NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Like dokumenter
HVA KAN VINTERPAKKEN BETY FOR NORSK SMÅKRAFT?

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Det flerkulturelle Norge

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Hvorfor tar trafikken liv?

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Arbeidsplasser som gir helse

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/ Tone Fløtten

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Markedsimplikasjoner av fornybarmål og sertifikatmarked

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

MARKEDSLEDENDE LØSNINGER FOR AKSJONÆR OG INVESTOR

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Arbeidstilsynets internasjonale samarbeid mot a-krim FAFO Østforum-seminar om ELA

NEK NK9 Elektrisk utstyr for baner

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Status Horizon 2020 og MFF Forskningsråd Erik Yssen


Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Turbin oppgradering fremgangsmåte og erfaringer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

2020 målene: og hva de betyr. Nettkonferansen 2008: Gardermoen, Nov 3 Gunnar S. Eskeland, NHH

Modellering av vindkraft og solkraft i LIBEMOD CREE modellseminar SSB 14 april 2016 Rolf Golombek

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Brukerveiledning. Brenselcellesensor Varsel om lite batteri Viser totalt ant. tester. 10 testminner firesifret skjerm Slår seg av automatisk

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Nytt verktøy for innovasjon og næringsutvikling Utviklet ved standardiseringsprosesser

Energipolitiske utfordringer i Nederland

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Tuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI

Bransjens klima- og næringspolitiske utfordringer. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Fabrikkbetongkonferansen 2012 Gardermoen 23 mars Tilslagstilgjengelighet og tilslagsforekomster Status i Norge, Danmark og Sverige

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Boligsosial konferanse Grimstad 3/ Tone Fløtten

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

NORD POOL SPOT - DET FYSISKE KRAFTMARKEDET I NORDEN OG BALTIKUM NORD POOL SPOT. Ellen Charlotte Stavseth Trading Adviser

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Betydningen av elektrisitet for mer miljøvennlig transport EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

Boligpolitikk og boligsamarbeid i EU

EØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører. Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014

TS-revisjoner og inspeksjoner.

We bring information to life

Finansiering av næringseiendom hva tror vi om 2016?

Helsefremmende arbeidsplasser - en utfordring for norsk arbeidsliv?

FORBUND DISCIPLIN POINT PLACERING Navn

Innvandringsskepsis - en trussel mot politisk tillit?

Den nordiske modellens fornyelsesbehov. NFS Kongress, Køge, 28/ Tone Fløtten

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Digitale dividende, utnyttelse av de ledige frekvensene. Bjarte Sørhus Post- og teletilsynet

Psykisk helse i Norge

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning

Tallenes tale Hedmarks befolkningsutvikling i fortid og framtid Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 28.

Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser. Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI

EUROPEAN UNION EU WHOISWHO OFFICIAL DIRECTORY OF THE EUROPEAN UNION

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007

Norges forhold til EU Jan Edøy

Transkript:

Norweas Høstkonferanse 2018 NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030 Adrian Mekki, Konsulent,

Fornybarandel 2020: 20% - bindende nasjonale mål Malta Luxembourg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovakia Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain Croatia EU28 France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden 10,0 % 11,0 % 13,0 % 13,0 % 13,0 % 13,0 % 14,0 % 14,0 % 15,0 % 15,0 % 16,0 % 16,0 % 17,0 % 18,0 % 18,0 % 20,0 % 20,0 % 20,0 % 23,0 % 23,0 % 24,0 % 25,0 % 25,0 % 30,0 % 31,0 % 34,0 % 38,0 % 40,0 % 49,0 % Norway 67,5 % 2

Fornybarandel 2020: 20% - bindende nasjonale mål Fornybarandel 2030: 32% - bindende på EU-nivå Malta Luxembourg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovakia Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain Croatia EU28 France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden 10,0 % 11,0 % 13,0 % 13,0 % 13,0 % 13,0 % 14,0 % 14,0 % 15,0 % 15,0 % 16,0 % 16,0 % 17,0 % 18,0 % 18,0 % 20,0 % 20,0 % 20,0 % 23,0 % 23,0 % 24,0 % 25,0 % 25,0 % 30,0 % 31,0 % 34,0 % 38,0 % 40,0 % 49,0 % Malta Luxembourg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovakia Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain Croatia EU28 France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden 32% Foreløpig ingen bindende nasjonale fornybarmål Norway 67,5 % Norway 3

Hvert medlemsland skal foreslå sitt eget fornybarmål for 2030 i de integrerte klima- og energiplanene og skal da blant annet tenke på Jevn fordeling Relativ velstand Fornybarressurser Mellomlandsforbindelser Begrensninger Alle andre relevante omstendigheter *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018 (Artikkel 5 1d i-v) 4

