Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Dato: 11.04.2016 Tidspunkt: 10:00 Tusenhjemmet, møterom Hellivær Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 29.02.2016. Orientering Annet Generasjonssenter - fremtidens kultursenter for eldre, av Veronica Dørum og Tove Johanne Fagertun. Diskusjon/samtale etterpå. Politisk orientering fra bystyret, av Agnete Tjærandsen og Ali Horori. Referat fra møter, av Agnete Tjærandsen. Orientering om kurset «Eldrerådet i arbeid», av Agnete Tjærandsen. Spalte i Avisa Nordland, fordeling av ansvar og diskusjon om innhold. Mottatt brev til Eldrerådet, diskusjon om forskjellige forslag. Side1
Saksliste Saksnr PS 16/9 PS 16/10 PS 16/11 PS 16/12 PS 16/13 RS 16/6 Innhold Valg av representant til ressursgruppen for Rådhusprosjektet Endring av vedtekter for Bodø Eldreråd Kommunale legekontor - privatisering Handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 - status Referatsaker Mandat til styringsgruppen for folkehelse Bodø, 4. april 2016 Agnete Tjærandsen Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær Side2
Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2016 23952/2016 2015/959 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/9 Eldrerådet 11.04.2016 Valg av representant til ressursgruppen for Rådhusprosjektet Forslag til vedtak Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Eldrerådet skal velge en representant til ressursgruppen for Rådhusprosjektet. Saksbehandler: Benedikte Kosmo Nordhaug Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Formannskapssekretær Trykte vedlegg: Ingen vedlegg Utrykte vedlegg: Ingen vedlegg<vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side3
Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2016 23928/2016 2015/959 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Eldrerådet 11.04.2016 Bystyret 12.05.2016 Endring av vedtekter for Bodø Eldreråd Forslag til vedtak Punkt to i vedtektene for Bodø Eldreråd endres til at det skal velges vararepresentanter i rekkefølge for pensjonistene. Saksopplysninger I dag velges det personlig vararepresentant for pensjonistene, Bodø Eldreråd ønsker å endre vedtektene slik at vararepresentantene velges i rekkefølge. Erfaringer viser at det med personlig vara ofte oppstår en situasjon der hverken medlem eller varamedlem kan stille på møtet, og dermed blir ikke rådet fulltallig når beslutninger skal fattes. Bodø Eldreråd ser det som mer hensiktsmessig med vara i rekkefølge, da det vil gjøre det lettere å få tak i vara som kan delta på møtene. Dagens vedtekter sier følgende i punkt to, om valg og sammensetning: Eldrerådet oppnevnes av bystyret for den kommunale valgperioden og skal bestå av 7 medlemmer. 5 medlemmer skal være foreslått av pensjonistforeninger eller andre organisasjoner som driver aktivt arbeid for eldre i kommunen. De politisk valgte medlemmer og vararepresentanter skal velges av og blant bystyrets medlemmer. Av rådets medlemmer skal minst 5 være alderspensjonister. Det skal velges personlige vararepresentanter for pensjonistene og i rekkefølge for politikeren. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene. Eldrerådet konstituerer seg selv. Leder og nestleder skal velges blant pensjonistene. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at vedtektene for Bodø Eldreråd endres i henhold til forslaget. Side4
Saksbehandler: Benedikte Kosmo Nordhaug Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Formannssekretær Trykte vedlegg: Ingen vedlegg Utrykte vedlegg: Ingen vedlegg<vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side5
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.03.2016 18372/2016 2016/2115 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Råd for funksjonshemmede 06.04.2016 16/9 Ruspolitisk råd 07.04.2016 16/11 Eldrerådet 11.04.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 13.04.2016 Bystyret 12.05.2016 Kommunale legekontor - privatisering Forslag til innstilling Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Sammendrag Privatisering av de kommunale legekontorene har tidligere vært på dagsorden, og kom opp igjen gjennom prosjektet «Framtida vårres» der bystyret vedtok å se på dette på nytt. Etter en ny gjennomgang tilrådes det å videreføre driften av Rønvik og Havna som kommunale legekontor. Saksopplysninger Bakgrunn Saken har sin bakgrunn i prosjektet «Framtida vårres del 2» der det i utredningen «Rapport Helsetjenester» datert 17.03.14 fremkom følgende; «Ved kostnadsberegninger kan det se ut som at kommunens kostnader for de kommunale kontorene