Gjøvik kommune Postboks 630 2810 Gjøvik Deres referanse 17/5278-6 / Dato 06.10.2017 Vår referanse 2017/5609-4 421.4 STO Saksbehandler Gaute Gangås tlf. 61 26 60 73 Gjøvik kommune - Reguleringsplan Mustad-Kallerud - Høring Planen med vedlagt dokumentasjon er omfattende, og det er gjennomført en rekke gode faglige utredninger. Hovedintensjonen med planen er i tråd med nasjonale føringer, og Fylkesmannen ser positivt på arbeidet med å transformere området med god arealutnyttelse og gode kvaliteter. Generelt mener Fylkesmannen at plankart og planbestemmelser i enkelte sammenhenger bør være mer konkrete, for å sikre at intensjonene vist i planbeskrivelse og KU videreføres i detaljplanleggingen. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen på grunn av manglende ivaretakelse av hensynet til støy og fordi planen ikke har avklart nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til flom- og erosjonsfare. Vi har også enkelte faglige merknader knyttet til ulike fagtemaer. Viser til brev datert 13. september 2017, med høring av forslag til områdereguleringsplan for Mustad-Kallerud. Bakgrunn Områdereguleringsplanen for Mustad Kallerud er en omfattende plan både i omfang og dokumentasjon. Planen legger til rette for transformasjon av det tidligere industriområdet Mustad og tilgrensende arealer til en ny bydel. Planen åpner for funksjonsblanding med boliger, undervisning, forretning, kontor, offentlig/privat tjenesteyting, servering, næring og parkering. Planen sikrer bevaring av ca. 25.000 m 2 eksisterende bebyggelse som er verneverdig, samtidig som det åpnes for ca. 62.000 m 2 ny bebyggelse og parkeringshus. På nordsiden av Hunnselva er det lagt til rette for en urban utvikling, mens det er vektlagt bevaring av grønnstrukturen langs sørsiden av Hunnselva og på Brufossodden. Utbyggingen av området vil etter hvert utløse behov for et nytt kryss på Raufossvegen med ny adkomst til Mustad. Planen legger også opp til en ny adkomst via Stampevegen med en ny kjørebro over Hunnselva. Planen forutsetter utstrakt bruk av gange, sykkel og kollektiv som transportmiddel. Planen er omfattende, og legger i praksis til rette for en ny bydel i Gjøvik. Planens hovedgrep med transformasjon og fortetting av eksisterende utbyggingsområder er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Dette er en ønsket utvikling, spesielt i sentrum og sentrumsnære områder. Planen inneholder omfattende dokumentasjon på de fleste sentrale temaene som er relevante for en avgrenset transformasjon, og det er gjort mange gode plangrep for å utvikle planområde til et arealeffektivt område med gode kvaliteter både for innbyggere og ansatte. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland
Fylkesmannen ga i brev datert 17.august 2012 en rekke innspill til planarbeidet, som også er referert i plandokumentene. Vi registrerer at disse i hovedsak er tatt til etterretning, og planen fremstår for mange av våre faglige ansvarsområder som god. Spesielt vil vi trekke frem i hvor stor grad Hunnselva og grøntområdene knyttet til denne er vektlagt i planarbeidet, og planforslaget fremhever elva og kvalitetene knyttet til denne i større grad enn gjeldende kommuneplan og reguleringsplan. Planen er såpass omfattende og sammensatt, at det utfordrende å sette seg inn i detaljer og samtidig få en helhetlig oversikt over hovedintensjonen i planen og de sentrale plangrepene. Selv om planen har vært på Regionalt planforum tidligere, er dette nå så lenge siden at planen med fordel kunne ha vært fremlagt her på nytt, i forkant av høring. Vi oppfordrer kommunen, med utgangspunkt i høringsuttalelser som kommer inn til planen, å vurdere hvor vidt det kan være formålstjenlig å legge planen frem for diskusjon etter 1. gangs høring. Vi har følgende faglige vurderinger og innspill til planen: Støy Vedlagte støyutredning viser at fasader mot Raufossvegen og delvis Alfarvegen er støyutsatt i så stor grad at de stedvis ligger i rød støysone. Ifølge planen legges det til rette for etablering av støyømfintlig bebyggelse i denne sonen. «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» T- 1442/2012 definerer rød sone som et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål (Utendørs støynivå over L den 65 db). Kommunen bør derfor ikke tillate etablering av boliger i rød sone. I gul sone er det mulig å definere praktiske bygningstekniske og