Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats

Innhold 1. Forord 2 2 Formål 3 2.1 Oppbygging 3 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning 5 3.1 Barn før opplæringspliktig alder 6 3.2 Elever i grunnskolen 6 3.3 Tilpasset opplæring - elever i grunnskolen 7 3.4 Pedagogisk psykologisk- tjeneste. 7 3.4.1 Sakkyndig vurdering barn før opplæringspliktig alder 8 3.4.2 Sakkyndig vurdering elever i grunnskolen 8 3.5 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning 9 Barnehageloven 19 e Vedtak om spesialpedagogisk hjelp 9 3.6 Individuell opplæringsplan (IOP)/ utviklingsplan (IUP) 10 3.7 Evalueringsrapport 10 3.8 Samarbeid med foresatte 10 3.9 Individuell plan (IP) 11 4. Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehage 12 4.1 Funksjon og ansvar for barnehage 12 4.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp 14 5. Rutiner for spesialundervisning i grunnskolen jfr. Kap 5 i opplæringsloven 20 5.1 Funksjon og ansvar 20 5.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialundervisning 22 5.3. Særskilt for ungdomstrinnet fritak for karakter 28 5.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune 28 5.5 Organisering og tilrettelegging 28 Revidert august 2018

1. Forord Hammerfest kommune har som et av sine hovedmål å: Utvikle et mer helhetlig og kvalitativt tjenestetilbud Bedre det forebyggende arbeid gjennom tidlig innsats Sektor for barn og unge har følgende hovedmål i økonomiplanen for 2013-2016: Et barnehage-og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring, jfr, Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet. Alle barn og foreldre skal oppleve helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Delmål: 1. Bedre læringsutbytte og karakterer blant elever i skolen. 2. Økt kvalitet i arbeidet med fagplaner i barnehager og skoler. 3. Sikre at barnehager og skoler arbeider mer helhetlig, og større bevissthet om forholdet mellom systemog individnivå i arbeidet med barn og unge. 4. Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak skal gi redusert bruk av spesialundervisning. Det arbeides på mange ulike områder med primærforebyggende tiltak. Sektor for barn og unge har «Tidlig innsats» som et av sine satsningsområder. Tidlig innsats er forankret i nasjonale meldinger, og dekker et vidt felt i arbeid med barn og unge i alderen 0-18 år. Tidlig innsats betyr at vi skal iverksette tiltak for et barn/elev straks vi ser behov for det, og når som helst i året. Vi ønsker å prioritere forebygging. Det betyr at vi så tidlig som mulig skal gripe inn når det oppdages behov for ekstra innsats. Handlingsplaner og rutiner skal være veiledende for arbeidet. Handlingsplaner: 1. Språk og kommunikasjon i barnehage og skole, 0-7 år 2. Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving førskole 3. Leseopplæring 1.- 10.trinn ( RSK) 4. Matematiske ferdigheter i barnehage og skole 5. Kosthold og fysisk aktivitet i barnehage og skole 6. Sosial kompetanse og læringsmiljø i barnehage og skole Rutiner: Spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skolen Overganger

Planene er samlet sett gjennomgående fra 0-16 år. Før fødsel Spedbarn Barnehage Barneskole Ungdomskole Vg skole Den enkelte planen: har helhetlig perspektiv på utvikling og læring har fokus med utgangspunkt i de ulike alderstrinnene har fokus på å sikre gode overganger fra barnehage til skole og mellom trinnene bygger på eksisterende kunnskap og strategier/metoder som fungerer Handlingsplanene og rutinene for de ulike områdene er utarbeidet av tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av representanter fra skole, barnehage, PPT, helsesøstertjeneste og barneverntjenesten. De ulike planene skal implementeres i alle barnehager i tidsrommet 2012/2014. Planene skal følges i alle skoler og barnehager i Hammerfest kommune. Implementeringen planlegges i den enkelte virksomhet, og arbeidet inngår i den enkelte enhets virksomhetsplan. Det forutsettes et nært samarbeid mellom enhetene i sektoren og andre det er naturlig å trekke inn i arbeidet. Alle planene vil bli evaluert etter utprøving vår /høst 2014 og vurdert endret. Rutinen er utarbeidet av Trine Hansen, Arve Paulsen og Unn Wenche Slettvoll. 2 Formål Formålet med etablering av nye rutiner er at alle barn under opplæringspliktig alder og elever i grunnskolen i Hammerfest, skal få ivaretatt sine individuelle rettigheter med hensyn til spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning. Rutinene skal gi oversikt og støtte i arbeidet slik at krav til saksbehandling/forvaltning blir ivaretatt i tråd med lovverket. De nye rutinene skal sikre at roller og ansvar i arbeidet er kjent og avklart. 2.1 Oppbygging Rutinebeskrivelsen gir en oversikt over lovverket og retningslinjer for spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, og spesialundervisning for elever i grunnskolen. Dokumentet omhandler videre rutiner og saksgang, og definerer ansvarsområder i arbeidsprosessen. Rutinene for spesialpedagogisk hjelp i barnehage inkluderer også begrepet tilleggsressurser, dvs ressurser som kan gis til barn med særskilt hjelp og støtte. Slike ressurser gis ofte i tillegg til spesialpedagogisk hjelp, men kan også tildeles som en styrking til en barnegruppe med særlige utfordringer. Skjemaene som skal benyttes i ulike deler av prosessen ligger som vedlegg.

