DETALJREGULERING FOR STRENDENE NORD I ALSTAHAUG KOMMUNE FASTSATT PLANPROGRAM

Oppdragsgiver Aqua Rock Company AS Rapporttype Planprogram Planid 182020130045 Dato 2013-08-13 Rev etter offentlig høring 2013-11-05 Rev før fastsetting 2014-01-22 DETALJREGULERING FOR STRENDENE NORD I ALSTAHAUG KOMMUNE FASTSATT PLANPROGRAM

FASTSATT PLANPROGRAM 3 (20) STRENDENE NORD I ALSTAHAUG KOMMUNE FASTSATT PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1130446 Oppdragsnavn: Strendene Nord Dokument nr.: Filnavn: Rev etter off høring Planprogram Strendene - Kopi.docx Revisjon 00 Dato 2013-08-13 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2013-11-05 Revisjon etter offentlig høring 02 2014-01-22 Revisjon før fastsetting Planprogrammet er fastsatt av planutvalget 13.03.2014, sak 6/14 Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no

4 (20) FASTSATT PLANPROGRAM INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 5 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 6 UTREDNINGSPLIKT... 6 TILTAKSHAVER... 6 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 6 DAGENS SITUASJON... 7 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 7 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 9 8.1 Planprosess... 9 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer... 10 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 11 8.3 Forholdet til annet lovverk... 11 9. 10. 0 ALTERNATIVET... 12 METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 12 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 14 11.1 Miljø... 14 11.1.1 Landskap... 14 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 15 11.1.3 Naturens mangfold... 15 11.1.4 Støv... 15 11.1.5 Støy... 16 11.1.6 Avrenning... 16 11.1.7 Landbruk... 17 11.2 Samfunn... 17 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø... 17 11.2.2 Transport og trafikk... 18 11.2.3 Barn og unges interesser... 18 11.2.4 Befolkningens helse... 18 11.2.5 Sysselsetting... 18 11.2.6 Behovet for masse... 19 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap... 19 12. 13. REGULERINGSPLAN... 19 DRIFTSPLAN... 20

FASTSATT PLANPROGRAM 5 (20) 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Strendene Nord ligger rett sørøst for Sandnessjøen sentrum. Planområdet avgrenses av Botnfjorden i sørøst og Fv 17 i nordvest. Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering

6 (20) FASTSATT PLANPROGRAM 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Utgangspunktet for planarbeidet er et ønske om å utvikle området til industriformål/offshorebase og kaianlegg, samt utnytte steinressursen i forbindelse med utvikling til offshore formål. 3. UTREDNINGSPLIKT Uttaket inneholder et større volum enn 2 mill faste m3. Det betyr at tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, hører til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Det skal utarbeides et planprogram som skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Tiltakshaver for uttak av masser er Aqua Rock Company AS. Grunneiere er Alstahaug Havnevesen KF gnr/bnr 39/53, Arne Johan Olsen gnr/bnr 39/2 og Helgelandsbase Eiendomsutvikling AS gnr/bnr 39/37 og 39/78. Andre grunneiere innenfor planområdet er Coastbase Nordland, Brith Dalen, Reidar Johnsen dødsbo, Gerd Sandnes, Thorvald Wilhelmsen dødsbo, Alstadhaug kommune, Eldrid Hansen og Nordland fylkeskommune. 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 1201,6 daa. Figur 2 Forslag til planavgrensning