romfordelingsløsninger for de enkelte bygg, som ivaretar tilfredsstillende støyforhold innendørs. Slike løsninger må utredes på reguleringsplannivå, og gjøres juridisk bindende gjennom bestemmelser. I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging åpnes det opp for slike løsninger også i rød støysone, dersom planområdet ligger innenfor vedtatt avvikssone for støy. Planområdet for Mustad- Kallerud ligger ikke innenfor vedtatt avvikssone for støy (best.område 8) i kommuneplanens arealdel, og det er derfor ikke grunnlag for å benytte planbestemmelsene for denne sonen som grunnlag for reguleringsplanen. I støyutredningen er det ikke vurdert og utredet effekten av eventuelle fysiske støydempende tiltak knyttet til støykilden. Dette er en mangel ved planarbeidet. Terrenget er i hovedsak hellende fra vegen og ned til planområdet. Det er derfor naturlig å tenke seg at etablering av støyskjerm langs de mest støyutsatte strekningene kan ha positiv effekt på støybelastningen i planområdet, og dermed åpne for støyømfintlig bebyggelse også der. Fylkesmannen mener at hensynet til støy ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, og at kravene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) ikke er oppfylt. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplagen med 10 prosent innen 2020 jf. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Med bakgrunn i dette er det svært uheldig å åpne for støyømfintlig bebyggelse i rød støysone. Fylkesmannen har derfor innsigelse til reguleringsplan for Mustad Kallerud. Vår innsigelse kan imøtekommes ved at det fremlegges planløsninger som dokumenter at utvendig støy på fasade på bygninger med støyfølsomt bruksformål ikke overskriver grenseverdiene for rød støysone. Vi kan ikke konkretisere hvilke løsninger som kan være mest aktuelle, men Fylkesmannen mener det er naturlig å utrede hvorvidt en støyskjerm langs Raufossvegen/Alfarvegen er et aktuelt tiltak som kan begrense støybelastningen i planområdet. Dersom det ikke lar seg gjøre å redusere støybelastningen ved hjelp av støyskjerm, må planen endres slik at det ikke legges til rette for støyømfintlig bebyggelse i rød støysone. 2
Gul støysone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering samme type. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene fastsatt i retningslinjene. I planbestemmelsene er støy innarbeidet i 4.6, 6.5 og 6.6. I de to førstnevnte paragrafene er det innarbeidet konkrete avbøtende tiltak. I og med at planområdet ikke er omfattet av avvikssonen fastsatt i kommuneplanen, er disse ikke relevant for rød støysone, men bør videreføres som planbestemmelser for gul støysone. Samfunnssikkerhet og beredskap - Vurdering av samfunnssikkerhetsfaglige forhold i planen Planforslaget fanger opp flomfare knyttet til Hunnselva, overvannshåndtering og stråling (kraftledninger) både i planbeskrivelsen, i ROS-analysen, i plankartet og i planbestemmelsene. Fylkesmannen mener at flere planbestemmelser er for mangelfulle når det gjelder ivaretakelse av sikkerhetskrav satt i gjeldende byggteknisk forskrift knyttet til flom, erosjonsfare. Planbestemmelsene presiserer heller ikke kravet om klimafaktor og sikkerhetsmargin knyttet til en 200-årsflom. Dette gjelder etter det vi kan registrere følgende bestemmelser. 5-1 Her åpnes det for tiltak (nye bygningsdeler, konstruksjoner og kritiske tekniske installasjoner) lavere enn nivået for en 200-års flom. Det er ikke presisert at dette må inneholde påslag for klima og sikkerhetsmargin. Og det er ikke i tråd med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift å åpne for byggetiltak som kan stå under vann uten at det som et minimum er avklart hvilke typer byggetiltak dette gjelder. 6.7 «Hensynssonen angir arealer påvirket av 200-års flom i Hunnselva. Vannstand for 200-års flom avtar med fallet på elveløpet. Høyden i de ulike snittene kan leses av i vedlagte kartskisse som viser 200-års flom. Etasjer for varig opphold skal ligge over flomsonens høyde i det aktuelle snittet for elva. Konstruksjoner, bygningsdeler, kritiske tekniske installasjoner og andre elementer som etableres under flomsonenivå for det aktuelle tverrsnittet av elva, må enten være vanntette eller tåle å stå under vann over lengre tid. Etablering av konstruksjoner som endret elveforbygning og lignende innenfor området vist for 200-års flom, må avklares gjennom detaljregulering og flomsoneberegning.» Åpning for byggetiltak som skal stå under vann over tid uten å avklare hvilke typer byggetiltak dette er, mener vi ikke er iht. sikkerhetskravet i gjeldende byggteknisk forskrift. Planbestemmelsen(e) må være tydeligere på dette. De må også gi konkrete føringer slik at tiltak ikke påvirker flom-, erosjons- og isgangsforholdene negativt. 