2.2 Lover og forskrifter Rutiner for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er basert på følgende dokumenter: Opplæringsloven Barnehageloven Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet 2009 St.meld.nr.16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring St.melding.nr 41 (2008 2009) Kvalitet i barnehagen St. meld. nr.18. (2010 2011) Læring og fellesskap, Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. St. melding 20 (2012-2013) På rett vei Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsløftet

3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Barnehageloven 19 a. Retten til spesialpedagogisk hjelp Retten til spesialpedagogisk hjelp for barn og unge under opplæringspliktig alder er hjemlet i Barnehageloven 19.a. Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Opplæringsloven 5-1. Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning i grunnskolen er hjemlet i opplæringsloven 5-1. Spesialundervisning skal gis til elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen har et ansvar for å fange opp elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et sentralt prinsipp i opplæringen er prinsippet om likeverd. Prinsippet om likeverd handler om at alle elevene skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter, og at ingen elever skal diskvalifiseres fra fellesskapet på grunnlag av forutsetninger, interesser, talent, kjønn og alder, samt sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn.

3.1 Barn før opplæringspliktig alder Barnehageloven V A 19 a Barn før opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. I en vurdering av barnets behov vil det være aktuelt å se på barnets utvikling, læring, evner, og forutsetninger for eksempel om barnet utvikler seg senere enn det som er normalt for alderen. Skillelinjene mellom spesialpedagogisk hjelp og allmennpedagogisk hjelp kan ses i lys av om tiltaket er rettet mot hele gruppen eller kun rettet mot barnet som har særlige behov. Hjelpen kan omfatte tilbud om foreldrerådgiving, eller veiledning til personalet i barnehagen. Hjelpen kan også omfatte lekotekvirksomhet, trening- og andre stimuleringstiltak. Det kan også dreie seg om motorisk, språklig eller annen hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet. 3.2 Elever i grunnskolen Opplæringsloven 5-1 Når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har eleven rett til spesialundervisning 5-1. «Den ordinære opplæringen» omhandler undervisning som bygger på læreplanens: generelle del, vårt verdigrunnlag og menneskesyn prinsipper for opplæring, regelverket skolen styres etter læreplan for fag, grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene Prinsippet om likeverdig opplæring er utgangspunkt for vurdering av behovet i retten til spesialundervisning. Det vil si at elever med behov for spesialundervisning har krav på et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får. Alle elever skal få realistiske utfordringer å strekke seg etter. Ingen skal utelukkes. Det er viktig at lærere i skolen og PPT har et reflektert og omforent syn på hva som er et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

3.3 Tilpasset opplæring - elever i grunnskolen Opplæringsloven 3-1 Tilpasset opplæring er et virkemiddel for læring. Alle elevene skal i arbeid med fag møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg etter. Det betyr at undervisningen skal tilpasses i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å lære. Alle elever har rett til tilpasset opplæring uansett om eleven følger ordinær opplæring eller har spesialundervisning. Tilpasset opplæring er en tilrettelegging for læring som blant annet kan kjennetegnes av variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter eller læremidler som skal sikre at eleven får et best mulig utbytte. Det er et siktemål at flest mulig skal ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er derfor viktig å vurdere om tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen kan gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Dersom tilpasninger innenfor det ordinære ikke gir tilfredsstillende utbytte, kan eleven ha rett til spesialundervisning. Eleven skal i så tilfelle henvises PP-tjenesten som skal utarbeide en sakkyndig vurdering av behovene 5-3. 3.4 Pedagogisk psykologisk- tjeneste. PPT er kommunen sakkyndige instans Barnehageloven V A 19 c og Opplæringsloven 4A-2, 5-3,5-4,5-6 og 5,7. PPT skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever med utviklingen, eller har en vanskelig opplæringssituasjon. PPT skal gi råd og veiledning for å tilrettelegge for barn, unge og voksne som trenger det. PPT skal ta utgangspunkt i vurderinger som er gjort ved barnehagen/skolen og i tillegg foreta eget utredningsarbeid (observasjon, samtaler, ulike tester/ kartlegginger). Det betyr at når PPT gjør vurderinger av elevens behov, er det viktig å se barnet/elevens helhetlige forutsetninger for læring og barnehagen/skolens rammevilkår. F.eks. læringsmiljø, sosiale faktorer, og organiseringer. Det vil si at informasjon bl.a. skal innhentes fra barnet/eleven, barnet/elevens foresatte, barnet/elevens lærer/pedagogiske leder. Pedagogisk rapport skal oppsummere arbeidet med saken før henvisning til PPT. Pedagogisk rapport skal ligge ved henvisningen til PPT.

