.200) - (2.200) Peridens knstaterte tap sm det tidligere år er fretatt individuell nedskrivning fr - - - Peridens knstaterte tap sm det tidligere år ikke er fretatt individuell nedskrivning fr - 98 98 Peridens inngang på tidligere års knstaterte tap (3) - (3) Peridens tapskstnad 1.932 98 2.030 4.7 Bruk av ffisiell rating fr kapitaldekningsfrmål Etter standardmetden vil kapitalkravet kunne avhenge av mtpartens ffisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt fr bankens lånekunder, men kan være aktuelt fr utstedere av verdipapirer banken plasserer i. Rindal Sparebank har per rapprteringstidspunktet ingen engasjementer hvr ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før g etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp sm er fratrukket den ansvarige kapitalen. 10
Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen krner) Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Benyttede ratingbyråer Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Engasjementskategrier Stater g sentralbanker 47.543 47.543 ingen 0 % 0 % Lkale g reginale myndigheter - - ingen 0 % 0 % Offentlig eide fretak 4.980 4.980 ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker - - ingen 0 % 0 % Internasjnale rganisasjner - - ingen 0 % 0 % Institusjner 71.933 71.933 - ingen 0 % 0 % Fretak 145.384 139.334 6.791 ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer - - ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i blig 974.492 974.492 ingen 89 % 0 % Frfalte engasjementer - - ingen 0 % 0 % Høyrisik-engasjementer - - ingen 0 % 0 % Obligasjner med frtrinnsrett 55.039 55.039 ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfnd - - ingen 0 % 0 % Øvrige engasjementer 68.355 68.067 ingen 0 % 0 % Sum 1.367.726 1.361.388 6.791 1 Her tas kun hensyn til garantier g pant sm har betydning fr beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hvedtyper av pant sm benyttes fr kapitaldekningsfrmål er pant i blig g fritidseiendm. Garantier har i liten grad betydning fr kapitaldekningen. I nen tilfeller benyttes garantier fra banker eller reginale myndigheter. Rindal Sparebank benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til mtregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. Ved antatt behv fr nedskrivning, g i den årlige engasjementsgjennmgangen brukes realisasjnsverdier i henhld til intern verdivurderingsmatrise. Verdivurdering av bligeiendmmer ppdateres ved vesentlige endringer g ved endringer i engasjementet. Verdien settes enten ut fra kjent markedsverdi satt ved knkret msetning, gjennm takst, eller ved bruk av Eiendmsverdi Det tas hensyn til knsentrasjnsrisik i bankens ICAAP, men ikke knsentrasjnsrisik sm følge av knsentrasjn av typer av sikkerheter. 4.9 Mtpartsrisik knyttet til derivater Rindal Sparebank har ingen derivatkntrakter pr. 31.12.2012, g har derav heller ingen engasjementsbeløp hvr det beregnes kapitalkrav fr mtpartsrisik. 5 Egenkapitalpsisjner Rindal Sparebanks behldning av aksjer, andeler g egenkapitalbevis defineres enten sm krtsiktige plasseringer, eller til varig eie. I Pilar 3 mtales behldningene henhldsvis sm værende til gevinstfrmål g strategisk frmål. Regnskapsprinsippene fr mrådet er ikke endret i løpet av året. Krtsiktige plasseringer bkføres i regnskapet til markedskurs, mens verdipapirer anskaffet til varig eie bkføres til anskaffelseskst. Verdipapirer anskaffet til varig eie nedskrives likevel dersm markedsverdi er vesentlig lavere enn bkført verdi, g nedgangen skyldes frhld sm ikke er av frbigående art. Matrisen nedenfr viser egenkapitalpsisjner frdelt etter m de hldes fr gevinstfrmål eller strategisk frmål. Matrisen viser gså type verdipapir g bkført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år, akkumulert urealisert gevinst/tap g hvr mye av dette sm er medregnet i henhldsvis kjernekapital g tilleggskapital. 11