7.1 Denne bestemmelsen må inneholde konkrete dimensjonerings- og utformingskrav: Tilstrekkelig lysåpning for å kunne ta unna en 200-års flom + klimapåslag + sikkerhetsmargin. Sikkerhetsmarginen må ivareta faren for evt. isgang i vassdraget. Det er ikke krav om detaljregulering. Tiltaket må ikke øke faren for flom- eller erosjon Fylkesmannen har innsigelse til planen pga. mangelfulle planbestemmelser, som ikke avklarer nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til flom og erosjonsfare. Sikkerhetskravet er 200- års flom med tillegg av klimafaktor og sikkerhetsmargin på 0,5 m. Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, ref. kapittel 4. Kriterier for innsigelse og reguleringsplaner. Forholdet til overordnet transportplanlegging/utvikling Statens vegvesen har startet opp arbeidet med «Konseptutredning for omlegging av R4. KVU for transportsystemet Jaren (Osl0) Gjøvik Moelv». Et sentralt element i dette arbeidet er langsiktige planer for omlegging av Rv 4 gjennom Gjøvik. En eventuelt fremtidig omlegging av riksvegen vil påvirke Gjøvik by i stor grad, og ligger uansett et godt stykke frem i tid. Men i og med at arbeidet har startet opp, mener Fylkesmannen at det er naturlig at et såpass omfattende planarbeid som dette belyser hvorvidt intensjonene i planen kan medføre endringer i bystrukturen som har reell påvirkning 3
på de vurderingene som skal gjøres i konseptutredningen. Det bør også vurderes hvorvidt mulige fremtidige løsninger for omlegging vil kunne påvirke planområdet i så stor grad at intensjonene for planarbeidet i fremtiden ikke er relevante. Energi og klima Fylkesmannen mener klima er lite fremhevet i planen. Områdedereguleringsplan skal legge føringer for ønsket utvikling innenfor planområdet. Ambisjoner knyttet til klima bør innlemmes i dette. Selv om funksjonskrav ut over gjeldene teknisk standard og som ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven ikke kan gjøres bindende i en reguleringsplan, er en områdereguleringsplan et arbeidsverktøy for å signalisere ønsket utvikling og ambisjoner. Disse må sees i sammenheng med kommunens ambisjoner fastsatt i egen energi- og klimaplaner, eventuelt kommuneplaner. Kommunene har et stort ansvar for å stimulere til, og legge til rette for et sterkt fokus på klimavennlige løsninger innenfor planområdet. Fremtidig etablering av nærings- og industribygg medfører store flater på tak. Bruk av sol som energikilde, både til oppvarming av vann og produksjon av strøm, er teknologier som er i rivende utvikling, også i vår region. Fylkesmannen vil oppfordre til at det gjennom planprosessen vurderes om det bør fastsettes energiambisjoner som gir føringer for at nyetableringer skal utnytte tilgjengelig, ubenyttet overflater til produksjon av energi, og om det er grunnlag for å fastsette ambisjoner om andel ny- fornybar energi produsert lokalt innenfor planområdet. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen å se på planens totale klimaambisjon, og vurdere om det er grunnlag for å legge føringer for fremtidig utvikling som både imøtekommer kommunens klimaambisjoner og samtidig kan løfte planområdet opp som et foregangsområde i bruk av klimagunstige løsninger. Innlandet har vedtatt en tre-strategi, med ambisjon om å fremme bruk av tre i størst mulig grad. Dette er sentralt i regionens omstilling til det «grønne skiftet», og er forsterket med regionens treindustris egen ambisjon om å bli ledende i bruk av tre. Fylkesmannen mener at planområdet for Mustad-Kallerud kunne egne seg godt som et foregangsområde for utvikling mot en klimanøytral bydel, som bidrar til å løfte regionens muligheter innenfor «Det grønne skiftet» og bioøkonomi. Parkering Krav til parkering er ivaretatt gjennom planbestemmelsens 4.9, hvor parkeringsnormene for sentrumsområdet for Gjøvik innarbeides for planområdet. I planbeskrivelsen vises det mulig løsning for felles parkeringshus vest i planområdet, og Fylkesmannen oppfatter at en konsentrasjon av parkering i et parkeringshus i område F1, med redusert parkeringsbehov inne i planområder, er en av intensjonene med planen. I planbeskrivelsen heter det at krav til parkering må løses for hver bygning separat. Dersom man ikke klarer å løse det under denne, må det legges opp til å løse parkering i felles parkeringshus. I og med at det ikke ligger noen føringer i planbestemmelsene om at område F1 skal benyttes til parkeringshus, mener Fylkesmannen at planbestemmelsene ikke gjenspeiler hovedintensjon med planen. Det foreligger ikke krav om parkering i kjeller for de enkelte delområdene, utover parkeringsnormene og at det tillates bakkeparkering forbehold handel. