Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Tillitsskapende Kompetente Lagspillere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Styringsdialog med NSO Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 700 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet

Oppdraget vårt hva betyr det? Målene for hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

ORGANISASJONSKART DSB Direktør Direktørfunksjon FSI Forebygging og sikkerhet KDI Kunnskapsutvikling og digitalisering SBE Samordning og beredskap NBK Nød- og beredskapskommuni kasjon SIV Sivilforsvaret ADM Administrasjon KOM Kommunikasjon HR PRO Produktsikkerhet AME Analyse og metodeutvikling SAM Samordningsseksjonen NBS Stab OPS Operasjon, plan og samordning ARK Arkiv KSI Kjemikaliesikkerhet PPO Prosjekt- og porteføljestyring BØV Beredskap og øvelser KBE Kunder og beredskap LOB Logistikk og beskyttelse IKT BRE Brann og redning INT Internasjonal seksjon TEF Teknisk forvaltning KOT Kompetanse og tjenesteplikt EAD Eiendom, anskaffelser og drift ELS Elsikkerhet og 5 tilsynsregioner NUSB TTU Tjeneste- og teknologiutvikling 20 Sivilforsvarsdistrikter ØKO Økonomi DLE Det lokale elektrisitetstilsyn NBSK

Statens vegvesen Bransjetreff 2018 Gunnar Langmo 01.11.2018

FKE FEK FRV

1 Formål ivareta elsikkerheten setter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og utstyr ikke føre til skade på liv, helse eller materielle verdier foretak kan også være underenhet

5 Krav om bruk av kvalifisert personell foretak skal bare benytte kvalifisert personell kvalifisert personell skal oppfylle kravene i 6 10 og være oppdatert på den faglige utviklingen kvalifisert personell skal være fast ansatt i foretaket, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd første punktum kvalifisert personell kan leies inn eller ansettes for en begrenset periode dersom arbeidsmiljøloven eller annen lovgivning tillater dette faglig ansvarlig skal være ansatt og tilgjengelig i arbeidstiden

5 Krav om bruk av kvalifisert personell 6 Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene (montørsertifikat) Ufaglærte kan bygge og vedlikeholde elektriske anlegg når de blir direkte fulgt opp av en person med fagbrev. En som har fått instruksjon i legging av f.eks. kabelrør/jording skal ha dokumentasjon på opplæringen som forteller hva han kan gjøre Ufaglærte kan utføre mindre arbeider på elektriske anlegg dersom dette utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Instruert i sine aktuelle oppgaver (dokumentasjon på opplæring)

5 Krav om bruk av kvalifisert personell Unntak fra fast ansettelse midlertidig ansatte, gjelder blant annet vikariater, arbeidsmiljøloven (aml) 14 9 innleie fra bemanningsbyråer, aml 14-12 innleie fra foretak som driver innen samme fagområde, aml 14-13 personer, herunder norske borgere med fagutdannelse fra utlandet må ha nødvendig godkjenning (fra DSB) for å videreføre yrket i Norge.

5 Krav om bruk av kvalifisert personell spesielt om den som har det faglige ansvaret skal være fast ansatt (innleie eller midlertidig ansettelse gjelder ikke) reell utøvelse av arbeidet (utøver arbeidet og er tilgjengelig i foretakets normale arbeidstid) bare være faglig ansvarlig for én underenhet under foretaket (ikke én faglig ansvarlig for en paraplyorganisasjon) kan ikke samtidig inneha annen stilling med helt eller delvis sammenfallende arbeidstid i et annet foretak ved fravær ut over 30 virkedager må en søke om dispensasjon

LOVER FORSKRIFTER NORMER

HIERARKIVET LOVER Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. (1929) Forskrifter Veiledning Utdyper forskrift gjennom «bør» og «skal» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB Normer Løsninger for å oppfylle forskriften Norsk Elektroteknisk komité Bransjeløsninger / Montasjeanvisninger

FEL/FEF Forskrift og norm IK ELTILSYNSLOVEN FEL/FEF LIKEVERDIG LØSNING SIKKERHETSKRAV ADM. KRAV NEK 400 FEL/FEF VEDLEGG I SIKKER ELINSTALLASJON

