Kapasitetsutfordringer omgivelser med vekst - sett fra en finansiell leverandørs perspektiv Jon Arild Hellebust Banksjef Team Energi Bransjeansvarlig Fornybar Energi
AGENDA Sparebanken Vest satsningen innen småkraft Risikovurdering tre viktige drivere for å lykkes Inntekt: Kraftmarkedet + Elsertifikat Produksjon: Erfaring fra dagens utbygging Kostnader: Utvikling i rentemarkedet Rammebetingelser for å nå 13,2 TWh Elsertifikat Konsesjonsbehandling Nettkapasitet naturlig monopol 2
Frå Stadlandet i nord til Sandnes i sør Lokal storbank for innbyggere og bedrifter på Vestlandet Sentral drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling siden 1823 Tredje største norskeide bank og nest eldste sparebank Om lag 116 milliarder kroner i forvaltingskapital Børsnotert siden 1995 3
Bedriftsmarked Bergen Team Energi Jon Arild Hellebust Banksjef Kontorsted: Kaigaten Telefon: 412 35 878 E-post: jon.hellebust@spv.no Håkon Knudsen Senior Rådgiver Kontorsted: Kaigaten Telefon: 452 24 477 E-post: hakon.knudsen@spv.no Roy Midtun Senior Rådgiver Kontorsted: Kaigaten Telefon: 920 12 642 E-post: roy.midtun@spv.no Renate Kvitne Rådgiver Kontorsted: Kaigaten Telefon: 958 67 778 E-post: renate.kvitne@spv.no Nils Petter Bere Rådgiver Kontorsted: Kaigaten Telefon: 995 18 930 E-post: nils.bere@spv.no 4
Komplett produktspekter samlet der du er Betalingsformidling Valuta og renteinstrument Eiendomsmegling Forsikring og pensjon Verdipapirhandel Finansiering 5
Status for Sparebanken Vest og fornybar energi fremover Finansierer p.t. 75 småkraftverk Totalt ca 1,4 mrd kroner i utlån God portefølje mange nyetablerte Innlån i 2011: 0,5 mrd kroner fra Nordic Investment Bank Øremerket for småkraft på Vestlandet Elsertifikat økt finansieringsgrad fra 2012 SPV har egne bransjeeksperter i hver region. Med Team Energi har banken forsterket satsningen innen vannkraft SPV har god juridisk kompetanse Samarbeid med Norne Securities på egenkapital 6
Småkraftpotensial 7000 Potential [GWh/year] 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 7
Risikovurdering tre viktige drivere for anlegg i drift 1. Inntektssiden: Kraftmarkedet + Elsertifikatmarkedet 2. Produksjon: Erfaring fra dagens utbygging 3. Kostnader: Utvikling i rentemarkedet 8
Risikovurdering driver nr 1: Inntektssiden: Kraftmarkedet - Trussel : Flaskehalser i nettet PRISDANNELSE KORT SIKT: - Temperaturforhold - Nedbørsmengde - Størrelse på magasin - Forventinger om fremtidig pris - Generelt aktivitetsnivå LANG SIKT - Utvikling i forbruk - Produksjonskapasitet - Investeringskostnad for ny kraft Dato: 03.01.2012 Kilde: http://www.nordpoolspot.com 03.01.2012 9
Markedsklarering Kull klarerer markedet Prisen på kull er således avgjørende for etablering av prisnivå P/C Rikelig med kull i markedet Forventer prisfall Laveste selvkost Co2-kvoter faller i pris Off peak Peak Olje Påvirker kostnad for kullkraft Gass Fall i prisnivå på kullkraft og CO2- kvoter kan gi lavere prisnivå på kraft ned maks 10 12 /MWh Politikk - EU Vann Atom Brun - kull Sort - kull Q 10
11 Risikovurdering driver nr 2: Produksjon: Erfaring fra dagens utbygging
Risikovurdering driver nr 2: Produksjon: Erfaring fra dagens utbygging Basert på bankens portefølje hvilken feil har fått mest konsekvenser under utbyggingsrisiko: 1. Leverandører med kvalitet (høyest risiko og konsekvens) - El-mek pakke med lav kvalitet - Kun kostnadsfokus er feil strategi - Høy vekst i næringen er en utfordring kapasitet blir en kostnadsdriver 2. Kompetent byggeledelse og valg av løsninger - Dokumentasjon av erfaring 3. Kontroll av produksjonsgrunnlag 4. Avtalegrunnlag 12
