Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE
Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling av epilepsi Prognose ved epilepsi Tilleggsvansker ved epilepsi
Forekomst av epilepsi Anfall vanligste neurologiske tilstand hos barn Feberkramper: 2-5% av barn Epilepsi - vanligste kroniske neurologiske tilstand hos barn, ca 0,5-1% av barn Ca 600 barn får epilepsi i Norge hvert år. Høyest risiko for epilepsi 1. leveår 1 av 160 barn i Norge lever med epilepsi (epilepsimedisiner og /eller epileptiske anfall)
Hjernen Menneskehjernen inneholder ca 86 milliarder nerveceller Nervecellene lager nettverk Nervecellene ligger i hjernebarken («grå substans») Nervebanene ligger i «hvit substans»
Hjernens inndeling Frontallappen/ Pannelappen Tinninglappen: Temporallappen/ Tinninglappen Parietallappen/ Isselappen Oksipitallappen/ Bakhodelappen
Hjernens funksjoner
Nervecellenes nettverk Hver nervecelle har kontakt med 10.000 andre nerveceller, og kan bli kontaktet av like mange Signaler sendes mellom nervecellene som kjemiske signalstoffer over synapsen, enten hemmende stoffer eller aktiverende stoffer. Signalstoffene påvirker nervecellen som kontaktes
Hva er epilepsi? Epilepsianfall - konsekvens av unormal aktivering og overaktivering av nerveceller i hjernen del av hjernen (fokal) hele hjernen (generalisert) Forskjellige symptomer Definisjon epilepsi: Hjernesykdom med vedvarende tendens til uprovoserte epileptiske anfall OG læringsmessige, utviklingsmessige og sosiale konsekvensene av tilstanden: MINST 2 uprovoserte epileptiske anfall ELLER minst 1 uprovosert epileptisk anfall OG >60% risiko for flere anfall ELLER et definert epilepsisyndrom Epileptiske anfall må skilles fra andre anfallsepisoder : provoserte anfall ikke-epileptiske anfall Avd. for kompleks epilepsi - SSE
Anfall -> Epilepsi? Ikke alle anfall er epilepsi Provoserte anfall: Hodeskade, hjerneslag, infeksjoner Feberkramper Forbigående metabolske forstyrrelser Alkohol-/ medikamentabstinens Andre type anfall Fjernheter Tics Søvnforstyrrelser Besvimelser Psykiske ikke-epileptiske anfall (PNES) Migrene Epilepsi uten epileptiske anfall? Nattlig epileptisk aktivitet
Å stille diagnosen epilepsi Er det et epileptisk anfall? Epileptisk anfall? Annen type episode? Type epileptisk anfall? Årsaken til anfallet? Type epilepsi?
- Anfall som starter i nervenettverk som involverer begge hjernehalvdeler - Motoriske: - Ikke-motoriske: Absenser Generaliserte anfall
- Anfall som starter i nervenettverk begrenset til en hjernehalvdel - Starter i forskjellige områder - Forskjellig utbredelse og spredning Ser forskjellig ut Fokale anfall
Epilepsi spredning av anfall Fra et epileptisk fokus til full elektrisk kaos i hjernen Epileptisk fokus Epileptisk anfall pga elektrisk kaos
Utredning av epilepsi Mål for utredingen: Er det epilepsi? Type epilepsi? Årsaken til epilepsien?
EEG-undersøkelse: Er det epilepsi? Type epilepsi?
Ulike EEG-undersøkelser Standard EEG Søvndeprivert EEG 24-timers ambulatorisk EEG Langtids-EEG med videoovervåking 24, 64 kanaler = «ledninger»
Årsaker til epilepsi Strukturelle årsaker Genetiske årsaker Påvist genetisk årsak Arvelig tilstand Immunologiske årsaker Infeksiøs, autoimmun Metabolsk Ukjent årsak - FLESTE
Behandling av epilepsi Anfallsstoppende medisiner: Buccolam Stesolid Anfallsforebyggende medisiner
Epilepsimedisiner Behandlingsmål: Anfallskontroll uten bivirkninger som påvirker livskvalitet eller generell fungering Ca 2/3 av epilepsipasientene får anfallskontroll med epilepsimedisiner
Hvordan virker medisinene? Øker de hemmende stoffene i hjernen (GABA) Demper de aktiverende stoffene i hjernen (Glutamat)
Medisiner Ved bruk av flere medisiner kan de konkurrere om -transport i blod -nedbrytning i kroppen Kan gi for høye eller for lave verdier i blod Følg blodspeil!
