Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Professor Institutt for klinisk medisin, UiT Norges Arktiske Universitet j.g.bramness@medisin.uio.no
Psykiatrisk komorbiditet Psykisk lidelse rus gir psykisk lidelse begge veier Ruslidelse selvmedisinering
Ulike modeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykiske lidelser 1. Psykiske lidelser fører til rusmisbruk (selvmedisinering?) 2. Rusmisbruk fører til psykiske lidelser Farmakologisk effekt Livet som misbruker 3. Felles bakenforliggende faktor for begge lidelser 4. Rusmisbruket og den psykiske lidelsen oppstår uavhengig av hverandre, men påvirker hverandre 5. Strukturforklaringer
Psykiske lidelser fører til rusmisbruk Klassisk selvmedisineringshypotese Bedring av spesifikke symptomer Generell selvmedisineringshypotese Lindring av dysfori Supersensitivitetsmodellen Psykisk lidelse endrer reaksjonen på rusmiddel Iatrogen sårbarhet Medisinering fører til rus-sug 4
Eksempel på selvmedisineringshypotesen SAD = social anxiety disorder SAD erekslusivtforbundetmed AUD SAD giraud Andre angstlidelserogsåforbundetmed AUD, men bare for SAD denneveien Torvik et al 2018 Social anxiety disorder Alcohol use disorder
Iatrogen sårbarhet Antipsykotiske medikamenter kan føre til et underaktivert dopaminergtbelønningssystem og dermed øke sårbarheten for rusmisbruk Mueser et al. 2006 Høyt prolaktin-nivå er prediktivt for tilbakefall Noe forskning viser at personer med psykose som bruker nye typer antipsykotiske midler har mindre hyppig rusmisbruk Pettersen et al. 2014
Skademodellen (m/2 eksempler) Utløser en selvstendig psykisk lidelse Effekt av rusmiddelet Livet som misbruker Rusutløst psykisk lidelse Under abstinens og kun ved bruk av rusmidler Rusmiddelbruk Psykiske lidelser
Finnes det også en alkohol depresjon? (det er likevel ikke så enkelt!) The current state of the literature suggests a causal linkage between alcohol use disorders and major depression, such that increasing involvement with alcohol increases risk of depression Joseph M. Boden and David M. Fergusson. Alcohol and depression, Addiction, mars 2011
Biologisk forklaring på at alkohol gir depresjon?
Cannabis og alvorlig psykisk sykdom Overhyppighet av psykisk sykdom hos cannabis brukere Husk slide forrige time Det er en stor overhyppighet av cannabisbruk hos psykisk syke Spesiell affinitet for dette stoffet? Andreassen, Zammit og Allebeck Overhyppighet Høyere risiko og mer syk jo mer bruk Høyere risiko og mer syk jo tidligere bruk Murray and di Forte Sterkere cannabis mer schizofreni
Sammenhengen mellom mengde cannabis og psykotiske symptomer 7 6 5 Relative risk ratio 4 3 2 Cannabis Amfetamin 1 0 1-2 3-4 Antall psykotiske symptomer Rognli, Bramness et al 2017
Motargumenter mot at cannabis skulle gi schizofreni De fleste som bruker det blir aldri psykotiske Det er en misforståelse på grunn av likheten mellom cannabisavhengighet og negative symptomer i prodromalfasen Det er en misforståelse fordi det kan gi akutt psykose Ingen har kommet på ideen ang. tobakk (selv om 80 % av schizofrene røyker) Cannabisbruken har gått kraftig opp i verden, mens schizofrenifrekvensen har gått ned
Schizofreni og cannabisbruk Hjerneorganisk forandring Hjerneorganisk forandring Hjerneorganisk forandring Schizofreni Schizofreni Schizofreni Bruk av cannabis Bruk av cannabis Bruk av cannabis Selvmedisinering Cannabis gir schizofreni Primær avhengighet
Samspill mellom sårbarhet og cannabis Løberg et al 2014 (Front Psychiatr)