Egenkapitalpsisjner Beløp i milliner krner Bkført verdi Virkelig verdi Aksjer g andeler - gevintsfrmål Realisert gevinst/ -tap i periden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 - børsnterte aksjer 1.004 1.004 298 1 - - - andre aksjer g andeler 845 845 - - - - Aksjer g andeler - strategisk frmål - børsnterte aksjer - - - - - - - andre aksjer g andeler 18.963 18.963 193 (125) - - 1 "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap 6 Renterisik Rindal Sparebank har identifisert følgende kilder til renterisik: Utlån til kunder/andre banker Rentebærende plasseringer i verdipapirer Innskudd fra kunder Rentebærende verdipapirgjeld Annen rentebærende gjeld Derivater Renterisik på utlån til kunder ppstår i tilknytning til både flytende g fast frrentede utlån. I henhld til finansavtalelven (gjeldende fr privatpersner) har banken en varslingsfrist på 6 uker før en eventuell renteøkning på utlån kan iverksettes g banken vil derfr alltid ha en viss renterisik gså på lån med flytende rente. Med Rindal Sparebanks utlånsvlum utgjør denne renterisiken ca kr. 1 mill. ved 1 % endring. Fastrentelån har en betydelig høyere durasjn g renterisik. Banken kan benytte renteswapper fr å styre renterisiken på fastrenteutlån, g vedtatt ramme tilsier at fastrenteutlån på maksimalt NOK 10 mill kan være usikret. Pr. dat har banken ingen fastrentelån gitt til kunder. Bankens plasseringer i rentebærende verdipapirer består hvedsakelig av papirer med flytende rente sm reguleres kvartalsvis, g renterisiken utgjør pr. 31.12.12 kr. 178.000 ved 1 % renteendring. Hver måned innhentes verdivurderinger g beregning av renterisik knyttet til disse papirene. Beregningen gjøres av en av våre meglerfrbindelser på mrådet. Renterisik knyttet til kundeinnskudd ppstår gså i tilknytning til både flytende g fastfrrentede avtaler. Når det gjelder kundeinnskudd er varslingsfristen i finansavtalelven på 2 mnd ved rentenedgang. Renterisiken på innskudd med flytende rente vurderes til å være mtrent den samme sm fr utlån. Lavere vlum kmpenserer fr lengre varslingsfrist. Renterisiken knyttet til fastrenteinnskudd er nrmalt høyere, men på grunn av veldig lavt vlum, anses renterisiken å være meget mderat. Banken har nrmalt tilbydd fastrenteinnskudd med rentebindingsperide på 3 måneder, g i nen få tilfeller pp til 12 måneder. På grunn av den relativt krte bindingstiden benyttes p.t. ikke renteswapper. All rentebærende verdipapirgjeld er lagt ut med flytende rente knyttet til 3 måneders NIBOR g kvartalsvise rentejusteringer. I perider hvr banken har rentebærende gjeld med fast rente vurderes behvet fr renteswapper i hvert enkelt tilfelle. 12
Styret har vedtatt retningslinjer g rammer fr ekspnering i bligasjns- g verdipapirmarkedet, g dagens prtefølje er innenfr de rammer sm styret har satt i følgende plicyer: Risikplicy Markedsplicy 7 Styring g kntrll av risik 7.1 Frmål g prinsipper fr ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Prcess) er bankens egen prsess fr å vurdere bankens ttalkapitalbehv. Denne kapitalbehvsvurderingen skal være fremverskuende, g dette innebærer at kapitalbehvet skal vurderes i frhld til bankens nåværende g fremtidig risikprfil. Det er derfr et verrdnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behvet ut fra gjeldende ekspnering (eventuelt rammer) gså må vurdere kapitalbehvet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Fremtidige tap kan deles inn i frventede tap g uventede tap. Frventede tap kan betraktes sm en driftskstnad g frutsettes dekket ver den løpende driften. Den løpende driften kan gså betraktes sm et førstelinje-frsvar mt uventede tap. I kapitalbehvsvurderingen legges det imidlertid til grunn at uventede tap ikke dekkes ver driften, med skal dekkes av kapital. Kapitalbehvsvurderingen innebærer følgelig at banken beregner hvr mye kapital sm trengs fr å dekke pp fr fremtidige uventede tap. Disse beregningene gjøres på ulike måter fr ulike risiker, g er basert på ulike frutsetninger. En kan selvfølgelig ikke beregne et kapitalbehv sm dekker