3.4.1 Sakkyndig vurdering barn før opplæringspliktig alder Barnehageloven 19 d Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp. Den sakkyndige vurderingen skal konkludere med om barnet har behov eller ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp, og eventuelt hvilket tilbud som skal gis. I den sakkyndige vurderingen skal det blant annet utredes og tas standpunkt til: a) om det foreligger en sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha 3.4.2 Sakkyndig vurdering elever i grunnskolen Opplæringsloven 5-3 Sakkyndig vurdering skal konkludere om eleven har behov eller ikke behov for spesialundervisning, og eventuelt hvilket tilbud som bør gis. Sakkyndige vurderingen har to hovedelementer: a) Utredning av læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet b) Tilrådning om hvilken opplæring som vil gi eleven et forsvarlig utbytte Sakkyndig vurdering skal utdype og konkretisere innhold, omfang og organisering av spesialundervisning. I mange tilfeller kan det være tilstrekkelig med en sakkyndig vurdering hvert tredje år. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det må tas hensyn til eventuelle endringer som kan tilsi ny vurdering. Sakkyndig vurdering er ikke bindende, men en rådgivende uttalelse til den som fatter vedtak. PPT har plikt å rådføre seg med elev og foresatt i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning, og det skal legges stor vekt på deres synspunkt, jf. 5.4 -tredje ledd. Når eleven er 15 år er det eleven selv som samtykker. Elever som er 15 år kan også selv kreve at skolen gjør undersøkelser om behov for spesialundervisning.

3.5 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Barnehageloven 19 e Vedtak om spesialpedagogisk hjelp Kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket. Vedtaket skal inneholde: a) hva hjelpen skal gå ut på b) hvor lenge hjelpen skal vare c) hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) hvordan hjelpen skal organiseres e) hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha f) tilbud om foreldrerådgivning Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken. Opplæringsloven 5-3 Vedtak om spesialundervisning Enkeltvedtaket skal sette rammene for den opplæring som eleven skal ha. Etter at PPT har oversendt sakkyndig vurdering til barnehage/skole skal barnehagefaglig ansvarlig/rektor fatte enkeltvedtak. Det skal alltid fattes enkeltvedtak enten PPT har konkludert med at eleven/barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning eller ikke. Dersom enkeltvedtaket gir rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, skal enkeltvedtaket være individualisert. Rettigheter og plikter er knyttet til enkeltvedtak, og enkeltvedtaket setter rammen for hvilken spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning barnet/eleven har krav på. I Hammerfest kommune er det rektor som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning for elever i grunnskolen. Barnehagefaglig ansvarlig fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Foresatte må samtykke før det fattes enkeltvedtak om å iverksette spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Det skal gå fram hvordan kommunen mener at barnet/eleven likevel får et opplæringstilbud som fyller retten til et forsvarlig opplæringstilbud. a) Enkeltvedtak for barn under opplæringspliktig alder skal utformes på grunnlag av et barnehageår. b) Enkeltvedtak i skolen skal utformes på grunnlag av opplæringsårets lengde. Når enkeltvedtaket er fattet skal foresatte underrettes skriftlig. Underretning skal gis "så snart som mulig". Foresatte har krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket og de har klagerett. Informasjon om retten til å klage skal ligge ved enkeltvedtaket.

3.6 Individuell opplæringsplan (IOP)/ utviklingsplan (IUP) Opplæringsloven 5-5 IOP skal være en operasjonalisering av vedtaket og være et arbeidsredskap for skolen/lærer. Når en elev har vedtak som gir rett til spesialundervisning, må skolen planlegge og utforme et tilbud til eleven ( 5-5) i en individuell opplæringsplan (IOP). IOP skal utformes på grunnlag av sakkyndige vurderingen fra PPT og skolens enkeltvedtak. IOP skal utformes i samarbeid med eleven og foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn ( 5-4). I alt arbeid med IOP skal SAMPRO brukes. SamPro er vårt nettbaserte samarbeids- og koordineringsverktøy for alt arbeid knyttet til Individuell Opplæringsplan. IUP individuell opplæringsplan I Hammerfest kommune er det bestemt at barn under opplæringspliktig alder som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal ha en individuell utviklingsplan. Hensikten med IOP/IUP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. IOP/IUP skal være et arbeidsredskap som skal beskrive mål og innhold i den spesialpedagogiske hjelpen/undervisningen. 3.7 Evalueringsrapport Barnehageloven 19 b Det skal en gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og en vurdering av barnets utvikling. Rapport sendes foresatte, med kopi til PPT og barnehagefaglig ansvarlig. Rapportene skal ferdigstilles og sendes innen 1.juni. Opplæringsloven 5-5 Skolen skal en gang i året utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og ei vurdering av utviklingen til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderes ut fra målene som er satt i den individuelle opplæringsplanen til eleven. Skolen sender oversikten og vurderinga til foresatte og PPT. Rapporten skal ferdigstilles og sendes innen 1. juni. 3.8 Samarbeid med foresatte Barnehageloven 19 og Opplæringsloven 5-4 Foresatte har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndig vurderingen og uttale seg før det settes vedtak. Det spesialpedagogiske tilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet/elevens foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn. Det skal utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen/undervisningen og vurdering av barnets/elevenes utvikling. Samarbeid med foresatte er en lovpålagt oppgave. Foresatte skal gi samtykke til henvisning til PP-tjenesten. Foresatte og eller eleven selv (etter fylte 15 år) kan henvise direkte til PPT.