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta en gjennomgang av planbestemmelsene, for å sikre at intensjonene knyttet til parkering i planområdet blir stadfestet gjennom planbestemmelsene. Vassdrag Hensynet til vassdrag er generelt godt ivaretatt i planen, men fastsetting av grøntområder langs elva og egne bestemmelser for bestemmelsesområde Hunnselva ( 4.0 og 7.2). 5.18 og 5.18 ivaretar hensynet til inngrep i vassdraget, gjennom reguleringsplankrav og bestemmelser knyttet til tidspunkt for tiltak som kan medføre tilslamming. Det er imidlertid en utfordring med planen at planbestemmelsen kan oppfattes overlappende, samt at det kan oppstå uklarheter hva som omfattes av kravet om detaljregulering. Eksempel på dette er 4
etablering av ny kjørebru over elva vest i planområdet. Etablering av kjørebru som er dimensjonert for tungtransport kan medføre behov for tiltak i vassdraget, selv om det ikke planlegges pilarer i elva. Slik vi tolker planbestemmelsene, utløser etablering av kjørebru krav om detaljregulering. Vi forutsetter derfor at denne tolkningen legges til grunn. For å unngå fremtidige uklarheter omkring detaljplanlegging av gjørebru og vassdragshensyn, ber vi at det blir gjort en gjennomgang av planbestemmelsene som sikrer hensynet til vassdraget. Vi ber om at kommunen går gjennom planbestemmelsene, og sikrer at vassdragshensyn i en fremtidig utbygging av kjørebru blir tilstrekkelig ivaretatt. Varehandel, kontor/næring og bolig I vårt innspill til planprogrammet, datert 17. august 2012, påpekte vi at dersom det tenkes etablert areal for varehandel i planområdet, må virkninger i forhold til Gjøvik sentrum og ønsket byutvikling vurdere. Vi forutsatte at Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland legges til grunn i planarbeidet. Denne er i etterkant erstattet av Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Dette er fulgt opp i konsekvensutredningen, og Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader knyttet til dette. I planbestemmelsenes 5.1. Varehandel, vises det til at areal for storhandel må ha en enhetsstørrelse på minst 1000 m 2 BRA, inkludert lager, forretningskontorer med mer. Fylkesmannen vil presisere at i henhold til Regional plan for attraktive byer og tettsteder skal enhetsstørrelsen være minst 1500 m 2. Forholdet til mellom planbeskrivelse og plankart/bestemmelser I planbeskrivelsen er det flere eksempler på at planen beskriver forholdet til den gamle kommuneplanen, og ikke den som er vedtatt i 2014. For eksempel vises det til at Brufossodden i kommuneplanen er avsatt til grønnstruktur. I følge våre digitale kart er Brufossodden i den nye kommuneplanen avsatt til bebyggelse og anlegg, idrettsanlegg, mens den i den gamle var avsatt til grønnstruktur. I planbeskrivelsen heter det at denne regulert til en kombinert bebyggelse og anlegg, hvor bolig, kontor, undervisning, servering og offentlig eller privat tjenesteyting inngår, mens den på plankartet er avsatt til grønnstruktur, naturområde. En annen plass i planbeskrivelsen nevnes Brufossoden som mulig lokalitet for barnehage dersom det fremkommer behov for dette i fremtiden. Hvis vi har forstått lokalisering av Brufossodden korrekt, er slike motstridende opplysningen med på å skape utsikkerhet rundt planarbeidet, vurderingene som er gjort og bakgrunnsdokumentasjon. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta en gjennomgang av planmateriale, for å sikre at de juridisk bindende plandokumentene plankart og bestemmelser er i overenstemmelse med planbeskrivelse. Med hilsen Eli Blakstad e.f. fung. fylkesmann Terje Abrahamsen fung. fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: 5
Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks 4223 2307 Hamar 6