A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge. Innledning Svartskurv forårsakes av den jordboende soppen Rhizoctonia solani Kühn. Dette er navnet på det ukjønna stadiet, men soppen har også et kjønna stadium Thanatephorus cucumeris (Frank) Donk. Det er imidlertid bare det ukjønna stadiet som gjør direkte skade i potet og andre vekster. I denne artikkelen vil ulike svartskurvsymptomer i potet bli presentert i tekst og bilder. Det vil også bli gitt en kort oversikt over noen publiserte undersøkelser fra Norge vedrørende utbredelse og skade av svartskurv. Resultater fra nyere forskning om biologi og bekjempelse av svartskurv vil bli behandlet i andre foredrag på dette møtet. Symptomer Angrep av svartskurvsoppen kan medføre mange ulike typer symptomer i potet. Vi kan dele disse inn etter hvor på planta vi finner skaden. Knoller Sjukdommen har fått navnet etter utseende til soppens svarte skorpeforma hvileknoller (sklerotier) på potetknollene (Figur 1). Disse kan pirkes bort med neglen, og er i første rekke skjemmende for den ytre kvaliteten. Andre symptomer forårsaket av svartskurv på knollene er overflatenekroser (Figur 2), oppsprekking (Figur 1) og misdanninger. Grønne knoller kan også være et resultat av svartskurvskade (se nedenfor).
408 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) I et tilfelle i 1995 påviste vi svartskurvsoppen i råteflekker som gikk noen millimeter inn i knollene (Figur 3). Skaden oppstod i sorten Kerrs Pink og Figur 1. Potetknoller med svartskurvsklerotier og oppsprekking, knoll til høyre Foto: R. Langnes Figur 2. Potetknoll med overflatenekroser (svart tusjstrek rundt den største nekroseflekken). Foto: E. Førsund
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 409 ble oppdaget på lager i slutten av oktober. Lignende skade er også beskrevet av andre, og den kan opptre spesielt ved fuktige lagringsforhold (Spencer & Fox 1979). Figur 3. Potetknoll med tørre råteflekker som går litt innover i kjøttet. Foto: A. Hermansen Groer, røtter og underjordiske stengeldeler I spiringsfasen til poteta kan svartskurvsoppen skade eller ødelegge groene. Dette kan føre til forsinka spiring eller sprang i raden. Seinere i sesongen kan røtter og underjordiske stengeldeler angripes. På disse plantedelene utvikles det brune flekker med mørkebrun kant (Figur 4). Ved sterke angrep kan planta reagere med å danne nye røtter og ansetting av knoller over skadestedet slik at potetene utvikles høyt i potetfåra. Dette kan blant annet medføre mange grønne knoller.
410 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 4. Svartskurvskade på underjordisk potetstengel (mørke flekker) og det kjønna stadiet til soppen ses som et hvitt belegg på overjordisk stengel. Foto: V. Hjønnevåg
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 411 Overjordiske plantedeler Bladene kan krølles som et resultat av dårlig vanntransport pga skader på underjordisk stengel (Figur 5). Andre symptomer på dette kan være dannelse av sekundære sideskudd eller luftknoller i stengelhjørner (Figur 6). Symptomer på riset kan være vanskelig å skille fra skade forårsaket av virus, stengelråte eller blæreskurv. Det kjønna stadiet til svartskurvsoppen viser seg vanligvis på nedre del av overjordisk stengel som et hvitt belegg (Figur 4). Dette belegget er i seg selv ikke skadelig men er en bekreftelse på at det er svartskurv i åkeren. Denne fasen for soppen er også viktig for genetisk variasjon innenfor arten. Figur 5. Potetplante som viser bladkrølling pga skade forårsaket av svartskurv ved stengelbasis. Foto: R. Langnes