beløper seg til ca. 1,95 mill. pr år i mulig besparelse i forhold til 2012 tall». Bakgrunn for dette estimatet var en tidligere politisk sak fra 2011 der det var en konsekvensutredning ift en evt. privatisering av kommunale legesenter (PS 11/174). Denne saken bidro forøvrig i ettertid til tiltak som resulterte i en resultatforbedring på 2 mill kr ved de kommunale legesentrene. De kommunale legesentrene har kombinasjonsstillinger mellom f.eks. sykehjem og allmennpraksis. Dette er gjort for å kunne møte institusjonenes behov for legedekning, samtidig med at det har vist seg svært vanskelig å ansette egne leger som kun ivaretar sykehjemsdriften. De offentlige tjenestene trekker ned inntektene (refusjoner og pasientbetaling), noe som i hovedsak medfører økte utgifter for kommunen. Rønvik legesenter betjener også et distriktskontor på Kjerringøy som har høye kostnader isolert sett. Imidlertid bidrar dette til driften av BoGodt som trolig er et rimelig bokollektiv for kommunen. Side6
Av «Rapport Helsetjenester» fremkom det videre at det er mange utfordringer knyttet til å privatisere legekontorene. Det ble derfor anbefalt at privatisering av kommunale legekontor måtte utredes videre før en eventuell ny beslutning fattes. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Helse- og omsorgsavdelingen fremla en politisk sak om strategier og handlinger tilknyttet prosjektet «Framtida vårres del 2» i mai 2014 (Ny virkelighet - ny velferd / PS 14/59). Av vedtatt tiltakspunkt 16 fremgår det at «Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter». Forhold til lovverk Ved en ny juridisk vurdering av saken er det gjort en vesentlig endring på den juridiske vurderingen som tidligere er gjort i saken. Saken er nå vurdert av HR- kontoret etter drøftelser med KS advokatene. Følgende vurdering er gjort: Kommunen er arbeidsgiver for kommunalt ansatte leger, og disse legene er følgelig omfattet av det generelle regelverket for kommunalt ansatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser vil følgelig få anvendelse i denne vurderingen. Spørsmålet her er om Bodø kommune kan la driften av de kommunale legekontorene settes ut til selvstendige oppdragstakere; altså å privatisere disse legestillingene. I vårt tilfelle ved at de nåværende kommunalt ansatte legene selv overtar driften av legekontorene, likt øvrige privatpraktiserende leger i Bodø kommune. Arbeidsmiljøloven 15-7 tredje ledd omhandler dette: "En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift." Bestemmelsen slår fast at oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut virksomhetens drift på oppdrag til selvstendige oppdragstakere ikke er saklig, med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. Bestemmelsen regulerer altså tilfeller der det skjer en erstatning av arbeidstakere kommunale leger - i form av personer som er selvstendige oppdragstakere. Bestemmelsen er ment å sette opp en begrensning mot det såkalte "svingdør-prinsippet", som innebærer at arbeidstaker sies opp med tilbud om å komme tilbake som selvstendig næringsdrivende. Slike oppsigelser vil som hovedregel ikke ha saklig grunn i virksomhetens forhold, med mindre det er nødvendig av hensyn til fortsatt drift. Andre opplysninger Vekst i folketall, endringer i arbeidslivet, økte sosiale forskjeller i helse, mer differensierte behov for helsehjelp i alle aldersgrupper og sterkere fokus på forebyggende/helsefremmende tiltak er faktorer som gir betydelige utfordringer for kommunehelsetjenesten som helhet. Fastlegene har en viktig nøkkelrolle, ikke bare for drift av fastlegekontor, men også ved kombinasjon med andre kommunale legeoppgaver som kommunal rehabiliteringsavdeling, KADplasser, helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, legevakt, overgrepsmottak, kreftomsorg/lindrende avdeling, sykehjemslege eller som kommuneoverlege. Denne kombinasjonen med allmennmedisin er av faglige grunner viktig. Implementering av samhandlingsreformen og Primærhelsemeldingen (Meld. St.26 /2014-2015) gir overordnede rammer for kommunal helse og omsorg. Det er gjennomført store oppgaveforskyvninger fra sykehus til kommunene. Begge de kommunale legesentrene har mange års erfaring med veiledning av medisinerstudenter og turnusleger, med gode tilbakemeldinger og god rekruttering til allmennmedisin som resultat. Side7