3.9 Individuell plan (IP) Alle elever med behov for langvarige og koordinerte helse- og eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. IOP/IUP kan være en del av IP, men den kan ikke erstatte IP, eller motsatt. Skole/barnehage er plikt til å delta i arbeidet med å lage en IP. Plikten er avgrenset til tilfeller der barnehage/skolens samarbeid er nødvendig for å ivareta elevens behov for helhetlig, koordinert og individuell tilpasset tjenestetilbud. jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter bli oppfylt.

4. Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehage 4.1 Funksjon og ansvar for barnehage Funksjon Ansvar Påse at kommunens system blir fulgt slik at alle barn får ivaretatt sine Sektor for Barn og individuelle rettigheter i tråd med lovverket. unge Sektor for Barn og unge er klageinstans og avviksmottaker Fatte enkeltvedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp. Fatte vedtak om tilleggsressurs. Sikre et forsvarlig barnehagetilbud for alle barn. Styrer/ Virksomhetsleder Sikre at barnehagen gjør nødvendige undersøkelser dersom det er bekymring for et barnets trivsel, utvikling og læring. Dokumenteres i skjema samtale med foresatte -bekymring om et barns trivsel, utvikling eller læring Sikre at foresatte får informasjon/ veiledning og blir hørt i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk hjelp, samt at de er deltagende i hele prosessen. Vurdere behov for tilleggsressurser og evt. søke om slike. Innhente sakkyndig vurdering fra PPT. Sikre at IUP, pedagogisk rapport og halvårsrapport skrives når det er krav om det. Pedagogisk leder/ Barnehagelærer Sørge for å melde fra til styrer ved mistanke om at et barn ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinært tilbud. Arbeidet dokumenteres i skjema samtaler med foresatte- bekymring om et barns trivsel, utvikling eller læring Fylle ut henvisningsskjema til PPT i samarbeid med styrer Sørge for at foresatte er deltagende i hele prosessen. Delta i ansvarsgruppe. Fagarbeider/ assistent Gjennomføre tiltak basert på veiledning fra pedagogisk leder/støttepedagog Delta i planlegging- og evalueringsarbeidet. Foresatte Gi samtykke til henvisning til PPT Aktiv samarbeidspart i arbeidet med IUP Delta i ansvarsgruppe, dersom dette opprettes. PPT utarbeider sakkyndig vurdering PPT Utrede/kartlegge Bistå med råd og veiledning overfor barnehage, og foresatte Delta i ansvarsgruppe Bidra med kurs og delta i utviklingsarbeid på systemnivå

Handlingssirkel 1.1 barnehagens bekymring 3.3 Evaluering 1.2 Samtale med foresatte 3.2 Utarbeiding av IOP 1.3 Kartlegging og observasjon 3.1 Vedtak evt spesialundervisning Barnehageloven Kapittel V A 19 Rett til spesialpedagogisk hjelp 1.4 Tiltak 2.5 Utredning av sakkyndig vurdering 1.5 Effektvurdering 2.4 PPT og bhg. drøfter om barnets behov kan avhjelpes innenfor ordinære rammer eller 19a spesialpedagogisk hjelp. 1.6/2.1 Henvisning PPT 2.3 Utredning 2.2 Samtale med foresatte/elev inntakssamtaler

4.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp Område Tiltak Ansvar Fase 1.1 Barnehagen/foresattes mistanke om at barnet har særlige behov Dersom pedagogisk leder, førskolelærer eller foresatte har bekymringer for barnets trivsel, utvikling eller læring har pedagogisk leder varslingsplikt til styrer som skal iverksette undersøkelser. Barnehagen har et selvstendig ansvar for å undersøke om barnet har særlige behov. Pedagogisk leder har plikt å melde fra til styrer som har plikt å behandle saken. Fase 1.2 Samtale med foresatte Pedagogisk leder tar kontakt med foresatte og redegjør for barnehagens bekymring angående barnets trivsel, utvikling eller læring. Foresattes synspunkter inkluderes. Det skrives referat hvor avtaler og tiltak for videre arbeid dokumenteres. Skjema del 1 samtaler med foresatte bekymring om et barns trivsel, utvikling, eller læring Pedagogisk leder Fase 1.3 Kartlegging og observasjon Fase 1.4 Tiltak Styrer og pedagogisk sørger for at det blir gjennomført en kartlegging av barnets behov. Med bakgrunn i kartlegging/observasjoner, og med samtykke fra foresatte iverksettes tiltak innenfor barnehagens nåværende rammer. Barnehagen skisserer de konkrete tiltakene som skal iverksettes. Tiltakene dokumenteres i skjema del 2 samtale med foresatte bekymring om et barns trivsel, utvikling, eller læring Aktuelle tiltak kan være: Individuell/gruppetrening- knyttet direkte til barnets behov Omorganisering Styrer Styrer