FASTSATT PLANPROGRAM 7 (20) 6. DAGENS SITUASJON Planområdet ligger inne i kommunedelplan for Sandnessjøen 2006-2016 som område for råstoffutvinning, havn/kai og LNF-område. Til område for råstoffutvinning er det knyttet bestemmelse om at igangsetting av tiltak krever reguleringsplan, og at reguleringsplanen skal gi føringer for tilrettelegging for industriformål etter uttakets avslutning. Planområdet er i dag naturområde med løv-vegetasjon, lyng, gress og fjell i dagen. 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål masseuttak/industri på land dekker et areal på 1201,6 daa. Det skal etableres ny avkjørsel til området fra Fv. 17. Steinmassene i området skal tas ut ned til et nedre uttaksnivå på ca kote +3 til +5. Steinressursen har en antatt største dybde på ca 45 meter. Det antas at uttaksområdet inneholder et volum på ca. 10 mill faste m3 inklusive 2 mill. løsmasser. Med utgangspunkt i dagens marked antar en at gjennomsnittlig årlig uttak vil ligge på ca 400.000 fm3. Etter uttak av masser skal området anvendes til industri, lager, kontor, oljebasert næring og havnerelatert aktivitet. Ved uttak kun til salg til det ordinære markedet og med utgangspunkt i dagens etterspørsel, vil det ta ca 20 år før alle fjellmassene er fjernet. Området vil kunne tas i bruk til industriformål etter hvert som deler av arealet blir ferdig. Raskere uttak av masser og tilrettelegging til industriformål vil kunne oppnås ved større utfylling i sjøen i dette området eller på andre prosjekter. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Tiltaket er konsesjonspliktig etter mineralloven 43. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Utfylling i sjøen vil gi muligheter for etablering av kaier i fyllingsfront. En slik etablering må sees i sammenheng med øvrige kai fasiliteter i området. Ut fra en vurdering av behovet for næringstomter i området fra ca 5-20 år frem i tid, anses det som fornuftig ikke å avgrense utnyttelsen (massetaket) innenfor området. Det vurderes som riktig å gi området en høy grad av utnytting når en først tilrettelegger for denne typen virksomhet med uttak av masser og etablering av ny adkomst og nytt kaianlegg.

8 (20) FASTSATT PLANPROGRAM Figur 3 Forslag til uttak av masser, plan Figur 4 Forslag til uttak av masser, profiler

FASTSATT PLANPROGRAM 9 (20) 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Alstahaug kommune utført 19.02.2013. Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Planprogrammet skal forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Direktoratet for mineralforvaltning skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Alstahaug kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av planforslaget og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10. 1. gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Alstahaug kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Alstahaug kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Alstahaug kommune.

10 (20) FASTSATT PLANPROGRAM 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Fylkesplan for Nordland 2013-2025 Fylkesplanens mål for arealpolitikken skal hensynstas gjennom planarbeidet. Ref kap. 8.1 i Fylkesplan for Nordland 2013-2025: «Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner» «Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket». Kommunedelplan for Sandnessjøen 2006-2016 Området ligger inne i kommunedelplan for Sandnessjøen 2006-2016 som område for råstoffutvinning, kai og LNF-område. Planforslaget vil i hovedsak være i samsvar med overordna plan. Det vil bli regulert adkomst avkjøring fra næringsområdet til Fv 17 gjennom LNF-området nordøst i planområdet. Vegtraseen gjennom LNF-området er ikke i henhold til gjeldende kommunedelplan. Figur 5 Utsnitt fra kommunedelplan for Sandnessjøen 2006-2016

FASTSATT PLANPROGRAM 11 (20) Reguleringsplan for Strendene Planid 20090009 Planen regulerer uttak av steinmasser innenfor Strendene industriområde. Området er regulert til masseuttak/industri, havneområde i sjø og grønnstruktur. Detaljregulering for Coastbase Nordland Planid 20090012 Formålet med planen er å legge til rette for videre utbygging av industriområde på Strendene. Arealet innenfor planavgrensningen skal benyttes til industri, lager, kontor, oljebasert næring og havnerelatert aktivitet. 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan - og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11.