412 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 6. Luftknoller dannet i bladhjørner på en potetstengel. Foto: R. Langnes Utbredelse og skade Svartskurvsoppen har såkalte anastomosegrupper, dvs at isolatene kan klassifiseres ut fra hyfesammenvoksninger med standardisolat. Isolater som er patogene på potet finnes oftest i gruppe AG3 (Anderson 1982). Dette er også tilfelle for svartskurv isolert fra potet i Norge (Fagertun 1987, Tolstrup et al. 1992, Johansen et al. 1998). Utbredelse av ulike skurvtyper på potet ble undersøkt i Norge i 1967 og 1968 (Værdal 1973). Flatskurv var mest utbredt, vorteskurv var nest mest vanlig og svartskurv kom som nummer tre før blæreskurv og sølvskurv. Nordland var det nordligste fylket som var med i undersøkelsen, og problemene med svartskurv var størst her. Det ble påvist en klar sammenheng mellom temperaturen de første 14 dagene etter setting og svartskurvangrepet. Mye nedbør like etter setting førte også til mer svartskurv enn når det var tørrere. Det ble også påvist at enkelte sorter hadde mer svartskurv enn andre, eksempelvis ble det funnet mer svartskurv i Pimpernel enn i Laila. Antall år siden potet var dyrket på skiftet ble også registrert. Det ble ikke funnet mer svartskurv der det var dyrket potet kortere tid enn 2 år siden sist enn der det var 2-5 år siden sist potet ble dyrket på skiftet. Ved lenger enn 5 år siden siste potetår var det en tendens til noe mindre svartskurv. Det ble også funnet mer svarts-
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 413 kurv på jord med lite (< 30 %) eller mye (> 60 %) innhold av leir og silt enn ved midlere (31-60 %) innhold av slike jordpartikler (Værdal 1973). Det er seinere ikke gjort noen lignende undersøkelser av utbredelse av skurv i Norge, men Førsund (1988, 1992) nevner svartskurv som en av de mest vanlige sjukdommene i potet. Det bør også nevnes at det i perioden 1984-89 ble arbeidet med metoder for resistenstesting av foredlingsmateriale i potet i et felles nordisk prosjekt (Tolsptrup et al. 1992). Svartskurv er imidlertid ikke med blant de sjukdommer det selekteres for i norsk potetforedling. I 1995-96 ble det gjennomført undersøkelser av svartskurv og dens virkning på planteutvikling og kvalitet hos potet ved ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivå i Tromsø (Johansen et al. 1998). I forsøk i vekstrom ved 3, 6 og 9 C var det ingen systematiske forskjeller i avlingsmengde av potet eller skadeomfang av svartskurvsoppen. Dyp setting og utsatt settetid i felt reduserte avlingene men virket ikke inn på omfanget av svartskurvskadene. I smitteforsøk med svartskurv i felt ble det ikke avlingsforskjeller mellom smitta og usmitta jord. Smitting førte imidlertid til sterkere skader på underjordiske stengeldeler og større andel knoller med overflatenekroser og misforming. Skaden svartkurvsoppen forårsaker kan variere mye fra år til år og fra åker til åker. Selv om ikke alltid kvantiteten på avlingen blir mye redusert vil soppen kunne redusere kvaliteten betydelig. I de nye kvalitetskravene til matpotet fra 01.07.04 (vedlegg til Forskrift om matpoteter ) har feilen skurv (flatskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv som dekker mer enn 10 % av overflata) vekttall 0.5. Grønne poteter har vekttall 2. I Forskrift om settepoteter står det at det maksimalt er tillatt med 5 vektprosent av potetene som har angrep av skurv som dekker mer enn 20 % av knollens overflate. Referanser Anderson, N.A. 1982. The genetics and pathology of Rhizoctonia solani. Annual Review of Phytopathology 20: 329-347. Fagertun, L. 1987. Lagringspatogener på hvitkål og kålrot. Utbredelse, patogenitet og bekjempelse. Dr. scient. avhandling, 142 pp. Statens plantevern, Avdeling plantesjukdommer og Norges landbrukshøgskole. Førsund, E. 1988. Svartskurv på potet. Bondevennen 16: 16-17. Førsund, E. 1992. Skurv på potet. Småskrift 3/92, 20 pp. Statens fagtjeneste for landbruket. Johansen, T.J., Tollefsen, R. & Hermansen, A. 1998. Svartkurv i potet forsøk med ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivåer. Planteforsk Rapport 23/98, 14 pp.
414 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Spencer, D. & Fox, R.A. 1979. Post-harvest development of Rhizoctonia solani Kühn on potato tubers. Potato Research 22: 41-47. Tolstrup, K., Kirk, H.G., Bjor, T., Böös, U., Erjefëlt, L., Kivinen, M., Olofsson, B., Pietilä, L., Sundheim, L. & Løschenkohl, B. 1992. Afprøving av resistens over for kartoffelrodfiltsvamp. Skrifter og rapporter nr. 3, 68 pp. Samnordisk planteforedling. ISSN 1102-1039. Værdal, J. 1973. Utbredelse av skurv på poteter i Norge. Forskning og forsøk i landbruket 24: 483-497.