Område Tiltak Ansvar Fase 1.5 Effektvurdering av tiltak. Effekt av tiltak vurderes. Det tas stilling til om tiltakene skal justeres, avsluttes, eller om saken skal henvises til PPtjenesten for nærmere utredning, og vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Dokumenteres i skjema del 3 samtaler med foresatte bekymring om et barns trivsel, utvikling, eller læring Styrer Dersom barnehagen ikke kan avhjelpe barnets behov innenfor barnehagens rammeverk, må barnehagen foreta en formell henvisning til PP-tjenesten. Dette gjøres ved at styrer ber PP-tjenesten foreta en sakkyndig vurdering av barnets særlige behov. Med bakgrunn i skjema del 1-3 samtaler med foresatte bekymring om et barns trivsel, utvikling, eller læring utarbeider barnehagen en pedagogisk rapport som legges med henvisningen. Foresatte kan kreve sakkyndig vurdering, jf. 19 a, også etter at barnehagen har gjort sine undersøkelser. Barnehagen skal da henvise barnet til PP-tjenesten. Fase 1.6 Henvisning PPT. Styrer ber foresatte om samtykke til at PP-tjenesten kan utarbeide sakkyndig vurdering. I praksis gjøres dette ved å fylle ut og skrive under henvisningsskjema til PPT. Pedagogisk rapport som oppsummerer barnehagens arbeid fra kartlegging av barnet særlige behov til effektvurdering av tiltak. Dvs. fase 1.1-1.5 skal ligge ved henvisningen til PPT. Styrer

Område Tiltak Ansvar Fase 2.1 Henvisning PP-tjenesten Fase 2.2 Inntakssamtaler Fase 2.3 Utredning Henvisning sendes PPT, og PPT sender brev til foresatte og barnehage om at saken er mottatt, med tidsanvisning for beregnet oppstart av arbeidet. Ved oppstart av sak vil kontaktperson fra PPT kontakte foresatte og barnehagen. I første samtale mellom PPT og foresatte gjennomgås henvisningen. PPT innhenter informasjon fra hjemmet om hvordan de opplever barnets vansker. PPT skisserer videre arbeid i saken. PPT vil foreta nødvendige utredninger gjennom kartlegging, observasjoner og samtaler med involverte parter. PPT PPT PPT Fase 2.4 PPT drøfter resultatene fra utredningene med barnehagen som skal gjøre ei grundig vurdering om barnets behov kan PPT drøfter barnets behov med dekkes innenfor barnehagens ordinære tilbud. bhg. og nødvendige tiltak foreslås. Dersom tiltakene ikke kan ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet, gir det rett til spesialpedagogisk hjelp 19a. PPT PPT har plikt å rådføre seg med foresatte i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp jf. 19 b i barnehageloven.

Område Tiltak Ansvar Fase 2.5 PPT utarbeider sakkyndig vurdering En sakkyndig vurdering består av den utredning av barnets behov og en tilrådning av hvilken hjelp som skal gis barnet. Sakkyndig vurdering skal ta standpunkt til blant annet: PPT 19d Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte enkeltvedtak a) om det foreligger en sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha Den sakkyndige vurderingen må synliggjøre om det kan være nødvendig med bruk av assistent for å oppfylle rett til spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten skal rådføre seg med foresatte i arbeidet med å utforme tilbudet om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på deres synspunkter, jf. 19b. PP-tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge behov barnehagetilbudet for barn med særlige behov, jf. 19b. Sakkyndig vurdering skal sendes til barnehagen, med kopi til foresatte og barnehagefaglig ansvarlig

Område Tiltak Ansvar Fase 3.1: Vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp 19 e Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndig vurderingen, må det fremgå hva avviket består i, og hvordan endringene skal gi et forsvarlig opplæringstilbud. Begrunnelsesplikten bygger på begrunnelsesplikten som følger av opplæringsloven 5-3 fjerde ledd. Foresatte, barnehage og barnehagefaglig ansvarlig mottar den sakkyndige vurderingen. Barnehagefaglig ansvarlig fatter vedtak. Jf. 19 e. Vedtaket skal si noe om barnets særlige behov, og skal være så konkret og fullstendig at det ikke er tvil om hva tilbudet går ut på. Vedtaket skal inneholde: a. hva hjelpen skal gå ut på b. hvor lenge hjelpen skal vare c. hvilket timeomfang hjelpen skal ha d. hvordan hjelpen skal organiseres e. hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha f. tilbud om foreldrerådgiving Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes til foresatte med kopi til barnehagen og PPT. Foresatte har rett til å klage på enkeltvedtaket. Informasjon om klagebehandling skal vedlegges enkeltvedtak. Jfr. opplæringsloven 5-1, 5-3, 5-4 og forvaltningsloven. Sektor for Barn og unge NB! Vedtak om tilleggsressurs i kommunale barnehager defineres ikke som et enkeltvedtak. Vedtak om tilleggsressurs til private barnehager, skal gis som et enkeltvedtak.