12 (20) FASTSATT PLANPROGRAM Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at området vil bli liggende slik det er i dag. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140:

FASTSATT PLANPROGRAM 13 (20) Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 6 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140)

14 (20) FASTSATT PLANPROGRAM 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene som i hovedsak er i samsvar med gjeldende kommuneplan, og de fleste aktuelle tema er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og omdisponeringen av det aktuelle området til område for råstoffutvinning. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. 11.1 Miljø 11.1.1 Landskap Planområdet ligger på nordvestsiden av Botnfjorden ved innfarten til Sandnessjøen fra nord. Landskapet er et åpent kystlandskap. Det lavereliggende kystlandskapet avgrenses av fjellkjeden de syv søstre i øst. De to landskapsformene står i stor kontrast til hverandre og gir landskapet sin intensitet. Landskapet er i dag påvirket av eksisterende steinuttak på Strendene og nærliggende industriområder. Det er ingen inngrep innenfor definert planområdet som har negativ påvirkning på landskapet. Landskapet vil bli ytterligere påvirket av et nytt masseuttak og industriområde. Eksisterende landskap vil bli påvirket av en utbygging, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Tiltaket vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning og i fjernvirkning. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D modell hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenters i fjernvirkning og i nærvirkning. Det nære landskapet og landskapet i influensområdet er beskrevet gjennom «Utredning av utvalgte temaer for fullføring av kommuedelplan for Sandnessjøen» Norconsult Mars 2010 og «Konsekvensutredning for utvidelse av industriområdet ved Strendene, Alstadhaug kommune» Ambio Miljørådgivning April 2010. En generell utredning om landskapet anses derfor ikke som nødvendig. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer.

FASTSATT PLANPROGRAM 15 (20) 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Tiltakshaver har ikke kjennskap til at det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensa eller i sjøen utenfor. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med nyere tids kulturminner. For eventuelle registrerte kulturminner på land, i sjøen eller i strandsonen som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Nordland Fylkeskommune skal gjennomføre kulturminneregistreringer etter 9. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Ettersom reguleringsplanen åpner for regulering av et større sjøområde kan det påregnes at NTNU Vitenskapmuseet vil kreve å gjennomføre en marinarkeologisk befaring på stedet, jfr kml 9. hensikten med en slik befaring er å avklare hvorvidt nevnte inngrep kan skade fredete eller vernede kulturminner under vann eller i strandsonen. Metodebeskrivelse Nordland Fylkeskommune og NTNU Vitenskapmuseet oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. 11.1.3 Naturens mangfold Det er registrert Tindved innenfor planområdet. Det er ikke registrert noen store bestander av våtmarksfugl i området. Foreslått tiltak innenfor plangrensen vil føre til at det meste av eksisterende vegetasjon i planområdet, bortsett fra i skjermingsbeltet langs Fv 17, vil bli fjernet. Tiltaket vil få konsekvenser for floraen i området i og med at all vegetasjon i de direkte berørte områdene vil forsvinne. Tiltaket vil få konsekvenser for faunaen i området gjennom direkte arealbeslag og på grunn av støy og aktivitet i området. Naturmiljøet innenfor plangrensen er utredet gjennom «Utredning av utvalgte temaer for fullføring av kommunedelplan for Sandnessjøen» Norconsult Mars 2010. Det skal utarbeides en fagrapport for naturmangfold som er dekkende for botanikk og fauna i området. Metodebeskrivelse DN-håndbok nr 13 og håndbok 140. 11.1.4 Støv Eksiterende uttak sørvest for planområdet medfører noe støv. Dette dempes i dag med vanning.

16 (20) FASTSATT PLANPROGRAM I anleggsperioden (perioden for tilrettelegging av næringsområde ved uttak av masser) vil de nærmeste omgivelsene bli utsatt for støv, særlig ved tørt vær og vind. Støv vil bli dempet ved vanning. I driftsperioden (etter at næringsvirksomheten er etablert) vil det ikke bli støv fra virksomheten. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det skal foretas en utredning av luftforurensning med særlig hensyn på kartlegging av type støv og spredning/nedfall fra steinuttaket. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T- 1520. 11.1.5 Støy Eksiterende uttak sørvest for planområdet genererer støy. Eksisterende industrivirksomhet og vegtrafikk bidrar også i det totale støybildet. I anleggsperioden (perioden for tilrettelegging av næringsområde ved uttak av masser) vil de nærmeste omgivelsene bli utsatt for støy fra virksomheten. I driftsperioden (etter at næringsvirksomheten er etablert) kan det bli noe støy fra næringsvirksomhetene i området og fra trafikk tilknyttet disse. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Det skal utarbeides støysonekart som legges til grunn for konsekvensutredning av dette temaet. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30 og T1442/2012 11.1.6 Avrenning Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer i strandsonen utenfor masseuttaket, men det er ikke gjennomført målinger som kan bekrefte dette. Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for