Håndheving av regelverket DLE (det lokale elektrisitetstilsyn) vil bl.a. sjekke at: riktig norm er benyttet det foreligger risikovurdering og dokumentasjon sikkerhetsnivå for løsninger som avviker fra norm kvalifikasjoner til faglig ansvarlig registrering i elvirksomhetsregisteret

DLE oppgaver og utfordringer

RISIKOVURDERING EN FORUTSETNING FOR GOD ELSIKKERHET

Risikovurdering hjemlet i Internkontrollforskriften 5 Punkt 4 8 dokumenteres skriftlig Fel 16 Planlegging og vurdering av risiko Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk Veiledning: Tilfredsstillende pålitelighet i strømtilførselen ved at det tas hensyn til beskyttelse mot avbrudd og selektivitet for vern. Fel 17 Tilgjengelighet for vedlikehold (må tenkes på i forbindelse med risikovurderingen)

Risikovurdering Hjelpemidler NS 5814 Krav til risikovurderinger NEK 400 1 NEK 400 5 (tabell 51A) Bransjene har egne eksempler REN (serie 9000) NELFO (5 sikre Kun BOLIG) EKOM

Samsvarserklæring hjemlet i Fel 12 Kontroll Erklæring om samsvar - Dokumentasjon Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V Underlaget skal være dokumentasjon som gjør det mulig å kontrollere Erklæring om samsvar og dokumentasjon overleveres eier Veiledning: Ansvar er regulert i 9 Alle leveranser skal ha samsvarserklæring

KRAV TIL PROSJEKTERENDE (4.3.1.) Risikovurdering sammen med byggherre/prosjekteier Dokumenteres i eget dokument Løsningene skal ivareta sikkerhetskravene Ekom nett iht NEK 700 Identifisere farer og uønskede hendelser, konsekvensen av disse samt valgte risikoreduserende tiltak. Grunnlag for valg av løsning Risikovurderingen signeres, oversendes byggherre og vedlegges FDV-dokumentasjonen Vurdering av strømforsyningen i området, forsyningssikkerhet mm

Verifikasjon og dokumentasjon All dokumentasjon av betydning skal leveres Verifikasjon skal være basert på Visuell kontroll Målinger Tester og/eller relevante beregninger Metoder beskrevet i NEK400-6 benyttes + REN Sakkyndige personer med kompetanse og kunnskap om anlegget (Elvirksomhetsregisteret) Samsvarserklæring på alt elektrisk utstyr fra produsent

Krav til utførende entreprenør Elkraft Risikovurdering (SKAL LAGE SIN EGEN) Verifisere at prosjekterte løsninger og mengder samsvarer med det som skal bygges og at regelverket er ivaretatt. Dokumentere at løsninger, valg av kabler og vern er i samsvar med lover, forskrifter, normer og håndbøker Risikovurderingen signeres og vedlegges FDV

Krav til utførende entreprenør Elkraft Samsvarerklæring Verifikasjon og testprotokoller (NEK 400-6 og REN) Verifikasjon og tester iht byggherrens egne krav HVEM TAR SJANSEN?

Konsekvenser ved dårlig risikovurdering Jordfeil tunnel Ulykke / Brann Lyset koples ut pga jordfeil Rømning i mørke?

Konsekvenser ved dårlig risikovurdering EKOM / ELEKTRO Risikoområde mere og mere aktuelt Uten elektrisitet virker ikke ekom-anleggene Uten ekom-anlegg virker ikke el-anleggene Nødsystemer faller ut / back-up Bortfall av viktige sikkerhetsinnretninger

BYGGEPROSJEKT? BYGGHERRE PROSJEKT ELEKTRO Strekning A-B K AS INGEN ANSATTE A B C D Tunell B-C Strekning C-D Lysanlegg Forsyningsanlegg

RØRANLEGG FOR ELEKTRO ER EN DEL AV DEN ELEKTRISKE INSTALLASJONEN OG FAGLIG ANSVARLIG PROSJEKTERENDE/UTFØRENDE HAR ANSVAR FOR AT DETTE UTFØRES IHT FØLGENDE: forskrifter normer REN-anbefalinger byggherrebestemmelser (strengere) DERSOM DETTE GJØRES VIL DET BLI ET FEILFRITT ANLEGG

EKSEMPEL Gode eksempel på dårlige løsninger.. Hva synes dere? Er det slik det skal være etter millioninvesteringer? Hvem er det som får problemene? De som skal drifte et forhåpentligvis prikkfritt anlegg er de som må ta støyten, ofte også den økonomiske biten pga mangelfull oppfølging.