ethvert tapsutfall, men det er frsøkt benyttet knservative frutsetninger i beregningene. Ved beregning av samlet kapitalbehv (fr alle risikene) kan det argumenteres fr at de ulike risikene ikke vil materialisere seg samtidig, g at det derfr eksisterer diversifikasjnseffekter sm innebærer at det samlede kapitalbehvet er lavere enn summen av kapitalbehvet fr de enkelte risikene. Banken har gså i dette tilfellet valgt å legge en knservativ tilnærming til grunn, g ser derfr brt fra slike effekter. Med risiktleranse frstås størrelsen på den risiken banken er villig til å ta i sin virksmhet fr å nå sine mål g i risikplicyen sm styret har vedtatt står det: I Rindal Sparebank aksepteres en lav til mderat risik ttalt fr bankens virksmhet. Risiktleransen kmmer til uttrykk i rammeverket fr virksmheten, herunder i begrensninger i vedtekter, plicyer, fullmakter, retningslinjer g rutiner. Fr nen av risikene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risik, fr eksempel kvantitative rammer fr markedsrisik, rammer fr stre engasjement, rammer fr ekspnering mt enkeltbransjer sv. Fr andre risiktyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvr langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisiker, g representerer derfr en beskrivelse av risiktleransen fr disse enkeltrisikene. Bankens risiktleranse er frsøkt reflektert i kapitalbehvet sm beregnes fr hver enkelt risik. Banken har videre, basert på en verrdnet risiktleranse, etablert et minstekrav til buffer utver beregnet kapitalbehv. Dette nivået er benevnt bankens minimumskrav til kapitaldekning, g er satt til 18 %. I fastsettingen av bankens minimumskrav til kapitaldekning inngår bankens internt beregnede kapitalbehv, men banken gjør i tillegg en vurdering av frventninger g krav fra bankens 13
mgivelser. Bankens verrdnede risiktleranse innebærer at minimumskrav til kapitaldekning alltid vil være høyere enn bankens internt beregnede kapitalbehv. Bankens minimumskrav til kapitaldekning, g verrdnede retningslinjer fr kapitalbehvsvurderingen er vedtatt av bankens styre. Administrasjnen gjennmfører de relevante vurderinger g beregninger g fremlegger dette fr styret. En slik gjennmgang gjøres minst én gang per år. Rindal Sparebank rapprterte i henhld til ICAAP-frskriften til Kredittilsynet første gang pr. 15.03.08. Frut fr rapprten hadde en gjennmført en grundig prsess der styret var aktivt engasjert både i utfrmingen av de verrdnede risikbeskrivelsene, frutsetningene g selve sluttrapprten inkl. de faktiske beregningene. Rindal Sparebank samarbeider aktivt med andre banker fr å få kvaliteten g systematikken i rapprteringen så gd sm mulig. I praksis skjer dette samarbeidet gjennm Terra ViS AS sm gså har bistått banken direkte i prsessen bl.a. ved å arrangere seminar fr styret i sakens anledning. Bankens interne kapitalbehvsvurdering innebærer en analyse g beregning av kapitalbehv fr følgende risiker: Kredittrisik Markedsrisik Operasjnell risik Knsentrasjnsrisik Eiendmsprisrisik Likviditetsrisik Frretningsrisik Omdømmerisik Strategisk risik Beregning av kapitalbehv fr enkeltrisiker gjøres ved hjelp av ulike metder. Banken stresstester effekten på kapitaldekningen ved et alvrlig øknmisk tilbakeslag eller nedgangsknjunktur. I tillegg gjennmfører banken en reversed stresstest. I en reversed stresstest bestemmer banken først hvilken kapitaldekning sm er så lav at banken risikerer å bli satt under administrasjn g/eller vertatt. Deretter simulerer banken med frskjellige kmbinasjner av parameterverdier sm i sum gir det resultat man har bestemt. Hensikten med en slik reversed stresstest er å gi banken ytterligere kunnskap m hvr mye sm skal til før bankens kapitaldekning faller under et kritisk nivå. Banken gjennmfører gså egne stresstester av markedsrisik g likviditetsrisik. 