De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i dette. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Vurderinger Det vurderes slik at en oppsigelse av de fast ansatte kommunale leger for deretter å lyse ut ledige fastlegehjemler/tilby legehjemlene til de samme legene, høyst sannsynlig vil falle inn under AML. 15-7 tredje ledd krav om "nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift". Bodø kommune vil derfor vanskelig kunne si opp de fast ansatte legene gjennom å vedta en privatisering av legestillingene. Dette anbefales derfor ikke. Kommunalt ansatte leger har vist seg å være en fleksibel og stabil ressurs i en situasjon preget av store forandringer på kort tid. Det er klart inntrykk av at de fleste unge kvinnelige legene med interesse for allmennmedisin ønsker fast ansettelse ved kommunalt legekontor, med fast jobb i sykehus som eneste alternativ. Omtrent 3 av 4 nyutdannede leger er kvinner, noe som setter andre forventinger til arbeidsgiver. De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i vurderingen. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Helse- og omsorgsavdelingen vil videre vurdere legesentrenes organisering og lokalisering og se dette i sammenheng med utredning /etablering av nytt helsebygg i kommunen. Som det fremgår av vedtatt budsjett/ økonomiplan 2016-2019 vil avdelingen her bla vurdere å samle flere funksjoner innenfor helse og omsorgstjenesten. Ift den økonomiske vurderingen som ble gjort i 2011 har den videre utredning vist at det er rimelig å anta at nedleggelsen av kommunale legekontor vil gi økte utgifter for institusjonene for å kunne ha tilfredsstillende legedekning. Konklusjon og anbefaling Juridisk sett vurderes det slik at det ikke er saklig grunn til å si opp legene for å privatisere legekontorene. Videre vil de kommunale legekontorene ha en nøkkelrolle for å møte forventingene som er knyttet til samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen. Det foreslås at Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side8
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2016 21215/2016 2013/7320 145 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Ruspolitisk råd 07.04.2016 16/11 Råd for funksjonshemmede 06.04.2016 16/12 Eldrerådet 11.04.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 13.04.2016 Bystyret 12.05.2016 Handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 - status Forslag til innstilling Status på handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2108 tas til etterretning. Sammendrag Bystyret behandlet handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 i desember 2013 (PS 13/163). En rekke tiltak er nå gjennomført iht vedtatt plan i Bodø kommune. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for 2016-2019 vedtok bystyret at det skulle legges frem en statusrapport for handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018. Bystyret behandlet sak PS13/163 Handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2018 i sitt møte desember 2013 med følgende vedtak: 1. Handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2018 vedtas. Tiltak iverksettes i sin helhet iht midler innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan 2014 2017. 2. Før iverksetting av tiltakene må nødvendige organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene være på plass i helse- og omsorgsavdelingen. 3. De etiske problemstillingene i forbindelse med implementeringen skal ha et særlig fokus og følges opp systematisk. Innstillingen NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» som ble framlagt 16. juni 2011 danner grunnlaget for den satsing Bodø kommune har gjort på velferdsteknologiske løsninger. Innstillingen Side9
legger sterke føringer for utviklingsretningen i helse- og omsorgstjenesten, herunder også i forhold til bruk av velferdsteknologi. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» definerer velferdsteknologi på følgende måte: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Ut over nevnte innstilling legger også en rekke andre nasjonale meldinger føringer for bruk av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det kan bla nevnes «Meld.St.26 (2014-2015 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet)» og «Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 2020)». Handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgssektor i større grad vil være tilrettelagt den enkelte pasient, og gis der pasientene bor og i samarbeid med pasientene. Dette stiller blant annet økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester, sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en del av helse- og omsorgstilbudet. Nasjonal styring av IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse skal bidra til