FASTSATT PLANPROGRAM 17 (20) avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30. 11.1.7 Landbruk Det er ikke jord eller skogbruksdrift innenfor planområdet. Jordsmonnet er hovedsak grunt men varierende og det er mye fjell i dagen. Området har tidligere vært brukt til beite, men nå domineres området av løvskog og kratt. Elg beiter i området. Området tilhører Jillen Njarke reinbeitedistrikt. Landbruks- og matdepartementet har godkjent alternativ flyttelei for reindriften, og reindriften har dermed ikke lenger interesser innenfor planområdet. Tiltaket gir en liten reduksjon av elgens beitemuligheter. Fremtidige beitemuligheter for husdyr i området går tapt. Landbruk er utredet gjennom «Utredning av utvalgte temaer for fullføring av kommunedelplan for Sandnessjøen» Norconsult Mars 2010. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2 Samfunn 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Friluftsliv og nærmiljø er utredet gjennom «Utredning av utvalgte temaer for fullføring av kommunedelplan for Sandnessjøen» Norconsult Mars 2010. Områdets bruk som friluftsområde skal beskrives/kartlegges som grunnlag for konsekvensutredningen av dette temaet. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap.

18 (20) FASTSATT PLANPROGRAM 11.2.2 Transport og trafikk Eksisterende virksomheter sin utkjøring på Fv 17 danner avgrensningen av planområdet i sørvest. Ny avkjøring fra planområdet til Fv 17 i nord er diskutert med Statens vegvesen som stiller seg positive til en slik løsning. Alstahaug kommune vil igangsette reguleringsplanarbeide på nordre del av Horvnesområdet, og det vil bli aktuelt med samkjøring av en kommunikasjonsmulighet mellom Horvnes og Strendene. Avkjøring til Fv 17 fra Strendene må sees i sammenheng med eventuelle kommende planer for Horvnesområdet. Nye virksomheter innenfor planområdet vil gi en økning av trafikken på Fv 17. Det er et ønske fra Statens vegvesen at det i henhold til kommunedelplan beholdes en uberørt sone mot Fv 17 som en skjerm mellom vegen og uttaks - / næringsområdet. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen. 11.2.3 Barn og unges interesser Selve planområder er i liten grad benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Økt aktivitet i området vil generere mer trafikk. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Betydningen av økt trafikk for myke trafikanter vil bli belyst. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. 11.2.4 Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ny aktivitet innenfor planområdet vil ikke berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. 11.2.5 Sysselsetting Det er ingen aktivitet innenfor planområdet i dag som bidrar til sysselsetting. Tilrettelegging for, og etablering av, nye næringsvirksomheter vil generere økt sysselsetting.

FASTSATT PLANPROGRAM 19 (20) Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 11.2.6 Behovet for masse Det er levert steinmasser til bruk offshore fra nærliggende uttak for fremtidig base formål siden 2008. En vesentlig del av uttatte fjellmasser har gått til bruk offshore i forbindelse med oljeaktivitet i Norskehavet, ca 80%. Deler av restmasser har gått til lokalmarkedet. Med forventet etterspørsel vil det bli behov for mer fjell de nærmeste årene. Etablering av steinuttak i omsøkt område vil gi tilgang på stein i uoverskuelig fremtid. Steinuttaket vil fjerne seg fra eksisterende bebyggelse i forhold til dagens uttak. Behovet for masse blir omtalt i konsekvensutredningen. 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser og næringsvirksomhet rett sør for planområdet i dag. Økt aktivitet vil alltid føre til en økt risiko, men tiltaket vil ikke medføre store endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området vil bli foreslått regulert til følgende formål (ikke utfyllende); Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak/industri Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Kai Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift: Landbruksformål Hensynssone: Sikringssone (frisikt)

20 (20) FASTSATT PLANPROGRAM 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.