7.2 Styring g kntrll av enkeltrisiker Generelt. Rindal Sparebank har sm følge av klare strategiske valg i styret hatt gd vekst siste år. Denne veksten har i str grad kmmet i privatmarkedet, g typisk innenfr segmentet bliglån med gd sikkerhet. I g med at veksten er kmmet i det nasjnale markedet, har en i hele periden lagt spesiell vekt på å ha så gde markedsverdivurderinger sm mulig. I tillegg til bjektive pplysninger m verdier sm kmmer til uttrykk gjennm knkrete avtaler m kjøp g salg, har en gså brukt eksterne kilder sm ppdateres løpende fr å kunne kntrllere at prissettingen ikke avviker i fr str grad fra de generelle markedsprisene. Rindal Sparebank har alltid hatt sm verrdnet strategi å finansiere næringsvirksmhet kun i egen kmmune. Til trss fr at utlån til næringsliv g landbruk ikke har økt siste år, vurderes risiken fr tap å ha økt innenfr dette segmentet. Årsaken til dette er svak inntjening g generelt dårligere rammevilkår. Styret har tatt knsekvensen av dette, g har økt individuelle 14
nedskrivninger vesentlig i 2012. Sammen med tidligere års økning i gruppevise nedskrivninger har banken nå slide avsetninger fr å møte framtidige tap. Gde sikkerheter har vært grunnlaget fr veksten i bliglånsmassen. Grunnlaget fr finansiering av lkal næringsvirksmhet, er et løpende samarbeid med bedriftene, sammen med innhenting g analyse av regnskapstall. Risikstyring. Rindal Sparebank benytter en vurderings- g rapprteringsmdell fr virksmhetsstyringen sm er utviklet i g av samarbeidsselskapet Terra ViS AS. Dette er en mdell sm brukes av alle aksjnærbankene, g sm tar utgangspunkt i CEBS GL 03 ( Guidelines n the Applicatin f the Supervisry Review Prcess under Pilar 2). De 21 prinsippene fr styring g kntrll sm inngår i mdellen, er de samme sm Kredittilsynets mdul fr vurdering av verrdnet styring g kntrll baserer seg på. Krisen i finansmarkedene i 2008, g de siste års utvikling i internasjnal øknmi, vil sm en helt naturlig knsekvens føre til økt fkus på risikstyring g kntrll. Rindal Sparebank har i all vesentlighet implementert de plicyene g styringsdkumentene sm inngår i ViS-mdellen, g styret vil gjennm nye prsesser løpende ajurføre g justere disse dkumentene sm følge av nye frutsetninger fr vurderingene. Virksmhetsstyringsmdellen er grunnlagsdkumentet fr både bankens ICAAP-vurdering, g den interne kntrllen. Styret får rapprter m utviklingen både på utlåns- g verdipapirmrådet månedlig. Risikstyringsfunksjnen inngår i bankens internkntrllsystem. Den enkelte ansvarlige på hvert aktivitetsmråde rapprterer til banksjef t ganger pr. år. Styret får seg frelagt en halvårsrapprt g en årsrapprt, g styret mener at ttalrisiken i Rindal Sparebank er lav til mderat innenfr de risikmrådene sm mtales nedenfr.. Ekstern revisr avgir en uavhengig bekreftelse av internkntrllen sm en del av årsrapprten. Definisjner g kmmentarer til finansielle risiker. Kredittrisik Kredittrisik er risiken fr at banken påføres tap i frbindelse med kredittgivningen på grunn av at kunden ikke ppfyller sine betalingsfrpliktelser verfr banken på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje, eller at de sikkerhetene sm er stilt fr kreditten ikke dekker bankens engasjement fullt ut. Styret i Rindal Sparebank vurderer kvaliteten på bankens utlånsprtefølje til å være gd. Kjøp av bligasjner blir i den sammenheng vurdert sm lån til utsteder. Restansevlumet har gjennm året ligget på ca kr. 50.000, ne sm anses svært bra. Grunnen er selvsagt først g fremst at vi har kunder med svært gd betalingsevne g vilje, men gså sm følge av det vi ppfatter sm gd løpende kmmunikasjn. Det gjør at eventuelle prblemer kan avdekkes tidlig g bearbeides i et aktivt samarbeid mellm kunde g banken. Styrets kredittplicy har sm hvedfrutsetning at Rindal Sparebank skal finansiere næringsvirksmhet kun i Rindal kmmune, g at andelen finansiering av næringsvirksmhet av ttale utlån ikke skal være høyere enn 25 %. Pr. 31.12.2012 var 19,9 % av utlånene gitt til næringsvirksmhet inkludert landbruk. Selv m den gjennmsnittlige størrelsen på et typisk lån gitt av vår bank gså har økt de siste årene, har vi kun 2 kundeengasjement sm rapprteres sm såkalte stre engasjement. Styret er av den ppfatning at Rindal Sparebank har en gdt diversifisert utlånsmasse, men at kredittrisiken har økt siden frrige årsskifte. Bankens utlånsvekst var 7,3 % i 2012. 15