Fase 3.2: Utarbeiding av Individuell utviklingsplan (IUP) I Hammerfest kommune er det krav at alle barn som mottar spesialpedagogisk hjelp skal ha en individuell utviklingsplan. IUP skal utarbeides med bakgrunn i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og den skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er truffet. Styrer / pedagogisk leder Arbeidet med IUP skal starte på et så tidlig tidspunkt som mulig. Barnehagens pedagogiske rapport og sakkyndig vurdering kan legges til grunn for startarbeidet. IUP skal redegjøre for følgende: mål for hjelpen innhold i hjelpen hvordan hjelpen skal gjennomføres IUP skal sendes foresatte, med kopi til PPT og barnehagefaglig ansvarlig. Område Tiltak Ansvar Fase 3.3: Evaluering av tiltak som er iverksatt på grunnlag av barnets særskilte behov. Det skal en gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har Styrer mottatt og en vurdering av barnets utvikling. Rapport sendes foresatte, med kopi til PPT og barnehagefaglig ansvarlig. Rapportene skal ferdigstilles og sendes innen 1.juni. Årsrapporten av IUP skal gi en skriftlig oversikt over: Mål og måloppnåelse I hvilken grad har oppsatte mål hatt effekt på barnets vansker? I hvilken grad har oppsatte mål og tiltak fortsatt relevans eller bør det gjøres andre justeringer i forhold til innhold, organisering og omfang av spesialpedagogisk hjelp? Foresatte skal trekkes aktivt med i vurderingen av barnets trivsel, læring og utvikling. Rapporten skal sendes foresatte, med kopi til PPT og barnehagefaglig ansvarlig.

5. Rutiner for spesialundervisning i grunnskolen jfr. Kap 5 i opplæringsloven 5.1 Funksjon og ansvar Funksjon Ansvar Skoleeier Rektor/ Virksomhetsleder Sos.ped Kontaktlærer/ Ansvarlig lærer Fagarbeider/ assistent Foresatte PPT Påse at kommunens forsvarlige system blir fulgt slik at alle elever får ivaretatt sine individuelle rettigheter i tråd med lovverket. Skoleeier er klageinstans og avviksmottaker Sikre et forsvarlig skoletilbud for alle elever. Sikre at skolen gjør nødvendige undersøkelser dersom det er bekymring for en elev, som dokumenteres i skjema samtaler med foresatte - bekymring om en elevs trivsel, utvikling eller læring. Sikre at foresatte får informasjon/ veiledning og blir hørt i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk ressurs, samt at de er deltagende i hele prosessen. Innhente sakkyndig vurdering fra PPT. Fatte enkeltvedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp. Følge opp kartlegging av alle elever og være en aktiv samarbeidspartner i utvikling og oppfølging av tiltak i spesialundervisning. Være en drøftingspartner og tilrettelegger for tidlig innsats dersom skolen har bekymring for en elevs trivsel, utvikling og læring. I samarbeid med kontaktlærer, sørge for utfylling av henvisningsskjema og pedagogisk rapport. Delta i ansvarsgruppe. Ansvar for å melde fra til rektor om mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Oppfølging av bekymringen dokumenteres i skjema samtaler med foresatte bekymring om en elevs trivsel, utvikling eller læring. I samarbeid med sos.ped, fylle ut henvisningsskjema til PPT. Ansvarlig for utfylling av pedagogisk rapport. Ansvarlig for at foresatte er deltagende i hele prosessen. Ved vedtak om spesialundervisning sørge for at tiltak blir iverksatt og evaluert i SAMPRO. Delta i ansvarsgruppe. Gjennomføre tiltak basert på veiledning fra pedagog. Delta i planlegging- og evalueringsarbeidet. Gir samtykke til henvisning til PPT Aktiv samarbeidspart i arbeidet og evaluering i IOP Sakkyndig instans Utrede/kartlegge Bistå med råd og veiledning overfor skole, og foresatte Delta i ansvarsgruppe Bidra med kurs og delta i utviklingsarbeid på systemnivå