AED utvikling
Bivirkninger av epilepsimedisiner Forventede- vanlig, forbigående, som regel ufarlige Uventede bivirkninger- allergiske, kan være alvorlige Langtidsbivirkninger
Forventede - tidlig Symptomer fra hjernen: Tretthet, sløvhet, langsomhet Kvalme, snøvlete tale Synsforstyrrelser, Nystagmus (øyebevegelser) Kan skyldes for rask eller for høy doseøkning Går som regel tilbake etter en stund, eller etter dosereduksjon
Kan være alvorlige Ila 2-3 uker etter oppstart Symptomer fra andre organer enn hjernen Allergisk reaksjon Opphopning av stoffer som kan gi skade på andre organer eller vev (feks lever) Benmargspåvirkning (lav blodprosent, infeksjonstendens og lave blodplater) BLODPRØVER Uventede - tidlig
Langtidsbivirkninger- Eksempler Påvirkning av produksjon av blodceller (Orfiril/DepacoteValproat og Karbamazepin) Vektøkning, økt hårvekst, skjelvinger (Valproat) Nedsatt matlyst, (Topiramat) Psykiske bivirkninger (Topiramat, Keppra) Benskjørhet (Valproat)
Andre behandlingsalternativer ved epilepsi Kirurgi Ketogen diett VNS
Epilepsikirurgi Bør vurderes når man har prøvd 2 eller flere epilepsimedisiner, og har epilepsi som ser ut til å starte på ett sted i hjernen Den eneste behandlingsformen som kan gjøre at pasienten blir kvitt årsaken sin epilepsi
Epilepsikirurgi Finnes det et område i hjernen der epilepsien starter? Er dette et område vi klarer å lokalisere på MR, EEG og utfra hvordan anfallene ser ut? Kan dette området fjernes uten at pasienten mister viktige funksjoner eller får en dårligere livskvalitet?
EEG Motorikk Språk MR Klinisk anfallsutforming
VNS (Vagus nerve stimulator) Et alternativ ved vanskelig epilepsi som ikke kan opereres Effekt omtrent som et nytt antiepileptikum Kan ha effekt på alle typer anfall
Ketogen diett Alle epilepsityper Noen sukkerstoffskiftesykdommer Effekt hos ca 50%
Prognose Anfallsprognose 2/3 får anfallskontroll med medisiner 1/3 har en vanskeligere epilepsi der årsaken eller epileptisk aktivitet/anfall påvirker utvikling og eller livskvalitet Prognose mer enn anfall Barnets utvikling og fungering Tilleggsvansker hos barn med epilepsi Dødelighet
Tilleggsvansker hos barn med epilepsi Barn med epilepsi økt risiko for alle typer tilleggsvansker: Utviklingsvansker Psykiske vansker Neurologiske tilstander Medisinske tilstander Felles årsak, komplikasjoner, ukjent sammenheng Utrede og behandle tilleggsvansker
Økt dødelighet ved epilepsi Dødeligheten ved epilepsi 2 ganger økt i forhold til personer uten epilepsi Lav dødelighet i barnealder Ved normal utvikling og nevrologi og anfallskontroll ikke økt dødelighet Ved vanskelig anfallssituasjon (særlig GTK), utviklingsmessige og neurologiske vansker økt dødelighet
Oppsummering- Epilepsi Et symptom på en funksjonsforstyrrelse i hjernen Mange typer anfall, epilepsier og årsaker 2/3 får anfallskontroll med epilepsimedisiner Behandlingen: hindre alvorlige anfall, hindre status epileptikus, dempe epileptisk aktivitet, bedre pasientens utvikling og livskvalitet. 1/3 har en vanskeligere epilepsi der årsaken eller epileptisk aktivitet/anfall påvirker utvikling og/eller livskvalitet
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?