mar.1994 des.1994 sep.1995 jun.1996 mar.1997 des.1997 sep.1998 jun.1999 mar.2000 des.2000 sep.2001 jun.2002 mar.2003 des.2003 sep.2004 jun.2005 mar.2006 des.2006 sep.2007 jun.2008 mar.2009 des.2009 sep.2010 jun.2011 mar.2012 des.2012 sep.2013 jun.2014 mar.2015 des.2015 sep.2016 jun.2017 mar.2018 des.2018 sep.2019 jun.2020 mar.2021 des.2021 Risikovurdering driver nr 3: Kostnader: Utvikling i rentemarkedet Lave flytende renter og lav fremtidig rentekurve 9 Historisk 3M NIBOR og Fremtidig 3M NIBOR iht SWAP prisene 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Historisk Nibor 3M Fremtidig renteforventning 13
Lave renteforventninger gir rekordlave SWAP renter 7,50 NOK renteswap lang historikk 7,00 6,50 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5 år 10 år 14
feb 07 mar 07 mai 07 jun 07 aug 07 sep 07 nov 07 des 07 feb 08 mar 08 mai 08 jun 08 aug 08 sep 08 okt 08 des 08 jan 09 mar 09 apr 09 jun 09 jul 09 sep 09 okt 09 des 09 jan 10 mar 10 apr 10 jun 10 jul 10 sep 10 okt 10 des 10 jan 11 mar 11 apr 11 mai 11 jul 11 aug 11 okt 11..og bankenes kredittspread har steget mye - Dyre innlån for banker 400 350 300 250 200 150 100 50 0 CDS-priser 5 års senior obligasjonsgjeld og itraxx (25 store europeiske banker) itraxx Danske Bank DNB Nordea 15
Oppsummering risiko sett fra en finansiell leverandør: God rollefordeling høg positiv differanse: Rentebærende gjeld vs Verdijustert egenkapital Viktig nøkkeltall: Gjeld pr. GWh Ny policy på gang i lys av elsertifikat (økt belåning med 1 kr/kwh?) Verdivurdering: Langsiktig kraftpris minus betalbare kostnader / avkastningskrav Ettersom markedet er flyktig bør utbygger søke å inngå flest mulig avtaler på samme tidspunkt (spesielt med anlegg belåning > 2,25 kr/kwh) Investeringsgrunnlag Drift Kraftpris Rente => Dette sikrer størst mulig forutberegnelighet 16
Rammebetingelser for å nå 13,2 TWh Elsertifikat et viktig virkemiddel Kapasitet i leverandørindustrien NVE Nettutvikling Lokal motstand Mange skjer i sjøen utfordring for tidslinjen frem til 2020 17
Elsertifikat Elsertifikat viktig virkemiddel for å nå målet Stort akkumulert overskudd i Sverige Fallende prisnivå siste år gir grunn til bekymring I skrivende stund 140 SEK/MWh 40 % under historisk snittpris Lave sertifikatnivåer gjør prosjekter mer marginale. Lavere belåning fra finansiell leverandør. Kilde: SKM Marked Predictor AS 18
Elsertifikat Ved utbygging av 26,4 TWh vil markedsklarering i 2020 gå på vindkraft (svensk). Må forligge et minimum inntjeningsnivå. Inntjeningsnivå må tangere LRMC. Betydelig økning fra dagens nivå. Nødvendig inntjening er ca 60 øre/kwh (kraft + sertifikat) Ordningen skal revideres første gang i 2015. Endring i kvoteplikt og andre rammebetingelser vil kunne gi endring i sertifikatpris. Sparebanken Vest forventer sertifikatpris i området >= 150 NOK/MWh fra 2015 19
Elsertifikat Elsertifikater vil kunne gi økt belåning Eks: NV av sertifikater mottatt i 15 år med diskonteringsrente lik 8 % utgjør 1,28 kr/kwh Lånesum 30.000.000 kr Årlig produksjon 10 GWh Rente 9 % Fallrettsleie 10 % av brutto kraftsalg + elsertifikat Eierkostnad 4 øre/kwh Elsertifikat 15 øre/kwh Kraftpris 35 øre/kwh KPI justert 2 % ** Alle tall i 1000 1 2 3 4 5 Inntekt 3.500 3.570 3.641 3.714 3.789 El-sertifikat 1.500 1.500 1.500 1.500 1.500 Fallrettleige 850 862 874 886 899 Driftskost. pr. kw/h 400 408 416 424 433 Faste dr.kost. 0 0 0 0 0 Rentekostnad 2.700 2.680 2.659 2.635 2.609 Renteinntekt 0 1 2 3 4 Avdrag 220 240 261 285 311 Skatt 0 49 69 89 111 Naturressursskatt 0 0 0 0 0 Grunnrenteskatt 0 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 PENGESTRØM 830 832 864 897 929 AKKUMULERT 830 1.662 2.526 3.423 4.352 20