Deretter følger en prosess mellom medlemslandene og Kommisjonen for å sikre at EUs samlede mål setning på 32% i 2030 nås Hvert land forslår egen fornybarandel 2030 Kommisjonens ser om samlet innsats gir 32% for EU Hvis ikke sammenholder Kommisjonen hvert lands eget forslag mot en benchmark Kommisjonen bruker benchmark i dialog med medlemslandene der målet er å sikre 32% for EU. 32% = 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. 5

Deretter følger en prosess mellom medlemslandene og Kommisjonen for å sikre at EUs samlede mål setning på 32% i 2030 nås Hvert land forslår egen fornybarandel 2030 Kommisjonens ser om samlet innsats gir 32% for EU Hvis ikke sammenholder Kommisjonen hvert lands eget forslag mot en benchmark Kommisjonen bruker benchmark i dialog med medlemslandene der målet er å sikre 32% for EU. 32% = 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. 6

Deretter følger en prosess mellom medlemslandene og Kommisjonen for å sikre at EUs samlede mål setning på 32% i 2030 nås Hvert land forslår egen fornybarandel 2030 Kommisjonens ser om samlet innsats gir 32% for EU Hvis ikke, sammenholder Kommisjonen hvert lands eget forslag mot en benchmark** Kommisjonen bruker benchmark i dialog med medlemslandene der målet er å sikre 32% for EU. 32% = 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Se artikkel 27 i på kompromissteksten for styringssystemforordningen mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018 7

Deretter følger en prosess mellom medlemslandene og Kommisjonen for å sikre at EUs samlede mål setning på 32% i 2030 nås Hvert land forslår egen fornybarandel 2030 Kommisjonens ser om samlet innsats gir 32% for EU Hvis ikke, sammenholder Kommisjonen hvert lands eget forslag mot en benchmark** Kommisjonen bruker benchmark i dialog med medlemslandene der målet er å sikre 32% for EU 32% = 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Se artikkel 27 i på kompromissteksten for styringssystemforordningen mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018 8

Basert på denne «benchmarken» kan et tenkt fornybarmål for Norge beregnes. Hvert land forslår egen fornybarandel 2030 Kommisjonens ser om samlet innsats gir 32% for EU Hvis ikke, sammenholder Kommisjonen hvert lands eget forslag mot en benchmark** Kommisjonen bruker benchmark i dialog med medlemslandene der målet er å sikre 32% for EU. 32% = 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Se artikkel 27 i på kompromissteksten for styringssystemforordningen mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018 9

Fire parametere brukes til å beregne en fornybarandel pr. land Prosentpoeng økning for EU28 12.0% 20% 32% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Basert på Annex Ia 10

Prosentpoeng økning for EU28 3.6% 12.0% 20% C Flat 32% 30% av økningen skal tas likt mellom medlemslandene**. *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Basert på Annex Ia 11

Prosentpoeng økning for EU28 3.6% 3.6% 12.0% 20% C Flat C GDP 32% 30% skal fordeles i henhold til velstand Nøkkel: PPP BNP pr. innbygger som andel av snitt i EU28. Tak på 150%.** *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Basert på Annex Ia 12

Prosentpoeng økning for EU28 3.6% 3.6% 3.6% 12.0% 20% C Flat C GDP C Potential 32% 30% fordeles etter fornybarpotensial Nøkkel: Økning i fornybarandel 2020-2030 i PRIMES scenario*. Ikke noe tak.** *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Basert på Annex Ia 13

Prosentpoeng økning for EU28 3.6% 3.6% 3.6% 1.2% 12.0% 20% C Flat C GDP C Potential C Interco 32% 10% fordeles etter kraftutvekslingskapasitet Nøkkel: Net Transfer Capacity pr. installert kapasitet i 2017 målt mot EU sitt gjennomsnitt. Tak på 150%**. *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Basert på Annex Ia 14

Hvordan ser dette ut for Norge hvis vi bruker noen enkle forutsetninger Norsk fornybarmål for 2020 Norsk fornybarmål for 2030 67,5% C Flat C GDP C Potential C Interco 3.6 prosentpoeng økning som alle andre 1. Norge > 1,5 x EU 2 og får dermed blant de høyest bidragene. Antar samme som Sverige = på topp i EU 3. Norge > 1.5 x EU og får dermed et av de høyeste bidragene 4. *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. 1 Antatt at alle land får en lik økning målt i prosentpoeng dvs. 3.6 prosentpoeng. 2 Basert på gjennomsnittlig, kjøpekraftjustert BNP pr. innbygger 2013-2017 pr. land som andel av gjennomsnittet for EU28 slik dette fremgår av Eurostat (2018). Norge har et nivå som ligger mer enn 1,5 ganger høyere enn EU-snittet. 3 Basert på forskjellen mellom fornybarandel 2020 og 2030 i EU Reference scenario 2016, der økning i prosentpoeng måles mot snittet i EU28. Alle lands økning i fornybarandel er justert prosentvis for å sikre at EU-landenes samlede fornybarøkning tilsvarer en økning på 3,6 prosentpoeng for EU samlet sett. 4 Forenklet tilnærming hvor det er antatt at Norge, har minst 1,5 ganger høyere utvekslingskapasitet pr. installert kapasitet enn snittet i EU28. 15