Det går dårligere for de schizofrene som bruker cannabis (non-compliance skyldes cannabisbruk) Tilbakefall er hyppig Cannabisbruk Drug non-adherence Alvarez-Jimenez et al 2012 Scoeler et al 2016, Patel et al 2016 Coldham et al 2002, Schoeler et al 2016 20-35 % av effekten av manglende etterlevelse kommer av cannabisbruk Schoeler et al 2017 Engh og Bramness 2017
Fellesfaktormodellen Bakenforliggende faktor Genetikk Antisosial personlighet Impulsivitet Rusmiddelbruk Psykisk lidelse
Felles arv og miljø? Cannabis og psykotiske symptomer Assosiasjonen mellom cannabisbruk og psykose kan forklares av delt genetikk og miljø Men ogsåavendirekteeffektavcannabis på psykose Nesvåg et al 2017 Rognli, Bramness et al 2017
Hva viser forskningen? Genetiske forklaringen får noestøttei forskningen, både når det gjelder schizofreni, angst og depresjon Antisosial personlighetsforstyrrelse en fellesfaktor for utvikling av både rusmisbruk og alvorlig psykisk lidelse Impulsivitet en fellesfaktor for utvikling av rusmisbruk og ustabil personlighetsforstyrrelse
Gjensidig påvirkningsmodell Lidelsene er uavhengige av hverandre og kan forsterke og opprettholde hverandre Flere og ulike faktorer utløser og opprettholder lidelsene Rusmiddelbruk Psykisk lidelse 1 9
Hva viser forskningen? Lite forskning relevant for angst og depresjon Dobbeltdiagnose: oftere tilbakefall sammenlignet med rusmisbrukere uten tilleggslidelser ROP-II: rusfrie 6 år v/baseline: større nedgang i nervøse symptomer Bakken et al. 2006, Landheim et al. 2006, Mueser 2006, Hodgins et al. 1999, Schutte et al. 1997
Andre årsaker Sammenfall / rusmiddelmisbruk kan hos noen utløse bipolart spektrumlidelse Bipolart spektrumlidelse og alkoholmisbruk felles genetisk disposisjon? Carmiol et al. European Psychiatry 2014; 29: 282-287 u.f.malt@medisin.uio.no
NOE OM DIAGNOSTISERING
Diagnostiske utfordringer Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i abstinensfasen Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering Personlighetsforstyrrelser
Primære psykisk lidelse eller sekundært til Man bør vente før man diagnostiserer Formelle kriterier: uker til mnd I praksis? Overgangen gjør det ekstra vanskelig
Ikke psykotiske Ikke amfetamin Ikke psykotiske Amfetamin Psykotiske Ikke amfetamin Psykotiske Amfetamin
NOE OM BEHANDLING
Ansvar i spesialisthelsetjenesten Alvorlighet psykisk lidelse Moderat Alvorlig Alvorlighet av ruslidelsen Skadelig bruk TSB Psykisk helsevern Psykisk helsevern Avhengighet TSB Psykisk helsevern ROP-retningslinjen: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinjefor-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser
Integrert behandling Samtidig behandling står i kontrast til parallell behandling (PB) sekvensiell behandling (SB) PB og SB krever lavere grad av symptomtrykk avgrenset symptomtrykk godt funksjonsnivå
Samtidig behandling Kan bety Én behandler jobber med alle (begge) problemene Teamet jobber med alle (begge) problemene Tett og samtidig samarbeid mellom to enheter (krever mye av behandlerne og systemet) Hvilke problemer en tar tak i først vil variere ut fra tilstand og lidelse
Integrert behandling (1) Identifisere Problemene Omfattende kartlegging alle livs- og problemområder Analyse av rusens funksjon, funksjonsanalyse.
Integrert behandling (2) Aktivt engasjement, oppsøkende tjenester Integrasjon av alle tjenester og behandling Fasespesifikk behandling Motiverende intervju 3 1
Integrert behandling (3) Integrert behandling omfatter også Skadereduksjon Langsiktighet Forebygging av tilbakefall
Utredningsprosessen FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 Finnes det et problem? Problemvurdering Diagnostisk vurdering Oppfølging MOTIVERENDE INTERVJU AUDIT DUDIT AUDIT-E DUDIT-E PRISM SCID-1 M.I.N.I. Behandlingsplan