Markedsrisik Markedsrisik er risiken fr at banken skal få tap sm følge av rente g kursendringer på bankens verdipapirbehldning, samt kursendringer på valutabehldning. Rindal Sparebank har pr. 31.12.2012 markedsrisik på sin behldning av verdipapirer, g fastrenteinnskudd. Banken har fr øyeblikket ingen fastrenteutlån gitt til kunder. At en løpende må frhlde seg til markedsrisik på verdipapirer har en til fulle fått merke de siste årene. I tillegg til urlige børser, har gså rentemarkedet g endringer i spreader på rentebærende verdipapirer medvirket til resultatmessige svingninger. Rindal Sparebank har markedsrisik på aksjer g egenkapitalbevis på en behldning med markedsverdi pr. 31.12.2012 på kr. 1,8 mill. Behldningen utgjør kun 0,2 % av bankens frvaltningskapital, g vurderes til å ha en mderat risik. Prtefølje av aksjer g egenkapitalbevis har gitt en gevinst på kr. 0,299 mill siste år. Pr. siste årsskifte har banken et vlum på ca 4 mill i fastrenteinnskudd. Dette er i sin helhet innskudd med 3 mnd binding sm skal refrhandles i første kvartal 2013. Operasjnell risik Operasjnell risik defineres sm risiken fr tap sm skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prsesser, svikt hs mennesker g i systemer eller eksterne hendelser. Risiken kan reduseres i større eller mindre grad gjennm en gd kmbinasjn av kunnskap, ferdigheter g hldninger hs bankens ansatte. Kmpleksiteten i bankenes tjenestespekter har hatt en klart økende tendens de siste årene. Kanskje kan ne av det gde sm følger både av finanskrisen g andre erfaringer være at en i ne større grad går tilbake til basistjenestene uten at det vil redusere behvet fr styring g kntrll. Bransjen har selv tatt et økt kmpetansekrav alvrlig ved å etablere egne autrisasjnsrdninger fr finansielle rådgivere, g en gdkjenningsrdning fr skadefrsikringsrådgivere. Rindal Sparebank har tilsluttet seg rdningene, g har sju autriserte finansielle rådgivere, g sju gdkjente skadefrsikringsrådgivere. Kvaliteten på driftssystemene sett ut fra et perasjnelt risiksynspunkt anses å være gd. Det betyr ikke at det ikke er nødvendig med videre utvikling g frbedret systemkmpetanse hs brukerne. Fr Rindal Sparebank er det viktig at dette spørsmålet har fkus i Terra Alliansen AS sm er vår viktigste samarbeidspart på mrådet. Det er ikke knstatert perasjnelle avvik sm har påført kunder endelige tap. Banken har i nen tilfeller blitt påført tap sm følge av krtmisbruk g tyveri av krt, men tapene er ikke vesentlige. Knsentrasjnsrisik Knsentrasjnsrisikdefineres sm risik fr tap sm følge av knsentrasjn m: Enkeltkunder Enkelte bransjer Gegrafiske mråder Rindal Sparebank har i sin kredittplicy sm mål at vi skal ha maks 3 kundeengasjementer sm defineres sm stre. Pr. dat har vi 2. Det at vi kun finansierer næringsliv i Rindal, kan selvfølgelig gså ses på sm en gegrafisk risik. Balansert pp mt frdelene med å ha gd g tett ppfølging, anses dette å ppveie den eventuelle ulempen flere ganger. 16
Eiendmsprisrisik Denne risiktypen defineres sm risik fr uventet verdifall på institusjnens eiendmmer eller prteføljer av eiendmsinvesteringer, eller uventede tap på lån til datterselskaper sm er eiendmsselskaper (fte er eiendmsmassen skilt ut i egne datterselskaper). Eiendmsprisrisik knyttet til utlån til eiendmssektren eller eiendeler sm sikkerhet dekkes under kredittrisik g knsentrasjnsrisik. Rindal Sparebank anses ikke å ha eiendmsprisrisik verken relatert til bankens egne eiendmmer sm pr. 31.12.2012 er bkført til kr. 4,7 mill., eller de relativt sett begrensede investeringene i eiendmsfnd. Likviditetsrisik Likviditetsrisik defineres sm risiken fr at en bank ikke klarer å ppfylle sine frpliktelser