Handlingssirkel 1.1 Skolens bekymring 3.3 Evaluering 1.2 Samtale med foresatte 3.2 Utarbeiding av IOP 1.3 Kartlegging og observasjon 3.1 3.1 Vedtak evtspesialundervisning 5.1 1.4 Tiltak 2.5 Utredning av sakkyndig vurdering 1.5 Effektvurdering 2.4 PPT og skole drøfter om elevens behov kan avhjelpes innenfor ordinære rammer eller under 5.1 spesialundervisning. 1.6/2.1 Henvisning PPT 2.3 Utredning 2.2 Samtale med foresatte/elev inntakssamtaler

5.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialundervisning Område Tiltak Ansvar Fase 1.1 Skolens bekymring om eleven har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring Fase 1.2 Samtale med foresatte Dersom lærer eller foresatte har bekymringer for en elevs trivsel, utvikling eller læring har lærer varslingsplikt til rektor. Skolen har et selvstendig ansvar for å undersøke om eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Lærer tar kontakt med foresatte og redegjør for skolens bekymring angående trivsel, utvikling eller læring, og ber om foresattes synspunkt. Det skrives referat hvor bekymring og avtaler for videre arbeid dokumenteres. Skjema del 1 samtale med foresatte bekymring for en elevs trivsel, utvikling eller læring Rektor har ansvar for å behandle saken. Rektor Kontaktlærer Fase 1.3 Kartlegging og observasjon Fase 1.4 Tiltak Lærer inkluderer skolens sos.ped og i samarbeid foretas en kartlegging/observasjon av elevens læringsmiljø og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Oppsummering av kartlegging/observasjoner dokumenteres. Skjema del 2 samtale med foresatte bekymring for en elevs trivsel, utvikling eller læring Etter samtykke fra foresatte iverksetter skolen tiltak innenfor den ordinære opplæringen ( 5-4). Skole/kontaktlærer/faglærer skisserer konkrete tiltak som blir iverksatt. Tiltak dokumenteres i Skjema del 2 samtale med foresatte bekymring for en elevs trivsel, utvikling eller læring Aktuelle tiltak kan være: Intensive kurs/sosialpedagogiske tiltak Differensiering av arbeidsmengde og nivå Endre undervisningsmetoder Styrking av klasse-/ grupperessurser Omorganisering Rektor Sos.ped Kontaktlærer Faglærer Rektor Sos.ped Kontaktlærer Faglærer Område Tiltak Ansvar

Fase 1.5 Effektvurdering av tiltak innenfor det ordinære. Effekten av tiltakene innenfor det ordinære vurderes. Det tas stilling til om tiltakene skal justeres, avsluttes, eller om saken skal henvises til PP-tjenesten for nærmere utredning, og vurdering av spesialpedagogiske behov. Dokumenteres i skjema del 3 samtale med foresatte bekymring for en elevs trivsel, utvikling eller læring Rektor Sos.ped Kontaktlærer Faglærer Dersom skole/foresatte vurderer at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, henvises eleven til PP-tjenesten skjema samtale med foresatte Bekymring for en elevs trivsel, utvikling eller læring oppsummeres og vedlegges pedagogisk rapport. Skjemaet dokumenterer avtaler, tiltak og vurdering av tiltak som er gitt innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Rektor ber foresatte gi samtykke til at PP-tjenesten kan utarbeide sakkyndig vurdering. I praksis gjøres dette ved å fylle ut og skrive under henvisningsskjema. Fase 1.6 Henvisning PPT Pedagogisk rapport som oppsummerer skolens arbeid fra skolens bekymring fase 1.1 til evaluering av tiltak 1.6 skal legges ved henvisning til PP-tjenesten. Foresatte kan kreve sakkyndig vurdering, jfr. 5-4 og 5-3, også etter at skolen har gjort sine undersøkelser. Skolen skal da henvise eleven til PP-tjenesten. Rektor

Område Tiltak Ansvar Fase 2.1 Henvisning PP-tjenesten PPT mottar henvisning jfr. opplæringsloven 5.3. Foresatte og skole mottar brev om at saken er mottatt PPT, med tidsanvisning for beregnet oppstart av arbeidet. PPT Fase 2.2 Inntakssamtaler Ved oppstart av sak vil kontaktperson fra PPT kontakte foresatte og skole. I første samtale mellom kontaktperson på PPT og foresatte/evt. elev gjennomgås henvisningen. PPT innhenter informasjon fra hjemmet om hvordan de opplever barnets vansker. PPT skisserer videre arbeidet i saken. PPT Fase 2.3 Utredning PPT vil foreta nødvendige utredninger gjennom kartlegging, observasjoner og samtaler med involverte parter. PPT Fase 2.4 PPT drøfter elevens behov med skolen. Elevens behov drøftes med skolen. Det skal gjøres ei grundig vurdering av om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dersom tiltakene ikke kan ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet, gir det rett til spesialundervisning 5.1. PPT har plikt å rådføre seg med foresatte i arbeidet om å utforme tilbud om spesialundervisning, jfr. 5-4 tredje ledd. PPT