Utførelser som en ikke skal ha Byggeleder / kontroll elektro??

FLERE SKREKKEKSEMPLER PÅ UTFØRELSER

Utførelser som en ikke skal ha Byggeleder / kontroll elektro??

TVISTESAKER

Tvistesaker Det ble bygget 55 leiligheter i en blokk: Det lå samme varmekabler i baderom og vaskerom (felles). Leieboere klaget på at de ikke kunne slå av varmekablene på vaskerom på sommertid uten at badet ble slått av. (føleren lå i badet) Installatør dokumenterte at varmekablene ikke tok skade ved kryssing av rom etter anvisning av produsent, og mente installasjonen var i tråd med alle regelverk. Konklusjon: Installatøren tapte saken, og måtte bygge om installasjonen. Anlegget var ikke egnet til forutsatt bruk som normal standard i dagens samfunn. (Bustadoppføringslova)

Tvistesaker Varmekablene i en moderne stor villa hadde svært ujevne varmeflater med kalde felter i flere områder. Det var benyttet matter med varmekabler. DLE skrev avvik og viste til fel og NEK 400:753 hvor det står at eier skal informeres om oppvarmede og ikke oppvarmede områder. I tillegg til informasjon om plassering av føler mm. Installatøren aksepterte ikke pålegget fra DLE, og saken gikk til DSB. DSB ville ikke opprette vedtaket, ettersom dette ville gi et pålegg til en kunde som allerede hadde et dårlig anlegg. (tilsynsloven) Eier gikk til privatrettslig erstatningssak, og vant.

Tvistesaker Det tok fyr i en overgangsklemma (TN-C til TN-S) i en tavla. (dårlig kontakt med al.) Installatøren ble frikjent grunnet svært bra IK system og dokumentasjon på jobben. Tavlebygger fikk regningen.

Tvistesaker Installatør byttet inntakskabler til et næringsbygg, men beholdt de gamle sikringene (NH 400A) Ved bytte av kablene endret han installasjonsmåten til kablene som tidligere hadde ligget i bakken og gått rett inn i tavla. Etter utskiftingen gikk de inn i bygget (kreosotfabrikk) et annet sted, og ble liggende på en kabelstige høyt opp på veggen. Pga. høy temperatur i rommet og annen installasjonsmåte tålte ikke kablene belastningen, og bygningen brant opp. Installatøren tapte, og måtte betale 24 millioner kroner til forsikringsselskapet.

Tvistesaker Installatøren hadde montert downlights i 1999 uten kasser. Boligen brant i 2011, (12 år etter montasjen) og etterforskningen viste at brannen startet i lampene. Han hadde ikke nok luft rundt lampene. Montasjeanvisningen sa min. 5 cm luft, og montøren hadde bare dyttet litt i isolasjon uten å sørge for at isolasjon ble liggende med avstand. (evt. kasser) Isolasjon gikk gradvis tilbake rundt lampene og antente boligen. Installatøren måtte erstatte 7-8 millioner kroner.

Tvistesaker Installatøren la inntakskablene fra elverket 15 m inn i et næringsbygg. Kablene var kun sikret i elverkets nettstasjon. Det ble kortslutning (fabrikasjonsfeil) i hovedbryteren (630A effektbryter). Sikringen i nettstasjon var alt for stor, slik at det tok mange minutter å koble ut strømmen. Det ble brannskader på 5-6 millioner kroner. Elverket hadde oppgitt størrelsen på sikringene i nettstasjon, og sagt at leveringspunktet (grensesnittet hvor elverket fraskrev seg ansvaret) var ved grunnmur. Installatøren skulle enten sikret kabelen i leveringspunktet, eller spurt elverket om de kunne sikret ned. (eventuelt lagt en kabel til for å øke kortslutningsstrømmen).