Elsertifikat CF u/elsertifikat Lånesum 30.000.000 kr Årlig produksjon 10 GWh Rente 9 % Fallrettsleie 10 % av brutto kraftsalg + elsertifikat Eierkostnad 4 øre/kwh Kraftpris 35 øre/kwh KPI justert 2 % ** Alle tall i 1000 1 2 3 4 5 Inntekt 3.500 3.570 3.641 3.714 3.789 El-sertifikat 0 0 0 0 0 Fallrettleige 595 607 619 631 644 Driftskost. pr. kw/h 400 408 416 424 433 Faste dr.kost. 0 0 0 0 0 Rentekostnad 2.700 2.680 2.659 2.635 2.609 Renteinntekt 0 0 0 0 0 Avdrag 220 240 261 285 311 Skatt 0 0 0 0 0 Naturressursskatt 0 0 0 0 0 Grunnrenteskatt 0 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 PENGESTRØM -415-365 -314-262 -209 AKKUMULERT -415-780 -1.094-1.356-1.564 21
GWh Konsesjonsbehandling NVE - OED Lang behandlingstid kraftig økning i etterspørsel Saker til behandling hos NVE Produksjon 700 søknader på vent En flaskehals 13,2 TWh tilsvarer 1100 1200 gjennomsnittlige småkraftanlegg Oppmoder om at politikerne stiller med ressurser for å skape en god verdiskapning 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Søknader På høring Innstilling Gitt konsesjon siden 2010 Hordaland Sogn & Fjordane Rogaland Vi har tillit til NVE sin prosesser 22
Nettkapasitet Todelt problemstilling Sentralnett og utenlandskabler Lokal- og regionalnett Viktig å huske på at nettet er bygd med tanke på distribusjon. 23
Sentralnett og utenlandskabler Statnett planlegger å bruke 40 50 mrd kr på oppgradering av sentralnettet neste 10 år Politikk Motstand mot nye kabler kan forsinke utbygging For Vestlandet er der behov for å styrke kapasiteten inn og ut av landsdelen. Svak forsyningssikkerhet inn og ut av Bergensregionen Overskudd av kraft om sommeren Stor småkraftproduksjon Underskudd av kraft om vinteren -> Hierarkisk planlegging av naturlig monopol -> Sentralnettet må styrkes for å tilrettelegge for ny fornybar produksjon 24
Sentralnett og utenlandskabler Kilde: BKK ( Systemutredning av sentralnettet i Vestlandsregionen av Vestlandsalliansen og Statnett) 25
Sentralnett og utenlandskabler Manglende kapasitet i sentralnett og utenlandskabler kan gi priskollaps på lengre sikt. For å opprettholde et nødvendig prisnivå er en avhengig av ledig nettkapasitet både sentralt og i utenlandskabler for å klarere markedet på et høyere nivå. Manglene investeringer i sentralnettet kan således føre til et markant fall i inntjeningsnivå Vil kunne gå hardt utover småkraft! 26
Eks: Simulering av kontantstrøm småkraftverk ved priskollaps. Lånesum 30.000.000 kr Årlig produksjon 10 GWh Rente 9 % Eierkostnad 4 øre/kwh Elsertifkat 15 øre/kwh Kraftpris (2012-2019) 35 øre/kwh Kraftpris (2020? ) 20 øre/kwh KPI justert 2 % Kraftprisnedgang Inntekter fra elsertifikat forsvinner ** Alle tall i 1000 2012 2113 2020 2021 2027 2028 Inntekt 3.500 3.570 2.343 2.390 2.692 2.746 El-sertifikat 1.500 1.500 1.500 1.500 - - Fallrettleige 850 862 653 661 458 467 Driftskost. pr. kw/h 400 408 469 478 538 549 Faste dr.kost. - - - - - - Rentekostnad 2.700 2.680 2.482 2.442 2.118 2.046 Renteinntekt - - - - - - Avdrag 220 240 439 478 802 874 Skatt - 49 - - - - Naturressursskatt - - - - - - Grunnrenteskatt - - - - - - Eiendomsskatt - - - - - - PENGESTRØM 830 832-191 -160-1.224-1.190 27
Lokal - og regionalnett Energilovens 3 Tilknyttingsplikt Netteier kan kreve anleggsbidrag Netteier må forskuttere Store kapitalkostnader Kan ikke kreve anleggsbidrag etter 10 år Samfunnsøkonomisk lønnsomt er ikke alltid bedrifts økonomisk gunstig Ulik støttemodell for sentralnett vs regional- og distribusjonsnett Mangel på insentiver for å bygge ut lokal og distribusjonsnett Planlegging av nytt nett tar tid hvor mange kraftverk? Kan en løsning være å godta utbygging selv om det ikke er nødvendig nettkapasitet 24/365? Småkraftproduksjon foregår i stor grad i deler av året når der er tilstrekkelig kapasitet. Kilde: BKK 28
www.spv.no jon.hellebust@spv.no Mobil 41235878