felles innsats og nasjonal styring av IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, herunder også velferdsteknologiske løsninger. Direktoratet etablerer standarder og forvalter nasjonale e-helseløsninger. Pr i dag foreligger følgende anbefalinger: Nasjonal referansearkitektur. o Formålet med en referansearkitektur innen velferdsteknologi er å danne rammen for utvikling av velferdsteknologiske tjenester. Digitale trygghetsalarmer. o Et skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil gi godt utgangspunkt for bruk av nye velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. SCAIP for GPS. Anbefaling for kommuner som skal kjøpe GPS/lokaliseringsteknologi. Etablerte velferdsteknologiske løsningskonsepter - status Bodø kommune etablerte i perioden 2011-2012 grunnlaget for de økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette i form av ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer. Basert på ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer er ulike løsningskonsept innenfor velferdsteknologi etablert i perioden 2012-2016: Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og fastleger (2012-2013) Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og helseforetakene (2012-2013) Elektronisk samhandling med apotek, multidose import (2013) Lifecare Mobil Pleie, bruk av smarttelefoner i hjemmetjenesten (2014-2015) Lifecare elås, elektronisk lås tilgjengelig på smarttelefon (2015-2016) Lifecare erom, elektroniske pasientrom (2016-2017) Side10
For flere av de nevnte løsningskonsepter er Bodø kommune helt i forkant nasjonalt når det gjelder å sette slike velferdsteknologiske konsepter i produksjon. Dog er det slik at selv om velferdsteknologiske konsepter som for eksempel mobil pleie og elektroniske pasientrom er satt i produksjon, så gjenstår det på noen områder full bredding av disse konseptene i hele helse- og omsorgssektoren. For å utvikle, levere og forvalte de velferdsteknologiske løsningskonseptene ble det i 2015 etablert et eget IKT team for helse- og omsorgsektoren. Teamet består av fagleder fra IKT kontoret, og fagpersonell (sykepleiere med IKT kompetanse) rekruttert i sin helhet fra helse- og omsorgsavdelingen. En rekruttering av fagpersonell fra helse- og omsorgsavdelingen er vesentlig for å lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger, da dette i stor grad (80+ %) dreier seg om endringer av arbeidsprosesser og rutiner. De velferdsteknologiske løsningskonsepter som er tatt i bruk sikrer bedre ressursutnyttelse i helseog omsorgssektoren i form av mer effektive arbeidsprosesser, de gir økt fokus på pasientdokumentasjon, og de gir bedre og sikrere samhandling mellom helseaktører internt og eksternt. Gevinster ved innføring av velferdsteknologiske løsninger I en ny rapport IS-2416 utgitt av Helsedirektoratet 22.01.2016 framkommer det at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Helsedirektoratet anbefaler kommunene om å ta i bruk flere slike løsninger. Rapporten fra Helsedirektoratet underbygger godt de resultater helse- og omsorgsavdelingen ser med hensyn til gevinstrealisering. Gevinstrealisering kan hos konkretiseres innenfor følgende tre områder: Spart tid, økt kvalitet, unngåtte kostnader. Spart tid beskriver gevinst av å innføre endringer som reduserer tidsforbruk på planlegging og levering av en tjeneste. Slike gevinster ser en helt klart innenfor hjemmetjenesteområdet etter at Lifecare Mobil Pleie ble innført. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende eller andre opplever, eller økt kvalitet på tjenesten som leveres. Avdelingens innføring av elektronisk dokumentasjon i fagsystemene og elektronisk samhandling internt og med andre helseaktører (som sykehus/fastlege) har stor betydning for riktig medisinering og riktig behandling av pasientene gjennom hele pasientforløpet. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet. Slike gevinster ser en helt klart innenfor både hjemmetjenesten og institusjonsdriften etter at Lifecare Mobil Pleie og Lifecare erom er tatt i bruk. Teknologien gir her støtte for en langt bedre optimalisering av de arbeidsprosesser som gjennomføres, og innebærer konkret en reduksjon i «ikke pasientrelaterte oppgaver» til fordel for «direkte pasientrelaterte oppgaver». For hjemmetjenesten betyr det for eksempel at ansatte kan gjennomføre flere besøk pr vakt, som igjen betyr mindre innleie av ekstra personale. Vurderinger Helse- og omsorgstjenestene skal gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme gjennom økt trygghet og mestring. Tjenestene kan bestå av både trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier (medisinske målinger), men en ser at det er trygghetsskapende teknologier som er mest i bruk foreløpig. Side11