Område Tiltak Ansvar Fase 2.5 PPT utarbeider sakkyndig vurdering 5.3. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte enkeltvedtak. Den sakkyndige vurderingen skal blant annet greie ut og ta standpunkt til: Eleven sitt utbytte av ordinær opplæringstilbudet Lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen Realistiske opplæringsmål for eleven Om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet Hvilken opplæring gir et forsvarlig opplæringstilbud Samarbeid med hjemmet, & 5-4 tredje ledd» Tilbodet om spesialundervisning skal så langt som råd er, formast i samarbeid med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på deira syn». Sakkyndig vurdering skal sendes til skolen, med kopi til foresatte. PPT

Område Tiltak Ansvar Fase 3.1: Vedtak om rett til spesialundervisning Dersom skoleeier avviker fra den sakkyndig vurderingen, må det klart fremgå hva avviket består i, og hvordan endringene skal gi et forsvarlig opplæringstilbud. Rektor fatter et enkeltvedtak innen rimelig tid. Enkeltvedtaket må være i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 5 og forvaltningsloven. Vedtaket skal angi elevenes opplæringstilbud klart og tydelig. Det skal angi konkrete mål for opplæringen og evt. avvik fra læreplaner. Vedtaket skal være så konkret og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudet. Vedtaket skal definere: innholdet i opplæringen, (hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplan; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv) den organisatoriske gjennomføringen, (i klassen, gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) omfanget av spesialundervisning (antall årstimer) kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv) Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes foresatte. Foresatte og elev har rett til å klage på enkeltvedtaket. Informasjon om klagebehandling skal vedlegges enkeltvedtak. Jr. opplæringsloven 5-1, 5-3, 5-4 og forvaltningsloven. Rektor

Område Tiltak Ansvar Fase 3.2: Utarbeiding av Individuell opplæringsplan (IOP) En IOP bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. Individuelle opplæringsplan må utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. IOP er skal lages i SAMPRO, og skal redegjøre for følgende: Mål for opplæringen Innholdet i opplæringen Hvordan opplæringen ellers skal drives Elevens IOP må samordnes med klassens plan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag der det skal gis spesialundervisning, jf. enkeltvedtaket, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Kontaktlærer/ ansvarlig lærer Fase 3.3: Årsrapport Tiltakene i IOP skal evalueres fortløpende i SAMPRO. I tillegg er det er et krav i 5-5 annet ledd at skolen skal utarbeide en årsrapport for alle elever med spesialundervisning og IOP. Årsrapporten skal inneholde: Kontaktlærer/ ansvarlig lærer Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over 31.01måloppnåelse og effekten av tiltak i spesialundervisningen (IOP). I hvilken grad undervisningen hatt effekt på elevens vansker? I hvilken grad har oppsatte mål og tiltak fortsatt relevans eller bør det gjøres andre justeringer i forhold til innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen? Elevene/Foresatte skal trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling.

5.3. Særskilt for ungdomstrinnet fritak for karakter Ifølge 3-6 i forskrift til opplæringsloven kan elever med IOP fritas fra karakter. Når eleven får opplæring etter IOP, avgjør foresatte om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter. Det gjelder bare i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I fag det blir gitt både muntlig og skriftlig karakter, kan foresatte til elev med IOP i faget velge om eleven skal ha bare muntlig eller skriftlig karakter. Dersom det vurderes at elever skal fritas for vurdering med karakter, skal eleven og foresatte får nødvendig veiledning om hva dette innebærer og hvordan dette påvirker videre skolegang for eleven. 5.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune I noen tilfeller kan barnevernstjenesten plassere barn i fosterhjem i en annen kommune. Barnevernstjenesten i hjemkommunen har imidlertid ansvaret for barnet den tiden barnet er i fosterhjem. I forskrift til opplæringsloven 18-1 er det gitt bestemmelser om at formelt sett skal hjemkommunen fatte enkeltvedtaket om spesialundervisning. Hjemkommunen skal også dekke utgifter til undervisning og tilleggsressurser for barn som bor i fosterhjem i en annen kommune. Den sakkyndige vurderingen skal imidlertid gjøres av fosterhjemskommunen. Skolen må også sørge for at hjemkommunen får en kopi av den sakkyndige vurderingen, IOP samt av den halvårlige rapporten. 5.5 Organisering og tilrettelegging Ifølge opplæringsloven 8-2 kan elever deles i grupper, men ikke etter faglig nivå. Det betyr at elever normalt ikke kan flyttes permanent ut av den gruppen eleven normalt tilhører. Det er viktig at alle elever sikres et arbeidsfelleskap. Retten til spesialundervisning etter opplæringsloven omfatter også utstyr som er nødvendig for å undervisningen. En del av hjelpemidlene kan omfattes av folketrygdloven 10-7. Etter denne bestemmelsen gjelder det blant annet skolehjelpemidler, med unntak av læremidler. Hjelpemidler vil fortrinnsvis bli gitt som utlån og vanligvis gjennom NAV hjelpemiddelsentralen. De foresatte må selv søke til NAV, gjerne med en begrunnelse fra PPT eller annen aktuell instans.