g/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det ppstår vesentlige ekstramkstninger i frm av prisfall på eiendeler sm må realiseres, eller i frm av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjnens ansvarlige kapital vil være en sentral frutsetning fr å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Rindal Sparebanks likviditetssituasjn pr. 31.12.2012 anses sm gd. Behldningen av kntanter, innskudd i andre banker g msettelige verdipapirer vurderes til å være av en slik størrelse av det dekker nrmal drift de kmmende 6 mnd uten tilførsel av ny kapital. Slik sett anses den mellmlange refinansieringsrisiken å være mderat til lav. Rindal Sparebank har pr. 31.12.2012 en prtefølje av bligasjner g sertifikater på i alt kr. 113,5 mill. 65 mill av dette er depnerbar i Nrges Bank, g kan benyttes sm sikkerhet fr lån, mens verskytende del av behldningen kan msettes. Likviditeten i disse papirene vurderes til å være gd i dagens marked. Frretningsrisik Frretningsrisik defineres sm risiken fr uventede inntekstsvingninger ut fra andre frhld enn kredittrisik, markedsrisik g perasjnell risik. Risiken kan pptre i ulike frretningseller prduktsegmenter g være knyttet til knjunktursvingninger g endret kundeatferd. Endring i nivået fr den frretningsmessige risiken, vurderes kvartalsvis i styrets kvartalsrapprt. Målppnåelse pr. aktivitetsmråde vurderes knkret ftere, gjerne månedlig. Omdømmerisik Omdømmerisik defineres sm risik fr svikt i inntjening g kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit g mdømme i markedet, dvs. hs kunder, mtparter, eiere g myndigheter. Interne avvik sm kan påføre banken mdømmetap, behandles månedlig i krdineringsfrumet fr aktivitetsmrådene. I tillegg ppsummeres alle avvik i halv- g helårsrapprten fr internkntrllen. Strategisk risik Strategisk risik er risik fr uventede tap eller sviktende inntjening i frhld til prgnser knyttet til vekstambisjner, inntreden i nye markeder eller ppkjøp. Rindal Sparebank har sm verrdnet strategi å være tilsluttet en allianse. Alliansevalg er derfr vurdert sm en del av den ttale strategiske risiken. Rindal Sparebank har i alle år først g fremst vært en bank med lkal sparebankprfil. I det legger en først g fremst at banken skal være en viktig aktør i utviklingen av rindalssamfunnet gjennm å engasjere seg i tiltak g sikre finansieringsbistand fr gde g lønnsmme prsjekter i framtida, 17
både fr privatpersner g bedrifter. Erfaringene tilsier at det ikke er nen grunn til å endre denne hvedstrategien. Fr å sikre at banken kan spille en slik rlle, må selve frretningsknseptet utvikles løpende. Fr å kunne frsvare stadig økende kstnader, ikke minst på teknlgi, er en avhengig av økt vlum fr en effektiv utnyttelse av ttalkapasiteten. Det er gjrt gjennm en vekst i privatmarkedet utenm primærmarkedet. Bankens ansatte g ledelse er i samsvar med styrets ønsker engasjert i flere samarbeidstiltak sammen med andre banker med tilsvarende utfrdringer. Gjennm slikt engasjement får enkeltpersner tilgang på viktig g tidlig infrmasjn, g stilles verfr nye kmpetanse g ferdighetskrav. Ikke minst gjelder dette å kunne skape resultater sammen med andre flk. Alliansevalg. Rindal Sparebank er en del av Terra-Alliansen, g har en eierandel på 0,65 % i Terra-Gruppen AS. Eierandelen tilsvarer bankens andel av den ttale frvaltningskapitalen i Terra-bankene. Rindal Sparebank har en klar intensjn m å ppretthlde vår relative eierandel, g har ingen planer m å vurdere valg av alliansetilknytning. 7.3 Bankens gdtgjørelsesrdning Styret har gitt retningslinjer fr gdtgjørelse sm mfatter alle frmer fr gdtgjørelse til bankens ansatte. Retningslinjene skal bidra til å fremme g gi incentiver til gd styring av, g kntrll med virksmhetens risik, mtvirke fr høy risiktaking g bidra til å unngå interesseknflikter. Det vises gså til nte 9 i årsregnskapet. Rindal Sparebank har i 2012 ikke hatt nen rdning fr variabel gdtgjørelse fr sine ansatte eller tillitsvalgte. Rindal, 19.02.2013 18