Realisering av løsninger for mestringsteknologier (medisinske målinger) vil få positive følger spesielt for personer med kroniske sykdommer. Dette området er derimot ikke utprøvd tilstrekkelig for en realisering i større skala. Her må det blant annet vurderes behov for deling av data på tvers av aktører i helse- og omsorgssektoren. Det er med bakgrunn i dette at det nasjonalt anbefales en faseinndeling med fokus på trygghetsskapende teknologier i fase 1 og mestringsteknologier i fase 2. Fase 1 omfatter anbefaling av en infrastruktur for trygghetsskapende teknologier og tilrettelegger for at kommunene kan gjennomføre anskaffelser fra 2016 i henhold til anbefalingene. Det legges vekt på en rask implementering som møter helse- og omsorgstjenestens behov på dette teknologiområdet. Fase 2 omfatter etablering av en infrastruktur for mestringsteknologi i hjemmet som møter behovet i tjenestene rettet mot avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Bodø kommune har gjennom sin satsing på de skisserte velferdsteknologiske konsepter kommet i en posisjon der et større fokus nå kan rettes mot velferdsteknologiske løsninger som involverer pasienten i større grad enn tidligere. Dette vil være typisk velferdsteknologiske løsninger basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler. Introduksjon av velferdsteknologiske løsninger, som for eksempel trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler, stiller også krav ut over de tekniske kravene som tilligger slike løsninger. Spesielt stilles det for slike velferdsteknologiske løsninger nye og utfordrende krav innenfor personvern og informasjonssikkerhet. For å møte disse utfordringene, så er det fra Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi, dette som et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet. Helse- og omsorgssektoren ønsker å få etablert de rutiner og arbeidsprosesser som skal ligge til grunn for personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, basert på gjeldende veileder, og har derfor under tilsetting en prosjektressurs knyttet til dette. Bodø kommune har under re-etablering av Sørgjerdet bokollektiv, bestående av 13 leiligheter/hybler i et bofellesskap med 24/7/365 oppfølging. Som en del av denne re-etableringen er det iverksatt et prosjekt der bruk av ny sensor teknologi og smarthus løsninger skal inngå. I dette prosjektet inngår blant annet bruk av ulike trygghetsskapende sensorer (aktiv og passiv pasientvarsling), ulike mestringsskapende sensorer (smarthus) og bruk av sensorer for avstandsmonitorering (digitalt tilsyn). Et vesentlig moment i de velferdsteknologiske løsningskonsepter som tas fram innenfor både trygghetsskapende og mestringsskapende teknologi, er en sømløs og fullt ut digitalisert integrasjon med pasientjournalsystemet (EPJ). Det er for eksempel en forutsetning at et digitalt tilsyn kun kan initieres fra pasientjournalsystemet der en har full tilgangskontroll, og at et resultat fra et slikt digitalt tilsyn kun er tilgjengelig fra pasientjournalsystemet. Det vil i løpet av våren 2016 bli igangsatt et arbeid med å planlegge for en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. En overgang til digital plattform vil gi store muligheter ut over dagens kjente trygghetsalarm, og åpne mulighetene for tilrettelegging av trygghetspakker hos den enkelte pasient. Samtidig åpner det seg her muligheter for å effektivisere mottak og håndtering av de alarmsituasjoner kommunen skal ivareta. Side12
Infrastruktur for etablering av smarthus løsninger inngår nå som en helt naturlig del ved prosjektering av nye boliger/bygg innenfor helse- og omsorgssektoren i Bodø kommune. Det betyr at slike boliger/bygg tilrettelegges for å kunne ta i bruk ulik sensor teknologi. Sensor teknologien i seg selv er under rivende utvikling, og vil endres over tid. Konklusjon og anbefaling Velferdsteknologi satsingen i Bodø kommune er kommet langt sett ut fra både et regionalt og nasjonalt perspektiv. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Bodø kommune sine satsinger på dette området gjør kommunen attraktiv i forhold til en vertskommune rolle, da de velferdsteknologiske løsninger som er utarbeidet og tatt i bruk kan benyttes uavhengig av kommunegrenser. Velferdsteknologi satsingen vil være en naturlig del av satsingen innenfor Smart Bodø. Rapport på status foreslås tatt til etterretning. Saksbehandler: Terje Jørgensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side13