Back-of-the-envelope-beregning av en «tenkt» norsk fornybarandel gir 88% i 2030. Norway 88 % Sweden Finland Latvia Denmark Austria Portugal Romania Slovenia Greece Estonia Spain France Bulgaria EU28 Lithuania Italy Croatia Germany Ireland Cyprus United Kingdom Netherlands Belgium Poland Czech Republic Slovakia Hungary Malta Luxembourg 36% 36% 35% 35% 34% 34% 33% 32% 32% 31% 31% 30% 28% 25% 25% 25% 24% 24% 23% 22% 21% 21% 19% 2020 2030 49% 47% 46% 44% 56% 68% 67,5% *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. Beregningene er gjort basert på en rekke antagelser og forenklinger som klargjort på foregående plansjer. Teksten i Annex Ia i kompromissteksten etterlater noe rom for fortolkning, og det kan derfor ikke utelukkes at beregningene skal gjøres på en annen måte. 16 3,6% 2020 Flat GDP 3.6 prosentpoeng økning som alle andre Beregning av norsk fornybarmål 2030* 5,4% Norge > 1,5 x EU og får dermed blant de høyest bidragene 10,1% Potensial Antar samme som Sverige = på topp i EU 1,8% 88% Interconnector 2030 Norge > 1.5 x EU og får dermed et av de høyeste bidragene.

Kan en norsk fornybarandel på 88% i 2030 la seg gjøre 17

Økt bruk/produksjon av fornybar energi øker fornybarandelen Fornybarandel = Fornybar kraft, H&C, drivstoff Energiforbruk Energieffektivisering gir økt fornybarandel 18

Fornybarandel 2030 (%) Norge kan oppnå en fornybarandel på 81,3% i 2030 gjennom markedsbasert fornybar energiutbygging og oppfylling av målene i nasjonal transportplan* Den norske fornybarbrøken i 2030 90 Fornybar energi i 2030 [TWh] Varme og kjøling 8 TWh 85 Kraft Biobrensler Total fornybar energi 156 TWh 25 TWh 189 TWh 80 4,2% 2,8% 81,3% Energiforbruk i 2030 [TWh] Veitransport Annen transport 29 TWh 21TWh Næring og husholdning 86 TWh 75 74,3% Industri Nettap og egenforbruk i kraftverk 85 TWh 10 TWh Totalt energiforbruk 232TWh 70 Uten NTP-mål NTP-mål veitransport NTP-mål annen transport Med NTP-mål Fornybarandel i 2030 81,3 % *Basert på beregninger gjort for Energi Norge høsten 2018 19

Fornybarandel 2030 (%) og 88% kan da for eksempel oppnås ved en ytterligere økning i fornybar kraftproduksjon på 15.5 TWh Den norske fornybarbrøken i 2030 90 6,7% 88,0% Fornybar energi i 2030 [TWh] Varme og kjøling 8 TWh Kraft 171 TWh 85 Biobrensler Total fornybar energi 25 TWh 204 TWh 80 4,2% 2,8% 81,3% Energiforbruk i 2030 [TWh] Veitransport 29 TWh Annen transport 21TWh 75 74,3% Næring og husholdning Industri 86 TWh 85 TWh Nettap og egenforbruk i kraftverk 10 TWh Totalt energiforbruk 232TWh 70 Uten NTP-mål NTP-mål veitransport NTP-mål annen transport Med NTP-mål 15.5 TWh ekstra vindkraft Fornybarandel 2030 Fornybarandel i 2030 88,0 % *Basert på beregninger gjort for Energi Norge høsten 2018 20

Det er flere store usikkerhetsmomenter som foreløpig ikke er avklart Hvordan skal Norge forholde seg til EUs 2030-rammeverk Hva er Norges fornybarpotensial Hva er Norges C potensial Hvilke andre relevante omstendigheter må tas høyde for Article 5 Member States' contribution setting process in the area of renewable energy 1. When setting their contribution for their share of energy from renewable sources in gross final consumption of energy in 2030 [ ] Member States shall take into account the following: [ ] (d) any relevant circumstances affecting renewable energy deployment [ ]** *Basert på kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018. **Utdrag fra artikkel fem i styringssystemforordningen slik den frem går i kompromissteksten mellom Parlamentet og Rådet pr. 28. juni 2018 21