PS16/13Referatsaker Side14
Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.03.2016 18183/2016 2014/836 F03 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/6 Råd for funksjonshemmede 06.04.2016 16/7 Ruspolitisk råd 07.04.2016 16/6 Eldrerådet 11.04.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 13.04.2016 Komite for plan, næring og miljø 13.04.2016 Komite for Oppvekst og kultur 13.04.2016 Bystyret 12.05.2016 Mandat til styringsgruppen for folkehelse Forslag til innstilling Bystyret vedtar følgende representasjon og mandat for styringsgruppen for folkehelse (SFF): SFF skal styre folkehelsearbeidet innenfor rammene lagt i nasjonale, regionale og lokale styringsdokument. Ansvarsområder: Lede prosesser slik at folkehelseperspektivet «helse i alt vi gjør» og medvirkning sikres i alle kommunale planer: Avklare mål, definere ambisjonsnivå, utarbeide strategi, foreslå tiltak. Styre arbeidet med å velge et eller flere satsingsområder som den kommunale organisasjonen systematisk skal jobbe med i valgperioden. Løfte enkeltsaker til å bli politiske saker. SFF eier noen prosjekter både på overordnet nivå og på detaljnivå. Bystyret velger fem representanter til SFF (politikere fra posisjon og opposisjon). I tillegg deltar kommunaldirektører fra alle avdelinger og kommuneoverlege for folkehelse på møtene i SFF. Folkehelsekoordinator er sekretær. SFF møtes 4 ganger i året. Sammendrag SFF ble etablert i 2008 med tre kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og politisk representasjon. Nye lovkrav gir kommunene ansvar om å praktisere et mer kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. SFF har siden etablering hatt en viktig rolle i Side15
kommunens folkehelsesatsning, men mandat har manglet. Bystyret bes derfor å vedta mandat og representasjon til SFF. Saksopplysninger Formannskapet fattet i møte 2. april 2008 (sak 2007/286-18) vedtak om at Bodø kommune oppretter SFF bestående av 3 kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og at politisk representasjon vurderes av valgnemnda som innstiller til bystyret. Leder for SFF har historisk sett vært politisk representant fra posisjon, mens folkehelsekoordinator har vært sekretær. SFF har siden 2008 i stor grad hatt funksjonen som beskrevet i arbeidsområde i forslag til vedtak, men oppgavene har ikke vært formalisert. Nye medlemmer til SFF ble valgt i bystyrets møte den 29.10.15. I styringsgruppemøte avholdt 15.12.15 var det bred enighet om viktigheten av opprettholdelse av gruppa og behovet for et tydelig mandat. Rådmannens ledergruppe nedsatte høsten 2014 «Oversiktsgruppa» med representanter fra alle avdelinger. Dette er en administrativ gruppe som har det løpende ansvar for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Vurderinger Folkehelsearbeid er samfunnets innsats rettet mot påvirkningsfaktorer som fremmer helse, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger sykdom. Flere av de store folkesykdommene har sammenheng med livsstil og kan forebygges. Folkehelseloven gir fra 2012 kommunene et klarere ansvar for folkehelse på tvers av sektorer og skal sikre at folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig. Helt konkret inneholder Folkehelseloven lovkrav om at kommunene fra 2015 skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens og fylkeskommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av følgende seks tema: Befolkningssammensetning (demografi, flytting, etnisitet ) Oppvekst og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, boforhold) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt ) Skader og ulykker (omfang av ulike skadetyper ) Helserelatert atferd (levevaner) Helsetilstand (sykdommer, risikofaktorer, trivsel ) Befolkningens helsetilstand påvirkes i stor grad av forhold som ligger utenfor helsesektoren. En undersøkelser gjort av Riksrevisjonen i 2015 viste at 41% av kommunene ikke har etablert systematisk folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette tydeliggjør viktigheten av at SFF har et presist og framtidsrettet mandat der alle kommunaldirektører er representert. Konklusjon og anbefaling For å imøtekomme kravet i Folkehelseloven 5, Riksrevisjonens undersøkelse og for å sikre et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i Bodø, anbefales det vedtatt mandat for SFF. Side16
Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Gøran Raade-Andersen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side17